6 Norges oppfølging av bærekraftsmålene

6.1 Innledning

Verdensmålene for bærekraftig utvikling gjelder for alle land, og alle land skal bidra til å nå dem. Ambisjonen er å oppnå velferd for alle på en måte som er forenlig med miljø- og klimahensyn. Det er et mål å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030. Bærekraftsmålene som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015, består av 17 hovedmål og 169 delmål, se figur 6.1. På flere områder har det i mange land vært god fremgang, men koronapandemien gjør det mer utfordrende å nå disse målene.

Statsminister Erna Solberg leder den internasjonale pådrivergruppen for arbeidet med bærekraftsmålene sammen med Ghanas president. Gruppen har 17 medlemmer fra alle verdensdeler, og skal gi økt oppmerksomhet rundt arbeidet med bærekraftsmålene og fremme samarbeid mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.

Norge bidrar til at de globale målene nås gjennom utenriks- og utviklingspolitikken, gjennom handelsavtaler og ved å sikre at norske aktørers virksomhet i andre land er i tråd med bærekraftsmålene. Norge rapporterte i 2016 til Høynivåforumet i FN om status for egen oppfølging.

Statsministeren presenterte i juli 2021 en ny rapport for Høynivåforumet i FN. Rapporten ble utarbeidet i samarbeid med frivillige organisasjoner. Den inneholder budskap fra Sametinget, næringslivet og universitetene. Kommunesektorens organisasjon (KS) har skrevet et kapittel om kommunesektorens arbeid med bærekraftsmålene. Danmark og Indonesia har vurdert det norske arbeidet. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet et statistikkvedlegg.

Forstørr bilde

Regjeringen la i juni frem en melding for Stortinget om arbeidet med bærekraftsmålene i Norge: Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Meldingen viser hvordan Norge skal nå bærekraftsmålene og gir retning for hele samfunnsutviklingen. Alle må trekke i samme retning for at målene skal nås – lag og organisasjoner, næringslivet, forskningen, kommunene, fylkeskommunene og staten.

I regi av FN arbeides det med å utvikle indikatorer for å følge utviklingen. Sammen med andre vestlige land er Norge i verdenstoppen på de fleste av de globale indikatorene for bærekraftig utvikling. Norge er et velordnet samfunn med høyt inntektsnivå, gode offentlige tjenester og små forskjeller mellom folk. Meld. St. 40 (2020–2021) beskriver arbeidet med å utvikle målepunkter for å følge den nasjonale måloppnåelsen. Statistisk sentralbyrå har faktasiden www.ssb.no/sdg med norske tall for både globale og nasjonale indikatorer.

Arbeidet med å nå bærekraftsmålene skal bidra til bedre levestandard og dermed bedre livskvalitet for mennesker over tid. FNs indikator for menneskelig utvikling (Human Development Index) inkluderer forventet levealder, utdanning og BNP per innbygger i en helhetlig vurdering av et lands utvikling, se figur 6.2. I de syv siste tilgjengelige sammenstillingene, 2014–2020, kommer Norge på førsteplass. Også i en utvidet indikator hvor inntektsfordeling er med, er Norge rangert på topp. I indeksen der klimagassutslipp og materielle fotavtrykk er tatt med, er Norge rangert som nummer 16.

Forstørr bilde

Kilde: UN Human Development Report Office.

6.2 Arbeidet med bærekraftsmålene

Oppfølgingen av bærekraftsmålene er en del av regjeringens ordinære politiske arbeid. Departementene rapporterer om oppfølgingen av målene i sine budsjettdokumenter. Hovedpunktene oppsummeres nedenfor. Det er en utvidet omtale av mål 8 og mål 10, fordi Finansdepartementet rapporterer om sin oppfølging av målene i denne meldingen.

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

I Norge har vi mindre ulikhet og lite fattigdom sammenlignet med andre land. Økonomisk vekst, høy sysselsetting både blant kvinner og menn og brede velferdsordninger har bidratt til dette. Tilgang til barnehage, utdanning og helsetjenester bidrar til likhet i muligheter, og til å redusere forskjeller i levekår. Kommunene har gjennom ansvaret for grunnleggende velferdstjenester en sentral rolle i å forebygge fattigdom. Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører bidrar også til å redusere utenforskap og skape et inkluderende samfunn.

Den generelle levestandarden i Norge er høy. En liten del av befolkningen har likevel så lav inntekt og levestandard at det begrenser deres muligheter for fullverdig deltakelse i samfunnet. Som indikator på omfanget av personer med økt risiko for fattigdom tas det utgangspunkt i vedvarende lavinntekt. Vedvarende lavinntekt måles som gjennomsnittsinntekt over en treårsperiode under 60 pst. av medianinntekten. Andelen med vedvarende lavinntekt var relativt stabil på 2000-tallet, men har økt noe etter 2010. I treårsperioden 2017–2019 hadde 10,1 pst. av befolkningen vedvarende lavinntekt (studenter er holdt utenfor). Over tid har det vært en vekst i gjennomsnittlig inntekt også i lavinntektsgruppen, men den generelle inntektsveksten har vært noe høyere.

Det har vært en økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt etter 2000. I treårsperioden 2017–2019 var andelen 11,7 pst. Det utgjør 115 000 barn. Flere barnefamilier med innvandrerbakgrunn og svak yrkestilknytning bidrar til denne utviklingen.

Samtidig har forekomsten av lavinntekt i andre grupper, blant annet blant alderspensjonister, gått ned. Pensjonister har hatt relativt høy inntektsvekst, som følge av økt yrkesaktivitet blant eldre og nye pensjonistkull med høyere pensjonsgrunnlag. Pensjonen for enslige minstepensjonister er også økt de siste årene. Det er små forskjeller i lavinntekt mellom kvinner og menn, med unntak av eldre der flertallet av minstepensjonistene er kvinner.

Deltakelse i arbeidslivet har stor betydning for inntektene til den enkelte, se nærmere omtale under bærekraftsmål 8 og 10. Høy sysselsetting er også avgjørende for den sosiale og økonomiske bærekraften i samfunnet. Det er særlig viktig å hindre at unge blir stående utenfor utdanning og arbeid over lengre tid. Regjeringen har lagt stor vekt på dette. Den forsterkede ungdomsinnsatsen skal sikre unge under 30 år rask oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er videre innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Det er dessuten innført norskopplæringsplikt og vurderingsplikt ved vedtak om økonomisk stønad for personer under 30 år. Det er gjort endringer i kvalifiseringsprogrammet for å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig. I tillegg har regjeringen iverksatt en inkluderingsdugnad.

Det er høy forekomst av lavinntekt blant innvandrere. Mange nyankomne innvandrere har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Noen innvandrergrupper har lav inntekt til tross for lang botid i Norge. Ny integreringslov fra 1. januar 2021 skal legge til rette for at flere nyankomne flyktninger kan ta formell utdanning gjennom introduksjonsprogrammet, og setter tydeligere krav til norskkunnskaper. Kvalifisering, utdanning og arbeid er viktige innsatsområder i regjeringens integreringsstrategi. Økt sysselsetting og deltakelse på andre samfunnsarenaer vil bedre levekår og minske utenforskap blant innvandrere.

Kunnskap og utdanning er avgjørende for sosial mobilitet. Barnehager og skoler som løfter alle barn, uavhengig av foreldrenes bakgrunn, er viktig for å skape like muligheter for alle. Regjeringen har lagt frem en fullføringsreform for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring, og gjennomfører en kompetansereform som legger til rette for å lære hele livet.

Det sosiale sikkerhetsnettet og den forebyggende innsatsen rundt utsatte familier er styrket. Innsatsen omfatter barnevernet, familievernet, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, rus- og psykiatriomsorg, oppfølging av barn av psykisk syke og barn av rusmisbrukere og innsats mot vold og overgrep.

Regjeringen la høsten 2020 frem Like muligheter i oppveksten – Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023). Strategien har som mål å fremme deltakelse og styrke mulighetene til barn som vokser opp i familier med lavinntekt, og bidra til å forebygge at fattigdom går i arv fra foreldre til barn. Regjeringen har innført ordninger for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage for familier med lav inntekt, og inntektsgradert foreldrebetaling i SFO. Barnetrygden er økt, særlig for barn fra 0 til fylte 6 år. Også engangsstønaden for foreldre uten rett på foreldrepenger er økt. Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge i ferie- og fritidstilbud er styrket, og det er satt i gang et prøveprosjekt med fritidskortordninger for barn fra 6 til 18 år i flere kommuner. Strategien legger vekt på samarbeid på tvers av sektorer, og styrket samarbeid mellom det offentlige, frivillighet, næringsliv og sosiale entreprenører.

Regjeringen har gjennomført en opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) og lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) og en ny nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024). Bostøtten er styrket for barnefamilier og andre store husstander.

Internasjonalt er det overordnede målet for norsk utviklingspolitikk å bidra til fattigdomsreduksjon og en rettferdig og inkluderende utvikling. I 2020 økte bistanden til de fattigste landene med 700 mill. kroner. I 2020 ble det satt i gang et arbeid for å systematisere og styrke satsingen på sosiale sikkerhetsnett i den norske bistanden. Fra 2013 til 2021 har regjeringen økt det humanitære budsjettet med over 90 pst.

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Matsikkerheten er god i Norge. Vi har gode rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten vi tilbys er trygg å spise. Vi er i stor grad selvforsynt med kjøtt, meieriprodukter, fisk og sjømat, mens vi i større grad er avhengig av import av planteprodukter.

Landbruks- og matpolitikken har fire overordnede mål: matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. I de årlige jordbruksoppgjørene forhandler regjeringen og næringen om rammene for jordbruks- og matpolitikken for det påfølgende året, herunder om den konkrete oppfølgingen av både nasjonale og internasjonale forpliktelser. Et bærekraftig landbruk skal bidra til økonomisk vekst og verdiskaping i hele landet, og til at det tas miljøhensyn og at matproduksjonen er godt rustet mot klimaendringer. En aktiv bruk av og et sterkt vern om arealressursene er en forutsetning for å nå produksjonsmålet i landbruket. Oppdatert nasjonal jordvernstrategi legger til grunn at jordvern betyr vern av arealer med dyrket og dyrkbar mark, og av jordsmonnet som substans. En rekke tiltak skal bidra til å nå jordvernmålet om at årlig omdisponering av dyrket jord ikke skal overstige 3 000 dekar innen 2025.

Selv om de samlede jordbruksarealene i drift er nokså stabile, er det også arealer som går ut av drift. Husdyrhold bidrar til å opprettholde landbruk over hele landet. Økt bruk av norske fôrressurser er et satsingsområde i jordbruksavtalen. Reindriften utnytter tilgjengelige ressurser i marginale fjell- og utmarksområder, bidrar til næringsmessig mangfold og er en sentral bærer av samisk kultur.

Norsk fiskeripolitikk er tuftet på bærekraftig forvaltning, bærekraftig produksjon og sunn og trygg sjømat fra både fangst og oppdrett. Viltlevende marine ressurser forvaltes gjennom kvotereguleringer, tekniske regler for fiske, strukturtiltak og internasjonalt samarbeid. En forutsetning for langsiktig vekst i havbruksnæringen er at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer. Utfordringene er blant annet knyttet til lus og rømming, behovet for marine ingredienser til fôrproduksjon, fiskehelse og fiskevelferd. I tillegg er det viktig å håndtere mulige konflikter knyttet til kystfiske, villaksinteresser, verneinteresser, friluftsliv og turisme. Gjennom god forvaltning, regulering og overvåking legger regjeringen til rette for at det produseres sunn og trygg sjømat innenfor bærekraftige rammer.

Et overordnet mål for ernæringsarbeidet er et sunt og variert kosthold i hele befolkningen. Generelt er ernæringsstatusen i Norge god. Det er likevel mange utfordringer knyttet til for høyt inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og for lavt inntak av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Usunt kosthold og feilernæring er en risikofaktor for sykdom og tidlig død. Forekomst av overvekt og fedme øker. Regjeringen følger opp kostholdsarbeidet gjennom den tverrsektorielle handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen og Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Handlingsplanen beskriver en rekke mål for kostholdsarbeidet, og omfatter blant annet tiltak for skoler, SFO, barnehager og helsetjeneste. Kostholdsarbeidet er en viktig del av folkehelsearbeidet i kommuner og fylker.

Det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell skal bidra til økt konsum av fisk hos barn og unge. Regjeringen la i 2021 frem Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og eldre som mottar hjemmetjenester. Strategien skal blant annet bidra til å redusere feil- og underernæring hos eldre i tråd med kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet. Det offentlige og matvarebransjen samarbeider godt om tiltak for bedre helse og ernæring. Samarbeidet er formalisert under intensjonsavtalen for et sunnere kosthold som helseministeren inngikk med ulike deler av matvarebransjen i 2016, og som nå er forlenget til 2025.

Matproduksjon, både på land og i havet, er avhengig av klimatiske forhold. Tilpasning til klimaendringer vil fremover være viktig for å sikre bærekraftig produksjon i norsk landbruk, fiske og oppdrett. Regjeringen har inngått en klimaavtale med jordbruksnæringen, som skal bidra til at Norge når sine internasjonale forpliktelser om lavere klimagassutslipp.

Bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk er avgjørende for å tilpasse matproduksjonen til endret klima, nye plantesykdommer og skadegjørere. I 2019 fastsatte Landbruks- og matdepartementet strategien Forråd av gener – muligheter og beredskap for framtidas landbruk. Frøformerte planter er bevart i en felles nordisk genbank (Nordisk Genressurssenter, NordGen), mens vegetativt formerte planter bevares i nasjonale klonarkiv. Gjennom driften av Svalbard globale frøhvelv bidrar Norge til sikker langtidslagring av frø fra hele verden i et fjellager i tråd med internasjonal standard for genbanker. Årlig gir Norge bidrag til FNs fond for plantegenetiske ressurser tilsvarende 0,1 pst. av norsk såvareomsetning. I Norge er 17 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige. Antall dyr og besetninger øker eller holder seg stabilt. I 2020 begynte arbeidet med en helhetlig gjennomgang av bevaringssystemet.

Internasjonalt har regjeringen de siste årene styrket innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon og god ernæring. Handlingsplanen for bærekraftige matsystemer skal bidra til sultbekjempelse og bedre matsikkerhet gjennom tiltak for matproduksjon, verdiskaping, ernæring og kosthold og forvaltning. Et særlig mål er å nå småbrukere og småskalafiskere i de minst utviklede landene og i Afrika sør for Sahara. I 2021 var samlet norsk støtte til matsikkerhet, fisk og landbruk 1,37 mrd. kroner. Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse ble lansert i april 2021.

Norge bidrar aktivt i FN-organisasjonene med mandat innen matsikkerhet, ernæring og langsiktig utvikling av landbruk og fiskeri, som Verdens matvareprogram (WFP), FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD). Norge er opptatt av sammenhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse og miljø (omtalt som «én helse»). Her står det utvidede trepartssamarbeidet mellom Verdens helseorganisasjon (WHO), FAO og Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og FNs miljøprogram (UNEP) sentralt. FNs generalsekretærs toppmøte om matsystemer var et viktig arrangement i 2021.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle

Et systematisk folkehelsearbeid på tvers av sektorer og et velfungerende og tilgjengelig helsesystem danner grunnlaget for at nordmenn flest har god helse og god livskvalitet. Den forventede levealderen er blant de høyeste i verden. I 2020 var den 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn. God folkehelse og et godt utbygd helsesystem er viktig for samfunnets bærekraft. Det har vært tydelig i håndteringen av koronapandemien.

Det er definert en rekke delmål under bærekraftsmål 3 som dreier seg om blant annet utbredelse av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, psykisk helse og livskvalitet, rusmiddelproblemer og forurensing.

Trenden med nedgang i meldte hiv-tilfeller fortsetter, særlig blant menn som har sex med menn. I 2019 ble det meldt 172 hiv-smittede i Norge (112 menn og 60 kvinner), mot 191 tilfeller året før. 59 pst. av de nye hivtilfellene var innvandrere smittet før ankomst til Norge. I Nasjonal strategi mot hepatitter 2018–2023 er det fastsatt to hovedmål: Å redusere forekomsten av hepatitt C med 90 pst. innen utgangen av 2023, og at ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syke på grunn av hepatitt C-virus. Det er grunn til å tro at antall nysmittede med hepatitt C er redusert de siste årene.

Psykisk helse skal inngå som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Det er startet opp et omfattende program for folkehelsearbeid. Programmet går over 10 år og skal bidra til å utvikle tiltak som kommunene kan bruke for å forebygge psykiske plager og lidelser, fremme lokalt rusforebyggende arbeid og fremme god psykisk helse og livskvalitet.

En ekspertgruppe har sett på konsekvensene pandemien har hatt for folks psykiske helse og rusmiddelbruk, og foreslått konkrete tiltak. Regjeringen følger opp flere av tiltakene, blant annet skal det sørges for mer tilgjengelige og oppsøkende tjenester til personer med psykiske lidelser og ruslidelser. Det er bevilget betydelige midler for å ivareta sårbare grupper og redusere negative konsekvenser av pandemien.

Selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død, særlig blant menn. Hvert år tar 500–600 personer sitt eget liv i Norge. Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord (2020–2025) legger til grunn en nullvisjon om selvmord i Norge.

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) ble avsluttet i 2020. Ventetiden på rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er betydelig redusert, og det er etablert rusbehandlingstilbud i flere fengsler. Det har vært en vekst i etablering av utleieboliger til personer med rusproblemer og vekst i antall årsverk i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene.

Narkotikautløste dødsfall er den tredje hyppigste dødsårsaken blant personer under 50 år i Norge. I perioden 2010–2020 har det i gjennomsnitt vært 271 dødsfall i året. I 2020 var det 324 dødsfall, det høyeste antallet siden 2001. 74 pst. av dødsfallene skyldes forgiftningsulykker, mens 16 pst. var registrert som selvmord. I 2020 var 81 pst. av dødsfallene knyttet til opioider. De siste årene er det iverksatt en rekke tiltak for å redusere antall overdoser, i hovedsak kanalisert gjennom to nasjonale overdosestrategier (2014–2017 og 2019–2022).

Norge ligger langt fremme når det gjelder bekjempelse av vannbårne sykdommer.

Norge har forpliktet seg til WHOs mål om 25 pst. reduksjon i prematur død sammenlignet med 2010 som følge av de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom før 2025. Målet er nådd for Norge, og det er senere endret til 1/3 reduksjon innen 2030, i tråd med delmål om dette under bærekraftsmål 3. Helse- og omsorgsdepartementet har varslet en ny strategi for å bekjempe de ikke-smittsomme sykdommene, herunder også psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Levevaner som usunt kosthold, for lite fysisk aktivitet, tobakksbruk og skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler er risikofaktorer for sykdom og tidlig død. De med lang utdanning har i gjennomsnitt sunnere levevaner enn de med kort utdanning. Koronapandemien har tydeliggjort sammenhenger mellom smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Det er sannsynlig at restriktive smitteverntiltak over tid har påvirket levevaner negativt, for eksempel ved å ha ført til mindre fysisk aktivitet i befolkningen. Dette vil det bli mer kunnskap om fremover. Med høyere levealder og flere eldre innbyggere øker antall eldre med kroniske sykdommer og demens. Samtidig lever mange eldre aktive liv med kroniske sykdommer. Regjeringen følger opp arbeidet med helse og livskvalitet gjennom en rekke strategier og handlingsplaner, se Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Våren 2021 ble Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) lagt frem. Strategien følger opp målet om å redusere skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenlignet med 2010, jf. WHOs handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer. Nasjonal alkoholstrategi inneholder seks hovedprioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk. Hovedlinjene i alkoholpolitikken videreføres.

Røyking er fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og for tidlig død, og som også særlig bidrar til sosial ulikhet i helse. Tall for 2020 viser at 17 pst. av befolkningen (16–74 år) røyker, hvorav 9 pst. daglig, og at 17 pst. bruker snus, hvorav 13 pst. daglig. Norge jobber kontinuerlig med å oppfylle delmål 3.a om å styrke gjennomføringen av tobakkskonvensjonen i alle land, blant annet gjennom årlig bidrag til tobakkskonvensjonens sekretariat, til prosjektet FCTC 2030 og ved revisjon av tobakksskadeloven sendt på høring juni 2021.

Mennesker kan utsettes for miljøgifter via stoffer de inntar eller omgir seg med, herunder drikkevann, mat, byluft, støv og inneluft. Globalt og i Europa er Norge en sentral aktør i arbeidet for å fase ut helse- og miljøfarlige stoffer. Norge er blant de landene i Europa der det er lavest risiko for tidlig død på grunn av lokal luftforurensning fra veitrafikk og andre kilder. Lokal luftforurensning er redusert de siste årene, men er fremdeles en utfordring enkelte steder.

Internasjonalt er helse en av Norges hovedsatsinger. I forbindelse med koronapandemien økte Norge i 2020 bistandsbudsjettet på helse med om lag 1,9 mrd. kroner, til om lag 5,3 mrd. kroner. Norge har påtatt seg en lederrolle i arbeidet for å sikre likeverdig global tilgang til legemidler, herunder vaksiner, og tester i kampen mot covid-19. Sammen med Sør-Afrika er Norge med-leder av fasiliteringsrådet for det globale samarbeidet Access to COVID-19 Tools Accelerator (ACT-A). Norge har økt innsatsen gjennom blant annet vaksinekoalisjonen CEPI, WHO og GAVI, som tok initiativet til å utvikle COVAX, vaksinepilaren av ACT-A. Den globale handlingsplanen (GAP) ble opprettet blant annet på Norges initiativ, og spiller en viktig rolle i å begrense skadevirkningene av covid-19.

Norge bidrar til bedre helsedekning, helsefremmende arbeid og helsesikkerhet i de fattigste landene, og til styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og fremme av mødre- og barnehelse. Norsk bistand legger vekt på institusjonssamarbeid for å styrke landenes primærhelsetjenester og folkehelsefunksjoner. Det arbeides med gjennomføring av regjeringens strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer som del av utviklingssamarbeidet (NCD-strategien).

Norges helseberedskap er avhengig av velfungerende internasjonale systemer og global deling av kunnskap og informasjon. Det er derfor avgjørende at også andre land har god evne til å forebygge, oppdage og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer.

WHO er viktig for å fremme norske helsepolitiske interesser, og er en viktig kanal for norsk helsebistand. Norge arbeider for å understøtte WHOs evne til å lede verden i helsekriser. Norge arbeider for å sikre WHOs faglige uavhengighet og myndighet, og for tiltak som kan bidra til mer samarbeid, bedre informasjonsflyt og mer åpenhet mellom land og WHO i kriser. Siden 2018 har Norge støttet rekruttering, opplæring og arbeidsmuligheter for helsearbeidere gjennom WHO og FNs særorganisasjon for arbeidslivet (ILO). Andre viktige partnere er Det globale fondet for bekjempelse av AIDS, tuberkulose og malaria, og Den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og unges helse.

Pandemien har vist at europeisk samarbeid er avgjørende for å håndtere grensekryssende helsetrusler. EUs nye helseunion vil bidra til at EU er bedre rustet til å møte akutte helsekriser og mer langsiktige folkehelseutfordringer. Norge deltar i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa og EUs helseprogram EU4Health. Regjeringen styrker også satsningen på global helseforskning for å bidra til varige forbedringer i helsetilstanden til sårbare grupper i lav- og mellominntektsland.

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Utdanning er et prioritert område for regjeringen. Norge har et høyt utdanningsnivå. I 2020 gikk 97,3 pst. av alle barn mellom 3 og 5 år i barnehage. I Norge har alle barn rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det året de fyller 6 år, og til de har fullført tiende trinn. I 2020 gikk 98 pst. av elever videre til videregående opplæring. Frafallet i videregående utdanning har gått ned, men er fortsatt relativt høyt, særlig innen yrkesfag og blant gutter. Målet er at minimum ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring. 79,6 pst. av elever og lærlinger som startet videregående opplæring i 2014 fullførte. Aldri før har flere fullført videregående opplæring.

Regjeringen legger vekt på at enda flere skal fullføre og bestå de ulike utdanningsnivåene og særlig videregående opplæring. Norge vil øke utdanningskvaliteten og sørge for at utdanningssystemet bidrar til rask og god integrering av innvandrere. Mange av de som ble permittert i forbindelse med koronapandemien, har lav eller ingen formell utdanning. Regjeringen lanserte Utdanningsløftet våren 2020, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivå.

Barnehagedekningen er god, men kvaliteten varierer. Barnehagene bidrar i ulik grad til barns språk, lek og kognitive og emosjonelle utvikling. De fleste barn går i barnehage, men barn fra familier med lav inntekt er underrepresentert. Regjeringen ønsker at alle skal få tilbud om barnehageplass, og har gitt barnehagepolitikken en tydeligere sosial profil gjennom nasjonale ordninger med redusert pris for barn fra familier med lav inntekt. En høyere andel minoritetsspråklige barn går nå i barnehage. Regjeringen har innført gratis kjernetid for 2–5-åringer i familier med lav inntekt. Ingen familier skal betale mer enn 6 pst. av inntekten for en barnehageplass med maksimalprisen for foreldrebetaling som øvre grense. Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022, Integrering gjennom kunnskap, har tiltak for at flere med innvandrerbakgrunn skal gå i barnehage, fullføre skolen og komme ut i jobb. Kompetansen til barnehageansatte har betydning for kvaliteten på tilbudet til barna, og dette er et viktig satsingsområde for regjeringen.

Gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elever skal lære mer i skolen. Målet er at alle lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i. Regjeringen vil fortsette satsingen på videreutdanning for lærere og skoleledere. Skolen tok i bruk nye læreplaner høsten 2020. Læreplanene ble utviklet gjennom bred involvering, og det har vært stor oppslutning rundt dem. De nye læreplanene definerer tre tverrfaglige temaer som skal være integrert i fagene: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, samt bærekraftig utvikling. Dette er samfunnsaktuelle temaer som bidrar til å oppfylle delmål 4.7 om at alle elever skal tilegne seg kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling.

Programme for International Student Assessment (PISA) viser stabile norske resultater siden målingene startet i 2000. I PISA 2018 presterte norske 15-åringer litt over OECD-snittet i lesing og matematikk, og likt med OECD-gjennomsnittet i naturfag. Norske elever på barnetrinnet presterer svært godt i matematikk og lesing.

Læringsmiljøet på skolene er generelt godt, og de aller fleste elevene trives og har venner. Likevel er det fortsatt elever som opplever mobbing. Opplæringslovens kapittel 9 A sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolene har plikt til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom de har mistanke om eller har fått kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Fra 1. januar 2021 fikk barnehageloven et nytt regelverk for barnehagemiljø. De nye reglene skal sørge for at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag. I tillegg har det blitt tydeliggjort i rammeplanene for lærerutdanningene at lærerstudentene skal lære om vold og overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal de kunne etablere samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere til barnets beste.

God utdanning gjelder for alle, også barn med behov for særskilt tilrettelegging. God allmennpedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse er grunnleggende for å kunne oppdage, følge opp og legge til rette for disse barna. I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO foreslår regjeringen over 60 tiltak som skal bidra til et mer inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn og elever.

Tidlig innsats og inkluderende fellesskap er viktig for å motvirke kjønnsforskjellene i skolen. God kompetanse hos lærere vil være et viktig bidrag for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev utfra deres egne forutsetninger. Denne satsingen vil bidra til å nå delmål 4.5 om å avskaffe kjønnsforskjeller i utdanningen. Kompetanse om likestilling og kjønn er en viktig del av det elevene skal lære på skolen. Skoler skal innredes slik at de tar hensyn til elever med funksjonshemming, og alle elever har rett til et arbeidsmiljø som er tilpasset deres behov.

Regjeringen har gjennom kompetansereformen Lære hele livet innført flere tiltak for å bedre arbeidstakeres kompetanse. Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 har en opptrappingsplan for kvalitet i høyere utdanning. 60 pst. av både menn og kvinner i aldersgruppen 25–64 år hadde i 2017 deltatt i formell eller ikke-formell opplæring de siste 12 månedene. For de som begynte på bachelor i 2017, var det 50,9 pst. som fullførte på 3 år, en økning fra 47,8 pst. for kullet som startet i 2015.

Etterspørselen etter kompetanse er forskjellig i ulike deler av arbeidsmarkedet. Med regionreformen har fylkeskommunene fått økt ansvar for at innbyggerne har den kompetansen samfunnet og næringslivet etterspør lokalt og regionalt, se Meld. St. 6 (2018–2019) Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Regjeringen har også nylig lagt frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Strategien er en del av regjeringens langsiktige arbeid med å gjøre utdanning mer tilgjengelig for mennesker uavhengig av bosted og livsfase. Formålet er å øke omfanget av fleksible og desentraliserte utdanningstilbud av høy kvalitet, tilpasset de behovene arbeidslivet og enkeltmennesker har.

I Norge får jentene i snitt høyere karakterer enn guttene i de fleste fag, både til standpunkt og til eksamen. Guttene har også større frafall fra videregående opplæring. Guttene presterer litt bedre enn jentene på nasjonale prøver i regning, mens jentene presterer litt bedre enn guttene i lesing. På nasjonale prøver i engelsk presterer guttene og jentene mer likt. I PISA 2018 presterte norske jenter for første gang signifikant bedre enn gutter i alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Kjønnsforskjellene er større i lesing enn i naturfag og matematikk.

Internasjonalt er god og relevant utdanning avgjørende for høy sysselsetting, bærekraftig økonomisk vekst og for å bekjempe fattigdom. De fleste av verdens barn får nå grunnutdanning, også i fattige land, men det er likevel 258 millioner barn og unge i verden som ikke går på skole. Tilgangen til utdanning har midlertidig blitt svekket som følge av at mange land i kampen mot koronapandemien har stengt skolene.

Utdanning er av hovedprioriteringene i norsk utviklingspolitikk. Det blir særlig lagt vekt på utdanning for jenter og marginaliserte grupper, som barn med nedsatt funksjonsevne. To tredeler av utdanningsbistanden kanaliseres gjennom Unicef, Det globale partnerskapet for utdanning, UNESCO og Education Cannot Wait. Også sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter i partnerland er viktige kanaler for norsk støtte.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

I World Economic Forums Gender Gap Report 2021 er Norge rangert på tredje plass i likestilling av 156 land, etter Island og Finland. Rangeringen er basert på de fire hovedområdene yrkesdeltakelse, utdanning, helse og politisk gjennomslag. Norge har falt én plass sammenlignet med 2020, men forskjellene mellom kvinner og menn har likevel blitt mindre. Flere velferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere for mødre og fedre å kombinere familieliv og arbeid i Norge. Foreldrepermisjonsordningene er generøse og det er lovfestet rett til barnehageplass med maksimalpris. Norge har også et godt rettslig diskrimineringsvern. I januar 2020 ble vernet mot seksuell trakassering gjort mer effektivt, ved at Diskrimineringsnemnda fikk myndighet til å behandle slike saker. Offentlige myndigheters og arbeidsgiveres plikt til å arbeide aktivt for likestilling og rapportere om arbeidet er styrket fra januar 2020.

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder yrkesdeltakelse. Stadig flere kvinner jobber heltid. Ungdommers utdanningsvalg er fortsatt kjønnstradisjonelle. Regjeringen arbeider med en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked, spesielt i sektorer der det en skjevfordeling mellom kjønnene. Eksempelvis gjennomfører Forsvaret målrettede tiltak for å øke kvinneandelen.

Den viktigste forklaringen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, er at flere kvinner jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn. I flere år på rad er forskjellen mellom kvinner og menns gjennomsnittlige månedslønn blitt mindre. Imidlertid viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå at det var en liten økning i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i 2020 sammenlignet med 2019. I 2020 tjente kvinner i gjennomsnitt 87,5 pst. av menns lønn. Tilsvarende tall for 2019 var 87,8 pst. Økningen kommer til tross for at forskjellene avtok i samtlige sektorer og skyldes sammensettingseffekter under pandemien.

Det er langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. I tillegg er bare én av tre gründere kvinner. Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for å få flere kvinner til å starte egen bedrift.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, seksuell trakassering, voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. I 2016 la regjeringen frem en opptrappingsplan for å redusere vold i nære relasjoner og ivareta barn utsatt for overgrep. Våren 2019 la regjeringen frem en handlingsplan mot voldtekt. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med en egen samisk del, ble lagt frem i august 2021.

Det er en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge. Etter en lovendring våren 2021 er det vedtatt at ekteskap inngått før 18 år etter utenlandsk rett, som en klar hovedregel ikke vil bli anerkjent i Norge.

Regjeringen har styrket satsingen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, blant annet ved å øke antallet minoritetsrådgivere på ungdoms- og videregående skoler. Nå er det minoritetsrådgivere i alle fylker. Det er også opprettet et fagteam som skal hjelpe skoler som ikke har minoritetsrådgivere. Minoritetsrådgiverne og fagteamet skal i tillegg til å følge opp elevene styrke kompetansen til skoleansatte og det offentlige tjenesteapparatet. Våren 2021 ble det lagt frem en ny handlingsplan på området, Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2121–2024).

Regjeringen har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere regelendringene som må til før Norge kan ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen ble vedtatt på ILOs Arbeidskonferanse i 2019 og trådte i kraft i juni 2021.

Internasjonalt har Norge en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter. Kvinner, fred og sikkerhet er blant Norges hovedprioriteringer i FNs sikkerhetsråd. I 2019 la regjeringen frem en strategi mot skadelige skikker og en handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Norad har et eget program for økt likestilling gjennom institusjonelt samarbeid. Norge er blant de største bidragsyterne til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA). Regjeringen har tett samarbeid med sivilsamfunnsaktører i arbeidet for internasjonal likestilling, herunder FOKUS, CARE, Plan og Sex og Politikk.

For å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter forpliktet Norge seg i 2019 til å bidra med 10,4 mrd. kroner gjennom FN-systemet for perioden 2020–2025. Dette inkluderer 760 mill. kroner til arbeidet mot skadelige skikker i årene 2020–2023. Norge har forpliktet seg til å styrke innsatsen mot seksualisert og kjønnsbasert vold og til å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Dette gjøres blant annet gjennom støtte til UNFPA, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Kirkens Nødhjelp og FNs kontor for konfliktrelatert seksualisert vold.

Norge arbeider for at hensyn til likestilling skal ivaretas i internasjonalt samarbeid knyttet til koronapandemien.

Regjeringen innførte i 2019 et mål om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Bistandsstatistikken viser at andelen økte fra 35 pst. i 2019 til 42 pst. i 2020.

Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

I Norge er det tilfredsstillende sanitærforhold og god tilgang på rent drikkevann. Hele 98 pst. av befolkningen har tilgang på drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet. En utfordring for drikkevannsanleggene er at de kan være sårbare for uønskede hendelser. Alle vannforsyningssystemer skal ha beredskapsplaner slik at det også under kriser, katastrofer eller ved konfliktsituasjoner kan leveres nok trygt drikkevann.

Norge har fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak i tråd med WHO/UNECEs protokoll for vann og helse. Drikkevannsforskriften er revidert, med strengere krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet, beredskap, leveringssikkerhet og beskyttelse av drikkevannskilder. FHI kartlegger sykdomsbyrden som følge av konsum av drikkevann. Kartleggingen forventes å foreligge i 2021. Det er også etablert en vannvakt ved FHI for å bistå vannverk i akutte situasjoner.

Utslipp av kjemikalier og materialer som kan påvirke vannkvaliteten og drikkevannet, er strengt regulert. Majoriteten av befolkningen er tilknyttet kommunale renseanlegg, og rundt 60 pst. av befolkningen er tilknyttet renseanlegg der avløpsvannet renses biologisk eller kjemisk. Det arbeides fortløpende med å redusere utslipp av urenset avløpsvann og oppgradere renseanlegg som ikke oppfyller rensekravene i EUs avløpsdirektiv. Det er også behov for å redusere urenset avløpsvann som følge av lekkasjer og overløpssituasjoner.

Mye av det kommunale ledningsnettet er gammelt, og den lave fornyelsestakten er en utfordring. Det er også nødvendig å tilpasse vann- og sanitærsystemer til forventede klimaendringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har tatt initiativ til en mulighetsstudie for å undersøke innovasjons- og effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren. Studien skal blant annet se nærmere på hvordan kommunene kan fornye og renovere ledningsnettet raskere og mer kostnadseffektivt. Regjeringen arbeider også med oppfølging av overvannsutvalgets forslag til virkemidler i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs.

Norge forvalter nasjonale og grenseoverskridende vannressurser, og beskytter og restaurerer vannrelaterte økosystemer, på en god måte. EUs vanndirektiv gjennomføres gjennom nasjonal lovgivning. De første vannforvaltningsplanene ble vedtatt i 2016. I tråd med planene iverksettes tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk status i de fleste vannforekomster innen 2033 eller tidligere. Norsk måloppnåelse er forventet å øke i 2022 når vannforvaltningsplanene for neste planperiode vedtas. To tredeler av alle vannforekomster har god økologisk tilstand. For at flere forekomster skal nå målet, er det behov for miljøforbedrende tiltak. Blant annet gjelder dette innen jordbrukssektoren, der det arbeides med strengere krav til lagring og bruk av gjødsel. Naturstrategi for våtmark, lagt frem i juni 2021, har som mål å bremse dagens nedbyggingstakt og forbedre den økologiske tilstanden i våtmark.

Det er et godt samarbeid med nabolandene om grenseoverskridende vassdrag. Norge har inngått en rekke bilaterale avtaler med Finland, Russland og Sverige. Enkelte av disse avtalene er knyttet til oppnåelse av kravene i vanndirektivet, mens andre regulerer konkret bruk av vassdraget til vannkraft eller fiske.

Internasjonalt er Norges innsats for bærekraftsmål 6 i de fleste tilfeller knyttet til innsats på områder som helse, utdanning, utvikling på landsbygda og humanitær bistand. Kirkens Nødhjelp er den viktigste samarbeidspartneren for regjeringen innen vann, sanitær og hygiene (WASH). Organisasjonen bidro til at 1,4 millioner mennesker fikk tilgang til vann- og sanitærtjenester i 2020. Norge arbeider også med å fremme bærekraftig forvaltning av og samarbeid om grenseoverskridende vannressurser som Nilen og elvene i Himalayaområdet.

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

I Norge er praktisk talt alle sikret tilgang på energi, og kraftproduksjonen er nesten utelukkende basert på fornybare kilder. Om lag 73 pst. av det totale energiforbruket kommer fra fornybare kilder, i hovedsak vannkraft. Dette er høyt i internasjonal sammenheng. Norge har overskudd av kraft i et normalår. Et veldrevet og effektivt energisystem gir god forsyningssikkerhet og bidrar til å holde kostnadene for energi nede. Vannkraften står for størsteparten av kraftforsyningen, og potensialet for ny vannkraft er begrenset. Verneplan for vassdrag ligger i hovedsak fast. Selv om det største potensialet for vannkraftutbygging er realisert, vil vannkraften fortsatt stå for størsteparten av den norske kraftforsyningen. Ny fornybar kraftproduksjon er under utbygging, hovedsakelig vindkraft.

De fleste vindkraftanleggene som blir planlagt og bygget i dag, vil stå ferdige i 2022. Produksjon av vindkraft og annen fornybar energi legger til rette for mer klimavennlig produksjon. Samtidig må utbyggingen skje i et tempo og omfang som ikke gir uakseptable virkninger for lokalsamfunn og viktige miljø- og samfunnsinteresser. I juni 2020 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Regjeringen legger opp til at den lokale og regionale forankringen skal styrkes, og at negative virkninger for landskap, miljø, samfunn og naboer skal vektlegges sterkere i konsesjonsbehandlingen av vindkraft. Hywind Tampen som er under utbygging, er verdens største flytende havvindpark med en kapasitet på 88 MW. Den skal forsyne deler av kraftbehovet på feltene Snorre og Gullfaks. Prosjektet har vært avhengig av støtte fra Enova og NOx-fondet. Regjeringen har åpnet havområdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for søknader om fornybar energiproduksjon til havs, med virkning fra 1. januar 2021. For å kunne behandle søknader og tildele areal har regjeringen foreslått endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta, og utarbeidet en veileder for konsesjonsprosessen for vindkraft til havs.

Virkemidlene både på tilbuds- og forbrukssiden støtter opp om ytterligere overgang fra fossil til fornybar energi og mer effektiv energibruk, se blant annet omtale av mål 13. I Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – Langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser la regjeringen frem en elektrifiseringsstrategi med tiltak som på kort og lang sikt skal bidra til en balansert utvikling av kraftsystemet. Regjeringen la også frem et veikart for hydrogen. Elektrifisering eller bruk av andre lav- eller nullutslippsenergibærere som for eksempel hydrogen, vil kunne kutte klimagassutslippene. For at hydrogen skal være et reelt alternativ, må det produseres uten eller med svært lave utslipp, og det må være tilgjengelig, konkurransedyktig og sikkert.

Norge har gode forutsetninger for å ta del i et eventuelt fremtidig hydrogenmarked. Vi har et sterkt næringsliv og gode forsknings- og teknologimiljøer. Vi har industrivirksomheter med kompetanse og store ambisjoner for produksjon og økt bruk av hydrogen. Vi har store fornybarressurser og naturgassressurser som kan gi produksjonsfortrinn i et voksende marked for hydrogen. Ulike analyser viser et stort spenn i størrelsen på et fremtidig hydrogenmarked. Det er også stor usikkerhet om og eventuelt når et slikt marked vil oppnå en størrelse av betydning, og i hvilke segmenter hydrogen eventuelt vil vinne frem. Utviklingen er i stor grad avhengig av politisk bestemte klimatiltak og av teknologiutviklingen for både hydrogen og konkurrerende teknologier og løsninger.

Regjeringen vil legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres fem hydrogenknutepunkter innenfor maritim transport, ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg og fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger og -teknologier. Regjeringen tilrettelegger for forskning, utvikling og demonstrasjon av nye hydrogenløsninger og -teknologier gjennom blant annet opprettelsen av et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk.

Energimarkedene globalt og i Europa står overfor store endringer, blant annet som følge av ny teknologi, skjerpet klimapolitikk og økende energietterspørsel. Norge har effektiv, sikker og stabil energitilgang, og energiintensiteten i verdiskapingen har gått ned de siste 30 årene.

I årene fremover er bruken av elektrisitet i Norge ventet å stige i flere sektorer og på nye områder, særlig grunnet elektrifisering av industri, installasjoner på norsk kontinentalsokkel, transport og ny kraftkrevende næringsvirksomhet. Det er strenge energikrav til nye bygg og krav om økodesign og energimerking av energirelaterte produkter. Norge har et nasjonalt mål om å forbedre energiintensiteten med 30 pst. fra 2015 til 2030. Energiintensiteten viser hvor effektivt vi som samfunn bruker energien. Energimålet og de tilhørende delmålene er enten oppnådd eller er i tråd med regjeringens politikk og nasjonale mål.

Internasjonalt bidrar Norges støtte til fornybar energi over bistandsbudsjettet til økt tilgang til elektrisitet og utbygging av fornybar energi. Regjeringen støtter internasjonale initiativ som bidrar til varig energiomlegging og utfasing av kullkraft i utviklingsland. Bevilgningen til fornybar energi dekker i dag tiltak som forbedrer investeringsklimaet, reduserer risiko, styrker energiforvaltningen i samarbeidslandene, bygger ut strømnettet, støtter lokale strømløsninger, bidrar til økt bruk av rene kokeovner og energieffektivisering, og bidrar til utfasing av kull. Innsatsen er særlig rettet mot partnerland i Afrika. Hele 90 pst. av verdens befolkning har nå tilgang til elektrisitet, en økning fra 83 pst. i 2010. Samtidig er energitilgangen ofte ustabil og ikke tilstrekkelig i mange utviklingsland. Å produsere energi uten utslipp er en av vår tids store globale utfordringer.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Gjennom de siste tiårene har Norge hatt høy økonomisk vekst og lavere ledighet enn de fleste andre industriland. Gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, et fleksibelt arbeidsmarked og samarbeid mellom arbeidslivets parter har understøttet denne utviklingen. Samtidig har vi fått betydelige vekstimpulser fra oljevirksomheten.

Koronapandemien førte til den dypeste økonomiske nedgangen i Norge siden krigen. Det økonomiske tilbakeslaget har imidlertid vært kortvarig, og aktivitetsnivået er nå høyere enn før pandemien. Raske og omfattende tiltak i den økonomiske politikken bidro til at gjeninnhentingen kom raskt i gang da de strengeste smitteverntiltakene ble lempet på. Det er usikkerhet om de langsiktige konsekvensene av koronapandemien på økonomisk vekst og sysselsetting, men skadevirkningene ser ut til å bli mindre enn man først fryktet. Andel sysselsatte er for eksempel tilbake på nivået fra før pandemien. Regjeringen satte ned en uavhengig kommisjon for å evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien. Ekspertutvalget Norge mot 2025 fikk i oppdrag å vurdere hvordan konsekvenser av pandemien, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Utvalgets konklusjoner er nærmere omtalt i avsnitt 3.8.

Petroleumsvirksomheten vil spille en viktig rolle i norsk økonomi i lang tid fremover. Den vil fortsatt være landets største næring, men ventes ikke å bli en like stor vekstmotor frem mot og forbi 2030. Vi kan ikke forvente at én ny enkeltnæring vil ta over som vekstmotor etter petroleumssektoren. Da må grunnlaget for videre vekst komme fra andre næringer. Regjeringen har prioritert å legge til rette for flere nye jobber i private bedrifter.

Bærekraftig økonomisk vekst og full sysselsetting oppnås best med åpenhet mot andre økonomier, sterk konkurranse, gode og stabile rammevilkår for næringslivet og insentiver til å arbeide, investere og til å ta utdanning. Fri handel med varer og tjenester gir land mulighet til å utnytte relative fortrinn og er en viktig drivkraft for vekst i inntekter og levestandard. Sterk konkurranse, både mellom nasjonale og internasjonale aktører, fremmer høy produktivitet og god utnyttelse av ressurser. Universelle stønadsordninger fanger opp de som faller utenfor, og må utformes slik at de ikke undergraver insentiver til utdanning og arbeid. Regjeringens arbeid for økt produktivitet i offentlig og privat sektor er omtalt i kapittel 5. Et relativt enkelt skattesystem med brede grunnlag og tilsvarende lave satser gjør det mer lønnsomt å arbeide og investere i ny teknologi og nye virksomheter, se omtale i kapittel 4.

Bærekraftig vekst fordrer at så mange som mulig deltar i arbeidslivet. En aktiv arbeids- og velferdspolitikk legger til rette for dette. I tillegg til den generelle arbeids- og velferdspolitikken, er særskilte innsatser som inkluderingsdugnaden, ungdomsinnsatsen og integreringsreformen viktige for å bidra til at flere kan delta i arbeidslivet. Sysselsettingsutvalgets rapporter NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting og NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting har vært på offentlig høring med høringsfrist medio juni. Regjeringen arbeider med å vurdere forslagene fra utvalget i lys av høringen, og har startet et forberedende arbeid knyttet til enkelte av utvalgets forslag. Forslaget til ny sykepengemodell og et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd er omtalt i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som ble lagt frem i juni 2021. Sysselsettingspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

Et delmål under bærekraftsmål 8 handler om å bryte koblingen mellom vekst og miljøskader. Norge har gjennomgående effektive virkemidler for å redusere miljøproblemer knyttet til økonomisk aktivitet, se omtale under mål 13.

For andre miljøproblemer enn utslipp av klimagasser benyttes ofte ulike typer direkte reguleringer. For de fleste miljøproblemene er utfordringene mindre i Norge enn i de fleste andre industriland. Men på et viktig område som tap av naturmangfold, kreves ytterligere tiltak for å snu den negative utviklingen, se omtale av mål 15.

Fire av delmålene under bærekraftsmål 8 dreier seg om full sysselsetting, anstendig arbeid for alle, lik lønn for likt arbeid, ungdomssysselsetting og arbeidstakerrettigheter. Et fleksibelt arbeidsmarked, god makroøkonomisk styring og samarbeidet med partene i arbeidslivet støtter opp under disse målene. Den norske arbeidslivsmodellen beskytter arbeidstakeres rettigheter og fremmer et trygt arbeidsmiljø for alle. For de aller fleste norske arbeidstakere er dette delmålet oppfylt, men i noen deler av arbeidslivet er det utfordringer med blant annet sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart arbeid. Arbeidslivets parter spiller en sentral rolle i å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Samarbeidet mellom partene bidrar til at relativt få årsverk går tapt gjennom arbeidskonflikter.

I Norge har de aller fleste gode arbeidsvilkår. Useriøsitet er likevel en utfordring i deler av arbeidslivet, og innebærer blant annet brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, arbeidstid, overtid mv. Det kan også innebære mangler ved opplæring, sikkerhetstiltak og innkvartering som arbeidsgiver har ansvar for. Utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper og manglende kunnskap om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet, er særlig utsatt for useriøs virksomhet. Regjeringen har styrket innsatsen mot de useriøse aktørene i arbeidslivet. Statlige innkjøpsorganer har stor forhandlingsmakt og stiller krav til leverandører om at regelverk for etisk, sosial og grønn handel etterleves. Det er etablert fem servicesentre for utenlandske arbeidstakere for å gi informasjon, veiledning og lettere dialog mellom arbeidsmigranter og norske myndigheter. Regjeringen la i 2015 frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble oppdatert i 2017 og revidert i 2019 og 2021. Regjeringen vil etablere et nytt A-krimsenter i Alta. A-krimsentrene er tverretatlige samarbeid mot kriminalitet i arbeidslivet. Fra før er det A-krimsentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Bodø og Tønsberg.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som ser nærmere på utviklingen i tilknytningsformer og organisering av virksomhet. Utvalget skal gjennomgå rammeverket for tilknytningsformer for personer som utfører arbeid, arbeidsgiveransvaret og organisering av arbeid og virksomhet, og vurdere om dette er hensiktsmessig for fremtidens arbeidsliv. Utvalgets rapport ble levert i juni 2021, og er nå sendt på høring.

Regjeringens forsterkede ungdomsinnsats skal motivere unge utenfor skole eller arbeid til raskt å komme over i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Gjennom inkluderingsdugnaden er det gjennomført tiltak for å gjøre det lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansette nye personer med begrenset arbeidslivserfaring. Unge under 30 år prioriteres i Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud, både ved oppfølging og ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

Internasjonalt arbeider Norge for bærekraftig økonomisk vekst og full sysselsetting blant annet ved å fremme fri internasjonal handel. Mange fattige land lider under svakt utbygd rettssystem, mangelfull beskyttelse av privat eiendomsrett, svakt utbygd infrastrukturer, utbredt korrupsjon, et lite effektivt system for å inndrive skatter og lav produktivitet i offentlig forvaltning.

Norge arbeider for å fremme godt styresett i fattige land. Det skjer dels gjennom målrettede partnerskap i bistandspolitikken og dels gjennom utforming av vår deltakelse i internasjonale institusjoner som FN, OECD, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Norge søker å bidra til at lavinntektsland får bedre systemer for finansiering og drift av offentlig sektor. Kunnskapsprogrammet Skatt for utvikling har som målsetning å styrke utviklingslandenes evne til å finansiere egen utvikling gjennom økte skatteinntekter. Bistandsprogrammet Olje for utvikling skal bidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland.

Norge søker å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingsland. Privat sektor må være en drivkraft i å skape lønnsomme arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Norske kjernebidrag til Det afrikanske utviklingsfondet støtter opp om jobbskaping og utvikling av yrkesferdigheter, spesielt blant ungdom. Videre er Norge, med bidrag hittil på 300 mill. kroner, blant de største giverne til det integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede landene.

Norge var en sterk pådriver for FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights [UNGP]) som ble vedtatt i Menneskerettighetsrådet i 2011, og har ledet kjernegruppen i UNGP i Genève de siste ti årene. Norge fører an ved å fremme gjennomføringen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Stortinget vedtok i juni 2021 en ny åpenhetslov som bygger på disse prinsippene. Norge har styrket innsatsen mot moderne slaveri, og et eget bistandsprogram ble opprettet i 2020. Videre støtter Norge en rekke bistandsprogram i regi av FNs særorganisasjon for arbeidslivet (ILO) hvor hovedmålet er å skape bærekraftige, anstendige arbeidsplasser.

Norfund er et verktøy for å fremme bærekraftig næringsutvikling i fattige land. Norfund bidrar til å utvikle levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville ha blitt igangsatt som følge av høy risiko.

Mål 9: Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon

Norge har gjennomgående godt utbygd infrastruktur for transport, tilgang på energi og vann og digitale nettverkstjenester. Dette har stor betydning for et velfungerende samfunn og et konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen vil fortsette å bygge ut infrastruktur og fremme utvikling av ny teknologi, slik som ytterligere elektrifisering av transportsektoren.

Samferdsel er en av regjeringens hovedprioriteringer. Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 er ambisiøs, men realistisk. En rekke riksvegs- og jernbaneprosjekter vil gi redusert reisetid. Hensynet til et klima i endring er del av i planlegging og bygging av ny infrastruktur, drift og vedlikehold.

Norge har god infrastruktur for elektroniske tjenester, herunder finanstjenester og andre tjenester som leveres over mobil- og bredbåndsnett. Utvikling av slike tjenester og utbygging av nødvendig digital infrastruktur foregår kontinuerlig. I Norge har nær 100 pst. av husstandene mobildekning med 4G. Norge er tidlig ute med 5G, og det første 5G-nettet åpnet i mars 2020. Utbyggingen av fast bredbånd med høy hastighet har også skutt fart i hele landet. Det har også vært en kraftig økning i investeringer i datasentre i Norge de siste årene. I regjeringens nye datasenterstrategi Norske datasenter – berekraftige, digitale kraftsenter beskriver hvordan det legges til rette for bærekraftig utvikling av norsk datasenternæring gjennom blant annet bruk av fornybar energi og utnyttelse av spillvarme i datasentre.

Topplederforum for digitalisering i industrien ble etablert i forbindelse med Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Forumet, som ledes av næringsministeren, består av toppledere fra ledende norske industrivirksomheter, akademia og partene i arbeidslivet. Målet med forumet er å fremme økt industriell nyskaping og bærekraftig vekst, med utgangspunkt i bruk av digital teknologi.

Tilgang til kapital og velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for bærekraftig vekst, omstilling og innovasjon. I Norge fungerer kapitalmarkedene i hovedsak godt, og finansforetakene er solide og likvide. Det kan imidlertid være utfordrende for enkelte vekstbedrifter å finne finansiering i tidlig utviklingsfase, særlig gjelder dette bedrifter med et lengre utviklingsløp. For å bøte på disse utfordringene finnes det offentlige virkemidler som stimulerer til økte investeringer i vekstbedrifter over hele landet.

For å fremme mer effektiv bruk av rene og miljøvennlige produksjonsmetoder har regjeringen gjennom tiltakspakken for gründere og vekstbedrifter økt bevilgningene til kommersialisering av miljøteknologi. Ekspertgruppen Prosess21 har gitt strategiske råd og anbefalinger til regjeringen om hvordan Norge best kan redusere klimagassutslipp fra prosessindustrien frem til 2050 og samtidig legge til rette for at virksomheter i prosessindustrien har bærekraftig vekst. Gruppen fremhever spesielt betydningen av Europas grønne giv og at grønn industriutvikling prioriteres.

Bærekraftsmålene spiller en stadig viktigere rolle i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Regjeringen prioriterer forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet og utvikling av teknologi og løsninger for grønn omstilling. Dette gjenspeiles blant annet i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som er det viktigste verktøyet for å sørge for langsiktige og forutsigbare satsinger på området. Den offentlige forskningsinnsatsen har økt de senere år og rettes mot teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Norge har et velfungerende virkemiddelapparat for næringsutvikling som skal fremme forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet innenfor bærekraftige rammer. Bærekraft vektlegges i generelle ordninger og gjennom målrettede virkemidler for klima- og miljøvennlige løsninger. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Gassnova, Siva og Nysnø er noen av aktørene som har virkemidler som bidrar til grønn omstilling. Tverrgående satsninger og samarbeid er etablert for å gjøre løpet fra forskning til markedsintroduksjon mer smidig. For eksempel har Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva en felles handlingsplan for bioøkonomi som er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi. Grønn plattform er regjeringens nye tiltak for en koordinert, forsterket og målrettet innsats for omstilling til lavutslippssamfunnet. Plattformen er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, og bygger på allerede etablerte ordninger og samarbeid med Enova.

Fjell- og innlandsområdene har flere næringsmessige fortrinn – både når det gjelder energi, industri, bioøkonomi, matproduksjon og reiseliv. Regjeringen har derfor lansert en egen distriktspolitisk strategi som viser hvordan innlandet og fjellområdene skal kunne øke verdiskapingen basert på disse ressursene. En egen kyststrategi forener også havpolitikk med kystpolitikk, se omtale av mål 14.

Internasjonalt støtter Norge forskning, innovasjon og digitalisering i utviklingsland. Gjennom programmet Visjon 2030 samarbeider næringsliv, forskning og sivilsamfunn om å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand. Meld. St. 11 (2019–2020) Digital transformasjon og utviklingspolitikken beskriver hindre for digitalisering i utviklingsland og angir regjeringens strategiske retning for digitalisering i utviklingspolitikken. Pandemien har også synliggjort digitale skiller mellom land. Store deler av verden har manglet tilgang til utdanning, mulighet til å jobbe digitalt fra hjemmekontor og evne til å flytte virksomheten over til det digitale rom.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet. Dette gjelder både når vi ser på offisielle tall for fordelingen av inntekt, og når vi sammenligner bredere indikatorer for fordelingen av levekår og livskvalitet. Lav ulikhet er et sentralt rettferdighetsprinsipp i den norske samfunnsmodellen som også forbindes med høy mellommenneskelig tillit og stor tiltro til myndighetene. I Norge, som i de fleste andre land, har inntektsulikheten økt noe de siste 30 årene. Mye av denne økningen fant imidlertid sted fra midten av 1990-tallet til midten av 2000-tallet.

Fordelingen av inntekt og andre økonomiske ressurser bestemmes av en rekke faktorer, herunder internasjonale drivkrefter som digitalisering, globalisering og demografiske endringer. Regjeringens politikk og tiltak mot økonomisk ulikhet ble i mars 2019 presentert i Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft. Der fremgår det at regjeringens politikk for en varig reduksjon av økonomiske forskjeller særlig dreier seg om sysselsetting, utdanning og integrering.

Høy sysselsetting er et viktig virkemiddel for å forebygge varig lavinntekt og øke inntektene i lavinntektsgruppene. Sysselsetting sikrer den enkelte inntekt og er en forutsetning for finansiering av velferdsordninger, som sammen med progressiviteten i skattesystemet bidrar til å jevne ut forskjeller. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at lønnsdannelsen fungerer godt og fordeler gevinster og tap mellom arbeidstakere og kapitaleiere.

Bred deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for en jevn inntektsfordeling, og er et mål for regjeringen. IA-avtalen skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Inkluderingsdugnaden, ungdomsinnsatsen og integreringsreformen er eksempler på innsatser som skal bidra til at utsatte grupper inkluderes i arbeidsmarkedet.

Norge har de siste tiårene hatt høy innvandring fra lavinntektsland. Mange av migrantene har lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig, blant annet som følge av manglende utdanning og svakere norskkunnskaper. Dette gir tilstrømming til lavinntektsgruppene. Det kan også bidra til press nedover på lønninger for personer med lav utdanning. For å motvirke økte inntektsforskjeller er det særlig viktig å få til en rask integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. Regjeringens gjennomføring av en integreringsreform skal blant annet legge til rette for at flere innvandrere kommer i jobb ved å styrke virkemidlene for kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere til det norske arbeidsmarkedet.

God utdanning gir selvstendighet og mulighet for å forsørge seg selv, og er et kraftfullt verktøy for sosial mobilitet og utjevning. De første leveårene er avgjørende for utvikling og læring senere i livet. Regjeringen legger vekt på tidlig innsats i alt fra helsestasjoner og foreldrestøtte til barnehage og skole. Regjeringen har innført en plikt i grunnskolen til å tilby intensiv opplæring for elever som henger etter faglig. Regjeringen gjennomfører også et kompetanseløft for lærere. Som ledd i arbeidet med å få frafallet fra videregående skole ned, har regjeringen satt ned et utvalg som skal vurdere om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse. Regjeringen har styrket universitetenes og høyskolenes arbeid med å tilpasse tilbudet av utdanning til arbeidslivets behov og studentenes ønsker, blant annet gjennom Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

Skattesystemet og stønadsordningene skal virke utjevnende og støtte opp om høy deltakelse i arbeidslivet. I tillegg bidrar skattesystemet til å finansiere offentlige tjenester som også virker utjevnende. Regjeringen har i sin økonomiske politikk prioritert skattelettelser som fremmer vekst og sysselsetting, og som kommer brede lag av befolkningen til gode. Skattesystemet spiller også en viktig rolle i sysselsettingspolitikken, siden inntektsskatten påvirker insentivene til å jobbe. Regjeringen vil at skattepolitikken utformes slik at det blir mer lønnsomt å jobbe, spesielt for personer med lave inntekter. Regjeringen har også økt barnetrygden, særlig for barn fra 0 til fylte 6 år.

Et viktig tiltak for å sikre gradvis utjevning av forskjeller, er å stimulere til at flere kan eie sin egen bolig. For å oppnå fordelingspolitiske mål legger regjeringen til rette for at flere kan eie sin egen bolig gjennom startlånsordningen, se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2121) fra Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Bærekraftsmål 10 forplikter Norge til å jobbe for å sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet. Det er i dag et lovfestet forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. I arbeidslivet er det i tillegg forbud mot diskriminering på bakgrunn av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Regjeringen har lagt frem en rekke handlingsplaner og strategier for å styrke arbeidet for likestilling og mot diskriminering: Handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2016), strategi mot hatefulle ytringer (2016), strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse 2020–2030 (2018), handlingsplan for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse (2019), handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2019), handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer (2020) og Likeverdsreformen (2021). I 2021 la regjeringen frem en ny handlingsplan om universell utforming. I januar 2018 trådte likestillings- og diskrimineringsloven i kraft, og Diskrimineringsnemda ble opprettet. I januar 2020 ble det etablert et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. I 2021 ble Eldreombudet etablert.

Internasjonalt arbeider regjeringen systematisk og langsiktig for strukturelle endringer som motvirker ulikhet. Norge har arbeidet aktivt gjennom mange år mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og for mer inkluderende handelssystemer og rettferdig byrdefordeling i kampen mot klimaendringer. Nasjonale og globale prosesser må virke sammen om man skal lykkes i å oppnå redusert ulikhet mellom land og innad i land.

Verdensbanken har satt inkluderende vekst for de 40 pst. fattigste i verden som et overordnet mål, på linje med å utrydde ekstrem fattigdom. Norge og de andre nordiske landene har vært pådrivere for økt innsats for progressiv skatt, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og kamp mot korrupsjon i Verdensbankens arbeid.

Norge støtter menneskerettighetsbaserte tilnærminger til ulikhet og støtter opp om internasjonale konvensjoner og gjennomføringsmekanismer som retter seg mot diskriminering av kvinner, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne, LHBTI-personer, religiøse minoriteter og marginaliserte grupper. Også innenfor EØS-samarbeidet prioriteres programmer som bidrar til sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, og til utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. Under Et inkluderende Europa, som er ett av tre prioriteringsområder for EØS-finansieringsordningene 2014–2021, er det avsatt om lag 950 mill. euro til programmer i de 15 mottakerlandene som støtter sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, lik tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester samt utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. En regner med at mer enn 17 millioner personer vil omfattes av ulike holdningskampanjer innen sosial inkludering. Mer enn 40 000 sårbare personer (inkludert rom-folk) omfattes av ulike støttetiltak.

Mål 11: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Nesten alle som bor i norske byer, har tilgang til tilfredsstillende boliger, godt drikkevann, velfungerende avløp, offentlig transport og pålitelig energiforsyning. Norske byer har relativt lav kriminalitet og er gjennomgående trygge. Regjeringen har som mål å utvikle attraktive, levende og inkluderende byer og lokalsamfunn i hele landet, som fremmer livskvalitet og verdiskaping. Vel 80 pst. av befolkningen bor i byer og tettsteder. Regjeringen mener sterke småbyer er en viktig forutsetning for å gjøre det attraktivt å bo, besøke og drive næringsvirksomhet i hele landet. Regjeringen har i 2021 derfor lagt frem en regional- og distriktspolitisk strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre.

Norge har få bostedsløse, og de aller fleste bor godt og trygt. Mer enn 80 pst. av Norges befolkning bor i boliger de selv eier. For å sikre at flest mulig kan klare seg selv på boligmarkedet, er regjeringen opptatt av å legge til rette for velfungerende boligmarkeder og trygg bolighandel. Enklere regelverk og digitale søknadsprosesser legger til rette for effektiv boligbygging. Regjeringen retter en særlig innsats mot dem som ikke klarer å skaffe og beholde en bolig på egenhånd, spesielt husholdninger med lave inntekter. I 2020 lanserte regjeringen en ny nasjonal strategi for sosial boligpolitikk: Alle trenger et trygt hjem. Strategien varsler tiltak for at flere skal kunne eie egen bolig og at leie skal være et trygt alternativ. Regjeringen vil rette en særskilt innsats for at ingen skal være bostedsløse, at barn og unge skal ha gode boforhold og at personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, skal kunne velge hvor og hvordan de bor.

Det er ingen slumområder i norske byer og tettsteder, men noen områder i de største byene har utfordringer knyttet til opphopning av dårlige levekår. Regjeringen er opptatt av at alle lokalsamfunn skal være inkluderende og trygge og har et samarbeid om områdesatsinger med fire av de største byene.

At ingen skal utelates er et grunnleggende prinsipp i 2030-agendaen, og universell utforming er en forutsetning for å nå målene. Det er behov for økt kunnskap om hvordan planleggingen kan brukes for å utvikle universelle løsninger. Regjeringen har derfor våren 2021 laget en veileder om universell utforming i planlegging som skal hjelpe kommunene i arbeidet med å utforme byer, tettsteder utearealer og friområder.

Regjeringen legger vekt på universell utforming for å sikre eldre og personer med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet til bygninger, kollektivtransport og utemiljø. Målet for regjeringen er at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne bruke offentlige transportmidler på samme måte som andre passasjerer.

Tekniske krav til nye boliger sikrer at nye boenheter har tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse. 35 pst. av boligene i Norge har tilgjengelighet for bruk av rullestol. En ny handlingsplan for universell utforming ble lagt frem sommeren 2021. I program for et aldersvennlig Norge vektlegges arbeidet med aldersvennlige lokalsamfunn og at eldre selv kan planlegge for en bedre alderdom med egnet og trygg bolig.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er et viktig tiltak for å redusere de nasjonale klimagassutslippene og de lokale miljøutfordringene i byene. Dette bidrar også til at flere får tilgang til kollektivtransport og gang- og sykkelveier, som igjen kan gi økt mobilitet. Regjeringen har inngått byvekstavtaler med de fire største byområdene for å legge til rette for en slik utvikling. Det overordnede målet for avtalene er nullvekst i persontransport med bil, og innsatsen rettes inn mot kollektivtransport, sykling og gange.

Norske byer har i internasjonal sammenheng lite luftforurensning. Norge er blant landene i Europa med lavest risiko for tidlig død på grunn av lokal luftforurensing fra veitrafikken, men luftforurensing gir likevel betydelige helseplager for mange. For å gjøre regionale og lokale myndigheter i stand til å sikre ren luft, er det blant annet etablert en fagbrukertjeneste og en varslingstjeneste for luftkvalitet.

Klimaendringer øker risikoen for flom og ras og skaper utfordringer for vann- og avløpsnettet. Fortetting bidrar også til økt omfang av overvannsskader i byer og tettsteder. Det ble i 2018 utarbeidet statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Kommunale vann- og avløpsnett kan gjøres mer robuste for klimaendringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til endringer i gjennomførings- og byggesakdelen av plan- og bygningsloven på høring.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode og tilgjengelige grøntområder for alle. En rekke attraktive grøntområder er tilrettelagt og varig sikret for allmennheten de siste årene. Data fra Statens kartverk tyder på at opp mot 40 pst. av turveiene er tilgjengelige og brukbare for personer med funksjonsnedsettelse. Tilgang til lavterskel tur-, gange- og aktivitetsområder for alle aldersgrupper er vektlagt i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv.

Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold ble behandlet i Stortinget i juni 2020. Meldingen legger blant annet vekt på at kulturmiljøforvaltningen er en del av den helhetlige klima- og miljøpolitikken. Bruk, gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygninger og arealer er viktig i et klimaperspektiv.

Internasjonalt bidrar Norge til å bekjempe luftforurensning i byer gjennom WHO, Verdensbanken og koalisjonen for klima og ren luft (Climate and Clean Air Coalition). Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til at risikoreduksjon og katastrofeberedskap ble integrert i byutvikling og planlegging for å bygge motstandsdyktige byer. Norge har vært medlem av UNESCOs verdensarvkomité for perioden 2017–2021 og har prioritert å sikre de fremragende universelle verneverdiene til natur- og kulturarven.

Rask urbanisering kan bidra til økt luftforurensning, og setter infrastruktur og nødvendige tjenester under press. Norge støtter arbeid for robuste og bærekraftige byer gjennom de multilaterale utviklingsbankene og FNs bosettingsprogram. Disse har bistått myndigheter med regulering av arealbruk, byplanlegging, bygging av boliger og infrastruktur, skattelegging og samfunnssikkerhet. Behovene til kvinner, ungdom og utsatte grupper er prioritert i dette arbeidet.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Målet innebærer at produsenter og forbrukere skal ta hensyn til kostnader for miljøet ved produksjon og forbruk. Norske myndigheter bruker økonomiske og rettslige virkemidler for å fremme bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser. Enkelte virkemidler er rettet inn mot grønne forbruksvalg og styrking av forbrukernes stilling, som rett til miljøinformasjon, merke- og sertifiseringsordninger for miljø og rett til reparasjon i forbrukerkjøp. Regjeringen har i 2021 lagt frem en nasjonal strategi for en grønn sirkulær økonomi. Strategien beskriver hvordan en omlegging til en mer sirkulær økonomi i Norge kan bidra til å nå klima- og miljømålene, og til mer grønn verdiskaping i Norge. Sommeren 2021 la regjeringen frem en revidert plaststrategi med hensikt å redusere konsekvenser av plastbruk for miljøet og fremme bærekraftig bruk av plast. En ny handlingsplan for det samlede arbeidet med miljøgifter og helse- og miljøfarlige stoffer, Handlingsplan for ein giftfri kvardag, ble lagt frem før sommeren 2021.

Det er et nasjonalt mål å øke materialgjenvinning av avfall. Videre er det et mål å koble veksten i mengden avfall fra veksten i økonomien. Gjenvinning av husholdningsavfall har økt betydelig de siste tiårene. I 2017 signerte staten en bransjeavtale med aktørene i verdikjeden for mat, der målet er å halvere matsvinn innen 2030. Over 100 bedrifter har sluttet seg til avtalen. I perioden 2015–2019 ble matsvinnet redusert med 12 pst., og Norge ligger an til å nå delmålet for 2020 om 15 pst. reduksjon i matsvinn. Det utvikles et nytt rapporteringssystem som vil gi grunnlag for bedre statistikk og bidra til mer treffsikre tiltak for forebygging og reduksjon av matsvinn.

Regjeringens bioøkonomistrategi beskriver hvordan man kan legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting, og samtidig redusere klimagassutslipp og ta i bruk fornybare biologiske ressurser på en mer effektiv og bærekraftig måte. Strategien peker på at kunnskap, teknologi og hensiktsmessige reguleringer er en forutsetning for økt, bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Forsterket innsats på disse områdene vil legge til rette for økt sirkularitet i bionæringene og økt utnyttelse av sidestrømmer og restråstoff fra de ulike verdikjedene.

Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og til å fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Regjeringen la i april 2021 frem et forslag til ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i juni 2021. Innen utgangen av 2021 ventes EU å legge frem forslag til nytt regelverk som blant annet skal sikre at forbrukerne får informasjon om produkters bærekraftsegenskaper.

Internasjonalt arbeider Norge for en ambisiøs global avtale mot marin plastforsøpling og plastforurensing. Under regjeringens bistandsprogram mot marin forsøpling arbeides det for å styrke avfallshåndtering i utviklingsland og fremme mer bærekraftig bruk av plastprodukter. Norge støtter arbeidet under Baselkonvensjonen for høyere krav til håndtering av plastavfall.

Norge er pådriver for å fase ut helse- og miljøfarlige stoffer, og for sterkere internasjonale regler for kontroll av helse- og miljøfarlige kjemikalier. For perioden 2022–2025 har FNs medlemsland gitt sin tilslutning til at FNs miljøprogram skal prioritere bærekraftig produksjon og forbruk på tvers av alle sektorer og miljøproblemer. Som president i FNs femte miljøforsamling fremmer Norge økosystemorienterte og naturbaserte løsninger.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Klimaendringer og klimapolitikk berører de fleste samfunnsområder og dermed de fleste andre bærekraftsmål. Oppfølgingen av Parisavtalen danner grunnlag for å oppfylle mål 13. Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Målet innebærer at utslippene av klimagasser skal reduseres med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. I 2019 inngikk Norge en avtale med EU om å samarbeide om klimamålet for 2030. I desember 2020 forsterket EU sitt klimamål til minst 55 pst. Norge ønsker å samarbeide med EU om gjennomføring av de forsterkede klimamålene for 2030.

Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050, som ifølge regjeringens lavutslippsstrategi er et samfunn med lave utslipp i alle sektorer. Målet er å redusere klimagassutslippene med 90–95 pst. innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

De norske klimagassutslippene er på vei ned. Foreløpige tall viser at de samlede norske utslippene av klimagasser i 2020 var 49,3 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Det er det laveste nivået siden 1993, 13 pst. under toppnivået i 2007, og en reduksjon på 2 mill. tonn siden 1990. Se miljøstatus.no for nærmere oversikt over nasjonale klimamål og indikatorer.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Sektorovergripende virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene og dekker om lag 85 pst. av klimagassutslippene i Norge. Norske klimaavgifter er svært høye i internasjonal sammenheng, både i utbredelse og nivå. Disse virkemidlene setter en pris på utslipp og bidrar dermed til at produksjon og forbruk vris i mer klimavennlig retning. Prising av utslipp fører også til økt lønnsomhet for bedrifter som finner måter å redusere utslipp på, og stimulerer dermed teknologiutvikling. I tillegg til kvoter og avgifter, brukes direkte regulering, standarder, avtaler og subsidier til utslippsreduserende tiltak, herunder støtte til forskning og teknologiutvikling, som virkemidler i klimapolitikken.

Regjeringen har i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 lagt frem sin plan for hvordan målet for 2030 kan nås. Stortingsbehandlingen viste at det er flertall for hovedgrepene i klimaplanen. Planen beskriver virkemidlene som kan tas i bruk for å oppfylle Norges mål under Parisavtalen og legger til rette for grønn, bærekraftig vekst. Regjeringen har mål om 45 pst. kutt i de ikke-kvotepliktige utslippene til 2030, dvs. utslipp fra transport, avfall, jordbruk, bygg og deler av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomhet. Blant tiltakene som skal bidra til dette er en gradvis økning i avgiften på klimagassutslipp til 2 000 kroner, regnet i 2020-priser, per tonn innen 2030. Planen viser også hvordan regjeringen vil legge til rette for reduksjon i utslipp og økt CO₂-opptak i skog og andre arealer, samt virkemidler for å stimulere lav- og nullutslippsløsninger i kvotepliktig industri.

Regjeringen vil satse mer på grønn teknologi og nullutslippsløsninger. Kjøp og bruk av elbil støttes blant annet gjennom betydelige avgiftsinsentiver. Vi ligger godt an til å nå det ambisiøse målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Enovas formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enovas styringsavtale vektlegger derfor ikke-kvotepliktige utslippsreduksjoner mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Gjennom Langskip-prosjektet bidrar Norge til utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO₂. Regjeringen prioriterer næringsrettede tiltak innenfor «Grønn plattform», der omstilling fremmes ved å gi støtte gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering. Regjeringen stiller krav til null- eller lavutslippsløsninger ved utlysning av nye riksveiferjeanbud, der det ligger til rette for det. Støtten er økt til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og teknologiutvikling for store lasteskip i internasjonal fart.

Norske myndigheter arbeider for å gjøre samfunnet mindre sårbart for klimaendringer. Et godt naturvitenskaplig kunnskapsgrunnlag er sentralt i arbeidet med klimatilpasning. Norsk klimaservicesenter (KSS) fremskaffer, tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data for bruk i forvaltningens arbeid med klimatilpasning, og gir råd om bruk av dataene. Nettstedet Klimatilpasning.no skal bidra til å spre kunnskap og veilede om klimaendringer og klimatilpasning. For å styrke kommunenes arbeid er hensynet til klimatilpasning innarbeidet i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Det er utarbeidet en digital veileder som støtte for saksbehandlere som skal ivareta hensynet til klimaendringer i kommunenes planarbeid.

Internasjonalt skal norsk klimafinansiering til utviklingsland innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Parisavtalen.

Norge har lenge vært en betydelig bidragsyter til fornybar energi og skog. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2022 å trappe opp støtten til klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse i utviklingsland ytterligere.

Det grønne klimafondet (GCF) er en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering. Norge har forpliktet seg til å bidra med 3,2 mrd. kroner i perioden 2020–2023. Norge bidrar også med betydelig finansiering gjennom utviklingsbankene, som gir en vesentlig og økende andel av sine midler til klimarelaterte tiltak. Det bidrar til langsiktig og forutsigbar finansiering av både utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning i utviklingsland. I tillegg støtter Norge viktige klimatiltak gjennom det bilaterale samarbeidet på landnivå. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale enkeltsatsning på klimafeltet. Norge har siden 2008 utbetalt over 30 mrd. kroner til tiltak som skal redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Initiativet er forlenget til 2030. De landene Klima- og skoginitiativet har bilateralt samarbeid med, har oppnådd utslippsreduksjoner på mer enn 4 mrd. tonn CO₂ siden 2008.

Klimapolitikken er nærmere omtale i avsnitt 3.7.

Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Norge har omfattende reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene rundt våre kyster. Petroleumsproduksjon, fiskeri, fiskeoppdrett, skipsfart og turisme er basert på utnyttelse av ressurser i og ved havet. Norge er avhengig av et rent og rikt hav for å høste og produsere ren mat. Verdiskaping i havnæringer avhenger av bærekraftig forvaltning av marine ressurser, god miljøtilstand og rikt naturmangfold i Norges kyst- og havområder.

Regjeringen vil legge til rette for bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene. I 2017 lanserte regjeringen havstrategien Ny vekst, stolt historie. Det samme året la regjeringen frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken, den første av sitt slag i verden. Stortingsmeldingen tydeliggjør hvordan utenriks- og utviklingspolitikken kan støtte opp under norske havinteresser og bidra til å nå bærekraftsmålene. I 2019 la regjeringen frem den oppdaterte Havstrategien – Blå muligheter. I 2021 gjorde regjeringen opp status for resultatene av havsatsingen gjennom rapporten Blått hav, grønn fremtid. I 2021 har regjeringen også lagt frem en egen distriktspolitisk kyststrategi, som forener kystpolitikk med havpolitikk.

Skipsfart spiller en viktig rolle i verdenshandelen. Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) strategiske plan og arbeidsprogrammer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som er i tråd med bærekraftig utvikling, er sentralt i IMOs arbeid.

Forvaltningsplanene for Barentshavet–Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen–Skagerrak er nedfelt i Meld. St. 20 (2019–2020), med tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene. Forvaltningsplanene for havområdene legger til rette for verdiskaping og matsikkerhet, og bidrar til å opprettholde miljøverdiene i havområdene. De norske havforvaltningsplanene har vært en modell for arbeidet i FNs høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet). Forvaltningsplanene for de norske havområdene skal videreutvikles frem mot neste oppdatering i 2024.

I forbindelse med de pågående forhandlingene om et nytt globalt rammeverk for naturmangfold har Norge sluttet seg til Global Ocean Alliance som arbeider for et globalt mål om å verne og bevare 30 pst. av havet.

Utslipp av miljøgifter i havet fra land har gått kraftig ned de siste tiårene. Det arbeides videre med å redusere utslipp fra hav- og landbaserte forurensningskilder, herunder utslipp av mikroplast.

Regjeringen er i gang med en omfattende reform av fiskerikontrollen, basert på råd fra NOU 2019: 21 Fremtidens fiskerikontroll. Målet er å bygge et dokumentasjonssystem som gir pålitelige data fra høsting og omsetning av viltlevende marine ressurser. Alle fiskefartøy skal spores og aktivitet og fangst skal rapporteres elektronisk. Det arbeides også med nye regler for automatiserte veiesystemer ved fiskemottakene. Det langsiktige målet er å automatisere all dokumentasjon, slik at man kan få trygghet for at all norsk fisk i markedet er lovlig høstet og omsatt. Samtidig styrker politiet sin innsats mot fiskerikriminalitet, i tråd med egne trusselvurderinger.

God forvaltning og utnyttelse av havets ressurser krever kunnskap. Bunnkartleggingen av norske havområder (Mareano-programmet) er videreført, og nye deler av våre havområder er kartlagt. Havforskningsinstituttets årlige fiskeritokt bidrar til kunnskap om norske fiskebestander og grunnlaget for bærekraftig bruk. I Barentshavet har Norge de seneste årene, i samarbeid med Russland, også begynt å registrere plast tatt opp under toktene.

Norge støtter internasjonale initiativ for å fjerne subsidier som fører til overkapasitet og overfiske og som kan bidra til ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Kystvakten har en viktig rolle i innsatsen for å bekjempe overfiske og annet uregulert fiske.

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er hav pekt ut som et prioritert område. Norge vil styrke kunnskapen om hvordan forvaltningen av havområdene best kan gjøre marint naturmangfold og marine økosystemer motstandsdyktige for klimaendringer og havforsuring.

Regjeringen har som mål at et representativt utvalg av naturtypene i havområdene skal vernes. Per 2021 er det etablert 16 marine verneområder for å beskytte særlige naturverdier og stor biologisk produksjon. Det er også etablert fire nasjonalparker med en stor andel marine arealer. Regjeringen la våren 2021 frem en melding til Stortinget med en helhetlig nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur. Meldingen legger opp til marine verneområder, bevaring av havområder for å bygge økosystemer opp igjen, samt kartlegging av marine områder som er viktige for karbonlagring og for å redusere effektene av klimaendringer.

Reguleringene av fiske bruker verktøy som forbud mot å fiske med visse redskap, tidsavgrenset fiske, åpning og lukking av fiskefelt og arealbaserte reguleringer. Ni områder med kaldtvannskoraller er vernet mot ødeleggelse fra fiskeriaktivitet med bunnberørende redskaper. Ytterligere ni avgrensede områder hvor sårbare arter er påvist, ble stengt i 2019. I alt er 44 pst. av norske havområder underlagt effektive areal- og fiskeribaserte forvaltningstiltak

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av konkurransedyktig, sikker og miljøvennlig sjøtransport og beredskap mot akutt forurensning som forhindrer og begrenser miljøskade. Det er etablert omfattende maritim infrastruktur og en rekke tjenester for å ivareta sjøsikkerheten i norske farvann. Fiskeridirektoratet har de siste årene økt sin innsats både med opprydding av tapte fiskeredskap og med å forebygge marin forsøpling fra fiskeri- og havbruksnæringen.

Internasjonalt er Norge pådriver for at kyststater skal ha en helhetlig, økosystembasert havforvaltning. Statsminister Erna Solberg etablerte i 2018 Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som består av 14 stats- og regjeringssjefer. Havpanelets konklusjoner ble lagt frem i desember 2020, og de involverte landene forpliktet seg til planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder innen 2025. Panelet viser til at investeringer i bærekraftige havnæringer lønner seg, og kan gi betydelig større bidrag til energi, matforsyning, helse og klima enn i dag.

Norge var blant initiativtakerne til FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling 2021–2030 og er en av de største bidragsyterne. Forskningsrådets havsekretariat mobiliserer norske havforskningsmiljøer til å delta og har etablert en nasjonal tiårskomité. Statsminister Solberg deltar som høy beskytter i en koordinerings- og støttegruppe for havforskningstiåret (Ocean Decade Alliance).

Kunnskapsprogrammet Hav for utvikling skal bidra til samfunnsøkonomisk lønnsom, bærekraftig og inkluderende utvikling innen havnæringer i samarbeidslandene. Dette gjøres gjennom utveksling av erfaring og kompetanse mellom offentlige institusjoner i samarbeidslandene og Norge, samt gjennom samarbeidsavtaler med multilaterale organisasjoner som FNs havrettskontor (DOALOS) og UNESCOs havkommisjon.

Kunnskapsprogrammet Fisk for utvikling ble etablert i 2016 for å oppnå mer strategisk og helhetlig tilnærming til norsk fiskeribistand. Målet er at fiskeri og oppdrett skal bidrar til samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling i samarbeidslandene.

Norge har tatt en internasjonal lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. Etter initiativ fra Norge, vedtok FNs tredje miljøforsamling i 2017 en langsiktig nullvisjon for utslipp av plastavfall i havet. Mange land stiller seg positive til en ny global avtale, og Norge ønsker at FNs miljøforsamling skal vedta et forhandlingsmandat på sitt femte møte i februar 2022. Regjeringen har opprettet et bistandsprogram for å bekjempe marin forsøpling.

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

I Norge er mye gjort for å ivareta økosystemene, gjennom en kunnskapsbasert forvaltning. I dag er om lag 17,5 pst. av Norges fastlandsareal vernet etter naturmangfoldloven – 25 pst. av landarealet når vernet på Svalbard og Jan Mayen også regnes med. Vernet er ennå ikke representativt for alle økosystemene. Regjeringen mener at det ikke er behov for et omfattende nytt vern, men at skogvernet skal økes i tråd med Stortingets mål om 10 pst. vern av skogen. I de øvrige økosystemene er det behov for et begrenset vern av enkelte naturtyper som i dag ikke er godt nok ivaretatt i eksisterende verneområder. Om lag 70 pst. av elver og innsjøer har god eller svært god tilstand i henhold til klassifiseringen etter vannforskriften. For andre økosystem er det behov for bedre kunnskapsgrunnlag og metodikk for å kunne vurdere tilstanden til økosystemene og om den kan anses som god. En første ekspertvurdering av økosystemene etter ny metodikk er under arbeid.

Nedbygging og annen arealbruksendring splitter opp leveområder for arter og påvirker naturmangfold, jordvern og klima. For å sikre bærekraftig forvaltning av karbonrike arealer, matjord og verdifull natur må myndighetene planlegge helhetlig og kunnskapsbasert. Forurensning, fremmede arter og klimaendringer, som er en stadig økende påvirkningsfaktor, påvirker også naturmangfoldet negativt. Det er i 2021 laget en oppfølgingsplan for den mest truede naturen.

Om lag 40 pst. av Norges landareal er dekket av skog. Det er et krav at det skal legges til rette for at det kommer opp ny skog etter hogst, slik at skogarealets produksjonsevne kan utnyttes i et langsiktig perspektiv. Skogen er også viktig for å binde karbon. Kommunene kontrollerer skogeiernes foryngelsesinnsats årlig. Det gjennomføres miljøregistreringer der det drives skogbruk, for å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag om livsmiljø for arter og andre miljøverdier

Norsk matproduksjon er avhengig av langsiktig og bærekraftig forvaltning av jorden. Den nasjonale strategien for jordvern har mål for maksimal nedbygging, som i revidert strategi våren 2021 er foreslått forsterket. Jordbruk og reindrift bruker utmark til beite. Utmarksbeite bidrar til å opprettholde naturmangfold og variasjon i natur og landskap. Natur- og kulturlandskap er likevel mange steder under endring som følge av gjengroing, utbygging og endrede driftsformer.

Tilgang til norske genetiske ressurser reguleres av naturmangfoldloven og forskrift om tradisjonell kunnskap knyttet til genetiske ressurser. Norge gir årlige bidrag til plantetraktatens fond for fordelsdeling og gir tilgang til plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i tråd med traktatens bestemmelser. Regjeringen la i 2020 frem en stortingsmelding om miljøkriminalitet. I oppfølgingen av meldingen gjennomføres politikk, tiltak og virkemidler for å redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima og miljø, som igjen er avgjørende for muligheten til å nå bærekraftsmålene. Arbeidet med å følge opp meldingen er i gang. Regjeringen la det samme året også frem en tiltaksplan om bekjempelse av fremmede skadelige organismer. Regjeringens tverrsektorielle pollinatorstrategi av 2018 er i 2021 fulgt opp av en tiltaksplan. Regjeringen vedtok i 2020 en kvalitetsnorm for villrein og la i 2021 frem en naturstrategi for våtmark.

Internasjonalt er Norges innsats knyttet til mål 15 rettet mot naturmangfold, bærekraftig skogforvaltning og miljøkriminalitet. Norge bidrar gjennom utviklingspolitikken og aktiv deltakelse i mellomstatlig samarbeid, herunder i FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). Norske bistandsmidler kanaliseres blant annet gjennom FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Det norske Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale tiltak for å redusere og reversere avskoging i tropiske skogland. Initiativet har bilaterale skogsamarbeid med de store regnskoglandene som blant annet omfatter betaling for gjennomførte utslippsreduksjoner, se omtale av mål 13. Klima- og skoginitiativet støtter blant annet urfolks rettigheter til land, innsats mot skogkriminalitet og avskogingsfri råvareproduksjon.

Norge har, sammen med mer enn 80 andre land, sluttet seg til Leaders’ Pledge for Nature for bærekraftig bruk og vern av naturen og trådt inn i High Ambition Coalition for Nature and People for beskyttelse av artsmangfold og økosystemer.

Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Demokrati, menneskerettigheter og likhet for loven er en grunnpilar i det norske samfunnet. Grunnloven er et sentralt fundament for å sikre ytringsfrihet og grunnleggende rettsvern. Norge har et velfungerende rettsvesen og godt utbygde og velfungerende institusjoner.

Politireformen ble ferdigstilt i 2020 og har gjort politiet bedre i stand til å bekjempe kriminalitet. Politiets beredskap er styrket ved blant annet økt bemanning, etablering av politiets beredskapssenter og investering i tre nye politihelikoptre. For å forberede politiet på fremtidens utfordringer, vil regjeringen utvikle langsiktige nasjonale planer for politi, påtalemyndighet og PST. Planene skal gi overordnede prioriteringer for virksomhetene og rette oppmerksomheten mot utfordringer i samfunns-, kriminalitets-, trussel- og teknologiutviklingen.

Det har vært en generell nedgang i kriminaliteten i Norge over flere år. Innbyggerne opplever det som trygt å bo i Norge. Selv om voldstilfeller og antall drap er lavt, er det utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner og partnerdrap. Partnerdrapsutvalget leverte sin utredning i 2020, og anbefalte tiltak er til behandling. Regjeringen legger vekt på å bekjempe vold mot kvinner og barn og vold i nære relasjoner. Det er viktig å øke bruken av beskyttelsestiltak som flytter belastningen fra den voldsutsatte til den som utøver volden.

I desember 2020 ble det publisert en oppdatert nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering, som styrker kunnskapsgrunnlaget på området. Samme år lanserte regjeringen en ny strategi for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Åpenhet bidrar til å forebygge korrupsjon og ivareta offentlige institusjoners integritet. Det er viktig å sikre åpenhet om hvilke fysiske personer som eier eller kontrollerer selskaper, slik at selskapene ikke kan misbrukes til å kamuflere transaksjoner eller annen aktivitet. Lov om register over reelle rettighetshavere ble derfor vedtatt i 2019, og forskrift som utfyller loven ble vedtatt i juni 2021.

Det er radikaliseringskontakter i samtlige politidistrikter og radikaliseringskoordinatorer i kriminalomsorgen. I tillegg er det iverksatt tiltak fra barnehager, skoler og barnevern via helsesektoren til PST, politiets innsats på nett og kriminalomsorgen. I 2020 etablerte regjeringen en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon som skal bidra til sektorovergripende samarbeid, spre kunnskap og gi råd til privatpersoner om hvor de kan henvende seg lokalt ved bekymring om radikalisering.

Et av formålene i ny kommunelov (2019) er å legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Loven fastslår kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre og krever lovhjemmel for å begrense dette. Videre krever loven at alle kommuner og fylkeskommuner skal fremme medvirkning og ha råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Den legger også til rette for å sikre inkludering og involvering av nasjonale minoriteter og urfolk. Det er egne konsultasjonsprosedyrer i spørsmål som kan påvirke samiske interesser. Helsedirektoratet og Sentret for et aldersvennlig Norge utvikler metoder for bedre medvirkning fra eldre innbyggere

For å oppnå rettssikkerhet er det nødvendig at den enkelte har mulighet til å ivareta sine rettigheter og plikter. Ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov. Rettshjelpsutvalget leverte sin utredning i 2020. Utredningen har vært på høring og regjeringen arbeider med gjennomgang og oppfølging av innspillene.

Forvaltningslovutvalget (2015) foretok en bred gjennomgang av gjeldende forvaltningslov fra 1967 og ulovfestet forvaltningsrett. Utvalget ble bedt om å utarbeide en lov som ivaretar rettsikkerheten og tilliten til forvaltningen, og som samtidig legger til rette for god og effektiv saksbehandling. Mandatet la vekt på at ny lov bør legge til rette for digitalisering av saksbehandling og ta hensyn til at loven skal anvendes på mange ulike områder og tilpasses forskjellige former for organisering av offentlig virksomhet. Utvalget leverte utredningen i 2019 og foreslår en ny lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning til avløsning av någjeldende forvaltningslov.

Adgang til rettsvesenet og prøving av rettsspørsmål forutsetter kompetente og effektive domstoler som kan avsi autorative, grundige og raske avgjørelser. For å styrke domstolene etablerte regjeringen ny domstolstruktur fra våren 2021. Dagens rettskretser utvides, og alle rettssteder opprettholdes som del av en større rettskrets. Større rettskretser legger til rette for større fagmiljøer med mulighet for moderat spesialisering, samt økt fleksibilitet og effektivitet. Reformen oppfordrer til overføring av saker mellom rettsstedene for å utnytte ledig kapasitet hos andre domstoler.

I 2020 ble vernet mot seksuell trakassering styrket ved at Diskrimineringsnemnda fikk myndighet til å håndheve slike saker. Samtidig ble offentlige myndigheters og arbeidsgiveres plikt til aktivt likestillingsarbeid og til å rapportere om dette arbeidet styrket.

Internasjonalt er Norge pådriver i arbeidet for å verne om de internasjonale menneskerettighetssystemene. Norge arbeider for å styrke internasjonale normer for å forebygge og bekjempe korrupsjon, bestikkelser, skatteunndragelser, hvitvasking og ulovlig kapitalflyt.

Faglig samarbeid om skatt for utvikling, anti-korrupsjon og styresett, statistikk, likestilling og naturressursforvaltning er viktige deler av utviklingsinnsats. Antikorrupsjon er et tverrgående hensyn, og det er nulltoleranse for økonomiske misligheter i utviklingssamarbeidet.

Norge er en partner i konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging. I dialog- og fredsprosesser der Norge har en formell rolle, fremmes kvinners og sivilt samfunns deltakelse. Norge støtter arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold, uavhengig av kjønn. Beskyttelse av barn født i krig og de som er særlig utsatt for diskriminering er et annet prioritert område. I perioden 2019–2021 ble det bevilget 1 mrd. kroner til humanitære partnere.

Gjennom deltakelse i NATO og andre koalisjoner, bidrar Forsvaret til å forhindre krig. Forsvaret bidrar også til å bygge opp institusjoner i stater der væpnede konflikter har ødelagt disse, og legger vekt på å fremme godt styresett hos nyere allierte og i NATOs partnerland. Integritetsbygging har et forebyggende mål og søker å hindre maktmisbruk, korrupsjon og annen uetisk eller kriminell atferd. Forebygging av korrupsjon i militære utenlandsoperasjoner er også prioritert. Norge samarbeider om integritetsbygging med Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Ukraina. Utenriksdepartementet finansierer også en rekke prosjekter med formål å bygge opp institusjoner i land som er preget av væpnede konflikter.

Norsk politi og annet personell fra justissektoren deltar i internasjonale fredsoperasjoner i land med behov for støtte for å gjenopprette normale samfunnsstrukturer etter krig og konflikt. Norsk politi deltar i FN-operasjonene i Sør-Sudan, Mali og Colombia.

Norge støtter arbeidet mot vold og overgrep mot barn gjennom UNICEF og FNs spesialrepresentant for bekjempelse av vold mot barn. I 2020 ble arbeidet med forebygging og oppklaring av straffesaker med seksualrelatert kriminalitet mot barn og unge styrket med en politiutsending ved ambassaden i Manila.

Mål 17: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

For alle land vil bedre utnyttelse av egne ressurser være det viktigste bidraget for å nå bærekraftsmålene. Mange av de fattigste landene trenger bistand utenfra. Partnerskap mellom land og samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet, sivilsamfunnet og akademia er en forutsetning for å realisere de 16 andre bærekraftsmålene.

Tall fra OECD viser at den globale bistanden har økt over tid, og i 2020 var den på et rekordhøyt nivå og utgjorde 161 mrd. dollar, opp 3,5 pst. fra 2019. Det er bekymring for at bistanden vil avta fremover i takt med at mange land ventes å stramme inn den offentlige pengebruken.

Målet fastsatt i FN er at 0,7 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal gå til offisielt utviklingssamarbeid. I 2020 var det seks medlemsland i OECDs utviklingskomité (DAC) som nådde dette målet: Sverige, Norge, Luxembourg, Danmark, Tyskland og Storbritannia.

Norges bistand var på sitt høyeste noensinne i 2020, og utgjorde 39,5 mrd. kroner. Dette er en oppgang på 1,7 mrd. kroner fra 2019 og utgjorde 1,11 pst. av BNI.

Ettersom koronapandemien har bidratt til å øke fattigdom og forsinket fremgangen i 2030-agendaen, er det nå økt behov for bistand. Bistand er ikke alene nok til å hjelpe de fattigste og mest sårbare. Regjeringen har derfor som mål at bistanden skal bidra til å utløse andre former for kapital som kan gi økonomiske ringvirkninger lokalt.

Koronapandemien har endret premissene for internasjonalt samarbeid. Digitale virkemidler har erstattet reisevirksomhet. Møter og konferanser på digitale plattformer muliggjør bred deltakelse, økt hyppighet og lave reisekostnader. Økt bruk av digitale plattformer vil trolig fortsette også etter pandemien.

Norge gir store bidrag til utviklingsforskning, både gjennom norske forskningsmiljøer, forskningsinstitutter i sør og i samarbeid med internasjonale partnere. For å ha størst effekt bør vitenskap, teknologi og innovasjon gjøres tilgjengelig for flest mulig.

Norads samarbeidsprogram har som overordnet mål å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland. Faglig samarbeid legger til rette for god ressursforvaltning og økt mobilisering av nasjonale ressurser for bærekraftig utvikling.

Velfungerende markeder og et rettferdig handelssystem er grunnleggende for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst og redusere fattigdom. Verdenssamfunnets felles regelverk for internasjonal handel har vært under press de siste årene. Økt økonomisk åpenhet har vært avgjørende for fattigdomsreduksjon og velstandsvekst. Å reformere og styrke Verdens handelsorganisasjon (WTO) er Norges fremste handelspolitiske prioritet. Regjeringen mener at hensynet til fattige land må stå sentralt i reformbestrebelsene.

Regjeringen arbeider for å styrke multilaterale regelverk for handel og investeringer slik at de bidrar til bærekraftig utvikling. Dette er både i Norges og utviklingslandenes interesse. Det må jobbes aktivt for å hindre at internasjonal handel gir nasjonale eller internasjonale aktører anledning til å utnytte markedsmakt på en slik måte at den truer velferd, miljø og bærekraftig produksjon.

Generalized System of Preferences (GSP-systemet) gir lavere tollsats for Norges import fra utviklingsland. De minst utviklede landene og andre lavinntektsland har lenge hatt toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle varer. De fleste lavere mellominntektsland klassifiseres som GSP+-land. Disse landene tilbys i dag, med noen unntak, 20 prosentenheter lavere tollsats enn andre mellominntektsland.

De siste tiårene er verden knyttet tettere sammen gjennom handel, arbeidsinnvandring og kapitalstrømmer. Den økonomiske åpenheten som følger med globalisering, gjør også at negative hendelser lettere sprer seg på tvers av landegrenser. Norge arbeider gjennom IMF for å styrke overvåking av finansmarkedene og for å iverksette forskrifter som gjør finansmarkedene sterke og effektive.

For regjeringen er det viktig å sikre at mulige positive og negative virkninger for utviklingsland blir inkludert i beslutningsgrunnlaget og tatt hensyn til når politiske vedtak fattes. Det er et mål at nasjonal politikk skal henge sammen med utviklingspolitikken og arbeidet for bærekraft internasjonalt. Politikken skal være samstemt og sikre at bredden i regjeringens arbeid bidrar best mulig til å nå bærekraftsmålene.

Norsk bistand skal støtte samarbeidslandenes egne utviklingsmål. For å sikre gode resultater og effektivitet har Norge konsentrert bistanden til 16 partnerland. Bistanden er i økende grad innrettet for å bidra til at landene selv kan realisere bærekraftsmålene.

I arbeidet med EØS-midlene 2014–2021 har det vært tett samspill mellom 18 norske strategiske partnerinstitusjoner, herunder Miljødirektoratet, Domstolsadministrasjonen, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Politidirektoratet, og deres søsterorganisasjoner i de 15 mottakerlandene i Europa. De norske partnerne var i 2019 avgjørende for å utvikle gode programmer i mottakerlandene som støtter opp om bærekraftsmålene.

Statistisk sentralbyrå samarbeider med en rekke land for å bidra til bærekraftige nasjonale statistikksystemer som gir god offisiell statistikk som faktagrunnlag for politikkutforming, evaluering og debatt. Norge deltar i og støtter OECDs utviklingskomités arbeid med regelverket for offisiell bistand og utvikling av statistikk. Norge deltar i en arbeidsgruppe som er opprettet av FNs statistiske kommisjon for å videreutvikle målingen av utviklingsfinansiering i tråd med 2030-agendaen. Norge støtter Paris21 (OECD) som er ansvarlig for rapportering om bærekraftsmålene med hensyn til statistisk lovgivning, nasjonale statistikkplaner og finansiering av støtte til statistikk i utviklingsland.