1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvannet året. Konsekvensene har vært store for mange personer, familier og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi.
Regjeringens mål har vært å håndtere pandemien slik at vi ivaretar helse, reduserer forstyrrelser i samfunnet og beskytter økonomien. Regjeringens politikk bidrar til at Norge også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger. Den økonomiske utviklingen gjennom det siste året viser at vi langt på vei har lyktes med å nå disse målene. Omfattende vaksinering har gitt kontroll med pandemien, og aktivitetsbegrensende smitteverntiltak er i all hovedsak avviklet. Gjenåpningen av samfunnet har gitt et kraftig økonomisk oppsving, og oppgangen i fastlandsøkonomien er nå sterk. Den registrerte arbeidsledigheten går raskt ned, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover. Med samarbeid og handlekraft har vi håndtert den bratteste økonomiske nedgangen siden andre verdenskrig. Norsk økonomi er nå ute av krisen selv om noen bransjer fortsatt er påvirket.
I 2022 ser det ut til at aktiviteten vil være høy, jobbmulighetene gode og over 90 prosent av alle voksne vil være vaksinerte. Det ligger an til at norsk økonomi vil komme inn i en høykonjunktur, og at den registrerte arbeidsledigheten vil ligge godt under gjennomsnittet de siste 20 årene.
Norge har svart på koronakrisen med kraftfulle tiltak for å trygge arbeidstakere og bedrifter, men også med omstilling og innovasjon. Det er tatt viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn, og det blir skapt rekordmange nye bedrifter. Denne omstillingen er samtidig en del av svaret på de langsiktige utfordringene. Med statsbudsjettet for 2022 legger regjeringen til rette for grønn omstilling og vekst.
Krisen har rammet skjevt. Det er blitt satt i gang mange tiltak for å hjelpe de som er blitt rammet av ledighet, psykiske helseutfordringer eller hjemmeskole. Også i 2022 vil det være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og hjelpe de som sliter. Regjeringen har som mål at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke skal føre til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet.
Nå som den økonomiske krisen i stor grad er bak oss, må oljepengebruken tas ned igjen. Vi er på vei inn i en ny fase i finanspolitikken, der utgiftene i statsbudsjettet anslås å vokse mer enn inntektene. I budsjettene fremover må vi derfor prioritere hardere. Budsjettet for 2022 er et steg på veien mot å møte de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor. Bruken av oljeinntekter i budsjettet for 2022 tilsvarer 2,6 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, og er i tråd med handlingsregelen. God fart i norsk økonomi og kraftig oppgang i fondet de siste årene tilsier at fondsuttaket nå bør ligge godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. Regjeringen vil legge til rette for økt sysselsetting i privat sektor og fjerne flaskehalser for vekst og grønn omstilling.
Regjeringens hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2022 er å:
legge til rette for flere nye jobber i private bedrifter
hjelpe de som fortsatt er rammet av krisen
bidra til at folk og bedrifter har kompetansen de trenger
sette fart på omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn
legge til rette for trygge og gode liv over hele landet
bidra til god pandemiberedskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler
Rask oppgang i norsk økonomi
Det dype tilbakeslaget som fulgte da pandemien rammet Norge i mars i fjor, er blitt avløst av en kraftig økonomisk oppgang. Aktiviteten i norsk økonomi er nå høyere enn før pandemien, ledigheten går raskt ned, og sysselsettingen stiger markert. Store deler av næringslivet forventer sterk oppgang i produksjonen den nærmeste tiden. Gjenåpningen av samfunnet har særlig trukket opp husholdningenes forbruk. Vi anslår nå en oppgang i BNP for Fastlands-Norge på 3,9 pst. i år og 3,8 pst. neste år. Også i 2023 og 2024 venter vi at veksten i økonomien vil ligge høyere enn normalt.
Det økonomiske tilbakeslaget under pandemien ser ut til å gå raskere over enn ved tidligere kriser. Styringsrenten var null siden like etter at krisen brøt ut og holdt seg der inntil nylig. Oljepengebruken er blitt løftet markert i 2020 og 2021 for å kompensere for lavere inntekter i bedrifter og husholdninger som følge av smitteverntiltak. Smitteverntiltakene har begrenset forbruksmulighetene, særlig for tjenester, og overføringer fra staten har kompensert store deler av inntektstapet for de som er blitt permittert eller har mistet jobben. Det har ført til at husholdningenes sparing har økt til rekordhøye nivåer. Virksomheter er også kompensert for inntektssvikt. Vi venter at gjenåpningen av samfunnet vil bidra til sterk vekst i økonomien, særlig i privat etterspørsel etter tjenester, og at vi samlet sett vil få et høyere aktivitetsnivå enn normalt neste år.
Utviklingen internasjonalt er også bedre enn ventet. Veksten i BNP hos våre handelspartnere anslås til 5 pst. i år og vel 4 pst. neste år. Det er særlig USA som utvikler seg sterkt, men også for flere europeiske land er vekstanslagene justert opp siden revidert nasjonalbudsjett. Ulik vaksinetilgang gjør at gjeninnhentingen ute ser ut til å bli todelt. Aktiviteten i de fleste avanserte økonomier er ventet å ta seg videre opp, mens fremvoksende økonomier kan få økt smitte og flere dødsfall som følge av koronaviruset. Konsumprisene har også tatt seg betydelig opp de siste månedene, særlig i USA. Økte råvarepriser, flaskehalser i transportsektoren og store endringer i forbruksmønsteret trekker prisveksten opp. IMF og OECD venter at disse faktorene gradvis vil avta i betydning og i liten grad påvirke prisveksten i de avanserte landene fra midten av 2022, men de peker samtidig på at her er det usikkerhet.
De siste månedene har vi sett en uventet rask bedring i arbeidsmarkedet i Norge. Sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er nå høyere enn før pandemien og den høyeste siden 2012, mens korttidsinnvandringen ligger vesentlig lavere. Flere næringer melder om flaskehalsproblemer fordi det er vanskelig å få tak i arbeidskraft med riktig kompetanse, særlig for virksomheter som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. En markert økning i antall ledige stillinger viser at etterspørselen etter arbeidskraft er høy, og mange arbeidssøkere er ledige i bare kortere perioder. På den annen side er arbeidsledigheten blant personer med yrkesbakgrunn innen reiseliv og transport fortsatt høyere enn før pandemien.
Utvikling mellom næringer har også vært ujevn. I tjenesteytende næringer som har vært hardt rammet av smitteverntiltak, var aktiviteten i juli om lag 20 pst. lavere enn før pandemien. I enkelte næringer var aktiviteten enda lavere. Verdiskapingen har likevel tatt seg kraftig opp i flere av de hardest rammede delene av næringslivet gjennom sommeren. Blant annet har hoteller og restauranter nytt godt av lettelser i smitteverntiltak og høy etterspørsel. Samlet sett står de næringene som har vært hardest rammet, for 10 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien og rundt en seksdel av samlet sysselsetting. De øvrige 90 pst. av norsk økonomi hadde hentet igjen det tapte allerede før sommeren, med en vekst på 2,1 pst. fra februar 2020 til juli 2021.
I årets lønnsoppgjør er de fleste oppgjørene kommet i havn innenfor en ramme for årslønnsveksten på 2,7 pst. Økte utfordringer med å rekruttere arbeidskraft kan bidra til å trekke lønnsveksten opp. Lønnsveksten er anslått å øke til 2,8 pst. i år og 3 pst. neste år, i takt med at arbeidsledigheten avtar.
De siste årene har store variasjoner i elektrisitetsprisene bidratt til at konsumprisveksten har svingt mye fra år til år. Oppgangen i inflasjonen i år kan i stor grad tilskrives høyere elektrisitets- og drivstoffpriser. Neste år ventes ikke disse forholdene å trekke inflasjonen opp, og inflasjonen anslås samlet sett å komme betydelig ned. Det anslås å gi en reallønnsvekst på 1¾ pst. neste år, etter nullvekst i inneværende år.
Under pandemien har boligprisene steget markert, og omsetningen har vært rekordhøy. De siste månedene har prisveksten vært betydelig lavere. Avdempingen kan ha sammenheng med forventninger om høyere boliglånsrente og en normalisering av husholdningenes forbruksmønster etter gjenåpningen av samfunnet. Historisk lave renter og høy aktivitet i boligmarkedet har bidratt til at gjeldsveksten i husholdningene har økt det siste året, etter å ha avtatt over en lengre periode. Selv om rentene er lave bruker husholdningene en svært høy andel av sine inntekter til å betjene gjeld, nesten på nivå med før bankkrisen for 20 år siden. Den høye gjeldsbelastningen utgjør en sårbarhet for husholdningene og for det finansielle systemet.
Pandemien bidrar fortsatt til usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi, men økt vaksineringsgrad har redusert nedsiderisikoen. Hvis pandemiens videre forløp igjen skulle tvinge frem strenge nasjonale smitteverntiltak, enten her hjemme eller ute, vil utviklingen i norsk økonomi bli svakere enn lagt til grunn i denne meldingen. På den annen side er det også forhold som kan ytterligere forsterke oppgangen vi nå ser i norsk økonomi. Både privat konsum og bedriftsinvesteringer kan bli høyere enn lagt til grunn. Økt etterspørsel etter arbeidskraft har gjerne ledet til høyere arbeidsinnvandring, men det kan ta noe tid før antallet sysselsatte på korttidsopphold er tilbake på samme høye nivå som før pandemien. I deler av arbeidsmarkedet kan det lede til at lønnsveksten tiltar.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.
En godt tilpasset og ansvarlig økonomisk politikk
Pandemien har gjort det nødvendig med svært omfattende finanspolitiske tiltak i 2020 og 2021. Tiltakene har kompensert for store deler av det økonomiske tapet mange er blitt påført som følge av inngripende smitteverntiltak, og de har lagt grunnlaget for at økonomisk aktivitet og sysselsetting kan ta seg raskt opp når vi nå er på vei ut av pandemien. Målet har vært at den brå nedturen skal gi minst mulig skadevirkninger på lang sikt. Nå ser vi at politikken har virket, med sterk økonomisk vekst og rask nedgang i arbeidsledigheten.
De økonomiske krisetiltakene har beløpt seg til 135 mrd. kroner i 2020 og nær 100 mrd. kroner i 2021. Tiltakene har brakt oljepengebruken opp til svært høye nivåer, med et fondsuttak i både 2020 og 2021 på 3,6 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.
Handlingsregelen og våre oppsparte midler har gitt oss stor økonomisk handlefrihet til å håndtere de negative konsekvensene av pandemien. I tråd med handlingsregelen har vi midlertidig økt bruken av fondsmidler for å opprettholde aktivitet og sysselsetting, og motvirke arbeidsledighet. Etter at de aktivitetsbegrensende smitteverntiltakene nå i hovedsak er avviklet og økonomien har tatt seg markert opp, er det riktig å avvikle de gjenværende midlertidige økonomiske krisetiltakene. Det vil understøtte aktivitet og nødvendig omstilling. Det vil vi også bringe bruken av oljeinntekter ned til mer bærekraftige nivåer, i samsvar med handlingsregelen.
Bruken av oljeinntekter i regjeringens forslag til budsjett for 2022 tilsvarer 2,6 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. God fart i norsk økonomi og kraftig oppgang i fondet de siste årene tilsier at fondsuttaket nå bør ligge godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. Slik reduseres sårbarheten mot fall i fondsverdien, og vi er bedre forberedt til å møte eventuelle nye tilbakeslag og kriser. Med unntak av koronaårene har regjeringen hvert år i perioden 2014-2022 brukt mindre oljepenger enn dersom oljepengebruken mekanisk hadde fulgt den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen. Samlet sett er verdien av fondet nå vel 400 mrd. kroner høyere enn om man hadde brukt 4 pst. frem til 2017 og 3 pst. deretter.
Avviklingen av midlertidige økonomiske koronatiltak vil isolert sett fremstå som en innstramming i budsjettpolitikken i 2022, men bidrar i liten grad til å dempe den økonomiske aktiviteten. Avvikling av kompensasjonen har motpost i avvikling av aktivitetsbegrensende smitteverntiltak, noe som i seg selv virker meget ekspansivt på økonomien. Den økte sparingen i husholdningene gjennom krisen representerer i tillegg en oppdemmet etterspørsel etter varer og tjenester som nå utløses. Holdes midlertidige koronatiltak utenom, øker bruken av oljepenger i budsjettforslaget moderat fra 2021 til 2022, men størrelsen på økningen er noe usikker siden avgrensning av koronatiltak i 2022 ikke har vært en del av budsjettprosessen. Det er fortsatt behov for å videreføre enkelte midlertidige tiltak, f.eks. midler til vaksinering. Samtidig er det samlede omfanget av koronatiltak i budsjettet for 2022 svært begrenset sammenlignet med 2020 og 2021.
Det har vært viktig for regjeringen at det høye nivået på bruken av oljepenger i 2020 og 2021 ikke skulle føre til et varig stort løft i de offentlige utgiftene, men være midlertidig og målrettet for å motvirke langsiktige skadevirkninger av krisen. Budsjettet bringer offentlige utgifter ned til 60 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2020, som er 4 prosentenheter lavere enn i år og 5 prosentenheter lavere enn i fjor, men fortsatt høyere enn i årene før krisen.
Det tar tid før man får full effekt av finanspolitikken, særlig i en situasjon der smitteverntiltak begrenser aktivitet. Finanspolitikken i 2020 og 2021 bidrar derfor positivt til den økonomiske aktiviteten også i 2022. Samlet virker budsjettene for 2020-2022 sterkt ekspansivt på verdiskapingen i Fastlands-Norge.
Statsbudsjettet for 2022 skal bidra til at vi skal være rustet for å møte de langsiktige utfordringene landet står overfor. Regjeringen prioriterer tiltak som legger til rette for aktivitet og sysselsetting i privat sektor, samtidig som bruken av fondsmidler bringes ned. Budsjettforslaget inkluderer omfattende satsing for å få folk tilbake i jobb. Dette inkluderer en stor satsing på kompetansetiltak slik at flere kan få den kompetansen bedriftene etterspør. Det satses også på omstillingstiltak, på godt smittevern, på vaksinering og på fortsatte tiltak for grupper som er blitt hardt rammet av pandemien. Også i 2022 vil det være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og hjelpe dem som fortsatt er rammet av krisen. Tiltaksomfanget er likevel vesentlig mindre enn i år.
Regjeringens forslag til budsjett for 2022 innebærer en bruk av oljeinntekter på 322 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 9,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge og utgjør nærmere 60 000 kroner per innbygger. Hver sjette krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra fondet.
Når vi ser fremover, vil ikke fondet fortsette å vokse like raskt som det har gjort til nå. I løpet av de neste to tiårene vil fondsavkastningen, målt som andel av verdiskapingen, mest sannsynlig begynne å avta. Samtidig vil demografiske utviklingstrekk, med færre yrkesaktive bak hver pensjonist, gi høyere utgiftsvekst og lavere inntektsvekst for staten. Vi har lenge vært forberedt på at handlingsrommet i finanspolitikken i tiden foran oss vil bli vesentlig mindre enn vi har vært vant til siden handlingsregelen ble innført i 2001.
Perspektivmeldingen 2021 viser hvor viktig høy sysselsetting er for bærekraften i velferdsordningene. Særlig vil det bety mye om vi klarer å redusere antall uføretrygdede, bringe sykefraværet ned, integrere flere innvandrere i arbeidslivet, få flere av de som jobber deltid over på heltid, få eldre til stå lenger i arbeidslivet, samt få ungdom gjennom utdanningssystemet og inn i jobb.
Varig velferd er avhengig av en vellykket strukturpolitikk som øker tilgangen på og bedrer bruken av samfunnets ressurser, både i offentlig og privat sektor. Gode rammevilkår for næringslivet og et skattesystem som motiverer til å investere, arbeide og spare, er viktige bidrag for å lykkes. De tiltakene og investeringene som iverksettes i offentlig regi, bør støtte opp under målet om effektiv ressursutnyttelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 og 3.2. Tiltakene for en effektiv ressursutnyttelse omtales i kapittel 5.
Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet for 2022
Statsbudsjettet for 2022 bygger videre på regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen; Skape mer, inkludere flere. Norsk økonomi er ute av krisen selv om noen bransjer fortsatt er påvirket. Nå skal vi sammen ut av pandemien og hjelpe de som fortsatt er preget av at krisen rammet skjevt. Budsjettet for 2022 er samtidig et steg på veien mot å løse de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor.
Hovedprioriteringene for 2022 er:
Legge til rette for flere nye jobber i private bedrifter
Et sterkt, mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for Norges vekstevne og for et godt velferdsnivå i fremtiden. Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane, og bedrer rammebetingelsene for bedriftene. Vi må investere fremtidsrettet, omstille oss og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det gjør vi blant annet ved å tilpasse oljepengebruken til konjunkturene innenfor handlingsregelens rammer. Moderate lønnsoppgjør og svekkelse av kronen har over flere år bidratt til en kraftig bedring i næringslivets konkurranseevne.
Gode rammevilkår for privat næringsvirksomhet legger til rette for en vekstkraftig og omstillingsdyktig økonomi, samtidig som det over tid er avgjørende for bærekraftige offentlige velferdsordninger. Et skattesystem som gir insentiver til verdiskaping og arbeid, er sentralt for å lykkes med vekst og omstilling. Regjeringens skattepolitikk bygger på brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer. Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap er blitt gradvis redusert fra 28 pst. i 2013 til 22 pst. fra 2019. Budsjettet for 2022 styrker insentivene til arbeid og verdiskaping ytterligere gjennom lettelser i inntekts- og formuesskatten. Regjeringen arbeider systematisk med å redusere næringslivets kostnader ved rapportering og etterlevelse av lover og regler. Fra 2017 er det gjennomført tiltak som er beregnet å redusere årlige kostnader for næringslivet med 11 mrd. kroner.
Den sterke satsingen på samferdsel fortsetter. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under vekst og omstilling, samtidig som det gir en enklere hverdag for folk flest og næringslivet i hele landet. Med budsjettforslaget legges det til rette for et bedre togtilbud, utbygging og vedlikehold av vei i hele landet samt bedre kollektivtilbud i byområdene. På jernbanen videreføres blant annet utbygging av InterCity på Østlandet, nytt signalsystem (ERTMS-prosjektet) og Bergensbanen. Regjeringen arbeider samtidig målrettet med å få mer igjen for pengene på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal prioritere prosjekter med størst lønnsomhet for samfunnet. Konkurranseutsetting av jernbanen skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Ny organisering av Statens vegvesen skal legge til rette for å bedre ressursbruken. Samferdselsinvesteringene har økt nominelt med hele 23 mrd. kroner fra revidert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2022.
Regjeringen foreslår også andre tiltak for å støtte opp om vekst og innovasjon i næringslivet. Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet følges opp. Dette vil gjøre apparatet enklere og mer brukervennlig. Støtteordningene i Innovasjon Norge og eksportfinansieringsordningene videreføres på et høyt nivå. Regjeringen prioriterer deltakelse i EU-programmet InvestEU i perioden 2021-2027, slik at norske bedrifter får økt tilgang til kapitalvirkemidler som kan utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Regjeringen foreslår også å starte byggingen av Ocean Space Centre. Senteret skal gjøre de norske havbaserte næringene mer produktive gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling, kunnskapsspredning, verdensledende utdanningsmiljø og gjennom bidrag til omstilling av næringslivet.
Hjelpe de som fortsatt er rammet av krisen
Krisen har rammet skjevt. Mens store deler av befolkningen har trygg jobb og har nytt godt av lav rente, har andre blitt permittert eller mistet jobben. Mange tiltak er satt i gang under krisen for å hjelpe de som ble rammet av ledighet, psykiske helseutfordringer og hjemmeskole.
Arbeidsmarkedet tar seg nå tydelig opp, men også i 2022 vil det være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet og tette kunnskapshull. Regjeringen foreslår en bevilgning til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere i 2022 som gir et fortsatt høyt tiltaksnivå, men tilpasset utviklingen i arbeidsmarkedet. Forslaget vil ivareta behovet for arbeidsmarkedstiltak til dem som står utenfor. Innsatsen må nå rettes mot å unngå at langtidsledige blir varig stående utenfor, og å gi utsatte grupper den bistanden de trenger for å komme i jobb. Regjeringen foreslår å videreføre den særlige ungdomsinnsatsen som skal øke deltakelsen i utdanning og arbeidsliv. Det samme gjelder inkluderingsdugnaden, som legger til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid.
Regjeringen vil, som en oppfølging av Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor, bedre Arbeids- og velferdsetatens målrettede arbeid med utsatte grupper. Blant annet skal det gjennomføres et forsøk med en ny felles finansieringsordning for Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene, som skal støtte opp om tilrettelagt videregående opplæring.
Det er innført nye regler for å gjøre det lettere å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden fra 1. oktober 2021. De nye reglene prioriterer fag- og yrkesopplæring fra videregående nivå og fagskoler. Mulighetene for å skaffe seg ny kunnskap er spesielt rettet mot helt ledige og helt permitterte som ikke har fullført grunnskole og videregående opplæring, men det gis også muligheter til å ta høyere utdanning.
Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (2019–2024) følges opp med ytterligere 200 mill. kroner i 2022. Det foreslås blant annet å etablere flere oppsøkende og tverrfaglige FACT ung-team og utvikling og et pilotprosjekt med et lavterskeltilbud for barn og unge i kommunene. 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter til kommunesektoren begrunnes videre med tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i skole og utdanning. Særskilte tiltak som ble iverksatt som følge av pandemien, blant annet styrking av familievernet og Alternativ til Vold, videreføres i 2022.
Regjeringen foreslår å videreføre midler til tiltak for å støtte barn og unge som følge av de konsekvensene koronapandemien har hatt for skoler og barnehager. I tillegg til å ta igjen tapt læring, skal midlene gå til økt faglig og sosial støtte. Regjeringen foreslår også midler til flere videreutdanningsplasser for spesialpedagoger.
Regjeringen foreslår en ettårig bevilgningsøkning til Arbeids- og velferdsetaten på 75 mill. kroner i 2022 som følge av koronapandemien. Selv med bedre utsikter på arbeidsmarkedet og positiv vaksinesituasjon, vil ettervirkningene av pandemien prege etatens drift også i 2022. Regjeringen foreslår også et ferietillegg i 2022 for dagpenger mottatt i 2021, men at ordningen gjøres mindre omfattende enn den som ble gjennomført i 2021, ved at den i større grad målrettes mot personer med lange ledighetsperioder.
Bidra til at folk og bedrifter har kompetansen de trenger
Næringslivets evne til omstilling og vekst avhenger av høy kompetanse, forskning og utvikling. Kompetansepolitikken må bidra til godt samsvar mellom bedriftenes behov og tilbudet av arbeidskraft. I de senere års statsbudsjetter har regjeringen prioritert støtte til forskning og teknologiutvikling. Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og har i budsjettforslaget prioritert de tre opptrappingsplanene for teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen foreslår også en betydelig økning i bevilgningene til norsk deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
For at flere skal fullføre videregående skole og at flere skal få den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, foreslås over 800 mill. kroner til å følge opp Fullføringsreformen. Dette omfatter videreføring av tilskudd for at personer som har brukt opp retten til videregående opplæring, kan fullføre. Midlene skal også bidra til å gjøre opplæringen mer fleksibel og tilpasset til elevene. Fullføring av videregående skole har økt og ligger på et rekordhøyt nivå. Blant elever som startet i videregående opplæring i 2014, har nesten 80 prosent fullført opplæringen.
I møte med den økte arbeidsledigheten og permitteringene som fulgte av koronapandemien, lanserte regjeringen Utdanningsløftet 2020. Dette er en satsing på økt kapasitet og fleksibilitet i utdanningene på alle nivåer. Deler av Utdanningsløftet videreføres også i 2022. Blant annet legges det til rette for å videreføre bransjeprogrammene etablert i 2020 og forsøk med modulbasert opplæring, som skal legge til rette for kompetanseheving for voksne. 4 000 studieplasser i universiteter og høyskoler videreføres og trappes opp med opptak av ett nytt kull. 300 av disse plassene omprioriteres fra juridiske og økonomisk-administrative fag til barnevernsutdanning på masternivå. Regjeringen foreslår også å videreføre de 1600 studieplassene som ble opprettet i 2020, og at det kan gis lån fra Lånekassen for kortere utdanningsløp fra studieåret 2023–24.
Regjeringen foreslår midler til å innføre en ekstra skoletime i naturfag på ungdomstrinnet.
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til fleksible studietilbud til 149,5 mill. kroner, inkludert minimum 40 mill. kroner til en søknadsbasert ordning for studiesenter og et distriktsprogram for kompetanseutvikling.
Det foreslås startbevilgning til byggeprosjektet om samlokalisert nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteateret Beaivvàš i Kautokeino. Videre foreslås startbevilgning til oppføring av Blått bygg ved Nord universitet. Forslaget skal bidra til regjeringens satsing på hav og helse, og bidra til å heve den marine- og helsevitenskapelige kompetansen. Regjeringen foreslår også å øke kostnadsrammen til Nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo, for å ta høyde for kostnadsøkning og legge til rette for samlokalisering med klinikkmiljøer ved Oslo universitetssykehus.
Sette fart på omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn
Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer og må møtes gjennom globalt samarbeid og nasjonale tiltak. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Hovedvirkemidlene i regjeringens klimapolitikk er prising av utslipp i form av klimaavgifter og deltagelse i EUs kvotesystem for bedrifter. Politikken må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det skal være enkelt og lønnsomt å velge grønt.
Regjeringens klimapolitikk er basert på at forurenser skal betale, at det skal være insentiver til utvikling og bruk av grønn teknologi, og at vi skal bidra til markeder for nullutslippsløsninger. Deltagelse i EUs kvotesystem gir en pris på kvotepliktige utslipp som vil øke over tid etter hvert som kvotemengden reduseres. Regjeringen la i januar 2021 frem Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, hvor det ble signalisert en økning i avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner per tonn i 2030. I budsjettet foreslår derfor regjeringen at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp økes med 28 pst. utover prisstigning i 2022. Merprovenyet fra økte klimaavgifter brukes til skatte- og avgiftslettelser, ved å redusere elavgiften og trafikkforsikringsavgiften, og å øke reisefradraget i personbeskatningen. I tillegg økes bevilgningen til kompensasjonsordningen for fiskeriene, og det settes av kompensasjon for transportører med kontrakter med det offentlige. Provenyet brukes dermed på en måte som ivaretar de positive klimavirkningene av avgiftsøkningen. Se nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget nedenfor.
Regjeringen vil satse mer på grønn teknologi og nullutslippsløsninger. Enovas formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enovas styringsavtale vektlegger derfor reduksjon av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Langskip-prosjektet med 1,2 mrd. kroner. Prosjektet skal fange CO2-utslipp ved Norcems sementfabrikk og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel. Lageret vil bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Prosjektet omfatter også statsstøtte til Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder til prosjektet. Kostnadsrammen for statens bidrag til Langskip utgjør 19,4 mrd. kroner. Nye anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO2-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen har derfor uttrykt en klar forventning om at Europa nå følger etter, og at restkapasiteten i lageret skal kunne benyttes av tredjeparter som ikke den norske stat finansierer direkte.
Regjeringen foreslår å bevilge 528 mill. kroner til næringsrettede tiltak innenfor Grønn plattform. Ordningen er en felles konkurransearena mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva SF, i samarbeid med Enova. Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering. Regjeringen foreslår også 900 mill. kroner i investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer.
Det foreslås å videreføre Klimasatsordningen i 2022. Kommuner og fylkeskommuner, samt Longyearbyen lokalstyre, kan søke om støtte til prosjekter som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.
For å redusere klimagassutslipp fra skipsfart foreslår regjeringen å videreføre bevilgninger til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband gjennom Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet. Det foreslås også en ny satsing på utvikling av nullutslippsteknologi for store lasteskip i nasjonal og internasjonal fart. Regjeringen stiller krav til null- eller lavutslippsløsninger ved utlysning av nye riksveiferjeanbud, der det ligger til rette for det.
Regjeringen foreslår en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger, herunder midler til Fornebubanen, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til energiforskning, som skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energiressursene. I 2022 åpnes også et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi innen hydrogen og ammoniakk.
Klimapolitikken virker. Utslippene har gått ned fem år på rad og var i 2020 på det laveste nivået siden 1993.
Regjeringen bidrar også til klimatilpasning og reduserte utslipp i andre land. Det foreslås 8,2 mrd. kroner til klimatiltak på bistandsbudsjettet, en økning på 1,9 mrd. kroner fra 2021. I tillegg vil Norfund sette av 1 mrd. kroner fra sin egenkapital til det nyopprettede klimainvesteringsfondet for fornybar energi i utviklingsland.
Mye tyder på at Norge er godt stilt til å dra nytte av gevinstene fra digitalisering. Vi ligger langt fremme både når det gjelder digital infrastruktur, digital kompetanse og bruk av digital teknologi og tjenester i næringslivet og offentlig sektor. Koronapandemien har bidratt til å forsterke den digitale omstillingen. Den teknologiske utviklingen skaper muligheter for nye arbeidsplasser, effektivisering og nye og bedre tjenester, men stiller også krav til omstilling og ny kompetanse. Regjeringen foreslår midler til å fortsette digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor, herunder gjennom IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten.
Det er behov for en helhetlig modernisering av lovverk, systemstøtte og prosesser for skatteinnkrevingen. Regjeringen foreslår oppstart av første steg i prosjektet for modernisert innkreving, med mål om å etablere effektive, brukerrettede og sammenhengende tjenester.
Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7, mens det digitale skiftet drøftes i kapittel 5.
Legge til rette for trygge og gode liv over hele landet
Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller og tillit mellom folk. Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. Gode oppvekstvilkår, en god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. For å bygge sterke felleskap, må vi redusere fattigdom og sørge for god integrering, samtidig som samfunnet gir mulighet til frie og selvstendige liv.
Viktige velferdstjenester styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. De offentlige velferdstjenestene ytes i stor grad av kommunesektoren. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er derfor viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Kommunesektorens økonomiske handlingsrom er blitt kraftig forbedret de senere årene, blant annet fordi skatteinngangen har vært høyere og merkostnadene til demografi og pensjon er blitt lavere enn lagt til grunn i budsjettene. Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,0 mrd. kroner i 2022.
En kraftig satsing på samferdsel har bidratt til bedre fremkommelighet både for person og varetransport i hele landet. Gode veier og godt kollektivtilbud legger grunnlag for en positiv utvikling i både bygd og by. I 2022 fortsetter regjeringen en kraftig satsing på både vei og bane.
Pandemien har hatt store konsekvenser for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Regjeringen vil bidra til forutsigbarhet ved gjenåpning av sektoren og foreslår i all hovedsak å videreføre faste tilskudd innenfor sektoren. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til en rekke museer og kulturbygg. Det foreslås blant annet å videreføre oppgraderingen og moderniseringen av Den Nationale Scene i Bergen og å ta høyde for mulig oppstart av rehabilitering av Nationaltheatrets bygning. Regjeringen foreslår også midler til å kunne sluttføre rehabiliteringen av Ole Bulls villa Lysøen. Det foreslås også tilskudd til Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024 og en tilskuddsordning for mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet.
Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Det foreslås en ramme som gir rom for å øke aktiviteten i sykehusene med 1,4 pst. sammenlignet med 2021, korrigert for ekstraordinære koronarelaterte tiltak. Det foreslås også å øke bevilgningen med 225 mill. kroner til oppfølging av anmodningsvedtak og lovendringer i bioteknologiloven. Dette gjelder blant annet tidlig ultralyd og endret aldersgrense for fosterdiagnostikk inklusiv NIPT-test.
Regjeringen fortsetter den sterke satsingen på allmennlegetjenesten og foreslår ytterligere 300 mill. kroner til tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten i 2022. Det foreslås også midler til barnekoordinatorer i kommunene og til kommunale enheter for rus-saker. Videre foreslås det å legge til rette for investeringstilskudd til 500 heldøgns omsorgsplasser og et pilotprosjekt med investeringstilskudd til trygghetsboliger.
Barnevernsreformen skal gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Målet er at flere barn skal få riktig hjelp til riktig tid og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov. Reformen innebærer at deler av finansieringsansvaret for tjenestene flyttes fra staten til kommunene, og regjeringen vil kompensere kommunene for dette. Oppgavene i barnevernet krever også mye av de ansatte, både i form av kompetanse og faglig skjønn. Det vil fra 1. januar 2022 innføres kompetansekrav for kommunalt og statlig barnevern, og regjeringen vil kompensere kommunene for merutgifter som følge av dette.
Regjeringen har i perioden prioritert å bedre barnefamilienes økonomi gjennom økt barnetrygd for barn under 6 år med 8 200 kr i året og med 1 000 kroner for barn over 6 år. I 2022 innføres én øvre grense for foreldrefradraget på 25 000 kroner. Det gjør at familier med utgifter til barnehage og SFO mv. får inntil 2 100 kroner i redusert skatt for hvert barn utover det første.
Regjeringens mål er at alle barn og unge skal kunne delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt. Regjeringen foreslår å starte en nasjonal utrulling av ordningen med fritidskort. Ordningen skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Det foreslås også midler til tilbud om gratis eller rimelige ferie- og fritidsaktiviteter, åpne møteplasser og ungdomsloser for utsatte barn og unge. Tilskuddsordningen med gratis SFO for familier med lav inntekt utvides til flere kommuner høsten 2022.
Alle som kan jobbe, må få muligheten til det. Bred inkludering i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for å forebygge utenforskap og gi den enkelte økonomisk trygghet. Samtidig bidrar gode velferdsordninger til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet for et godt liv, uavhengig av bakgrunn og helse. Gode velferdsordninger er også viktige for arbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikre inntekt for dem som ikke kan delta i arbeidslivet.
Regjeringen vil legge til rette for å kombinere trygd og arbeid, og har de siste årene endret ordningene for inntektssikring i denne retningen. Endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, som trådte i kraft i henholdsvis 2018 og 2020, skal gi bedre og mer målrettede stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. I 2017 ble det også innført plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år. For å bedre insentivene til arbeid for uføre foreslår regjeringen nå å følge opp sysselsettingsutvalgets forslag om å erstatte dagens fribeløp på 0,4 G med halvert avkorting opptil 1,2 G. Slik kan uføre jobbe mer mens de beholder deler av uføretrygden. Som del av skatte- og avgiftsopplegget foreslår regjeringen også et nytt jobbfradrag for unge. Dette gir en målrettet skattelette til unge med lav arbeidsinntekt. Jobbfradraget gir også en stor reduksjon i den effektive marginalskatten på arbeidsinntekt for unge som kombinerer trygd med noe arbeid.
Samfunnssikkerhet er en viktig prioritering for regjeringen, og budsjettforslaget legger til rette for implementering av nye IT-systemer for å bedre håndteringen av den felles yttergrensen og sikkerheten i Schengen-området. Regjeringen foreslår å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø, som vil gi økt redningsberedskap i Nord-Norge. Videre vil regjeringen øke bevilgningen til politiet for å opprettholde målet om to polititjenestepersoner per 1 000 innbyggere.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,2 mrd. kroner til oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren, med det formål å øke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet. Om lag halvparten av bevilgningsøkningen gjelder økte investeringer i nytt forsvarsmateriell, mens resten skal dekke kostnader til nye investeringer i eiendom, bygg og anlegg, og til etablering, innfasing og drift av nytt utstyr og operativ virksomhet i Forsvaret.
Norge skal videreføre et sterkt engasjement også utenfor landets grenser, ikke minst under en pandemi som rammer mange av de fattigste landene særlig hardt. Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 41,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,01 pst. av anslått BNI for 2022.
Bidra til god pandemiberedskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler
Pandemien bidrar fortsatt til usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover, men tempoet i vaksineringen gjør usikkerheten klart mindre enn tidligere. Med fortsatt god beredskap i helsetjenesten og felles innsats skal vi sammen legge pandemien bak oss.
Risiko for utvikling av nye virusvarianter, samtidig som virkningen av vaksinen avtar over tid, tilsier at vi bør legge opp til vaksinasjon mot covid-19 også i 2022. Regjeringen foreslår derfor 3,2 mrd. kroner til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 og 150 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet. For å bedre den nasjonale helseberedskapen foreslås det videre 300 mill. kroner til nasjonal beredskapslagring av legemidler og 150 mill. kroner til nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr.
Regjeringens satsinger er nærmere omtalt i Gul bok. Med budsjettet for 2022 tar regjeringen viktige steg for å bringe Norge ut av koronakrisen, og samtidig møte de langsiktige utfordringene landet står overfor.
Skatte- og avgiftsopplegget
Skatte- og avgiftsopplegget i 2022-budsjettet bygger videre på strategien for veien ut av koronakrisen. Regjeringen vil legge til rette for flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor, bygge kompetanse og inkludere flere. Perspektivmeldingen og klimameldingen beskriver de store utfordringene samfunnet står overfor i årene fremover. Skattesystemet må tilpasses og bidra i møte med demografiske endringer, finansielle utfordringer og ikke minst utfordringene på miljø- og klimaområdet. Samtidig må fordelingsprofilen ivaretas.
I regjeringens forslag til 2022-budsjett økes avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. som et første steg i en opptrapping av avgiften til 2 000 2020-kroner i 2030. Merprovenyet brukes blant annet til avgiftslettelser som kommer husholdningene generelt og bilistene til gode. I tillegg utvides bruken av avgift på klimagasser ved å oppheve fritaket for veksthusnæringen i CO2-avgiften og ved å innføre avgift på forbrenning av avfall. Endringene forsterker insentivene til utslippsreduksjoner i alle sektorer og bidrar til jevnere prising av utslipp av klimagasser på tvers av sektorer. Dette legger til rette for at markedet får virke og bidrar til at utslippsreduksjoner med lavest kostnad tas først. Elavgiften reduseres med 1,5 øre pr kWh, og trafikkforsikringsavgiften settes ned med 95 kroner. Pendlerne tilgodeses gjennom en omlegging av reisefradraget som også tar hensyn til at det i mindre sentrale områder er mindre fleksibilitet til å velge reisemåte. Samtidig fortsetter arbeidet med å bremse fallet i avgiftsinntekter og gjøre bilavgiftene mer bærekraftige fremover.
I 2022 prioriterer regjeringen lettelser i inntekts- og formuesskatten. Det foreslås et jobbfradrag for unge, lavere trinnskatt, lavere verdsettelse av aksjer og en gunstigere opsjonsskatteordning for oppstartsselskaper.
Skatte- og avgiftsopplegget for 2022 vil bedre rammebetingelser for arbeid og verdiskaping og styrke insentivene til klimavennlige beslutninger. Det er i tråd med rammene for regjeringens skattepolitikk i Granavolden-plattformen. I sum innebærer forslaget nye, bokførte skatte- og avgiftslettelser på 0,2 mrd. kroner i 2022. Samlede skatte- og avgiftslettelser under denne regjeringen med forslaget til statsbudsjett utgjør 38 mrd. 2022-kroner, fullt innfaset.
Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022.
Pengepolitikken
Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å opprettholde pengenes verdi. Å sikre prisstabilitet i form av lav og stabil inflasjon er det beste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy velferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst over tid.
Norges Bank har ansvar for den operative gjennomføringen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt av kongen i statsråd. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
I løpet av våren 2020 satte Norges Bank ned styringsrenten tre ganger, til null prosent. I tillegg iverksatte sentralbanken ekstraordinære likviditetstiltak, for å sikre at styringsrenten fikk gjennomslag til pengemarkedsrentene. I august annonserte Norges Bank at den vil gå tilbake til normal likviditetsstyring. Den 23. september satte Norges Bank opp styringsrenten fra null til 0,25 pst. Beslutningen var ventet i markedet. Slik Norges Bank nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember. Norges Banks prognose for styringsrenten (rentebanen) ligger litt høyere enn i forrige pengepolitiske rapport. Den nye prognosen indikerer en styringsrente på 1 pst. om ett år og 1,7 pst. mot slutten av 2024.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.
Finansiell stabilitet
Høy gjeld og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Regjeringen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet mer robust.
Den økonomiske utviklingen har over en lengre periode bidratt til gode resultater og lave tap i norske banker. Bankene har styrket sin soliditet betydelig de siste årene, i takt med økte kapitalkrav. Norske banker har vist seg solide i møtet med pandemien, og de har opprettholdt utlånsaktiviteten til både husholdninger og foretak. Finansdepartementet satte i mars 2020 ned kravet til den motsykliske kapitalbufferen fra 2,5 pst. til 1 pst. for å motvirke at bankene strammet inn sin utlånspraksis. I juni i år besluttet departementet at kravet skal økes til 1,5 pst. fra 30. juni 2022. Fra i høst skal Norges Bank fastsette det motsykliske kapitalbufferkravet. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet 23. september å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 1,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil bufferkravet økes til 2,0 prosent i desember, med virkning fra 31. desember 2022. Komiteen ser for seg at bufferkravet på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent.
Bankene finansierer seg i betydelig grad i verdipapirmarkedet. Det gir mer fleksibel likviditetsstyring, men kan også gjøre bankene mer sårbare for markedsuro. Markedsfinansieringen er imidlertid blitt mer langsiktig de siste årene, og bankene oppfyller likviditetskravene med god margin.
Finansdepartementet besluttet i desember 2019 å øke kravet til systemrisikobuffer fra 3 til 4,5 pst., og å innføre midlertidige gulv for såkalt risikovekting av eiendomslån i bankene som bruker interne risikomodeller (IRB-modeller). Endringene i systemrisikobufferkravet og innføringen av gulvene kan bidra til økte kapitalkrav for de utenlandske bankenes virksomhet i Norge, og dermed også til stabilitet og likere konkurransevilkår i det norske bankmarkedet. Endringene trådte i kraft ved utgangen av 2020 for de større bankene, mens økningen i systemrisikobufferkravet vil først gjelde to år senere for de mindre bankene. Finansdepartementet vil i tråd med EU/EØS-reglene vurdere nivået på systemrisikobufferkravet annethvert år fremover. Norges Bank har også fått i oppgave å gi råd til departementet om nivået på systemrisikobufferkravet minst hvert annet år.
Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.
Sysselsettings- og inntektspolitikken
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er viktig for å opprettholde små inntektsforskjeller. Det er viktig for den enkelte å ha en jobb å gå til. Samtidig er det avgjørende at mange jobber for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, støtte opp under høy verdiskaping ved å bidra til at flest mulig deltar i arbeidslivet.
Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i arbeid og motvirke at utsatte grupper faller ut av arbeidsmarkedet. Lavere arbeidsledighet neste år enn i år tilsier redusert behov for arbeidsmarkedstiltak. Samtidig vil det fortsatt være behov for tiltak rettet mot utsatte grupper, som innvandrere, langtidsledige og personer uten formell kompetanse, samt personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen legger derfor opp til et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene for arbeidssøkere også i 2022. Personer med nedsatt arbeidsevne har særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet, og regjeringen viderefører den høye tiltaksinnsatsen rettet mot denne gruppen. Beregningsteknisk legges det opp til et samlet tiltaksnivå på om lag 60 300 plasser, en nedgang på om lag 2 000 plasser sammenlignet med planlagt nivå i 2021.
Regjeringen foreslår å videreføre den særlige ungdomsinnsatsen som skal styrke deltakelsen i utdanning og arbeidsliv. Det samme gjelder inkluderingsdugnaden, som legger til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeidsmarkedet. Som et midlertidig tiltak ble det fra april 2020 mulig for permitterte og arbeidsledige å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger. En slik adgang ble fra 1. oktober 2021 gjort permanent.
For å motvirke inntektstap for personer som er blitt permittert eller arbeidsledige, vedtok Stortinget at de midlertidige endringene i dagpengeregelverket skulle videreføres frem til 30. september i år. Endringene omfattet blant annet utvidet dagpengeperiode, utvidet dagpengeperiode under permittering, redusert minsteinntektskrav, redusert krav til tapt arbeidstid og forhøyet kompensasjonsgrad. Regjeringen har senere forlenget dagpengeperioden og den forhøyede kompensasjonsgraden til og med 31. oktober. Det er viktig at permitteringsordningen og dagpengeregelverket støtter opp under arbeidslinjen og nødvendige omstillinger. Det er særlig viktig i perioder med økende etterspørsel og knapphet på arbeidskraft, slik vi opplever nå. De midlertidige endringene i dagpengeordningen bør derfor ikke forlenges ut over det som allerede er besluttet.
For å bidra til bærekraftige velferdsordninger er det nødvendig at flere står lenger i arbeid og utsetter avgangen fra arbeidslivet. I tråd med Granavolden-plattformen foreslår regjeringen å øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, i tråd med aldersgrensen i arbeidsmiljøloven. Flere arbeidstakere i offentlig sektor har en særaldersgrense på 60, 63 eller 65 år, som tidligere medførte en plikt til å fratre stillingen når de passerte aldersgrensen. For å styrke arbeidslinjen ble denne plikten opphevet fra 1. juli 2021.
Regjeringen foreslår også å styrke arbeidsinsentivene for unge. Fra 2022 foreslås det derfor et jobbfradrag for unge i aldersgruppen 17–29 år, som vil gi en årlig skattelette på inntil om lag 5 000 kroner.
Sysselsettingsutvalget la i februar 2021 frem sine forslag. Regjeringen har startet arbeidet med å følge opp enkelte av utvalgets forslag, herunder å utrede forslagene om en ny sykepengemodell, et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd og en innsatsperiode for unge AAP-mottakere. Regjeringen foreslår videre å endre avkortingsreglene i uføretrygden i tråd med utvalgets forslag for å legge til rette for økt arbeidstilbud blant uføre.
Partene i arbeidslivet har ansvaret for å gjennomføre lønnsoppgjørene. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked. Lønnsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor (det såkalte frontfaget) forhandler først. Det bidrar til at lønnsveksten samlet ikke blir høyere enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Lønnsveksten er anslått å øke med 2,8 pst. i år og 3 pst. neste år.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5.
Økonomiske virkninger av pandemien på lengre sikt
Økonomiske kriser kan gi svært alvorlige langsiktige virkninger. Regjeringen satte i mai 2020 ned et offentlig utvalg som skal vurdere grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Utvalget ble ledet av Jon Gunnar Pedersen. Utvalget har tidligere gitt innspill både til regjeringens arbeid med Nasjonalbudsjettet 2021 og Perspektivmeldingen 2021. Utvalgets endelige rapport ble lagt frem i mars 2021, og den har vært på offentlig høring.
Utvalget mente at Norge har gode forutsetninger for å lykkes økonomisk frem mot 2025. Viruset kan ha kommet for å bli, men utsiktene til virksom og omfattende vaksinasjon av befolkningen i Norge og hos våre viktigste handelspartnere gir grunnlag for optimisme.
Om de langsiktige, strukturelle effektene av pandemien pekte utvalget særlig på fire forhold:
Den statlige pengebruken under krisen har vært høy, og pengebruken må bringes ned igjen til et mer bærekraftig nivå. De midlertidige økonomiske krisetiltakene motvirker omstilling og må avvikles.
Det lave sysselsettingsnivået under krisen øker risikoen for at personer varig faller utenfor arbeidsmarkedet. Særlig gjelder dette unge arbeidstakere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Det er behov for økt vektlegging av kostnadseffektivitet i klima- og miljøpolitikken. Alle utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor bør prises, prisen bør være lik for alle sektorer, og prisen bør trappes opp.
Krisen har forsterket trenden i retning av sterkere digitalisering. Behovet for digital infrastruktur og digital kunnskap har økt.
Regjeringen merker seg de langsiktige strukturelle effektene utvalget har pekt på. Særlig alvorlig er det dersom det økonomiske tilbakeslaget leder til at mange blir gående lenge uten arbeid, og i verste fall faller varig ut av arbeidsmarkedet. Å motvirke dette er en viktig prioritering i budsjettet for 2022. Utvalget pekte på at midlertidige krisetiltak kan hindre omstillinger og bør avvikles i en oppgangsfase. Regjeringen har i all hovedsak avviklet de midlertidige krisetiltakene i takt med nedtrappingen av smitteverntiltakene og oppgangen i norsk økonomi.
Hovedpunkter i utvalgets rapport, høringsinstansenes merknader og regjeringens oppfølging drøftes nærmere i avsnitt 3.8.