4 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017
4.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene
Vedtak nr. 737, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).
Regjeringen viser til at spørsmålet om varslervern for utsendte arbeidstakere må vurderes i forhold til utsendingsdirektivet. Dette direktivet er nylig endret, jf. direktiv 2018/957/EU. Regjeringen har det nye direktivet til vurdering, med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. Spørsmålet om hvorvidt utsendte arbeidstakere skal omfattes av varslingsreglene vil inngå i arbeidet med gjennomføring av endringene i utsendingsdirektivet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når dette arbeidet er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»
Innleie og Arbeidstilsynets tilsynsrolle
Vedtak nr. 862, 9. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:111 S (2016–2017), Innst. 391 S (2016–2017).
Departementet har hatt ute på offentlig høring et lovforslag om at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med at innleiereglene etterleves, samt å gi pålegg og ilegge sanksjoner ved ulovlig innleie, slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018). Det vises også til omtale av oppfølging av vedtak 547 fra 15. mars 2018 og vedtak 821 fra 4. juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»
4.2 Barne- og familiedepartementet
Evaluering av felles foreldreansvar
Vedtak nr. 491, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjerningen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
Sjå nærare omtale under vedtak nr. 488 av 7. mars 2017. Evalueringa skal skje etter at lovendringa har verka i tre år, og vil derfor ikkje kunne gjennomførast før i 2023.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn
Vedtak nr. 606, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Ei interdepartemental arbeidsgruppe har gitt si faglege vurdering av behovet for regelendringar når det gjeld kravet om politiattest på tvers av sektorar. Arbeidsgruppa legg til grunn at det er større risiko for at eit overgrep kan skje dersom ein person er åleine med den mindreårige og/eller det kan oppstå eit tillitsforhold mellom dei. På område der det offentlege har eit overordna ansvar for ei teneste eller tilbyr ei teneste overfor mindreårige, meiner arbeidsgruppa at det offentlege har eit særskilt ansvar for å førebyggje overgrep, og at det er grunn til å innføre vandelskontroll. Arbeidsgruppa føreslår å innføre nye heimlar til å krevje barneomsorgsattest for mellom anna tilsette ved familievernkontor og offentleg oppnemnde sakkunnige i saker etter barnevernlova og i saker for domstolen etter barnelova. Regjeringa har ikkje teke stilling til forslaga. Rapporten frå arbeidsgruppa blei send på offentleg høyring 15. juli 2019 med høyringsfrist 31. oktober 2019. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis etter høyringa.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Ordning for å sertifisere alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn
Vedtak nr. 607, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Vedtaket vil bli sett i samanheng med arbeidet med å lage ein nasjonal kompetansestrategi om vald og overgrep. Departementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å setje i gang arbeidet med å greie ut ei sertifiseringsordning for offentleg tilsette som er i kontakt med barn. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret
Vedtak nr. 779, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
I høyringsnotatet Forslag til ny barnevernslov, som blei sendt på høyring 4. april 2019, føreslår departementet at barnevernstenesta minst ein gang i året skal rapportere til kommunestyret om tilstanden i barnevernstenesta og korleis kommunen oppfyller sine plikter i eller i medhald av lova. Departementet tek sikte på å komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket i samband med ein proposisjon om ny barnevernslov.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Evaluering av ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon
Vedtak nr. 786, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).
Forbruksforskingsinstituttet SIFO har fått i oppdrag å gjennomføre evalueringa. Evalueringa består av to forskningsprosjekt, eitt før ordninga med gjeldsinformasjon kom i gang sommaren 2019, og eitt etter. Det fyrste er ferdig. Det andre vil SIFO byrje når gjeldsinformsjonsordninga har verka i minst to år, det vil seie tidlegast sommaren 2021. Etter at effekten av gjeldsinfomasjonsordninga på kredittmarknaden er evaluert, vil departementet orientera Stortinget på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Saksbehandlingtiden ved utenlandsadopsjon
Vedtak nr. 789, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når den gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Ny adopsjonslov tok til å gjelde 1. juli 2018.
Ut frå sakshandsaminga og omtalen i Innst. 359 L (2016–2017) har departementet forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Bufdir tek imot ei sak som skal handsamast i det faglege utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om adopsjonsprosessen kan halde fram. 48 saker vart handsama av fagleg rådgivande utval i 2018. Av desse vart 27 saker handsama innanfor fristen på 30 dagar. I 21 av sakene vart fristen på 30 dagar overskriden, med ei gjennomsnittleg handsamingstid på om lag 46 dagar. Departementet vil arbeide vidare med tiltak for å få ned handsamingstida. Departementet vil halde Stortinget orientert om den vidare utviklinga i sakshandsaminga på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Oppfølging av adopterte og familiene deres
Vedtak nr. 790, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Departementet vil sjå oppmodingsvedtaket i samanheng med vedtak nr. 744 av 31. mai 2016. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å kartleggje behovet for oppfølging av adopterte og adoptivfamiliar. Kartlegginga er forventa å vere ferdig i 2020, og det kan då vurderast korleis vedtaket kan følgjast opp. Inntil det ligg føre meir kunnskap, føreslår departementet at Bufdir får tildelt midlar til å utarbeide målretta digital informasjon om adopsjon og vanlege utfordringar som adopterte og adoptivfamiliar kan møte i eit livsløpsperspektiv. Departementet føreslår òg ei koordinatorstilling i ein av adopsjonsorganisasjonane. Koordinatoren skal rettleie adoptivfamiliar og adopterte mellom anna der adopterte søkjer hjelp til å finne sin opphavelege familie. Sjå nærare omtale under programkategori 11.10. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av oppmodingsvedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
4.3 Finansdepartementet
Land-for-land-rapportering
Vedtak nr. 48, 15. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring våren 2019. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen
Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:123 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, jf. Innst. 477 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på i inneverande stortingssesjon å setje ned eit lovutval for å revidere eiendomsmeglingsloven. Lovutvalet vil også kunne vurdere reglar om korleis ein skal gje bod. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
Finansdepartementet tek sikte på å setje ned lovutvalet hausten 2019.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
Regjeringa sette 11. oktober 2019 ned eit offentleg utval som skal evaluere eiendomsmeglingsloven og foreslå ei framtidsretta regulering (eiendomsmeglingsutvalet).»
4.4 Forsvarsdepartementet
Revidert lov om Etterretningstjenesten
Vedtak nr. 466, 21. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 7:2 (2015–2016) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet, jf. Innst. 164 S (2016–2017) til Dokument 7:2 (2015–2016).
Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede, og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har hatt jevn fremdrift, og lovforslaget ble sendt på alminnelig høring i november 2018. Forsvarsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i løpet av 2020.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).»
Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger
Vedtak nr. 576, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Det er behov for å jobbe videre med tematikken. Forsvarsdepartement er i ferd med å organisere arbeidet i samråd med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, der utredningen tjener som et grunnlagsdokument.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).»
4.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Helsestasjoner og bekymringsmeldinger
Vedtak nr. 620, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp ved at det i helselovene og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foretatt en tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester, samt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir en sterk anbefaling om hvordan helsestasjonen i praksis bør følge opp dette, bl.a. med at å ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som uteblir fra helsekonsultasjoner og foreldre som avbestiller eller endrer avtalte timer gjentatte ganger. I retningslinjene gis det eksempler på tiltak. Bekymringsmelding kan etter en individuell vurdering, bli konsekvens av ikke å melde. Helsepersonell kan etter en individuell vurdering informere foreldrene om at det kan bli aktuelt å sende bekymringsmelding til barnevernet hvis de ikke sørger for at barnet kommer til konsultasjoner. Det vises til omtale under kap. 762, post 60.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at departementet henviser til lovendringene i Prop. 71 L (2016–2017), som komiteen behandlet i Innst. 378 L (2016–2017) og at disse endringene tydeliggjorde ansvaret for helse- og omsorgstjenestenes ledelse for å bidra til forebygging og avdekking av vold og overgrep. Videre merker komiteen seg at det i retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gis anbefalinger for oppfølging av foreldre og barn som uteblir fra helsekonsultasjoner og at bekymringsmelding til barnevernet da kan vurderes. Komiteen kan ikke se at dette fullt ut svarer ut anmodningsvedtaket.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 847, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet vurderer oppfølging basert på fylkesmennenes kartlegging av kommuner som er interesserte i å delta i en prøveordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 848, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet etablerer en evaluering som skal følge prøveordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 849, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 850, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Vedtaket vil bli fulgt opp basert på oppfølgingen av vedtak nr. 848. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Handlingsplan for fysisk aktivitet
Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med et tiårig perspektiv. Utviklingsarbeidet gjennomføres i et samarbeid med alle berørte departementer, og det er lagt til rette for involvering av partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører. Overordnede mål, strategier og innsatsområder i handlingsplanen er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Handlingsplanen legges fram høsten 2019.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med et tiårig perspektiv. Komiteen har merket seg at det er varslet i Meld. St. 19 (2018–2019) at regjeringen vil legge fram en handlingsplan i løpet av 2019. Komiteen forventer videre oppfølging av vedtaket. Komiteen viser samtidig til at regjeringen også høsten 2017 varslet at den vil starte arbeidet med utvikling av handlingsplanen.
Handlingsplanen vil bli lansert våren 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
4.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Krenkingar av representantar frå andre statar
Vedtak nr. 96, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:88 L (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater og Innst. 85 L (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende i desember 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. I høyringsnotatet foreslår departementet å fjerne alternativet «opptre fornærmelig» i straffebodet. Departementet foreslår alternativt eit vilkår om at berre rettsstridige krenkingar kan gi straff, slik at det blir gjort klart at ein ikkje kan straffe ytringar som er verna av ytringsfridomen, sjå Grunnlova § 100 og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Tilbod tunge narkotikamisbrukarar
Vedtak nr. 103, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Prop. 105 L (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, lyst ut eit forskingsprosjekt som skal vurdere det samla straffereaksjons- og behandlingstilbodet for tunge narkotikamisbrukarar og om innretninga av desse bør endrast. Utgreiinga skal vere ferdig i løpet av mars 2020. Vi viser elles til at regjeringa har sett ned eit offentleg utval som skal komme med forslag til gjennomføring av ei rusreform. Utvalet skal levere utgreiinga si innan utgangen av 2019.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S(2019–2020) ingen merknader.»
Evaluering av salærsatsen
Vedtak nr. 276, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Vedtaket er under behandling. Forskriftsendringen knyttet til reisegodtgjørelse ved fravær trådte i kraft 1. januar 2017. Justis- og beredskapsdepartementet tildelte oppdrag om evaluering av endringen til eksterne konsulenter våren 2019. Evalueringen vil foreligge januar eller februar 2020.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Korrupsjonsføresegnene i straffeloven
Vedtak nr. 523, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om utvida ansvar for ansvaret selskap har for korrupsjonshandlingar.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vil truleg bli send på høyring våren 2020.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Omvendt valdsalarm ved brot på besøksforbod
Vedtak nr. 630, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettslige spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av inneverande stortingsperiode. Bruk av ordninga med omvend valdsalarm er ressurskrevjande og fordrer eit tett samarbeid mellom politiet og øvrig tenesteapparat. Mange av dei potensielle «brukarane» av omvend valdsalarm har tilleggsproblematikk utover at dei utgjer ein trussel for den som er utsett for vald.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Besøksforbod
Vedtak nr. 631, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling. Det visast til omtale under vedtak nr. 630, 25. april 2017.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Au pair
Vedtak nr. 743, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupair-ordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Regjeringa sende 29. mai 2018 på høyring eit forslag til endring av utlendingslova som fastset ein tilgang til å gi varig karantene for vertsfamiliar som utnyttar au pairar. Departementet går no gjennom høyringsfråaegnene og tek sikte på å fremme eit lovforslag for Stortinget i løpet av inneverande stortingssesjon.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Au Pair
Vedtak nr. 744, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Det visast til omtale under vedtak 743, 2. juni 2017.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
EOS-kontrollova
Vedtak nr. 879,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringar i EOS-kontrollova.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring eit utkast til endringar i offentleglova. Eitt av forslaga der er ei slik endring i offentleglova § 5 som Stortinget har bede om. Eit lovforslag vil bli fremja for Stortinget i inneverande stortingssesjon.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Innføring av tjenestenummer i kriminalomsorga
Vedtak nr. 889, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen informere Stortinget på egnet måte når regjeringens konklusjoner i saken om innføring av tjenestenummer for ansatte i kriminalomrogen, senes høsten 2017»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og bereskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 414 S (2016–2017). Vedtaket er følgt opp. Bruk av tjenestenummer for tilsette i kriminalomsorgen er planlagt innført hausten 2019.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.
Oppfølging av vedtaket er forsinket. Kriminalomsorgsdirektoratet tar sikte på å innføre ordningen i løpet av første halvår 2020.»
Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige asylsøkarar
Vedtak nr. 938,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 100 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel og Innst. 397 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Departementet tek sikte på å sende ut eit høyringsnotat med forslag om oppfølging av vedtaket i løpet av våren 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.
Forslag til lov- og forskriftsendringer som følger opp anmodningsvedtaket ble sendt på høring i desember 2019.»
Lagring av IP-data
Vedtak nr. 944,15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:126 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Departementet har sett i gang eit arbeid med å greie ut generell lagringsplikt for IP-adresser. I samband med dette må ein bl.a. vurdere om tiltaket kan gjennomførast innanfor ramma av Grunnlova og Noregs internasjonale forpliktingar. Vidare må ein vurdere korleis ei slik lagringsplikt kan bli effektiv på tvers av ulike tekniske løysingar som internettilbydarar nyttar, særleg ulike teknikkar som gjer at mange abonnentar kan nytte den same IP-adressa samstundes.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Omvend valdsalarm
Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:108 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner og Innst. 475 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettslege spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av inneverande stortingsperiode. Sjå også omtale av vedtak nr. 630 og 631, 25. april 2017.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
4.7 Klima- og miljødepartementet
Omsetningskrav for bruk av bærekraftig drivstoff i skipsfart
Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015–16) og Innst. 22 S (2015–2016) frå energi- og miljøkomiteen.
Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet utarbeida et teknisk kunnskapsgrunnlag for å greie ut høve til og konsekvensar av innføring av eit omsetningskrav for berekraftig biodrivstoff i skipsfart. Det er behov for å sjå biodrivstoff i skipsfart i samanheng med behov for biodrivstoff i andre sektorar som vegtrafikk og luftfart. Regjeringa vil derfor i etterkant av Klimakur 2030 vurdere å be direktorata utarbeide eit høyringsnotat og utkast til forskrift om omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart. Regjeringa vil på eigna måte komme tilbake til Stortinget.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
E10 som ny bransjestandard for bensin
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 8, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Regjeringa presenterte ein konkret plan for korleis den ser for seg å innføre E10 som ny bransjestandard for bensin i Prop. 1 S (2017–2018) s. 145–146. Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikkje kommentert dette. Vidare oppfølging er til vurdering i regjeringa.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Gratis levering av marint avfall
Vedtak nr. 529, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av innstilling frå energi- og miljøkomiteen Innst. 213 S (2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016–2017), innstillinga si tilråding romartal I.
Miljødirektoratet har utgreidd ei ordning for å gjere det gratis å levere eigarlaust, marint avfall i hamn for fiskarar og andre, basert på erfaringane frå prosjektet «Fishing for litter». Departementet vurderer no Miljødirektoratet sine forslag. I dette arbeidet må det ses hen til EUs reviderte skipsavfallsdirektiv. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv
Vedtak nr. 591, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Prop. 63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S (2016–2017), jf. Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.), jf. innstillinga romartal III.
Den faglege gjennomgangen er delt i to fasar. Del ein er ei gjennomgang av tidlegare utgreiingar og ulike omgrep i omtale av ulvebestanden, og Miljødirektoratet vil levere på denne delen i desember 2019. Del to, som vil vere ein ny fagleg gjennomgang, vil bli levert sommaren 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.
Miljødirektoratets arbeid litt forsinket, og etaten vil levere del 1 i løpet av 1. kvartal 2020. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.»
Plan for vedlikeholdsetterslep på kulturminne
Vedtak nr. 722, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 19 (2016–2017), Innst. 324 S (2016–2017), Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Plan for å løyse vedlikehaldsetterslepet på kulturminne blir presentert i ei eiga melding til Stortinget. Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldinga våren 2020. Forslag til nye nasjonale mål blir lagt fram som ein del av meldinga.’
Kultur- og familiekomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Legge frem helhetlig nasjonal plan for marine verneområder
Vedtak nr. 907, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017) Om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal I.
Klima- og miljødepartementet har sett i gang arbeidet med å utarbeide ein plan for det vidare arbeidet med marint vern. Sjå òg omtale av oppfølging av Stortingets vedtak nr. 668, 23. mai 2016. Regjeringa tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna måte i 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Legge frem faglig oppdatert avgrensing av hele iskantsonen inkludert «Vesterisen»
Vedtak nr. 909, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legge frem en faglig oppdatert avgrensing av hele iskantsonen inkludert «Vesterisen», basert på best tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. I påvente av dette videreføres definisjonen av dette området og rammene for aktivitet som ble fastsatt i den i dag gjeldende forvaltningsplan for Norskehavet (St.meld. nr. 37 (2008–2009)).»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017) Om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal IV.
Neste oppdatering av iskanten som eit særskilt verdifullt og sårbart område vil skje i samband med revideringa av forvaltingsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020, med bakgrunn i oppdatert fagleg grunnlag frå Fagleg forum. Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp ved at arbeidet omfattar heile iskantsona inkludert Vesterisen.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Eventuell ny definisjon av iskanten i revidering av forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten
Vedtak nr. 910, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en eventuell ny definisjon av iskanten skal skje med utgangspunkt i en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017) Om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal V.
Neste oppdatering av iskanten som eit særskilt verdifullt og sårbart område vil skje i samband med revideringa av forvaltingsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020, med bakgrunn i oppdatert fagleg grunnlag frå Fagleg forum.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk
Vedtak nr. 914, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. innstillinga si tilråding romartal I.
Overvassutvalet foreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Regjeringa arbeider med å gjennomgå tilrådningane frå utvalet, og lovendringane utgreiast. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Fossilfrie anleggsprosjekt
Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.
Klima- og miljødepartementet har i 2019 sendt på høring forslag om endring av forskrift om forbod mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygningar. Forbodet blir foreslått utvida slik at òg bruk av mineralolje til byggvarme, dvs. mellombels oppvarming og tørking av bygningar under oppføring og rehabilitering, blir omfatta av forbodet.
Vidare oppfølging av vedtak 1105 av 21. juni 2017 må sjåast i samanheng med arbeidet knytt til oppmodingsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017), om å utarbeide ein handlingsplan for fossilfrie byggjeplassar/anleggsplassar innan transportsektoren. Regjeringa arbeider med ein handlingsplan, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når arbeidet er ferdig. Sjå del II programkategori 12.20, for meir detaljert omtale.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
4.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Stryke listekandidater
Vedtak nr. 700, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).
Valglovutvalget vil vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Dette vil sikre en grundig behandling av spørsmålet og god sammenheng med øvrige elementer i valgordningen. Valglovutvalget skal legge fram sin utredning innen 31. mai 2020. Utredningen skal deretter på en bred høring, før departementet fremmer forslag til lovendring.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Hyblifisering
Vedtak nr. 705, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»
Ladepunkt i borettslag og sameier
Vedtak nr. 716, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt - med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»
Ladeklare bygg
Vedtak nr. 717, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet. Det er behov for å utrede ytterligere problemstillinger knyttet til vedtaket, herunder brannsikkerhet og kostnader. Departementet følger opp i 2019, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2020.
Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 716 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»
Sørsamisk språk
Vedtak nr. 845, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
4.9 Kulturdepartementet
Lov om medieansvar
Vedtak nr. 431, 17. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016) Representantforslag om lov om medieansvar.
Kulturdepartementet sendte 9. mai 2018 et forslag til ny medieansvarslov på høring. Høringsfristen var 1. oktober 2018. Lovforslaget innebærer en oppdatering og samling av gjeldende særregulering av rettslig ansvar på medieområdet, og introduserer enkelte nye lovregler. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 24. september 2018 på høring et forslag til endringer i kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven. Selv om de to lovforslagene er hørt separat, av hhv. Kulturdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, er de utarbeidet i sammenheng og med tett kontakt mellom departementene. Regjeringen tar sikte på å legge en lovproposisjon fram for Stortinget i løpet av høsten 2019.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.
Kulturdepartementet la 6. desember 2019 fram et forslag til en ny medieansvarslov, jf. Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven).»
Helhetlig vurdering av museumsreformen
Vedtak nr. 486, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016–2017). Forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hansson.
I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i gang med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en museumsmelding som, i lys av museumsreformen, skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren, inkludert de samiske museene. Meldingen vil også drøfte framtidsutfordringer og muligheter for museene, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Hovedbingospill via internett
Vedtak nr. 638, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regelverksendringen trådte i kraft i januar 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse, dvs. innen januar 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Endring av forskrift til lov om lotterier mv.
Vedtak nr. 640, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteritilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt seksualisering
Vedtak nr. 892, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi.
7. juni 2019 nedsatte regjeringen et tverrfaglig utvalg som skal vurdere hvordan barn bedre kan beskyttes mot skadelig medieinnhold, særlig på elektroniske plattformer. Utvalgets mandat omfatter skadelig medieinnhold generelt, likevel med særlig vekt på pornografi og seksualisert innhold. I tråd med komiteens merknader i Innst. 433 S (2016–2017), er utvalget først og fremst bedt om å utrede forebyggende, holdningsskapende og kompetansehevende tiltak. Utvalget ledes av advokat Jon Wessel-Aas og skal levere sin utredning innen 1. juli 2020.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
4.10 Kunnskapsdepartementet
Skule: Hovudmål og målformgrupper
Vedtak nr. 67, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:116 S (2015–2016) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete, Magne Rommetveit, Terje Breivik, Geir Sigbjørn Toskedal og Audun Lysbakken om å sikra alle elevar i grunnskulen rett til opplæring på hovudmålet sitt, jf. Innst. 68 S (2016–2017).
Departementet viser til det foreløpige overslaget som Stortinget blei orientert om i budsjettproposisjonen for 2019, for kva det vil koste dersom elevar på ungdomstrinnet skal få rett til opplæring på hovudmålet sitt og rett til å høyre til ei eiga målformgruppe slik som elevar på barnetrinnet.
Kunnskapsdepartementet sette 22. september 2017 ned eit lovutval som fekk i oppgåve å gjere ein heilskapleg gjennomgang og ei vurdering av regelverket på området til grunnopplæringa. Utvalet skal levere utgreiinga si innan 1. desember 2019. Departementet vil vurdere ei eventuell endring av opplæringslova § 2-5 fjerde ledd til å gjelde heile grunnskolen i samband med oppfølginga av tilrådingane frå utvalet.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Medlemskap i studentsamskipnad for fagskular
Vedtak nr. 642, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017).
Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samband med ei midtvegsevaluering av fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet set i gong evalueringa i 2020 og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Evaluering av fagskulereforma
Vedtak nr. 643, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis-evaluering av fagskolereformen etter 3 år og en full evaluering etter 5 år.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017):
Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket og set i 2020 i gang ei midtvegsevaluering av fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Statlege oppreisingsordningar og mobbing
Vedtak nr. 672, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige oppreisningsordningene med sikte på å innlemme en kompensasjons- og oppreisningsordning for elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. Innst. 302 L (2016–2017).
Departementet har følgt opp vedtaket ved å gå gjennom eksisterande ordningar for erstatning, oppreising og rettferdsvederlag og vurdert om eksisterande ordningar dekkjer formålet. Det finst ordningar som fangar opp dei mest alvorlege mobbesakene. Skuleeigar kan bli erstatningsansvarleg etter reglane om arbeidsgivaransvar. I einskilde tilfelle kan også valdsoffererstatning og rettferdsvederlag vere aktuelt, men mobbing fell som hovudregel utanfor desse ordningane. Departementet vil greie ut nærare om det bør innførast ei oppreisingsordning som skal gjelde særskilt for mobbesaker, og kome tilbake til Stortinget med eit eventuelt forslag til ordning. Det overordna målet for regjeringa er at færre elevar skal bli utsette for mobbing og krenkingar, og at skulane skal oppfylle aktivitetsplikta si.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Skule: Vern av lærartittelen
Vedtak nr. 774, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:96 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 S (2016–2017).
Departementet meiner at det framleis er behov for eit lærarløft, og vil mellom anna vurdere ei sertifiseringsordning for lærarar og mogleg vern av lærartittelen i løpet av perioden. Departementet viser også til merknaden frå Stortinget i Innst. 275 S (2017–2018) om korleis ein strengare kan regulere bruken av undervisningspersonale som ikkje oppfyller tilsettingsvilkåra i opplæringslova, og andre tiltak for å auke statusen til læraryrket.
Departementet vil sjå nærare på spørsmålet om å verne lærartittelen og dei andre tiltaka og kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Skule: Melding om kulturskule
Vedtak nr. 897, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for
framtiden.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:112 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Anders Tyvand om en stortingsmelding om en styrket kulturskole for fremtiden, jf. Innst. 448 S (2016–2017).
Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen viser til vedtaket hvor regjeringen ble bedt om å fremlegge en egen melding om en styrket kulturskole. Komiteen avventer meldingen før vedtaket kan kvitteres ut.»
Departementet har etter ei grundig vurdering bestemt at det er mest hensiktsmessig at kulturskule inngår som tema i den komande meldinga om barne- og ungdomskultur. Meldinga har som mål å sjå dei ulike verkemidla innanfor feltet barne- og ungdomskultur i samanheng, for i enda større grad å kome barn og unge til gode. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om meldinga.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Skule: Lærarar med fordjuping i spesialpedagogikk
Vedtak nr. 900, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i samråd med sektoren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017):
Regjeringa vil følge opp vedtak nr. 900, 13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome tilbake med omtale i Prop. 1 S for 2021.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Skule: Rett til spesialundervisning av fagpersonar
Vedtak nr. 901, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Departementet vil følge opp vedtak nr. 901, 13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome tilbake med omtale i Prop. 1 S for 2021.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Skule: Spesialundervisning og lærarkompetanse
Vedtak nr. 903, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Departementet vil følge opp vedtak nr. 903, 13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome tilbake med omtale i Prop. 1 S for 2021.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
4.11 Landbruks- og matdepartementet
Hundelova
Vedtak nr. 885,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Stortinget ba ved oppmodningsvedtak den 13. juni 2017 om ein heilskapleg gjennomgang av hundeloven for å sikre at reglane om hundehald byggjer på eit godt og velfundert grunnlag.
Landbruks- og matdepartementet fekk ved kgl. res. den 15. februar 2019 overført ansvaret for hundeloven fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Departementet har starta opp arbeidet, og vil i løpet av høsten 2019 etablere ei arbeidsgruppe og invitere til eit innleiande innspelsmøte med innsending av skriftlege innspel i etterkant.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.
Landbruks- og matdepartementet har etablert ei arbeidsgruppe og det er gjennomført eit innspelsmøte for relevante aktørar. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.»
4.12 Næring- og fiskeridepartementet
Romstrategi
Vedtak nr. 92, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder:
Klima og miljø
Teknologioverføring
Samfunnssikkerhet
Forskning og utdanning»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016–2017).
I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeider med en romstrategi. I Prop. 1 S (2018–2019) og Meld. St. 12 (2018–2019) varslet regjeringen at strategien vil legges frem for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. I Innst. 291 S (2018–2019) viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen til at næringskomiteen i brev av 28. mars 2019 merker seg at strategien blir presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. Strategien vil nå legges frem som en melding til Stortinget i andre halvår 2019.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet ble lagt frem 13. desember 2019.»
Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet
Vedtak nr. 93, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen:
Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.
Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren - et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia.
Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram.
Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien.
Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.
Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet.
Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis.
Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016–2017).
Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet ble lagt frem 13. desember 2019. Stortingets anmodning har vært en del av grunnlaget for arbeidet med denne meldingen.»
Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet fremgikk det at det ble tatt sikte på å fullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) omtalen og at regjeringen var i sluttfasen med å vurdere forslaget. I Innst. 8 S (2018–2019), jf. Prop 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet, merket næringskomiteen seg at det arbeides med å følge opp vedtaket.
Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og Politidirektoratet har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang arbeidet med å legge rammene for utstedelse av disse.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar.’
Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»
Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk
Vedtak nr. 121, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016–2017).
Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»
Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk
Vedtak nr. 123, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016–2017).
Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»
Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk
Vedtak nr. 857, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.), jf. Innst. 373 S (2016–2017).
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket i dialog både med Fiskeridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeridirektoratet har avlevert et skriftlig innspill. Det skal avholdes et innspillsmøte med næringen og andre berørte aktører i oktober 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.
Det vises for øvrig til omtale under vedtak nr. 121 og 123 (2016–2017).’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»
Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel
Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, Innst. 401 S (2016–2017).
I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016-2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen ville følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet ville skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mente næringskomiteen at det måtte undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ville ivareta føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerte at regjeringen ville følge opp vedtaket på egnet måte og avventet regjeringens tilbakemelding før vedtaket kunne kvitteres ut.
Nærings- og fiskeridepartementet mottok 31. mai 2019 en ekstern utredning som vurderer mulighetene til å kreve lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene har inngått i en referansegruppe som er konsultert under arbeidet. Utredningen ble 27. juni 2019 sendt på høring, med frist for innspill 27. september 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»
4.13 Olje- og energidepartementet
Industristrategi for hydrogen
Vedtak nr. 953, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket følges opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen utarbeider en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer, som varslet i Granavolden-plattformen. Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er trukket med i arbeidet. Det tas sikte på at strategien ferdigstilles i løpet av 2019.
Stortinget vil bli orientert på egnet måte når endelig strategi foreligger. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 665, 3. mai 2018.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»