1 Innledning
1.1 Bakgrunn
Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).
Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.
Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle vedtak der hvor rapporteringen ikke er avsluttet. I budsjettproposisjonene angis det om departementet planlegger at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Den årlige stortingsmeldingen gjengir for hvert vedtak omtalen som er gitt i departementes budsjettproposisjoner. Videre fremgår det hvorvidt Stortinget har hatt merknader til oppfølgingen av vedtaket. Omtalen i stortingsmeldingen er avgrenset til å omhandle oppfølgingen av vedtakene fra forutgående stortingssesjon (2018–2019), samt de vedtakene fra tidligere sesjoner der rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med budsjettbehandlingen.
I tidligere meldinger har omtalene i stortingsmeldingen vært begrenset til vedtak fra de siste to stortingssesjonene. I Innst 291 S (2018–2019) skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen om dette: «Meldingen gjelder bare stortingssesjonene 2017–2018 og 2016–2017, mens oversiktene i årets budsjettproposisjoner fra de enkelte fagdepartement inkluderer åpne vedtak fra tidligere år. (…) Komiteen ber på denne bakgrunn om at neste års melding til Stortinget også omfatter ikke gjennomførte vedtak fra tidligere sesjoner.» Regjeringen har i årets stortingsmelding fulgt opp ønsket fra komiteen.
Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene
Stortingssesjon | Antall vedtak | Vedtakspunkter1 | Vedtak der rapportering ikke er avsluttet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2019–2020) |
|---|---|---|---|
2009–2010 | 8 | 8 | 0 |
2010–2011 | 7 | 52 | 0 |
2011–2012 | 33 | 58 | 0 |
2012–2013 | 25 | 25 | 1 |
2013–2014 | 82 | 82 | 1 |
2014–2015 | 192 | 195 | 4 |
2015–2016 | 393 | 477 | 36 |
2016–2017 | 386 | 459 | 70 |
2017–2018 | 429 | 429 | 168 |
2018–2019 | 91 | 91 | 39 |
1 Stortingets anmodningsvedtak består på noen områder av mange underpunkter.
Som tabell 1.1 viser, har antallet nye anmodningsvedtak vært på et høyt nivå de siste årene. I perioden 2009–2013 ble det i gjennomsnitt fattet 18 anmodningsvedtak per år, mens det i perioden 2013–2019 i gjennomsnitt er fattet 262 anmodningsvedtak per år. Antallet vedtak økte fra 82 vedtak i stortingssesjonen 2013-2014 til om lag 400 vedtak årlig i de tre påfølgende stortingssesjonene. I sesjonen 2018-2019 ble det fattet 91 vedtak.
Tabellen viser at etter behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) er det 319 vedtak der rapporteringen ikke er avsluttet, noe som utgjør under 20 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2012–2013.
1.2 Årets melding til Stortinget
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2018–2019. Svarene er tatt inn i kapittel 2 i meldingen.
I kapittel 3 til 8 gjengis tilsvarende uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtak fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke er avsluttet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019.