2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019
2.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører
Vedtak nr. 71, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen avklare arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører for å sikre forutsigbarhet for aktørene. En avklaring bør komme i statsbudsjett for 2020.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 2 S (2018–2019).
Det legges til grunn at anmodningsvedtaket gjelder oppfølgingstjenester. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å avklare arbeidsdelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksarrangørene. Arbeidsdelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksarrangørene er i stor grad avklart i form av avtaler, regelverk og føringer for de ulike arbeidsmarkedstiltakene. I samsvar med dette vil Arbeids- og velferdsetaten bidra til dialog og forutsigbarhet for tiltaksarrangørene. Regjeringen har innført en egen forskrift for oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi, som trådte i kraft 4. februar 2019. Videre er det opprettet en egen budsjettpost for oppfølgingstjenester i egen regi fra og med 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Se utvidet omtale i del II Programkategori 09.30, kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»
Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket)
Vedtak nr. 78, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegge arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket).»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 2 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019, hvor Arbeid- og sosialdepartementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å vektlegge bruk av tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket). Med utgangspunkt i at budsjettrammen for arbeidsmarkedstiltakene er redusert i 2019, har departementet bedt om at direktoratet legger til grunn at den forholdsmessige reduksjonen i AFT-tiltaket skal være lavere enn den gjennomsnittlige reduksjonen i nivået for arbeidsmarkedstiltakene. Faktisk bruk av tiltaket vil imidlertid være avhengig av brukernes behov og forholdene på arbeidsmarkedet. Signalene er ivaretatt i gjennomføringen for 1. halvår 2019, hvor AFT-tiltaket har hatt et gjennomsnitt på om lag 7 600 tiltaksplasser inklusive tiltaket kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift som er under utfasing.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»
Manglende rettigheter i ordningen med pleiepenger
Vedtak nr. 129, 10. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).
Vedtaket er i samsvar med Granavolden-plattformen, hvor det står at regjeringen vil «vurdere ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleie-pengeordning.» Regjeringen vurderer ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning, og denne vurderingen gjøres som en del av regjeringens arbeid med Likeverdsreformen.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»
Kjennskap til pleiepengeordningen
Vedtak nr. 130, 10. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen sørge for at pleiepengeordningen er godt kjent i det kommunale og statlige hjelpeapparatet, ved alle sykehus/helseinstitusjoner, helsestasjoner og blant fastleger, for å sikre at skriftlig og muntlig informasjon om ordningen blir gitt uoppfordret til alle som har behov for det.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).
Søknad om pleiepenger fremmes alltid i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Departementet har fått bekreftet at det er mye informasjon om pleiepengeordningen i helsetjenestene. Nasjonal faglig veileder for sykmeldere (sykmelderveilederen) omtaler også pleiepenger ved barns sykdom. Veilederen er bl.a. tilgjengelig via Helsedirektoratets nettsider. Det er også tilgjengelig informasjon om pleiepenger, hovedsakelig rettet mot pasienter, brukere og pårørende, via helsenorge.no og på nav.no. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at sykehussosionomer, spesielt de som jobber på barneavdelinger, er godt kjent med ordningen. På bakgrunn av dette anses pleiepengeordningen som tilstrekkelig kjent i det kommunale og statlige hjelpeapparatet. Anmodningsvedtaket anses dermed som fulgt opp.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»
Unntak når den som har omsorg for barn og ikke har mulighet for å være i arbeid
Vedtak nr. 131, 10. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det gjøres unntak fra lov om folketrygd § 9-11 andre ledd første punktum når den som har omsorg for barnet ikke har mulighet til å være i arbeid mens barnet har tilsyn av andre fordi han eller hun har hatt tilsyn og pleie av barnet på natten og dermed har behov for hvile, eller det er nødvendig å være i beredskap.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom endringer i pleiepengeordningen i Lovvedtak 105 (2018–2019) etter behandling av Prop. 116 L (2018–2019), Innst. 375 L (2018–2019).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»
Følgeevaluering av pilotprosjektet med velferdsobligasjoner
Vedtak nr. 294, 17. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en følgeevaluering av pilotprosjektet med velferdsobligasjoner og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 6 S (2018–2019).
Arbeids- og velferdsdirektoratet er sammen med Kriminalomsorgsdirektoratet gitt i oppdrag å gjennomføre en ekstern evaluering av pilotprosjekt med velferdsobligasjoner. Utlysning og tildeling av evalueringsoppdraget vil skje i løpet av høsten 2019. Arbeids- og sosialdepartementet vil rapportere om status for gjennomføring av evalueringen i årlige budsjettfremlegg. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»
2.2 Barne- og familiedepartementet
Kulturhistorisk viktige kirker
Vedtak nr. 1, 4. oktober 2018
«Stortinget ber regjeringen innlede dialog med Den norske kirke, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, KS, relevante frivillige kulturminneorganisasjoner og andre interessenter hvordan en forsterket strategi for vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirker kan utformes.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket ble gjort i samband med trontaledebatten for sesjonen 2018-2019. Departementet følgjer opp oppmodingsvedtaket i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova og Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom Prop. 130 L og (2018–2019) og Meld. St. 29 (2018–2019), jf. nærare omtale under vedtak nr. 407 av 18. desember 2015. Den nærare utforminga av strategien for sikring av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg, jf. Meld. St. 29 (2018–2019), vil skje i dialog med antikvariske styresmakter, kyrkjelege instansar med fleire.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Kjøp av institusjonsplasser i barnevernet
Vedtak nr. 301, 17. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om menneske framfor marknader i barnevernet, jf. Dok. 8: 12 S (2018–2019) og Innst. 87 S (2018–2019).
I 2018 auka talet på tilvisingar frå kommunane om institusjonsplassar. Auken gjaldt særleg for barn med samansette utfordringar og omfattande omsorgs- og behandlingsbehov. Dette utfordra kapasiteten ved fleire statlege institusjonar i periodar, samstundes som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) måtte kjøpe private plassar utover inngåtte rammeavtalar.
Bufdir og Bufetat har forsterka arbeidet sitt med å dimensjonere og styre kapasiteten i institusjonstilbodet. Mellom anna vil Bufetat, ved tildeling av institusjonsplass, leggje stor vekt på å utnytte kapasiteten i statlege institusjonar og private institusjonar med rammeavtalar. Bufetat vil òg arbeide vidare med å sikre kvaliteten i innskrivinga av barn og unge frå kommunane. Dette er viktig for at Bufetat skal kunne planleggje institusjonstilbodet godt. Tilbodet som Bufetat gir, skal alltid vere fagleg forsvarleg, gi riktig hjelp til det einskilde barnet og ta omsyn til at dei samla ressursane på området skal utnyttast på best mogleg måte.
Erfaringar frå dei sakene der det har vore naudsynt at barn har fått eit tilbod utanfor den planlagde institusjonskapasiteten, vil bli brukte til å vurdere korleis dei statlege institusjonane og rammeavtalane med private leverandørar kan forbetrast, slik at dei betre kan dekkje behova til dei barna kommunane tilviser til institusjon. Det er ei vedvarande utfordring å finne gode tiltak til barn med store og komplekse omsorgs- og behandlingsbehov. Som eit ledd i arbeidet med å finne fram til gode løysingar for desse barna kartlegg Bufdir no organiseringa og innretninga i andre land.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
2.3 Finansdepartementet
Solidarisk alkoholpolitikk
Vedtak nr. 40, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen innføre sterkere tiltak mot smugling av alkohol til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringa har dei siste åra styrkt Tolletatens grensekontroll. Ved handsaminga av statsbudsjettet for 2016 og 2017 vart det sett av midlar til styrking av Tolletatens grensekontroll. Nivået på Tolletatens driftsbudsjett er auka med om lag 150 mill. kroner til dette føremålet. Det er òg løyvt over 130 mill. kroner ekstra til investeringar, hovudsakleg til elektronisk utstyr med kamera og skiltattkjenning (ANPR) på landevegs grenseovergangar. Det er òg løyvt midlar til å utvikle og etablere ny og forbetra systemstønad for oppgåver i alle ledd av Tolletatens kontrollprosessar, jf. Prop. 1 S (2016–2017), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019). Dette arbeidet vil finne stad fram til 2023. Ny og forbetra systemstønad vil mellom anna gjere at Tolletaten kan oppnå meir treffsikre kontrollar, betre kontrollresultat og styrkt kriminalitetsnedkjemping på Tolletatens ansvarsområde.
Tolletaten gjer ikkje eigne kontrollar berre retta mot alkohol, men beslag av alkohol og tobakk utgjer samla om lag 71 pst. av alle beslag. Beslaglagt mengde alkohol i 2017 var den største på femti år. Tolldirektøren skreiv i Tolletatens årsrapport for 2017 at regjeringa si styrking av grensekontrollen truleg har vore ei viktig årsak til at Tolletaten aldri før hadde gjort så mange beslag som i 2017. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Solidarisk alkoholpolitikk
Vedtak nr. 45, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget med saka.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Solidarisk alkoholpolitikk
Vedtak nr. 46, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen reversere utvidelsen som ble gjort i taxfree-ordningen i 2014 fra 1/1-2020.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Finansdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) har streka under at det i einskilde høve er naudsynt å gje framlegg om å oppheve eit oppmodingsvedtak før saka kan avsluttast. I følgje Granavolden-plattforma vil regjeringa «videreføre tax free-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol». Finansdepartementet gjer i tråd med dette framlegg om slikt opphevingsvedtak, jf. framlegg til romartalsvedtak XIII. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2019–2020) vart oppmodingsvedtaket vedteke oppheva, jf. vedtak nr. 281.»
350-kronersgrensa
Vedtak nr. 85, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350-kronersgrensen) fra 1. januar 2020. I utformingen av regelverket må man se hen til EUs vedtatte ordning med avgiftsfri grense, som skal iverksettes fra 2021.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett for 2019.
I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å avvikle 350-kronersgrensa. Departementet ser det slik at oppmodningsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 4 L (2019–2020) gjorde finanskomiteen framlegg om ei endring av regjeringas forslag, ved at 350-kronersgrensa vert avvikla frå 1. januar 2020 for særavgiftspliktige varer generelt. Vidare vart regjeringa bedt om å utforme ei overgangsordning for avvikling av 350-kronersgrensa for resterande varer, og som er planlagt å tre i kraft 1. april 2020. Regjeringa vil følgje opp dette.»
Biodrivstoff
Vedtak nr. 86, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet. Disse rammebetingelsene skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og innføres fra 1. januar 2020.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019) Statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 2 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett 2019.
I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å innføre vegbruksavgift på alt flytande biodrivstoff. I Prop. 1 S (2019–2020) Klima- og miljødepartementet, er det signalisert moglege endringar i omsetningspåbudet for biodrivstoff. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 3 S (2019–2020) viste finanskomiteen til at omsetninga av biodrivstoff ligg an til å overstige omsetningskravet for 2019, og at ei utviding av vegbruksavgifta vil kunne redusere omsetninga av biodrivstoff i 2020. Stortinget vedtok derfor å utsetje utvidinga av vegbruksavgifta til 1. juli 2020. Regjeringa vart bedt om å auke omsetningskravet frå same tidspunkt. Regjeringa vil følgje opp dette.»
Oppfølging av tilrådingar i årsmeldinga for 2017 frå NIM
Vedtak nr. 93, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘På side 20 i årsmeldinga rår NIM til at «utredningsinstruksen bør endres slik at plikten til å utrede menneskerettslige spørsmål i forbindelse med lovgivningsarbeid fremgår eksplisitt.»
I utredningsinstruksens kap. 2–1 Minimumskravene til utredning krevst det m.a. svar på «hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?» Den plikten til utgreiing som NIM ber om, går slik fram av rettleiaren til instruksen: «Begrensninger for tiltaksutforming vil ofte være nedfelt i de menneskerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg gjennom internasjonale konvensjoner. En utredning av prinsippspørsmål vil derfor ofte bestå i en systematisk gjennomgang av slike forpliktelser, der man avklarer grensene for forpliktelsene og hvilket handlingsrom som finnes. I noen tilfeller vil ulike menneskerettslige forpliktelser kunne være i et innbyrdes spenningsforhold som må avklares og avveies på en balansert og helhetlig måte.»
Finansdepartementet meiner etter dette at ynskjet frå NIM allereie er vareteke gjennom instruksen og den eksplisitte referansen til menneskerettslege spørsmål som går fram av rettleiinga. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Kommunesamanslåing – eigedomsskatteinntektene
Vedtak nr. 189, 12. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som gir kommuner som slår seg sammen til en ny kommune forutsigbarhet for eiendomsskatteinntektene fra vannkraft, vindkraft og prosessanlegg, og som legger til rette at disse kan videreføres i den nye kommunen etter sammenslåing. Regelendringen må ikke føre til brå økninger i eiendomsskatten for boliger, fritidsboliger eller forretningseiendom fra ett år til et annet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2018–2019) og Innst. 4 L (2018–2019).
Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 1 LS (2019–2020), kap. 7. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 4 L (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar
Vedtak nr. 404, 7. februar 2019
«Stortinget ber regjeringen presisere i forskrift hvem som skal identifiseres som reelle rettighetshavere i henhold til lov om register over reelle rettighetshavere.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 109 L (2017–2018), jf. Innst. 143 L (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Lov om register over reelle rettighetshavere.
Finansdepartementet arbeider med forskrifter til lova og vil sende desse på høyring.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Pensjon frå fyrste krone
Vedtak nr. 406, 7. februar 2019
«Stortinget ber regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:218 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken, Hadia Tajik, Karin Andersen, Rigmor Aasrud og Lise Christoffersen om pensjon fra første krone, jf. Innst. 142 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket er følgt opp ved at departementet har sett ned ei arbeidsgruppe som består av LO, NHO, Virke, YS, Arbeids- og sosialdepartmentet og Finansdepartementet. Gruppa skal levere si utgreiing til departementet innan våren 2020, jf. omtale i Meld. St. 24 (2018–2019) Finansmarkedsmeldingen 2019. I Innst. 366 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2019, tek finanskomiteen omtalen i meldinga til orientering.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning
Vedtak nr. 424, 5. mars 2019
«Stortinget ber regjeringen inkludere utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:26 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Tore Storehaug, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om å fjerne dagens ordning med bompengeinnkreving og Dokument 8:35 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om å utrede vegprising til erstatning for dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter, jf. Innst. 175 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Samferdselsdepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
2.4 Forsvarsdepartementet
Veteraner – etablering av klageordning
Vedtak nr. 56, 27. november 2018
«Stortinget ber regjeringen etablere en klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader i internasjonale operasjoner. Veteranorganisasjonene involveres i utarbeidelsen av klageordningens innretning. Etablering av en slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt ledede arbeidsgruppen nedsatt av Forsvarsdepartementet.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre ankerett for veteraner i erstatningssaker om personskader, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
Regjeringen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2019 er forventet å fremme forslag til innretning av blant annet klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonal operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020.
Det vises også til svar på vedtak nr. 57 og til del III, 6. Informasjonssaker.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).
Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sin rapport og anbefalt en modell for klageordning.»
Veteraner – sikring av klageadgang
Vedtak nr. 57, 27. november 2018
«Stortinget ber regjeringen framlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også for psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 220 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Petter Eide om å sikre veteraner i internasjonale operasjoner etter 2010 klageadgang på vedtak i erstatningssaker om psykiske skader som følge av utenlandstjeneste, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
Regjeringen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2019 er forventet å fremme forslag til innretning av blant annet klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonal operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020.
Det vises også til svar på vedtak nr. 56 og til del III, 6. Informasjonssaker.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).
Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sin rapport og anbefalt en modell for klageordning.»
Fregattulykken – gjennomgang av bergingsarbeidet
Vedtak nr. 501, 7. mai 2019
«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet etter fregattulykken 8. november 2018. Gjennomgangen skal konkludere med en offentlig tilgjengelig rapport senest seks måneder etter at bergings- og hevingsarbeidet er fullført.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Leif Audun Sande om ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet etter fregattulykken 8. november 2018, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket. Forsvarsdepartementet har engasjert en ekstern part for å foreta en uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet. Resultatet av gjennomgangen skal legges frem i en rapport som skal være offentlig tilgjengelig innen 20. desember 2019.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité ble orientert om rapporten 16. desember 2019 og rapporten ble i etterkant publisert på regjeringen.no.»
NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre
Vedtak nr. 502, 7. mai 2019
«Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget løpende oppdatert om den videre oppfølging av saken, herunder komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger av om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftskostnader og flytid.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90), jf. Innst. 237 S (2018–2019) til Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90).
Regjeringen redegjør i omtalen av prosjekt 7660 i del I, 4. Investeringer, om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020 med videre oppfølging av vedtaket.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).»
2.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon og forebygging av hudkreft
Vedtak nr. 18. 15. november 2018
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en mer helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebygging og tidlig oppdagelse av hudkreft.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Representantforslag 8:230 S (2017–2018) om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft, jf. Innst. 33 S (2018–2019). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA) ved vedtak av Nasjonal UV- og hudkreftstrategi. Strategien inneholder tiltak knyttet til både forebygging, kunnskap og informasjon samt tidlig oppdagelse. DSA har etablert en nasjonal tverrfaglig koordineringsgruppe og leder oppfølgingen av strategien.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Styrking av norsk tannhelse
Vedtak nr. 20, 15. november 2018
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:
a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse
b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet
c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling
d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).
Vedtaket følges opp i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2018: 16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansiert tannhelsetjenester. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2019–2020) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Stortingsmelding – prehospitale tjenester
Vedtak nr. 21, 15. november 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015: 17 Først og fremst.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester.
Vedtaket anses som fulgt opp ved at prehospitale tjenester inngår som eget tema i Nasjonal helse- og sykehusplan, som legges fram som en stortingsmelding i løpet av 2019.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at vedtaket ber om en stortingsmelding om de prehospital tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden. Komiteen viser til behandling av Dokument 8:225 S (2017–2018), jf. Innst. 32 S (2018–2019), der et mindretall påpeker at en slik melding «blant annet må ha som mål å utrede behovene for bil-, båt- og luftambulanse samlet, der man ser på behovene for kapasitet og basestruktur under ett,» og at en slik melding må vurdere lovhjemler om krav til responstider.
Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 er lagt fram i november 2019.»
Rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund
Vedtak nr. 23, 15. november 2018
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene i regionen får mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet til å ta over ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund opprettholdes.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:226 S (2017–2018), jf. Innst. 31 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom rehabiliteringstilbud som kommunene i Dalaneregionen kan bygge opp ved hjelp av midler fra Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, og de tiltakene som er iverksatt av Helse Stavanger. Det vises til omtale under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»
Ensomhet inn i folkehelseloven §7
Vedtak nr. 25, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018.
I Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn ble det varslet at regjeringen vil ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter. Tiltaket vil bl.a. bidra til å tilpasse regelverket til ny kunnskap om forhold som påvirker helsen, slik som ensomhet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Lavterskeltilbud psykisk helse for eldre i kommunene
Vedtak nr. 26, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen stimulere til etablering av lavterskel psykisk helsetilbud for eldre i flere kommuner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, jf. Innst. 43 (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har lagt til rette for at kommunene har nødvendig kompetanse til å tilby lavterskel psykiske helsetjenester til sine innbyggere, uavhengig av alder. Gjennom innføring av kompetansekrav i lovverk, sammen med tilskuddet for rekruttering av psykologer til kommunene har regjeringen bidratt til nødvendig kompetanseoppbygging for å etablere slike tjenester. Det betyr imidlertid ikke at det legges til grunn at psykologkompetansen skal bindes opp i slike behandlingstilbud. Et konkret eksempel på hvordan slike tjenester kan organiseres er Rask psykisk helsehjelp, som det ytes tilskudd til over denne posten. Rask psykisk helsehjelp er en kunnskapsbasert måte å organisere et lavterskel psykisk helsetilbud for mennesker med milde til moderate angst- og depresjonslidelser. Tilbudet har nedre aldersgrense på 16 år, men ingen øvre aldersgrense. I disse tilbudene har psykologen i kommunen ofte det faglige ansvaret, mens mye av behandlingen utføres av annet, særskilt opplært personell. Det vises til omtale på kap. 765, post 60.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Kommuner og frivillige sitt arbeid for eldre
Vedtak nr. 27, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner og frivillige organisasjoner kan styrke sitt arbeid og sine tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppfølgingen av Leve hele livet, regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 og ensomhetsstrategien. Det vises til nærmere omtale av vurderingen under kap. 761, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Nasjonal strategi for ernæring hos eldre
Vedtak nr. 28, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket vil bli fulgt opp i tråd med gjennomføringen av Leve hele livet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten
Vedtak nr. 29, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket vil bli fulgt opp i tråd med gjennomføringen av Leve hele livet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tilskudd til kompetanse og frivillighet for eldre
Vedtak nr. 30, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen tilskuddsordning til stillinger som kan sikre økt tverrfaglig kompetanse og mer frivillighet ved norske sykehjem og i hjemmetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med gjennomføringen av Leve hele livet og tiltak som bidrar til økt rekruttering av frivillige. Det er foreslått å bevilge midler til Norges frivilligsentraler slik at de kan bistå de over 456 lokale frivilligsentralene til økt rekruttering og kompetanseheving innen frivillig arbeid i kommunene. Det tas sikte på å inngå en intensjonsavtale med Norges frivilligsentraler. Det bevilges 12 mill. kroner til Verdighetssenteret som siden 2011 har utdannet 350 deltakere gjennom utdanningen av frivillighetskoordinatorer. Formålet med tilskuddet er å bidra til kompetanseheving i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i omsorgstjenesten.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen flertallsmerknader.»
Oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død
Vedtak nr. 31, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen i 2019 fremme egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Regjeringen har besluttet at det skal utformes en stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg. Det tas sikte på at stortingsmeldingen legges fram i 2019. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget senere om oppfølgingen av vedtaket.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.
Stortingsmelding om lindrende behandling tas sikte på å bli lagt frem vinteren 2020.»
Heldøgns omsorgsplasser – trygghetsboliger
Vedtak nr. 33, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede en endring i Husbankens tilskuddsordning til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik at tilskuddsordningene også kan inkludere trygghetsboliger uten heldøgns omsorg.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppfølgingen av anmodningsvedtak 438 (2017–2018). Det vises til utvidet omtale av vurderingen under kap. 761, post 63.’
I Innst. 11 S (2019–2020) er komiteen enig i at vedtaket kan følges opp som en del av oppfølgingen av anmodningsvedtak 438 (2017–2018), men vil understreke viktigheten av at det en endring i Husbankens tilskuddsordning som dette vedtaket viser til, blir vurdert i den saken regjeringen skal fremme, i henhold til anmodningsvedtak 438 (2017–2018).
Helse- og omsorgsdepartementet vil i arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtak 438 (2017–2018) vurdere hvorvidt investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsboliger kan inkludere trygghetsboliger.»
Vikarpool med fast ansatte vikarer i kommunene
Vedtak nr. 34, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor partene i arbeidslivet for å få på plass et samarbeid for opprettelse av vikarpool med fast ansatte vikarer i kommunene, eventuelt som et samarbeid mellom nærliggende kommuner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket omhandler spørsmål kommunene som arbeidsgiver må ta stilling til, og som naturlig hører hjemme hos partene i arbeidslivet. Regjeringen foreslår at vedtak nr. 34 oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen flertallsmerknader.»
Nasjonal alkoholstrategi
Vedtak nr. 35, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Offentlig utvalg om konsekvenser av alkohol
Vedtak nr. 36, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet
Vedtak nr. 38, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Forslag om merking av alkoholholdig drikk
Vedtak nr. 39, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen følger utviklingen i EU, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»
Behandling for familier med alkoholproblem
Vedtak nr. 41, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen i enda større grad tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med alkoholproblemer.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018), jf. Innst. 38 S (2018–2019).
I pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i januar 2019 er også pasientens familie og pårørendesituasjon omtalt og nødvendigheten av å involvere disse. Pakkeforløpet ble lansert i januar 2019. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av tidlig høst 2019 lansere eget pakkeforløp for gravide og rus, hvor også familieperspektivet blir omfattet. Videre vurderer også Helsedirektoratet å utgi eget pakkeforløp for familie og rus. Vedtaket anses dermed som utkvittert.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.
Helsedirektoratet lanserte pakkeforløp for gravide og rus i oktober 2019.»
Informasjon om alkohol til gravide
Vedtak nr. 42, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at absolutt alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). Retningslinjen er utarbeidet for alt helsepersonell i svangerskapsomsorgen og for gravide og deres familie. En sterk anbefaling i retningslinjen er at helsepersonell bør ha en samtale med gravide om bruk av alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Sammenliknet med tidligere retningslinje har retningslinjen større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. På denne bakgrunn er det også ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon; det anbefales rundt én uke etter at de har tatt kontakt. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte. Det vises til nærmere omtale under kap. 762, post 60.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Oppfølging av gravide med rusavhengighet
Vedtak nr. 43, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og sørge for at det er nok plasser til å dekke behovet for behandling og oppfølging av kvinnene og barna.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018), jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) hvor temaet er omtalt. I de reviderte retningslinjene for svangerskapsomsorgen er det anbefalt at helsepersonell tilbyr gravide råd om faren ved skader på fostret ved bruk av rusmidler, samt tilbud om hjelp til å slutte. I pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i januar 2019 er også pasientens familie og pårørendesituasjon omtalt og nødvendigheten av også å involvere disse. Pakkeforløpet ble lansert i januar 2019. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av tidlig høst 2019 lansere eget pakkeforløp for gravide og rus, hvor også familieperspektivet bli nærmere berørt. Videre vurderer også Helsedirektoratet å utgi eget pakkeforløp for familie og rus. Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 62.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.
Helsedirektoratet lanserte pakkeforløp for gravide og rus i oktober 2019.»
Innføring av merking av alkoholholdig drikk
Vedtak nr. 44, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen følger utviklingen i EU, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»
Folkehelseinstituttet – regler for skjenkebevilling
Vedtak nr. 47, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen – i påvente av Folkehelseinstituttets evaluering av de normerte reglene for inndragning av skjenkebevilling – om ikke å gjøre endringer i prikksystemet, men sørge for at evalueringen, om mulig, framskyndes.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:216 S (2017–2018) Representantforslag om at maksimalt antall prikker før inndragning av bevilling skal være åtte, ikke tolv, jf. Innst. 40 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp ved at Folkehelseinstituttet er i gang med evalueringen. Regjeringen vil ikke gjøre inngripende endringer i prikksystemet før evalueringen foreligger.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Overføring av medikamentordningen til RHFene
Vedtak nr. 75, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019), og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2019 der det framgår at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer skal ivaretas ved overføringen. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Etablering av barnehospice i Kristiansand
Vedtak nr. 76, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019).
Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg med grunnlag i NOU 2017: 16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.
Stortingsmelding om lindrende behandling tas sikte på å bli lagt frem vinteren 2020.»
Ideelle organisasjoners pensjonskostnader
Vedtak nr. 82, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2018–2019) mener Helse- og omsorgskomiteens flertall at det er positivt at regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette, og mener at arbeidet med å etablere en søknadsbasert ordning også på kommunal og fylkeskommunalt nivå må prioriteres i 2020.»
Utredning av BPA-ordningen
Vedtak nr. 87, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer, og utrede hvordan man kan sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordingen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Ordningen skal være reelt brukerstyrt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen flertallsmerknader.»
Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Vedtak nr. 93, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019).
Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:
«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»
Som redegjort i svarbrevet til Justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Denne er sendt på høring med høringsfrist 16. desember i år. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»
Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år
Vedtak nr. 589, 13. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»
2.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Menneskerettar
Vedtak nr. 93, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for saka, er årsmeldinga frå Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar, jf. Dokument 6 (2017–2018), og Innst. 78 S (2018–2019).
Vedtaket er følgt opp. Departementa har gjennomgått tilrådingane, og kvart departement omtalar i budsjettproposisjonen sin korleis tilrådingane på deira ansvarsområde er følgde opp. Justis- og beredskapsdepartementet omtalar tilrådingane på sine ansvarsområder under programkategori 06.10. På same stad er det ei oversikt over kva departement som har ansvaret for å omtale dei andre tilrådingane.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Organisering av domstolar
Vedtak nr. 94, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for saken er årsmeldingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, jf. Dok: 6 (2018–2019) og Innst. 78 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen er enig i at det er viktig å sørge for gode og effektive domstoler. Dette er et kontinuerlig arbeid. Det er satt i verk mange tiltak for å sikre gode og effektive domstoler, bl.a. flere lovprosesser, digitalisering, endring av organisering og nedsettelse av domstolkommisjonen. Kommisjonen leverte første delutredning i oktober 2019. Denne ligger til oppfølging i departementet.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Erstatningsordningar
Vedtak nr. 97, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor KS for å utarbeide en beste praksis-anbefaling for frivillige kommunale og fylkeskommunale erstatningsordninger.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dok 8: 165 S (2017–2018) og Innst. 79 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har tatt initiativ overfor KS, som har satt i gang arbeidet med å utarbeide beste praksis-retningslinjer.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Rettshjelpsordninga
Vedtak nr. 98, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den pågående utredningen av rettshjelpsordningen komme tilbake til Stortinget med tiltak i oppfølgingen av denne for å gjøre ordningen bedre, mer effektiv og treffsikker.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dok 8: 152 S (2017–2018) og Innst. 71 S (2018–2019).
Vedtaket er under behandling. Regjeringen satte i oktober 2018 ned et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av rettshjelpsordningen. Utvalget skal levere sin utredning 1. mai 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Nasjonal plan nød og beredskap
Vedtak nr. 295, 17. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for å etablere regionale øvings- og beredskapssentre for samtrening og kompetansebygging mellom nød- og beredskapsetatene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for saka, er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 6 S (2018–2019).
Vedtaket er følgt opp. Arbeidet med regionale øvings- og beredskapssentre for nød- og beredskapsetatane er omtalt under pkt. 7.4 i programkategori 06.40.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
2.7 Klima- og miljødepartementet
Vannforvaltingsplanene
Vedtak nr. 24, 15. november 2018
«Stortinget ber regjeringen sørge for at vannforvaltningsplanene fortsatt er regionale planer etter plan- og bygningsloven, og at planprosessene skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Prop. 93 L (2017–2018), jf. Innst. 34 L (2018–2019) Endringer i naturmangfoldloven, Lovvedtak 8 (2018–2019).
Vedtaket er følgt opp i den nyleg reviderte vassforskrifta. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Samenes deltakelse i konsultasjon knyttet til Tana-avtalen
Vedtak nr. 93, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019), Årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
I del II, side 163 i denne budsjettproposisjonen er det gjort greie for korleis tilrådingane i Årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er følgde opp.
Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Oppfølging av evalueringen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
Vedtak nr. 332, 18. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om det videre arbeidet med oppfølgingen av evalueringen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019).
Klima- og miljødepartementet vil i første omgang utarbeide rettleiingsmateriell og retningslinjer mynta på ulike forvaltingsorgan, og i samarbeid med andre aktuelle departement setje i gang arbeid med ei ny forskrift etter lakse- og innlandsfisklova § 7a, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019) s. 272. Stortinget vil bli halde orientert om den vidare oppfølginga av evalueringa gjennom omtale av det aktuelle politikkområdet i komande budsjettproposisjonar. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Erstatningsreglene for tap av beitedyr til rovvilt
Vedtak nr. 383, 31. januar 2019
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, Innst. 140 S (2018–2019).
Regjeringa er i gang med oppfølginga av dette vedtaket.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Mer effektiv lisensjakt på jerv
Vedtak nr. 386, 31. januar 2019
«Stortinget ber regjeringa sende på alminneleg høyring eit forslag om å gjere forsøksordningane med fastmontert kunstig lys ved åtejakt og kameraovervaking/elektronisk overvaking av fangstbås permanente ved endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Dokument 8:2 S (2018–2019) Representantforslag om meir effektiv jakt på jerv, Innst. 141 S (2018–2019).
Forslag om å gjere fastmontert, kunstig lys ved åtejakt på jerv og kameraovervaking/ elektronisk overvaking av fangstbås for jerv permanente vart sendt på høyring 6. juni 2019. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer
Vedtak nr. 55, 27. november 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sette ned en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen vil bli ledet av Regjeringsadvokaten og ha medlemmer fra Lovavdelingen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen gis en frist på inntil ett år på arbeidet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.’
Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vedtak nr. 72, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens statlige ordninger for forebygging og reparasjon av skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur i lys av økt forekomst av flom og ras.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt
Vedtak nr. 81, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Ferjeavløsningsordningen
Vedtak nr. 88, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Departementet foreslår at inntil 50 pst. av beregnede rentekostnader knyttet til samlede byggekostnader dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen. Utvidelsen av ordningen gjøres ved å øke lengden på utbetalingsperioden for hvert ferjeavløsningsprosjekt. Utbetalingstiden for ferjeavløsningsmidler økes til maksimalt 45 år. Se nærmere omtale av vedtaket under kap. 572, post 60.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Regionsentertilskudd
Vedtak nr. 274, 14. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen opprettholde regionsentertilskuddet som et økonomisk virkemiddel også ved framtidige kommunesammenslåinger. Regionsentertilskuddet går til kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet utbetales som i dag etter et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Det legges til grunn at økt regionsentertilskudd finansieres innenfor kommunerammen med en reduksjon i innbyggertilskuddet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Sameloven
Vedtak nr. 508, 9. mai 2019
«Stortinget ber regjeringen sende forslaget til endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017–2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp Stortingets vedtak, og det tas sikte på at forslag til endringer i sameloven sendes på høring høsten 2019. Departementet arbeider også med utkast til veileder om konsultasjoner for kommuner og fylkeskommuner. Utkastet til veileder vil bli sendt på høring sammen med lovforslaget, slik kommunal- og forvaltningskomiteen la til grunn i innstillingen om saken.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»
22. juli-senteret
Vedtak nr. 609, 18. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og Innst. 382 S (2018–2019).
Betydningen av å ta vare på spor og minner etter 22. juli-terroren i regjeringskvartalet er beskrevet i Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. Regjeringen har gjort sikkerhetsfaglige og funksjonelle vurderinger for å avklare om et 22. juli-senter lar seg forene med at Statsministerens kontor flytter tilbake til Høyblokka. I tillegg har regjeringen lagt vekt på å ivareta den opprinnelige arkitekturen, herunder Høyblokkas østre paviljong. Det er konkludert med at det dessverre ikke er mulig å finne en løsning som ivaretar både sikkerhetsfaglige, funksjonelle og arkitektoniske hensyn. Regjeringen har derfor måttet avveie to viktige symboler: At Statsministerens kontor flytter tilbake til Høyblokka, og at 22. juli-senteret fortsatt skal kunne vise verden hva 22. juli innebar – der angrepet startet. Regjeringen har konkludert med at Statsministerens kontor ikke flytter tilbake til Høyblokka.
Selv om Statsministerens kontor ikke lenger skal være i Høyblokka, vil det fortsatt være utfordringer knyttet til å plassere 22. juli-senteret tett inntil Høyblokka hvor departementer skal være lokalisert. Nødvendig sikkerhet blant annet for de departementsansatte i Høyblokka skal ivaretas, og det betyr at det permanente senteret ikke vil kunne benytte like mye areal i østre paviljong som senteret midlertidig har gjort i den tiden det ikke har vært skjermingsverdige departementsfunksjoner i Høyblokka. Av sikkerhetsmessige årsaker er det heller ikke aktuelt med bruk av rom i Høyblokkas bygningskropp. Regjeringen vil imidlertid sørge for at så mye som mulig av dagens 22. juli-senter bevares og blir et viktig element i det nye regjeringskvartalet, slik også Stortinget har anmodet om.
Avklaring av senterets plassering har tatt tid, men det har vært nødvendig å ha en grundig prosess for å få avklart hva som er funksjonelt og sikkerhetsfaglig mulig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger opp til at berørte aktører involveres i den videre prosessen for å utvikle en god løsning for 22. juli-senteret, innenfor de rammene som krav til sikkerhet i det nye kvartalet setter. Stortinget vil bli holdt orientert på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
2.9 Kulturdepartementet
Idrett som alkoholfri sone
Vedtak nr. 37, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Jorunn Gleditsch Lossius, Steinar Reiten og Knut Arild Hareide om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. jf. Dokument 8:141 S (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019).
Kulturdepartementet har regelmessig dialog med idrettens organisasjoner gjennom oppfølging av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som tilskuddsmottaker. Oppfølging av anmodningsvedtaket vil inngå i denne dialogen.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Profesjonelt kringkastingskor
Vedtak nr. 77, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK som etter modell av Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S (2018–2019), Meld. St. 1, Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019). Kulturdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i Meld. St. 17 (2018–2019) Mediemangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid. I stortingsmeldingen konkluderer departementet med at det ikke bør opprettes et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK, på bakgrunn av konsekvenser for NRKs økonomiske handlingsrom og målet om at NRK skal øke delen av ressursene som brukes på eksterne opphavsmenn, utøvere og kreative miljøer. Å drifte et eget kor vil være i strid med denne målsettingen. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Handlingsplan for økt likestilling i norsk film
Vedtak nr. 298, 17. desember 2018
«I den nye handlingsplanen for økt likestilling i norsk film skal følgende virkemidler være inkludert:
Det må utarbeides bedre statistikk over kjønnsbalansen i norsk film. NFI må telle mer enn produsent, regissør, manusforfatter og hovedrolle, for eksempel hvilke filmsjangere kvinner får støtte til, størrelse på budsjett i den enkelte produksjon, størrelse på støttebeløp og kjønnsfordeling og utvikling av lønnsnivå i flere av de ulike yrkesgruppene som er involvert i filmproduksjon.
NFI må kunne redegjøre for hvordan filmene som mottar støtte, bidrar til en mer mangfoldig filmportefølje.
NFI må benytte seg av alle tilgjengelige virkemidler for å øke antall søknader fra kvinner og minoritetsgrupper.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 89 S (2018–2019), jf. Dokument 8:188 S (2017–2018) Representantforslag om økt likestilling i film- og tv-dramaproduksjon.
Kulturdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket blant annet i tildelingsbrevet for 2019 der Norsk filminstitutt (NFI) bes om å videreføre arbeidet for kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon og samtidig presisert behovet for at instituttet styrker sitt arbeid med statistikk og analyse. I NFIs handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur heter det at NFI skal videreføre utarbeidelsen av statistikk for kjønnsbalansen i norsk film. NFI har utarbeidet ytterligere statistikk over kjønnsbalansen i norsk film, som blant annet viser kjønnsbalanse i søknader og tilskudd for de ulike formatene spillefilm, dramaserie, dokumentar og kortfilm. NFI redegjør for hvordan filmene som mottar støtte bidrar til en mer mangfoldig filmportefølje i instituttets årsrapport for 2018. Handlingsplanen viser at NFI vil arbeide med 12 konkrete tiltak for å styrke representativiteten i norsk film og filmkultur frem til 2023 også på andre mangfoldsdimensjoner enn kjønn. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Kjønnsnøytrale titler
Vedtak nr. 497, 30. april 2019
«Stortinget ber regjeringen å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter. Arbeidet med nye titler må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Redegjørelse av kultur- og likestillingsministerens om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2019. Kulturdepartementet samarbeider med andre departementer og partene i arbeidslivet for å klarlegge problemstillinger og gjennomføring. Stortinget vil bli orientert om oppfølging av vedtaket på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Endre forskrift om kringkasting
Vedtak nr. 706, 21. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.
Kulturdepartementet vil igangsette et arbeid høsten 2019 med sikte på å følge opp anmodningsvedtaket ved en endring i kringkastingsforskriften.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
2.10 Kunnskapsdepartementet
Skule: SFO og foreldreøkonomi
Vedtak nr. 16, 13. november 2018
«Stortinget ber regjeringen, som en del av arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole, vurdere relevante tiltak for å unngå at elever blir utestengt fra SFO på grunn av foreldrenes økonomi.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:222 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård om lovfestet rett til SFO/AKS-plass, jf. Innst. 30 S (2018–2019).
Stortingsmeldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap, som blir lagd fram hausten 2019, vil omhandle ei vurdering av hindringar for deltaking i skulefritidsordninga (SFO), inkludert økonomiske hindringar. I samband med meldingsarbeidet foreslår departementet i budsjettforslaget for 2020 å innføre ei moderasjonsordning for familiar med låg inntekt, slik at foreldrebetalinga i SFO for desse familiane blir redusert, jf. programkategori 07.20 Grunnopplæringa.
Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtak nr. 16, 13. november 2018 er å rekne som kvittert ut med forslaget til innføring av moderasjonsordning og omtalen i meldinga.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.
Barnehage: Finansieringssystemet og ideelle barnehagar
Vedtak nr. 51, 22. november 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager med sikte på å ivareta de små og ideelle barnehagene og en mangfoldig barnehagesektor.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:231 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes om en mangfoldig barnehagestruktur der pengene går til barnas beste, jf. Innst. 51 S (2018–2019).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnotatet har departementet vurdert moglege endringar i finansieringssystemet for private barnehagar. Departementet ser at det kan vere ei utfordring at finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvilkår for små private barnehagar. Departementet vurderer at grunnprinsippa i dagens finansieringssystem skal vidareførast, slik at finansieringa av barnehagane framleis skjer gjennom statlege overføringar til rammetilskotet til kommunen. Departementet meiner at kommunens utgifter til private barnehagar framleis skal spegle kommunens utgifter til tilsvarande kommunale barnehagar. Departementet meiner likevel at det kan vere hensiktsmessig å differensiere driftstilskotet til private barnehagar etter storleiken på barnehagen, slik at tilskota i større grad speglar dei reelle kostnadene ved dei private barnehagane. I høyringsnotatet varslar departementet ei nærare utgreiing av endringar i berekninga av driftstilskot til private barnehagar.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 51, 22. november 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 802, 31. mai 2018 om modellar i finanseringssystemet som varetek eit mangfald av barnehagar.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Barnehage: Bemanningsnorma i barnehage
Vedtak nr. 69, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehagen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett for 2019.
Departementet viser til omtale av bemanningsnorm og pedagognorm i barnehage i Prop. 85 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 69, 3. desember 2018 er kvittert ut.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Støtteordningar for studentar med barn
Vedtak nr. 70, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn, herunder vurdere forholdet til tilgrensende ordninger som foreldrepenger.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Støtteordningane i Lånekassen inneheld fleire element som skal gi studentforeldre gode vilkår for å kunne gjennomføre utdanning. Mellom anna får dei som forsørger barn under 16 år, eit tillegg i livsopphaldsstøtta på 1 717 kroner per månad per barn (ved fleire enn to barn er satsen 1 118 kroner per månad for barn nr. 3, etc.). Denne tilleggsstøtta blir gitt som stipend, men stipendet er behovsprøvd og kan i ettertid bli omgjort til lån dersom inntekta eller formuen er over visse grenser.
Dersom barn under tolv år blir langvarig sjuke, kan studentforeldre òg ha rett til å få heile støttebeløpet for ein periode på opptil fire og ein halv månad omgjort til stipend.
Når det gjeld nybakte studentforeldre, finst det ei foreldrestipendordning som på sett og vis speglar foreldrepengeordninga i NAV. Ordninga inneber at mor vil få heile støtta som stipend i ein periode på inntil 49 veker. For far er perioden maksimum 40 veker. Foreldra kan ikkje få foreldrestipend samtidig. Det er ingen krav om studieprogresjon i foreldrestipendperioden sidan meininga er at ein skal kunne bruke all disponibel tid på å vere saman med barnet, og foreldrestipendet blir ikkje behovsprøvd. Stipendet blir likevel til ein viss grad samordna med foreldrepengar, då regelverket seier at ein ikkje kan få foreldrestipend dersom den andre forelderen samtidig får full foreldrepengeyting frå NAV.
Nybakte studentforeldre er også unnatekne frå dei ordinære reglane om total støttetidsramme og stans i støtte ved monaleg forseinking i studieprogresjonen.
Departementet meiner at dei eksisterande ordningane for studentar med barn jamt over er gode. Det kan likevel hende at personar i denne gruppa i ein del høve kan ha behov for livsopphaldsfinansiering utover det som blir tilbydd i dag, og departementet foreslår derfor å gi tilbod om tilleggslån til studentar og elevar over 18 år som forsørger barn under 16 år, frå undervisningsåret 2020–21. Sjå under programkategori 07.80 Utdanningsstøtte for meir om dette.
Departementet ser også at personar som får barn kort tid etter at dei har fullført ei utdanning, kan kome uheldig ut slik regelverket er innretta i dag. I nokre tilfelle vil desse verken ha rett til foreldrestipend frå Lånekassen eller ha rokke å tene opp rett til foreldrepengar frå NAV. På denne bakgrunnen foreslår departementet å utvide foreldrestipendordninga, slik at personar som får barn opptil sju månader etter at dei har avlagd ein grad i høgare utdanning eller fagskuleutdanning, får rett til dette stipendet frå undervisningsåret 2020–21. Sjå under programkategori 07.80 Utdanningsstøtte for meir om dette.
Departementet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Skule: Fritak frå skulefag
Vedtak nr. 197, 12. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak for skolefag ikke blir gitt dersom dette ikke er i overenstemmelse med elev og foresattes ønsker, at fritaket må være faglig begrunnet, og at konsekvensene av et fritak er gjort godt kjent for eleven og foresatte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S (2018–2019).
Departementet vil be Utdanningsdirektoratet sjå til at regelverket på området blir rett forstått og følgt opp ute i kommunane, og at elevane og foreldra får nødvendig rettleiing og informasjon. Opplæringslovutvalet leverer innstillinga si 1. desember 2019. Departementet vil i oppfølginga av denne innstillinga vurdere om det er behov for justering av lovverket i denne samanhengen, og deretter legge saka fram for Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
NORPART-programmet
Vedtak nr. 198, 12. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av gjennomførte evalueringer og i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet, komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan studiemulighetene i Norge kan forbedres for studenter fra det globale sør gjennom en styrking av NORPART-programmet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S (2018–2019).
Partnarskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (NORPART) skal støtte samarbeid mellom norske institusjonar og institusjonar i sør, og studentmobilitet skal vere eit element i programmet. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning forvaltar ordninga. NORPART er foreslått styrkt frå 40,3 til 54,7 mill. kroner i 2020 over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Programmet blir i tillegg foreslått utvida ytterlegare med 15 mill. kroner over budsjettet til Utanriksdepartementet. Som ledd i styrkinga av NORPART foreslår regjeringa at programmet innanfor visse rammer kan dekke heil grad i Noreg for studentar frå det globale sør. Programmet skal samstundes jobbe for å sikre at studentane drar tilbake til heimlandet etter studiane i Noreg.
Kunnskapsdepartementet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Regionale forskingsfond
Vedtak nr. 199, 12. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fordeling av midler til regionale forskningsfond i statsbudsjettet for 2019 legge til grunn samme antall fylker som ved forrige tildeling, slik at Trøndelag ikke kommer uforholdsmessig skjevt ut.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S (2018–2019).
I tildelinga av midlar til dei regionale forskingsfonda for 2019 har Kunnskapsdepartementet lagt til grunn det same talet på fylke per fondsregion som ved sist tildeling. Fondsregion Midt-Noreg (Trøndelag og Møre og Romsdal) blei såleis tildelt 4 mill. kroner meir enn departementet foreslo i Prop. 1 S (2018–2019). Departementet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.
Tabell 2.1 Fordeling av midlane til regionale forskingsfond i statsbudsjettet for 2019 i tilskotsbrev av 18. januar 2019
(i 1 000 kr) | |
|---|---|
Fondsregion | Beløp |
Nord-Noreg | 30 895 |
Midt-Noreg | 25 671 |
Innlandet | 15 521 |
Hovudstaden | 30 326 |
Oslofjordfondet | 34 757 |
Agder | 14 156 |
Vestlandet | 31 929 |
Totalt | 183 255 |
’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
2.11 Landbruks- og matdepartementet
Generell søknads- og meldeplikt i jordlova
Vedtak nr. 155, 11. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 1 S (2018–2019), med Vedlegg 1 Oppdatering av nasjonal jordvernstrategi, jf. Innst. 8 S (2018–2019).
Tiltaket er i samsvar med eitt av to nye tiltak i den oppdaterte jordvernstrategien, jf. Prop. 1 S (2018–2019), vedlegg 1, kap. 3.2 Landbruket si eiga nedbygging, der det står at regjeringa vil greie ut ei generell søknads- eller meldeplikt i jordlova for å regulere landbruket si eiga nedbygging.
Departementet har følgt opp vedtaket ved å gi Landbruksdirektoratet i oppdrag å greie ut dette innan 20. desember 2019 og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.»
Kompensasjonsordning ved forbod mot pelsdyrhald
Vedtak nr. 585, 13. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen følge erstatningsordningen tett, og forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon, inkludert kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital, til enkeltutøvere knyttet til avvikling av næringsdriften. Stortinget holdes orientert om hvordan ordningen i tilfelle vil bli justert i lys av dette.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei fatta ved handsaming av innstilling frå næringskomiteen om lov om forbud mot hold av pelsdyr (Innst. 348 L (2018–2019)).
Oppmodingsvedtaket blir følgt opp ved at Landbruks- og matdepartementet i høyringsforslaget til forskrift om kompensasjon etter avvikling av hald av pelsdyr mv. har teke inn ei føresegn som inneber at det kan bli stilt krav om at søknad skal innehalde opplysningar som er nødvendige for å vurdere om den samla kompensasjonen til den enkelte er urimeleg låg, sjølv om opplysningane isolert ikkje er nødvendige for å utmåle kompensasjon etter forskrifta. Departementet har førebels vurdert at dette kan gjerast innanfor forskriftsheimelen i lov om forbod mot hald av pelsdyr § 3. Vidare oppfølging vil skje gjennom ei kontinuerleg og systematisk vurdering av den utmålte kompensasjonen.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.
Landbruks- og matdepartementet har følgd opp saka gjennom forskrift om kompensasjon etter avvikling av hald av pelsdyr mv., i kraft frå 27.11.2019.»
Gransking av tilsynsverksemda i Mattilsynet
Vedtak nr. 630, 19. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen om å iverksette en uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet innenfor både grønn og blå sektor.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:157 S (2018–2019) og Innst. 413 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket blir følgt opp ved at Landbruks- og matdepartementet har lyst ut eit oppdrag 15. juli 2019 om ei uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsverksemd i grøn og blå sektor. Det er forvaltningskvaliteten i Mattilsynets tilsynsverksemd i heile landet som skal granskast: planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Oppdraget har i utlysinga ein frist for å levere rapport desember 2019.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.
Rapporten er lagt fram, og arbeidet med oppfølging har starta. Landbruks- og matdepartementet vil følgje opp vidare og komme tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.»
2.12 Nærings- og fiskeridepartementet
Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune (Merk: Molde kommune fra 1.1.2020)
Vedtak nr. 83, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen om at forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop 1 S Tillegg 1-3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Eiendommen er annonsert for salg. Ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Salgsprosessen vil kunne gjennomføres i løpet av 2019, ev. tidlig i 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når salget er gjennomført.’
Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Forhandlinger med eventuell kjøper er i gang og en eventuell avtale om salg vil kunne gjennomføres i løpet av vinteren eller våren 2020.»
2.13 Olje- og energidepartementet
Utjevning av nettleien for forbrukere
Vedtak nr. 84, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) for budsjettåret 2019 og Innst. 2 S (2018–2019).
I Granavolden-plattformen er det varslet at regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.
Olje- og energidepartementet vil se punktet i Granavolden-plattformen og anmodningsvedtaket i sammenheng.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte våren 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»
2.14 Samferdselsdepartementet
Vurdering av forsøk med hydrogentog i mindre skala
Vedtak nr. 61, 29. november 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere oppstart av et forsøk med hydrogentog i mindre skala, for å få teste ut om teknologien kan skaleres opp til og benyttes på de lange strekningene som bruker dieselfremdrift i dag.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 6. februar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om pilotprosjekt, jf. Dokument 8:21 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2018–2019).
Som grunnlag for vurdering av en eventuell oppstart av et forsøk med hydrogentog i tråd med Stortingets vedtak, ba Samferdselsdepartementet i tildelingsbrevet for 2019 Jernbanedirektoratet utarbeide en utredning som vurderer kostnader og gjennomførbarhet for et slikt forsøksprosjekt. Mandat og fremdriftsplan for utredningen ble fastsatt våren 2019.
Jernbanedirektoratet er nå i gang med utredningen. I utredningen vurderes gjennomførbarheten av et pilotprosjekt med hydrogentog i Norge, samt kostnader, teknologisk modenhet, kommersiell tilgjengelighet, regelverk, praktiske utfordringer, jernbanefaglige forhold og sikkerhet. Videre utredes hvilken ny kunnskap og erfaring forsøksprosjektet potensielt vil kunne gi.
Utredningen er en del av et større pågående prosjekt i Jernbanedirektoratet, kalt «Null-utslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner (NULLFIB)». Prosjektet utreder batteritog og batteridrift med delelektrifisering, samt fremdriftsløsninger med enten biodiesel, biogass eller hydrogen for ikke-elektrifiserte banestrekninger.
Jernbanedirektoratet skal rapportere til Samferdselsdepartementet ved årsskiftet 2019-2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet har nå mottatt rapporten og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Transportsektorens rolle som en del av totalforsvaret
Vedtak nr. 174, 11. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen sikre at transportsektorens rolle som en del av totalforsvaret blir hensyntatt i arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2018–2019), samt Innst. 13 S (2018–2019).
Høsten 2017 startet Samferdselsdepartementet opp prosjektet «Transport i totalforsvaret». Dette er en del av Totalforsvarsprogrammet som regjeringen har vedtatt. Prosjektet benyttes til å avklare og følge opp Forsvarets behov og forventninger til sivil transport, bl.a. tiltak i Sivilt beredskapssystem som omhandler Forsvarets tilgang på sivile transportressurser og sivil transportinfrastruktur og -tjenester. Som en del av dette samarbeidet har departementet bl.a. innhentet en rangert liste over Forsvarets infrastrukturbehov i transportsektoren.
Transportsektoren har videre bidratt i planleggingen og gjennomføringen av større NATO-øvelser som Trident Juncture i 2018 og Trident Jupiter i 2019. I forbindelse med øvelsene er det inngått samarbeidsavtaler mellom samferdselsetatene og Forsvaret om vertslandsstøtte og liaisonvirksomhet som også skal fungere utenom øvelser. Det er også inngått beredskapskontrakter mellom enkelte kommersielle transportvirksomheter og Forsvaret.
Samferdselsdepartementet og underliggende etater, selskaper og foretak spiller en viktig rolle og bidrar tungt inn i det moderne totalforsvarskonseptet. Transportsektorens støtte til og samarbeid med Forsvaret vil videreføres parallelt med rulleringen av Nasjonal transportplan, og anmodningsvedtaket anses ivaretatt gjennom dette.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»
Oppfølging av intensjonen i anmodningsvedtak nr. 264 fra sesjonen 2017–2018 (utbygging av Kjevikveien og rv. 9 i Setesdal)
Vedtak nr. 176, 11. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 redegjøre for hvordan intensjonen i anmodningsvedtak nr. 264. fra sesjonen 2017-2018 blir fulgt opp.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2018–2019), samt Innst. 13 S (2018–2019).
Vedtak 264 fra sesjonen 2017–2018 ble fattet ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), og Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. 1 S (2018–2019) for oppfølgingen av vedtaket. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader, men fattet ved behandlingen 11. desember 2018 anmodningsvedtak 176.
Rv. 9 i Setesdal
Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 20-21, har Statens vegvesen i handlingsprogrammet prioritert om lag 300 mill. kr i statlige midler til å utbedre rv. 9 i Setesdal i første seksårsperiode. I tillegg kommer lokale tilskudd på om lag 30 mill. kr. Midlene er forutsatt benyttet til å finansiere utbygging av delstrekningene Bjørnarå–Optestøyl, Besteland–Helle N og Rotemo–Lunden.
Anleggsarbeidene på delstrekningen Bjørnarå–Optestøyl startet opp i august 2018, og delstrekningen ventes åpnet for trafikk i oktober 2019. I budsjettforslaget for 2020 er det lagt opp til å videreføre arbeidene med å utbedre rv. 9 med oppstart av arbeidene på delstrekningen Besteland–Helle. Anleggsarbeidene ventes startet opp høsten 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022. Videreføringen av utbedringen av rv. 9 med delstrekningene Rotemo–Lunden vil bli vurdert i arbeidet med de årlige budsjettene.
Rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik
Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 21, har Statens vegvesen i handlingsprogrammet prioritert om lag 350 mill. kr i statlige midler til å utbedre rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik i perioden 2020–2023. I tillegg er det lagt til grunn 580 mill. kr i bompenger, under forutsetning av at det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging.
Det er utarbeidet reguleringsplan for rv. 41 Timenes–Kjevik. På grunn av enkelte uavklarte forhold er reguleringsplanen ennå ikke sendt Kristiansand kommune for behandling. I forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen er det foretatt nye kostnadsberegninger av prosjektet. Disse viser at kostnadene er økt i forhold til det som er lagt til grunn i Statens vegvesens handlingsprogram.
Det foreligger i dag ikke et lokalpolitisk initiativ til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2022–2033 er det derfor satt i gang et arbeid med å finne enklere og rimeligere løsninger.
Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»
Administrative sanksjoner ved brudd på kabotasjeregelverket
Vedtak nr. 345, 18. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).
Siden det i anmodningsvedtaket viser til administrative reaksjoner, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at Stortinget ønsker vurdert muligheten for å innføre overtredelsesgebyr og ikke forenklet forelegg som er en strafferettslig reaksjon.
For bl.a. å følge opp anmodningsvedtaket har Samferdselsdepartementet bedt Vegdirektoratet utarbeide et høringsnotat med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer for økt bruk av overtredelsesgebyr på vegtrafikkområdet, bl.a. kabotasjeovertredelser.
Statens vegvesen har sendt på høring et forslag til endringer i yrkestransportloven som skal gi kontrollmyndighetene hjemmel for å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalingsgaranti er gitt. Vegtrafikkloven har en slik hjemmel i dag, men det foreslås noen endringer i denne bestemmelsen i høringsforslaget. Forslaget skal sikre effektivitet i innfordringen av bøter og gebyrer. Høringsfristen var 1. september 2019.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»
Redusere bompengene i OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet
Vedtak nr. 705, 21. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen om at kostnadsreduksjonen knyttet til OPS-prosjektet på rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet benyttes til å redusere bompengene med inntil 200 mill. kroner i løpet av den samlede finansieringsperioden for OPS-prosjektet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av revidert Nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019).
I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale skal tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene økes til om lag 1 400 mill. kr per år. Det foreslås i 2020 å bevilge 1 400 mill. kr på kap. 1320, post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, jf. omtale i del II under veiformål.
Av avtalen går det fram at regjeringen vil prioritere reduserte bompenger i prosjektet rv.3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset. I dette prosjektet er det lagt opp til innkreving i bommer på dagens vei/sideveier. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og Nye Veier AS vurdere mulighetene for å fjerne bommer på sideveiene i alle eksisterende prosjekter. Vurderingene vil gi et grunnlag for å vurdere innretningen av tilskuddet i 2021, også for prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset. Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet er aktuelt for tildeling av økte tilskuddsmidler som følge av dette fra 2021 utover det som allerede er gitt i tilsagn til prosjektet over kap. 1320, post 73. Det vises til omtale i del II under veiformål.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»
2.15 Utenriksdepartementet
Støtte omlegging fra kullkraft til fornybare energikilder
Vedtak nr. 73, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennom Norges klimafinansiering i utviklingsland støtte opp om omlegging fra kullkraft til nye fornybare energikilder.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Norge støtter omleggingen fra kullkraft gjennom omfattende støtte til fornybar energi gjennom bistandssamarbeidet om fornybar energi. For ytterligere å spisse dette arbeidet er regjeringen i gang med å utferdige en ny strategi for fornybar energi i utviklingssamarbeidet. Et viktig virkemiddel for å stimulere til private investeringer i fornybar energi i utviklingsland er gode garantiordninger. Regjeringen etablerer derfor over bistandsbudsjettet en ny norsk satsing på garantier for fornybar energi i utviklingsland, jf. omtale under kap. 162, post 72 og anmodningsvedtak nr. 80. For øvrig deltar Norge i Global Subsidies Initiative (GSI) som arbeider for utfasing av skadelige subsidier av fossile brensler. Norge er også medlem i Carbon Pricing Leadership Coalition og støtter Verdensbankens arbeid med utfasing av kullsubsidier.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»
Rådgivning for effektive særavgifter i Skatt for utvikling
Vedtak nr. 74, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i NORADs kunnskapsbank, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen gjorde en vurdering av om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i Norads kunnskapsbank og informerte Stortinget om funnene fra vurderingen i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Stortinget hadde ingen merknader til omtalen i Innst. 391 S (2018–2019).’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»
Strategi for innretning av helsebistand i global sykdomsbyrde
Vedtak nr. 79, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen om å etablere en tydelig strategi for hvordan Norges helsebistand bør innrettes for også å fange opp forskyvningen i den globale sykdomsbyrden fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Utenriksdepartementet har utarbeidet en strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, i nært samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Norad, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det har vært en inkluderende prosess der ekspertmiljøer nasjonalt og internasjonalt er konsultert, og aktører fra sivilsamfunn og akademia har kommet med innspill. Strategien vil bli lansert høsten 2019.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»
Garantiordning for fornybar energi i utviklingsland
Vedtak nr. 80, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for, og komme tilbake med en vurdering av, en garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, og redegjøre for dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Regjeringen informerte i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 om at arbeidet var i gang og at man ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det var ingen merknader i Innst. 391 S (2018–2019) til dette.
Vedtaket er nå fulgt opp. På bakgrunn av en utredning har regjeringen konkludert med at det etableres en norsk satsing på garantier for fornybar energi i utviklingsland, jf. omtale under kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 72 Fornybar energi.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»
Krav om framgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings-, tros- og organisasjonsfrihet
Vedtak nr. 102, 5. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen stille krav overfor alle partnerlandene om framgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings-, tros- og organisasjonsfrihet.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken, jf. Innst. 69 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp, se omtale i Del II, programkategori 03.10 om partnerland.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»