5 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016
5.1 Barne- og familiedepartementet
Bruk av tvang i barnevernet
Vedtak nr. 740, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er i gang med å setje ut eit forskingsoppdrag for å gå gjennom og stille saman kunnskap og innhente ny kunnskap om grensesetjing og tvang i barnevernet. Som ein del av oppdraget vil det vere viktig å få fram stemma til barn. Departementet vil komme tilbake til Stortinget når Bufdir har levert tilrådingar på området.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).
Bufdir har inngått kontrakt med Folkehelseinstituttet om å utarbeide en kunnskapsoversikt om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem, som etter planen skal leveres sommeren 2020. Departementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av vedtaket.»
Best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst for adopterte barn
Vedtak nr. 744, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Departementet vil sjå vedtaket i samanheng med oppmodingsvedtak 790 av 7. juni 2017.
Bufdir har sett ut eit oppdrag til Folkehelseinstituttet, som skal vurdere behov for oppfølging av adoptivfamiliar og adopterte. Prosjektet skal etter planen vere ferdig i juni 2020. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Pålagte barnevernstiltak under svangerskap
Vedtak nr. 745, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Bufdir har gitt Høgskolen i Innlandet i oppdrag å lage ei utgreiing som skal identifisere risikogrupper og vurdere kva slags tiltak barnevernet skal kunne setje i verk overfor gravide. Utgreiinga skal leverast sommaren 2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga er ferdig.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»
Lov om åpenheit om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner
Vedtak nr. 890, 13. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:58 S (2015–2016) om eit representantforslag om lov om etikkinformasjon, jf. Innst. 384 S (2015–2016).
Det dåverande BLD sette i juni 2018 ned eit ekspertutval (Etikkinformasjonsutvalet) med brei representasjon som skal greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei informasjonsplikt knytt til arbeid med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Etikkinformasjonsutvalet har i ein førebels statusrapport konkludert med at det er føremålstenleg å innføre ei informasjonsplikt, og arbeider derfor vidare med å greie ut korleis informasjonsplikta bør lovregulerast. Utvalet skal levere utgreiinga si til departementet i løpet av 2019. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga er ferdig.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).
På bakgrunn av utvalgets foreløpige rapport i juni 2019, ble mandatet til utvalget utvidet. Utvalget ble bedt om å utarbeide et konkret lovforslag og utrede konsekvensene av en lovregulering av en informasjonsplikt. Etikkinfomasjonsutvalget leverte rapporten til departementet 28. november 2019. Rapporten ble sendt på høring i desember 2019 med tre måneders frist.»
5.2 Helse- og omsorgsdepartementet
Basestrukturen for luftambulansen i Norge
Vedtak nr. 545, 17. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).
Vedtaket blir fulgt opp ved at de regionale helseforetakenes gjennomgang av basestrukturen blir omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan som legges fram i løpet av 2019.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.
Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 ble lagt fram i november 2019.»
Prevensjon til rusavhengige
Vedtak nr. 627, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon vil reise juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2019–2020) viser komiteens flertall til at oppdraget om å tilby alle kvinner gratis langtidsvirkende prevensjon ble gitt de regionale helseforetakene i 2017. Erfaringene med dette tilbudet er så langt ikke systematisert og det er ikke foretatt en registrering av hvor mange kvinner som har mottatt dette tilbudet. Flertallet viser til at det de seneste årene er inkludert svært få nye pasienter i LAR, og det er derfor lite tallgrunnlag å vurdere effekten ut fra.»
Tilbud og informasjon om LAR-behandling
Vedtak nr. 628, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 fremgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR. Helsedirektoratet arbeider nå med revidering av gjeldende retningslinje for gravide i LAR og denne retningslinjen vil etter planen bli publisert medio september 2019. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen 2019.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at departementet har gitt helseforetakene oppdrag for å sikre at kvinner i LAR får informasjon og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter. Komiteen har også merket seg at Helsedirektoratets revidering av retningslinje for gravide i LAR har blitt publisert.
Det vises til Prop. 19 S (2019–2020) hvor Helse- og omsorgsdepartementet har redegjort for at Helsedirektoratet har ferdigstilt den reviderte retningslinjen for gravide i LAR og at den ble publisert 19. september 2019. Retningslinjen har vært utarbeidet gjennom en omfattende prosess der alle berørte fagmiljøer, brukerorganisasjoner og relevante profesjoner har vært involvert og der alle berørte parter har stilt seg bak alle anbefalingene.»
Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører
Vedtak nr. 658, 18. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker.
Vedtaket er fulgt opp gjennom forslag til endringer i helseregisterloven i høringsnotatet om tilgjengeliggjøring av helsedata, Høring – tilgjengeliggjøring av helsedata (endringer i helseregisterloven m.m.). Fristen for høringsinnspill er 4. november 2019. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår bl.a. lovregler for etablering av en nasjonal teknisk og organisatorisk løsning som infrastruktur for tilgjengeliggjøring av helsedata (helseanalyseplattformen og Helsedataservice). Videre foreslår regjeringen en satsing på 131 mill. kroner i budsjettet for 2020 til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform som infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyser av helsedata, jr. omtale under kap. 701, post 21. Midlene skal dekke investeringer i analyserom, dataplattform og mer avanserte analysetjenester. Dette er grunnleggende infrastruktur som er nødvendig for å hente ut det store gevinstpotensialet som ligger i helseanalyseplattformen. Investeringene er avgjørende for å utvikle helseanalyseplattformen til det analyseøkosystemet som skal bidra til å realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon. Se også omtalen i Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen - Sammen om verdiskaping og bedre tjenester.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at det er foreslått endringer i helseregisterloven om tilgjengeliggjøring av helsedata (Helseanalyseplattform og Helsedataservice) som er på høring (frist 4. november 2019). Komiteen merker seg videre at regjeringen foreslår å realisere nasjonal helseanalyseplattform som infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyser av helsedata, jf. omtale under kap. 701, post 21, som et viktig utgangspunkt for å utvikle helseanalyseplattformen til å realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon. Komiteen bemerker at det gjenstår beslutninger som ytterligere vil fremme samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører. Komiteen ønsker å avvente å utkvittere vedtaket inntil resultater fra høringsrunden foreligger og beslutninger er fattet.
Høringen er avsluttet og forslagene får bred tilslutning. Datatilsynet og noen andre høringsinstanser etterlyser nærmere utredning av personvernkonsekvensene. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å følge opp merknadene fra komiteen gjennom lovproposisjon som etter planen skal legges fram for Stortinget våren 2020.»
Ungdomshelsestrategi og reklame
Vedtak nr. 786, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at tiltak som er foreslått i Prop. 121 S (2018–2019) inkluderer å sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame rettet mot barn og unge, samt gjennomgå og vurdere innstramminger i regulering av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi og foreslå endringer i markedsføringsloven § 2 og § 21.»
Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress
Vedtak nr. 787, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame ikke ble foreslått i regjeringens strategi for ungdomshelse. Komiteen merker seg at tiltak som er foreslått i Prop. 121 S (2018–2019), inkluderer å sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame rettet mot barn og unge, samt gjennomgå og vurdere innstramminger i regulering av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi og foreslå endringer i markedsføringsloven § 2 og § 21.»
Behandlingstilbud til barn og unge
Vedtak nr. 839, 9. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).
BUP er gjennomgående en poliklinisk tjeneste, og nesten all behandling er frivillig. Det lave antallet døgnplasser gjør det lite aktuelt å opprette egne medikamentfrie enheter. Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har tilrettelagt for at kunnskapsbaserte medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, bl.a. i håndbok for BUP (2018). I pakkeforløp for barn og unges psykiske helse (2018) er det tydeliggjort at mulige alternativer til legemiddelbruk bør drøftes med pasienten og/eller foreldre før legemidler eventuelt velges. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at Helsedirektoratet har tilrettelagt for at kunnskapsbaserte medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, og at det i pakkeforløp for barn og unges psykiske helse (2018) er tydeliggjort ved at mulige alternativer til legemiddelbruk drøftes med pasienten og/eller foreldre før legemidler eventuelt velges. Komiteen merker seg også at Helse- og omsorgsdepartementet bevilget 3 mill. kroner til Helsedirektoratet i 2019 for å vurdere tiltak for riktig forskrivning av psykofarmaka til barn og unge og at direktoratet også skal foreslå tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller. Komiteen ønsker å avvente å utkvittere vedtaket inntil dette er ferdig implementert.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når årsrapportering fra Helsedirektoratet foreligger.»
5.3 Justis- og beredskapsdepartementet
Lokale til sosial dumping
Vedtak nr. 130, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»
Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:117 S (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffelova slik at utleigar kan haldast ansvarleg ved ulovleg verksemd i lokale som blir leigd ut og Innst. 63 S (2015–2016). Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 275 S (2017–2018) merka seg at oppfølginga har teke usedvanleg lang tid.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende i desember 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket, med høyringsfrist 15. april. 2019.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»
Religiøse leiarar
Vedtak nr. 444, 12. januar 2016
«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»
Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet greier i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet ut om og i tilfelle på kva måte det kan vera formålstenleg med særskilde tiltak i reglane om opphaldsløyve for å nå formålet bak vedtaket. Departementet har fått synspunkt på forslag til moglege tiltak frå underliggende organ og andre departement som må utgreiast nærmare.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Tilsyn med drift av asylmottak
Vedtak nr. 921, 16. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»
Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016).
Vedtaket er til behandling. Ei eventuell etablering av uavhengig tilsyn for asylmottak kan ha store økonomiske og administrative konsekvensar, og det er viktig at vedtaket er grundig utgreidd. Departementet vil komme tilbake til korleis vedtaket skal følgjast opp.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.
Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2020.»
5.4 Klima- og miljødepartementet
Legge fram plan for marine verneområde
Vedtak nr. 668, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga romartal II.
Regjeringas oppfølging av Stortingets vedtak er omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltingsplanen for Norskehavet, side 82:
«Det er sett i gang arbeid med ein plan for det vidare arbeidet med marine verneområde. Det vil som del av planen for det vidare arbeidet med marine verneområde bli gjennomført ei evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine område, og identifisering av vidare behov for vern og beskyttelse med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det vidare arbeidet med marint vern i territorialfarvatnet og bevaring av marine område utanfor territorialgrensen. Det vil i forvaltninga av havområda fortløpande bli vurdert på grunnlag av tilgjengeleg kunnskap om det er behov for nye tiltak for å bevare marine naturverdiar.»
Regjeringa tek sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna måte i 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Klargjøring av hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringete økosystemer
Vedtak nr. 669, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016), om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, innstillingas romartal III.
Klima- og miljødepartementet oppretta i 2016 Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådets tilrådingar kom i 2017, og ulike fagmiljø har gjennomført naudsynt vidareutvikling og utprøving av fagsystemet. Det skal etter planen vere klart til bruk frå og med 2020. Tilstand i økosystema kan då vurderast, og også kva som er sett på som forringa økosystem, og omfanget av dette. Klima- og miljødepartementet vil på dette grunnlaget prioritere aktuelle restaureringstiltak med sikte at 15 pst. av dei forringa økosystema er restaurerte innan 2025. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Kvalitetsnormer for økosystemer som del av utviklingen av nye forvaltningsmål
Vedtak nr. 670, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016), om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillingas romartal IV.
Forvaltingsmåla vil vere baserte på vurdering av tilstanden i økosystema, forvaltningsvise vurderingar og avvegingar og samfunnsøkonomiske vurderingar. Klima- og miljødepartementet vurderer også ulike konsept for heilskaplege forvaltningsplaner som ein del av dette arbeidet. Samtidig blir det vurdert om, og eventuelt på kva måte, forvaltingsmåla bør fastsetjast som kvalitetsnormer etter naturmangfaldlova §13. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl
Vedtak nr. 674, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), innstillinga romartal IX.
Ei direktoratsgruppe leia av Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide eit utkast til handlingsplan for sjøfugl. Gruppa skal utarbeide ein samla prioritert tiltaksplan for å betre situasjonen for sjøfugl. Den endelege handlingsplanen skal etter planen leggjast fram i løpet av 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Kvalitetsnorm for villrein
Vedtak nr. 677, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnorm for flere utvalgte arter.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), jf. innstillinga romartal XIII.
Miljødirektoratet har levert eit faggrunnlag og forslag til miljøkvalitetsnorm for villrein som etter planen skal sendast på høyring hausten 2019. Klima- og miljødepartementet tek sikte på å ha ein miljøkvalitetsnorm på plass i løpet av 2020.
Miljødirektoratet har levert ei fagleg vurdering av høvet til å kunne utvikle miljøkvalitetsnormer for fleire haustbare småviltarter – lirype, fjellrype, hare, bever og skogshøns. Klima- og miljødepartementet vurderer om det bør utviklast miljøkvalitetsnormer for nokre av desse artene. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Forbod mot mikroplast i kroppspleieprodukt
Vedtak nr. 681, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen om fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016), innstilling si tilråding romartal I.
EU sitt kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidd eit forslag til restriksjon mot mikroplast i blant anna kroppspleieprodukt. Forslaget har vore på høyring og Miljødirektoratet har sendt ei uttale til ECHA. Norske miljømyndigheiter vil aktivt følgje arbeidet etter høyring. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
Norge skal være klimanøytralt i 2030
Vedtak nr. 897, 14. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019¬–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Prop. 115 S (2015–2016), om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala.
I Meld. St. 41 (2016–2017) er det vist til at Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei omtale om oppfølginga av klimanøytralitetsmålet på eit eigna tidspunkt etter at regelverket rundt EUs innsatsfordelingsforordning er klart. Innsatsfordelinga vart vedteken i EU i mai 2018, men regelverket sine konsekvensar for Noreg avheng av eit utkast til avtale om felles oppfylling som framleis er til vurdering i EU. Regjeringa vil, i lys av rammene for denne avtala, komme tilbake til Stortinget med ei heilskapleg omtale om oppfølging av klimanøytralitetsmålet. Internasjonale marknadsmekanismar vil vere viktige for å oppfylle klimanøytralitetsmålet. Høve til kvotekjøp under Kyotoprotokollen blir truleg avslutta i 2020, som er det siste året i den andre skyldnadsperioden. I Parisavtala er det lagt opp til vidare marknadsbasert samarbeid, blant anna gjennom ein ny FN-styrt marknadsmekanisme som kan erstatte dei prosjektbaserte mekanismane under Kyotoprotokollen. Noreg arbeider aktivt for å få på plass ein slik ny mekanisme. Noreg støttar blant anna Verdsbankens fondsinitiativ Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) som utviklar pilot-program. Kor omfattande marknaden for samarbeid om utsleppsreduksjonar vil bli under Parisavtala er uvisst. Det inneber uvisse både om omfang og pris for utsleppsreduksjonar som kan oppnåast ved slikt samarbeid. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»
5.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Registrering av økonomiske interesser for departementsråder
Vedtak nr. 590, 12. april 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).
For å sikre tilliten til statsforvaltningen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser. Forslag til retningslinjer har vært på høring, og departementet arbeider med den videre oppfølgingen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise
Vedtak nr. 646, 10. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned et lovutvalg som skal utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget er gitt som tilleggsmandat å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. Utvalget avga sin innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet 14. juni 2019. Departementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»
Endringer i valgloven
Vedtak nr. 861, 10. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).
Vedtaket vil følges opp i arbeidet til valglovutvalget, se omtale under anmodningsvedtak nr. 700, 23. mai 2017.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
5.6 Kulturdepartementet
Tilskudd til frivillige organisasjoner
Vedtak nr. 362, 17. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
Kulturdepartementet følger opp anmodningsvedtaket som del av oppfølgingen av Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Det planlegges blant annet et pilotprosjekt med tilskuddsordninger som skal ta i bruk flerårige avtaler.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»
Rammeverket for Kringkastingsrådet
Vedtak nr. 502, 1. mars 2016.
«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.
Kulturdepartementet fremmet 29. mars 2019 Prop. 58 L (2018–2019) med forslag til endringer i kringkastingsloven mv. Departementet foreslo bl.a. at reglene for oppnevning av Kringkastingsrådet endres slik at Stortinget oppnevner ti av Kringkastingsrådets fjorten medlemmer, samt at det fastsettes i forskrift at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Anmodningsvedtaket om endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 334 L (2018–2019) og lovvedtak 87 (2018–2019). Departementet tar sikte på å fastsette nærmere regler om at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for PFU i kringkastingsforskriften i løpet av 2019.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.
Kongen i statsråd fastsatte 13. desember 2019 en ny bestemmelse om Kringkastingsrådets mandat i forskrift om kringkasting § 1-9, med virkning fra 1. januar 2020. Bestemmelsen presiserer at den klare hovedregelen fremover er at Kringkastingsrådet verken skal vurdere saker som er innklaget for PFU eller problemstillinger som direkte reguleres i Vær Varsom-plakaten knyttet til enkeltprogrammer.»
5.7 Kunnskapsdepartementet
Auka karenstid for norsk statsborgarskap
Vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016
«Stortinget ber regjeringen om å vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 439, vedtakspunkt 10, 12. januar 2016, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Regjeringa hadde i 2017 ute på høyring forslag om auka karenstid for statsborgarskap ved straffbare handlingar. Oppmodingsvedtaket er under behandling. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på høveleg måte.’
Kommunalkomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»
Skule: Minoritetselevar og overnattingsturar
Vedtak nr. 480, 11. februar 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:146 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, jf. Innst. 155 S (2015–2016).
Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen viser til at vedtaket gjelder tiltak for å hjelpe minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til konkrete tiltak før vedtaket kvitteres ut.»
Utdanningsdirektoratet har som oppfølging av oppdrag i tildelingsbrevet for 2018 innhenta kunnskap om utfordringsbildet når det gjeld deltakinga til minoritetsspråklege elevar på overnattingsturar i regi av skulen. Deltaking på overnattingsturar er ei utfordring som gjeld fleire elevgrupper enn minoritetsspråklege. Støttemateriell til skulane må derfor bidra til å sikre deltaking for alle elevgrupper. Utdanningsdirektoratet vil derfor ta inn råd om denne tematikken i generelle rettleiingar om skule–heim-samarbeid. Dette generelle støttemateriellet vil bli gjort meir tilgjengeleg for minoritetsspråklege foreldre, mellom anna gjennom omsetjing til fleire språk.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Barnehage: Kartlegging i barnehagane
Vedtak nr. 789, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som ivaretar et eventuelt behov for lovhjemling av barnehagens behandling av personopplysninger, men som på ingen måte legger til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016).
Den nye personopplysningslova, som gjennomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli 2018. Departementet er i gang med det oppfølgande lovarbeidet, og vil i det vidare arbeidet vurdere korleis reglane for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysningar om barn i barnehagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilrettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Etter planen skal eventuelle forslag til lovendringar sendast ut på alminneleg høyring i løpet av våren 2020.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 789, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Barnehage: Personopplysningar
Vedtak nr. 791, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som klargjør hjemmelsgrunnlaget for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. Det understrekes at det ikke skal legges til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016).
Den nye personopplysningslova, som gjennomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli 2018. Departementet er i gang med det oppfølgande lovarbeidet, og vil i det vidare arbeidet vurdere korleis reglane for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysningar om barn i barnehagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilrettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Etter planen skal eventuelle forslag til lovendringar sendast ut på alminneleg høyring i løpet av våren 2020.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 791, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Barnehage: Omsorgs- og læringsmiljø
Vedtak nr. 792, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Departementet har sett i gang eit eige lovarbeid om psykososialt barnehagemiljø og har sendt eit forslag til endringar i barnehageloven ut på høyring i august 2019. Departementet vil kome tilbake til Stortinget med ein lovproposisjon våren 2020.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Barnehage: Krav om norsk og samisk språk
Vedtak nr. 796, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Departementet viser til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) om den delen av vedtaket som gjeld norsk språk, og at denne delen er kvittert ut gjennom ei lovendring som tredde i kraft 1. august 2018, jf. barnehagelova § 18a. Når det gjeld den delen av vedtaket som gjeld samisk språk, heng dette saman med oppfølginga av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Departementet er i gang med oppfølginga av utgreiinga, og vil som ein del av dette arbeidet også vurdere spørsmålet om samiskspråkleg kompetanse i samiske barnehagar.
Regjeringa er oppteken av eit godt opplæringstilbod for samiske barn og unge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 21. juni 2019 fram Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. I meldinga peikar regjeringa på at mangelen på samiskspråklege tilsette er den største utfordringa for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehage og skule. Auka rekruttering til arbeid i barnehage og skule er viktig for å sikre at samiske barn og unge får rettene sine varetekne. Dette er eit langsiktig arbeid som òg heng saman med det generelle rekrutteringsarbeidet for å få oppfylt pedagognorma og bemanningsnorma i barnehagane. Arbeidet krev samarbeid mellom fleire partar, og departementet legg opp til ein god prosess med Sametinget og andre aktørar. Løyvinga til Sametinget blei auka med 5 mill. kroner frå 2017 for å styrke kvaliteten i barnehagen. Det er også viktig at kommunane blir flinkare til å rekruttere fleire tilsette med relevant kompetanse i barnehagane. Samisk høgskole har fått midlar øyremerkt for rekruttering til samisk utdanning, men det er ikkje nok kvalifiserte søkarar til å fylle alle ledige plassar. Som eit tiltak for å få fleire samiske studentar på barnehagelærarutdanninga (BLU), får kandidatar som har teke minst 60 studiepoeng i samisk språk i tillegg til BLU, sletta 50 000 kroner av studielånet sitt. Nord universitet planlegg å starte ei arbeidsplassbasert sør- og lulesamisk barnehagelærarutdanning frå 2020.
Departementet vil kome tilbake til den delen av vedtaket som gjeld samisk språk, overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
Barnehage: Rekruttering av menn
Vedtak nr. 800, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kanrekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil styrke rekrutteringa av menn til barnehagane og at ho vil fremje ein strategi for å bidra til ein meir likestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Kunnskapsdepartementet har bestilt rapporten Rekruttering av menn i grunnskolelærerutdanning frå Senter for profesjonsstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Rapporten blir etter planen publisert hausten 2019, og omfattar mellom anna svar frå spørjeundersøkingar retta mot både mannlege lærarstudentar og elevar i siste året på vidaregåande skule. Resultata er interessante for å få fram kva som ligg til grunn for at unge menn i dag ikkje tek ei lærarutdanning. Det seier òg noko om korleis og kva tid ein kan setje inn tiltak for at fleire menn skal finne det attraktivt å vere lærar for dei yngste barna. Kunnskapsdepartementet skal følge opp rapporten, noko som vil ha relevans også for vurdering av tiltak for å auke rekrutteringa av menn til barnehagelærarutdanninga.
Viktige funn er følgande:
Studentane knyter negative opplevingar til det å høyre til det underrepresenterte kjønnet i utdanninga, men fagleg og sosial integrering ser ut til å motverke fråfall i studietida. Praksis kan motivere til å utjamne kjønnsforskjellane, og mannlege studentar har ofte erfaring med å arbeide med barn frå tidlegare.
Elevar i vidaregåande skule oppgir altruistisk (indre) motivasjon som ein viktig motivasjonsfaktor for læraryrket for både jenter og gutar. Låg lønn er ei viktig årsak til at gutar ikkje vil bli lærar.
Funna tyder på ein samanheng mellom det at gutar har erfaring med å jobbe med barn, og tendensen til å velje lærarutdanning. Derfor er prosjektet «Leikeressurs», som ein del kommunar har praktisert, særleg interessant. Der har gutar i ungdomsskulen fått tilbod om ekstrajobb i barnehage. Siktemålet er at dei skal få erfaring som kan motivere dei til å velje å arbeide med barn seinare, og dermed auke sjansen for at dei tek ei lærarutdanning.
Tiltaket «Leikeressurs» er òg omtala i strategien Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Det er barnehageeigarane som har ansvaret for og moglegheita til å vareta likestillingsperspektivet i rekrutteringa av tilsette i barnehagane, noko som blir understreka i strategien. Østlandsforskning, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning og Likestillingssenteret har saman publisert Ressurshefte for å rekruttere og beholde menn i barnehagen. «Leikeressurs» som tiltak, som er tilgjengeleg for alle barnehagar på nettet.
Kunnskapsdepartementet er i dialog med Kulturdepartementet om tiltak for likestilte utdanningsval, der også tiltak retta mot barnehagelærarutdanninga inngår. Kulturdepartementet via Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utlyst prosjektet Utredning om rekruttering av menn til helse- og omsorgssektoren, med frist 23. august 2019. Størrelsen på utlysinga er 1 mill. kroner, og tidsramma er sju månader. Formålet med oppdraget er å gjennomføre ei utgreiing om korleis ein kan auke andelen menn i helse- og omsorgssektoren og få meir kunnskap om kva som påverkar menns haldningar til å gå inn i kvinnedominerte yrke. Dette er relevant også for barnehagelærarutdanninga, og Kunnskapsdepartementet vil følge med på prosjektet.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»
5.8 Nærings- og fiskeridepartementet
Romstrategi
Vedtak nr. 219, 11. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 8 S (2015–2016).
Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2019–2020) følgende merknad:
«Komiteen viser til at det har gått veldig lang tid siden vedtaket ble gjort i Stortinget. Det er ikke gjort rede for hvorfor det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken.»
Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet ble lagt frem 13. desember 2019.»
Innlands oppdrettsfiskvirksomhet
Vedtak nr. 508, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016).
Regjeringen vil følge opp anmodningen ved å beskrive de endringer som er foretatt for å bedre legge til rette for innlandsoppdrett, samt vurdere behov for ytterligere regelverksendringer i en tiltaksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Tiltaksplanen er fortsatt under arbeid. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»
Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning
Vedtak nr. 574, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:
«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri, jf. Innst. 215 S (2015–2016).
En arbeidsgruppe gjennomgikk det etablerte kunnskapsgrunnlaget og vurderte muligheter og utfordringer innenfor flerbestandsforvaltning i Norge. Arbeidsgruppen så nærmere på realistiske mål for en opptrapping av flerbestandsforvaltning. Rapport fra arbeidsgruppen ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2018. Rapporten ble behandlet i departementet og oppfølging ble gjort i tildelingsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Havforskningsinstituttet for 2019, hvor det spesifikt ble uttalt at:
«Instituttet skal styrke kunnskapsgrunnlaget om interaksjoner i økosystemene der slik kunnskap kan bidra til en bedre utnyttelse av marine ressurser (flerbestandsforvaltning) med utgangspunkt i prioriteringene i Flerbestandsrapporten som ble lagt frem i mai 2018.»
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2019–2020) følgende merknad:
«Komiteen mener at vedtaket ikke er fulgt opp når det gjelder å legge frem en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning.»
Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt opp Stortingets anmodning i styringsdialogen med Havforskningsinstituttet. Som i 2019, har departementet i tildelingsbrevet for 2020 spesifisert at Havforskningsinstituttet skal styrke bestands- og ressursforskningen med sikte på en flerbestandsforvaltning der det er mulig, ved å øke kunnskapsgrunnlag om interaksjoner i økosystemene. Oppfølging av føringen vil være en del av styringsdialogen med Havforskningsinstituttet.
Nærings- og fiskeridepartementet noterer at næringskomiteen ikke oppfatter vedtaket som fulgt opp, jf. næringskomiteens merknad i Innst. 8 S (2019–2020). Departementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om resultater til nå og videre plan for arbeidet i forbindelse med budsjettforslaget for 2021.»