8 Regjeringens innsats for å motvirke ulikhet

Regjeringens innsats for å motvirke ulikhet og videreføre et samfunn med høy velferd retter seg særlig mot utdanning, integrering og arbeid. Inntektsutvikling og inntektsfordeling bestemmes i et samspill mellom mange forhold, der både utformingen av politikk og medvirkning i markedene har betydning. Regjeringen vil motvirke utenforskap og legge til rette for et sosialt bærekraftig samfunn der flest mulig kan bidra som en del av fellesskapet. Da må vi se innsatsen for høy sysselsetting og mindre utenforskap, god utdanning, integrering, helse og andre områder i sammenheng. Høy sysselsetting er en bærebjelke for velferdsordningene våre. Ordningene må derfor utformes slik at de inviterer til deltakelse og innsats. Samspillet mellom overføringer og skatt må ikke lede inn i stønadsfeller, der den økonomiske gevinsten av å arbeide blir lav for enkelte grupper.

8.1 Høyere sysselsetting og mindre utenforskap

Arbeidsmarkedet er den sentrale arenaen for opptjening og fordeling av inntekt. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktige mål for regjeringens økonomiske politikk, og regjeringen ønsker å bruke den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å få flere av de som står utenfor arbeidslivet, over i ordinære jobber. Regjeringen har derfor invitert til en inkluderingsdugnad, der felles innsats fra offentlige og private aktører skal få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber. Staten går foran i inkluderingsarbeidet, og regjeringen har som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Dugnaden er avhengig av bidrag fra mange aktører i arbeidslivet, som kommuner, private bedrifter, bemanningsbransjen, attføringsbedrifter, sosiale entreprenører, partene i arbeidslivet og ikke minst fra de som selv står på utsiden.

Regjeringen vil også styrke arbeidsgiveres motivasjon og evne til inkludering, slik at de ansetter flere i fast, ordinært arbeid. Det betyr blant annet flere markedskontakter i NAV, slik at NAV bedre kan matche ledige jobber med ledige hender. I tillegg er lønnstilskuddsordningen forenklet slik at arbeidsgivere i større grad kan ta den i bruk og ansette flere. Regjeringen vil særlig utvikle tilbudet for arbeidssøkere med rusproblemer og psykiske lidelser, slik at flere kan delta i arbeidslivet. Det krever blant annet tettere oppfølging av personer med psykiske lidelser som kommer i jobb. Bevilgningen til individuell jobbstøtte er derfor økt. Regjeringen har også forbedret mulighetene for opplæring. På denne måten skal flere kvalifiseres til fast jobb. I desember 2018 inngikk regjeringen en ny intesjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv med partene i arbeideslivet. Et mål er å bringe frafallet ned og redusere sykefraværte med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.

Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å få flere i arbeid. Slike tiltak brukes for å motvirke økt ledighet og for å unngå at personer som har vært langvarig utenfor arbeid, forblir ledige på permanent basis. Arbeidsmarkedstiltakene har blitt forenklet, og det har blitt lettere å opprette tiltaksplasser innenfor ordinært arbeidsliv. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Tiltakene må understøtte aktivitet og jobbsøking.

Regjeringen iverksatte Ungdomsinnsatsen i 2017, og den er nå etablert i hele landet. Innsatsen gir et tilbud til ungdom som trenger hjelp til å komme i jobb eller skole. Innsatsen er rettet mot personer under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Satsingen skal sikre at unge får tilbud om en individuelt tilpasset og forsterket arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Fra 1. januar 2017 er det innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Målet er å styrke den enkeltes muligheter til å komme i arbeid og bli selvforsørget. For å gi et arbeidsrettet tilbud til de som har gått ledige over lengre tid, økte regjeringen fra og med 2. halvår 2017 oppfølgingen av dagpengemottagere med kort tid igjen av dagpengeperioden.

Arbeid gir inntekt og bidrar til inkludering og bedre helse. For å gi flere ledige en vei inn i arbeidslivet og arbeidsgivere en mulighet til å tilpasse seg raskere til endringer i etterspørselen, er det innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder. Endringen kan blant annet bidra til å redusere arbeidsgivers opplevde risiko ved ansettelser. Den vil også kunne lette adgangen til arbeidsmarkedet for nyutdannede og personer med nedsatt arbeidsevne som har vært utenfor arbeidslivet i en periode. For å sikre større fleksibilitet for både arbeidstakere og arbeidsgivere, er arbeidstidsbestemmelsene endret, og aldersgrensen for opphør av oppsigelsesvernet er hevet fra 70 til 72 år.

Overgang fra helserelaterte trygdeordninger til arbeid kan gi store velferdsgevinster. Flere endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger trådte i kraft i 2018. Færre skal komme inn på ordningen, maksimal stønadsperiode er kortet ned og personene som er i ordningen, skal få raskere og mer individuelt tilpasset bistand. Samlet gjør dette ordningen mer arbeidsrettet.

Regjeringen har endret barnetillegget til uføre slik at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke lenger kan utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Dette er et viktig signal for å bygge opp under arbeidslinjen. I en flertallsmerknad har Stortinget i forbindelse med behandlingen av 2019-budsjettet bedt om at taket heves til 99 pst. fra 2020. Regjeringen har iverksatt tydeligere aktivitetskrav for retten til å kunne motta overgangsstønad.

Høy sysselsetting og et velfungerende arbeidsmarked er også viktig for integrering av innvandrere. Samtidig må det legges bedre til rette for å utnytte og heve innvandrernes kompetanse. Det er iverksatt tidlig kartlegging av kompetanse og karriereveiledning blant beboere i mottak. Regjeringen har lagt frem en strategi for integreringspolitikk, med vekt på utdanning, kvalifisering og kompetanse som kan gi flere en mulighet for arbeid.

Inntektssikring gir økonomisk trygghet for personer som er arbeidsledige eller som mister arbeidsevne. Offentlige tjenester skal bidra til å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid, og dermed jevne ut forskjeller i muligheter. Samtidig er det viktig å understreke at vårt velferdssamfunn også må stille krav. Veien tilbake til jobb krever egeninnsats og medvirkning fra den enkelte. Gode arbeidsinsentiver er viktig for høy sysselsetting, og det skal lønne seg å gå fra trygd til arbeid.

Et bærekraftig velferdssamfunn er avhengig av høy sysselsetting. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg (Sysselsettingsutvalget) som skal vurdere tiltak for å øke sysselsettingen. Arbeidet skjer i to faser. Først skal en ekspertgruppe analysere hvordan sysselsettingen og mottak av inntektssikringsytelser har utviklet seg i Norge. Ekspertgruppen skal foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid, at flere får utnyttet sin arbeidsevne og at færre får unødig langvarige stønadsforløp eller faller utenfor arbeidslivet på en varig stønad. Gruppen er også bedt om å vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne eller nedsatt produktivitet. I andre fase vil ekspertgruppen bli etterfulgt av et utvalg med representanter fra partene i arbeidslivet. Det legges opp til at hver av de to fasene skal vare i om lag ett år.

8.2 Utdanning gir bedre mulighet til alle

Utdanning tilpasset samfunnets behov er avgjørende for å gi barn og ungdom gode muligheter i livet. I barnehage og skole legges et grunnlag som den enkelte kan bygge videre på gjennom læring resten av livet. God utdanning gir selvstendighet og mulighet for å forsørge seg selv gjennom arbeid, og er et kraftfullt verktøy for sosial mobilitet.

Tidlig innsats er viktig for å gi alle barn gode muligheter, uavhengig av bakgrunn. I tråd med dette har regjeringen gitt barnehagepolitikken en tydeligere sosial profil gjennom flere tiltak for å redusere økonomiske hindringer for at barn går i barnehage. Vi har målrettet innsatsen mot lavinntektsfamilier i form av inntektsgrense for foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage for familier med lav inntekt. Videre er det innført et seksårig forsøk med gratis barnehage og SFO for at flere barn skal kunne benytte seg av disse tilbudene. Det er også opprettet et eget øremerket tilskudd som skal gå til informasjons- og rekrutteringsarbeid overfor familier med minoritetsbakgrunn. Minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehage har bedre faglig utvikling i skolen enn barn som ikke har hatt tilbudet. Det er særlig positive resultater for barn fra familier med lav inntekt.

I grunnskolen innføres det inneværende skoleår en plikt til å tilby intensiv opplæring for elever som henger etter faglig. Dette er det mest effektive tiltaket for å bedre skoleprestasjonene til elever fra utsatte sosiale grupper. Regjeringen styrker også tidlig innsats gjennom flere lærere på første til fjerde trinn og plikt til samarbeid i overgangen fra barnehage til skole og SFO. Dette vil være med på å sikre at elevene får en best mulig start på skolen. Kvalitetsheving av grunnskolen gjennom reformen Kunnskapsløftet fortsetter. Vi gjennomfører et stort kompetanseløft for lærere, slik at elevene skal få bedre mulighet til å lære. Vektlegging av grunnleggende ferdigheter skal videreføres i fagfornyelsen og ivaretas i arbeidet med de nye læreplanene. Regjeringen vil følge opp utredningen Inkluderende fellesskap for barn og unge der en ekspertgruppe slår fast at dagens system for særskilt tilrettelegging, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ikke er godt nok, og at barn og unge ikke får den hjelpen de trenger tidlig nok. Ekspertgruppen foreslår omfattende systemendringer for at tilbudet skal bli bedre.

Frafallet i videregående opplæring er på vei ned. Spesielt er det gledelig at gjennomføringen øker mest blant elever på yrkesfag og elever med lavt utdannede foreldre eller svake karakterer fra grunnskolen. Som ledd i arbeidet med å få frafallet videre ned, har regjeringen satt ned et utvalg som blant annet skal vurdere om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører utdanningen. Utvalget skal også vurdere om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse, og vurdere hvordan man kan legge best mulig til rette for at voksne skal kunne oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Utvalget la frem sin rapport i desember 2018.1

Regjeringen løfter yrkesfagene gjennom etablering av nye, mer relevante utdanningsløp, tidligere spesialisering og flere læreplasser. Det ble bevilget om lag 600 millioner kroner til yrkesfagløftet i peridoen 2013–2017. Arbeidet har gitt resultater. En større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrevet. I 2017 fikk 21 500 yrkesfagelever læreplass i en bedrift. Aldri før har så mange fått læreplass.

Siden 2013 er lærlingtilskuddet økt med 21 000 kroner per kontrakt. Regjeringen har også innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud og en merkeordning for lærlingebedrifter. Vi har signert en samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet. Som ledd i det videre arbeidet med å skaffe flere læreplasser, vil regjeringen blant annet bedre de økonomiske ordningene og sørge for at det offentlige tar inn flere lærlinger. Næringslivet må også ta et større ansvar. I Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner ble det varslet at Kunnskapsdepartementet skal utrede et utvidet og mer helhetlig fylkeskommunalt ansvar for alle unge i alderen 16 til 24 år. Formålet er å gi alle elever som har svak grunnskolekompetanse bedre oppfølging og en mer reell mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.

Universiteter og høyskoler er ansvarlig for å dimensjonere utdanningene sine i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker. I tillegg har regjeringen bidratt med å øke finansieringen av studieplasser. Fra 2014 til 2018 har Stortinget bevilget midler til å øke det årlig opptaket av studenter ved universiteter og høyskoler med over 4 200 plasser. I tillegg har universiteter og høyskoler opprettet en rekke nye studieplasser innenfor gjeldende bevilgninger. I 2018 ble det bevilget midler til å øke det årlige opptaket ved fagskolene med over 600 nye studieplasser. Regjeringen har også opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra ulike departementer som skal vurdere systemet for dimensjonering av høyere utdanning.

Regjeringen er opptatt av at alle studenter skal fullføre sin utdanning, få et godt læringsutbytte og en relevant utdanning som møter arbeidslivets behov. Regjeringen vil våren 2021 legge frem en stortingsmelding som særlig skal belyse dagens praksis for samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Sammen med den igangsatte stortingsmeldingen om studentmobilitet vil dette på en god måte følge opp utfordringer for kvalitet i høyere utdanning og Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

En god studiestøtteordning er vesentlig både for at mange skal få tilgang til utdanning og for at gjennomføringen skal bli høy. Regjeringen har siden 2014 prioritert realvekst i studiestøtten, og siden 2017 har den årlige støtteperioden for heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskole gradvis blitt utvidet. Etter planen vil elleve måneders studiestøtte per år være en realitet våren 2020.

For at studenter skal lykkes i å realisere sitt potensial og oppnå gode resultater, må de sikres et velfungerende bo- og studiemiljø. Regjeringen vil opprettholde et høyt støttenivå på tildeling av boligtilskudd for studentboliger. De siste årene er det gitt om lag 2 200 tilsagn om støtte i året.

I en tid med raske teknologiske endringer kan læring i arbeidslivet bli enda viktigere enn tidligere. Regjeringen har underskrevet Nasjonal kompetansepolitisk strategi sammen med partene i arbeidslivet. Strategien følges opp i Kompetansepolitisk råd. Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal «gå ut på dato» og planlegger å legge frem en stortingsmelding om dette våren 2020. Vi har signalisert at vi vil vurdere insentivordninger for bedre læring hele livet. Vi vil også vurdere hvordan det kan bli enklere å få finansiering av livsopphold for voksne som å ønsker å studere for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet.

I forrige periode ga regjeringen flere voksne rett til videregående opplæring. Vi prøver også ut mer fleksible og tilpassede ordninger for voksne som trenger grunnskole og videregående opplæring. Fra og med høsten 2018 er det mulig å ta fagbrev på jobb, uten å ha fullført læretiden som lærling eller ha minimum fem års heltidspraksis i faget. Videre har flere fått opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen gjennom Kompetansepluss-ordningen. I 2018 fikk rekordmange midler til slik opplæring. Det var satt av til sammen 195 millioner kroner til opplæring av nesten 13 000 voksne i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen og hos frivillige organisasjoner. Regjeringen har også satt ned Kompetansebehovsutvalget og et ekspertutvalg for etter- og videreutdanning.

I 2018 innledet Regjeringen en satsing på utvikling av mer fleksible tilbud om videreutdanning i digital kompetanse. Tilbudene skal utvikles i samarbeid med studiesteder og næringsliv. Slike tilbud vil gi flere mulighet til å kombinere utdanning med tilnærmet full jobb. Regjeringen har også opprettet et bransjeprogram for å øke deltakelsen i etter- og videreutdanning blant ansatte i virksomheter som er særlig utsatte for omstilling.

8.3 God integrering gir mindre ulikhet og utenforskap

God integrering er et viktig tiltak mot ulikhet og utenforskap. Sysselsettingsandelen er lavere blant innvandrere enn for befolkningen sett under ett. Utenforskap langs økonomiske, sosiale og kulturelle skillelinjer er også en utfordring. Andelen barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, er betydelig høyere blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Regjeringen har lagt frem en integreringsstrategi med mål om økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv blant innvandrere. Dette er viktig for å sikre økonomisk og sosial bærekraft, muligheter for alle og et velferdssamfunn med tillit, samhold og små forskjeller.

En hovedårsak til lav sysselsetting, særlig blant flyktninger, er mangel på den formelle kompetansen som det norske arbeidslivet etterspør. Om lag 70 prosent av flyktningene som kom til Norge i 2015 og 2016 hadde ingen utdanning eller kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Slik både Brochmann 2-utvalget og en evaluering fra Fafo viser, lykkes vi ikke med å fylle dette kompetansegapet gjennom dagens ordninger.2

Satsing på kunnskap, kompetanse og kvalifisering er derfor det viktigste grepet i regjeringens integreringsstrategi. Slik vil vi bidra til at innvandrere og deres etterkommere kan få den kompetansen som de selv og samfunnet trenger, slik at de kan komme i jobb og bli selvstendige og aktive deltakere i samfunnet.

Gjennom tidlig innsats vil regjeringen sørge for at barn og unge med innvandrerbakgrunn får et godt og likeverdig utdanningstilbud, som gir gode muligheter for arbeid, selvstendighet og deltakelse. Økt deltakelse i barnehage for minoritetsspråklige barn og god oppfølging fra starten av skoleløpet er prioritert. Regjeringen foreslår betydelige reformer for å gi unge med kort botid i Norge bedre grunnskoleopplæring, slik at de kan gjennomføre videregående opplæring. Gjennom en betydelig styrking av tilskuddsordningen Jobbsjansen del b i 2019, stimuleres det til utvikling av gode modeller for dette i hele landet.

Regjeringen vil forbedre norskundervisningen for å legge til rette for at alle som bor i Norge, kan snakke og forstå norsk. Vi arbeider med å erstatte kravet om antall timers undervisning i norsk, med et krav om at alle faktisk lærer seg norsk. Fra 1. september 2018 har asylsøkere i mottak plikt til å delta i norskopplæring. Regjeringen vil også innføre et krav om at personer som ikke kan norsk og som mottar sosialstønad, må fortsette med norskopplæring. Kvaliteten i norskopplæringen bedres, blant annet gjennom kompetansetiltak for lærerne.

Videre vil regjeringen legge til rette for at flere kan ta fagbrev og annen formell kvalifisering som et ledd i introduksjonsordningen. Det er behov for å ta i bruk virkemidler som kan gi deltakere i introduksjonsprogrammet et bedre tilbud om utdanning og formell kompetanse. Det skal særlig stimuleres til at flere tar videregående opplæring, yrkesutdanning og fagbrev.

Tilbudet om kompletterende utdanning for flyktninger som har tatt høyere utdanning i hjemlandet innenfor sykepleie, læreryrket eller teknologi, skal videreutvikles. Regjeringen arbeider også med å gjøre det enklere å få godkjent utdanninger fra utlandet. Forsøk med modulbasert opplæring, fagbrev på jobb og andre ordninger for å øke voksnes kompetanse vil også gi innvandrere bedre kvalifikasjoner og bedre mulighet for arbeid og selvforsørgelse.

8.4 Helse og mestring gir muligheter

Helse har stor verdi i seg selv og betyr også mye for hvilken glede vi har av inntekt, utdanning, sosial kontakt og deltakelse i samfunnet. God helse gir større valgfrihet og bedre mulighet for den enkelte til å leve et liv i tråd med egne ønsker. Regjeringens mål er en folkehelsepolitikk som gir befolkningen flere leveår, god helse og høy livskvalitet. Regjeringen vil skape pasientens helse- og omsorgstjeneste der alle har tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet.

Risiko for sykdom er høyere i grupper av befolkningen med lav sosioøkonomisk status. Både folkehelseloven og helse- og omsorgslovgivningen omfatter målet om å redusere sosial ulikhet i helse. Arbeidet med å redusere helseforskjeller omfatter både tiltak mot livsstilutfordringer, tiltak for å bedre kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgstjenesten, tiltak som virker mot bakenforliggende faktorer og tiltak for bedre kunnskapsutvikling. Det krever en systematisk innsats på tvers av sektorer, og mange av effektene må ses i et livsløpsperspektiv.

Innsats kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller på flere områder.

• Grunnleggende sosiale forhold påvirker både levevaner, utdanning, arbeid, inntekt og helse.

• Levevaner, sosial støtte og andre fysiske og sosiale miljøfaktorer virker direkte inn på helsen.

• Utvikling av helsetjenestene i en mer helsefremmende og forebyggende retning kan bidra til at sosiale helseforskjeller ikke utvikles i samme grad som ellers. Tidlig innsats og tett oppfølging av personer med risiko for sykdom inngår i et slikt arbeid.

• Sysselsetting og tilpasset opplæring bidrar også til å demme opp for ulikheter.

En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

I folkehelsepolitikken har regjeringen lagt vekt på å utvikle og spre kunnskap og støttende verktøy for kommunesektorens og andre myndigheters arbeid for å satse på forebygging og folkehelse. Arbeidet understøttes blant annet av bedre folkehelseprofiler og jevnlige statusrapporter fra Folkehelseinstituttet og av Helsedirektoratets årlige folkehelsepolitiske rapport, som bidrar til de periodiske stortingsmeldingene om folkehelsen. Ny folkehelsemelding som legges frem våren 2019, vil blant annet vurdere befolkningens helse i lys av målene for folkehelsepolitikken, beskrive utfordringer og drøfte videre utvikling av folkehelsepolitikken. Psykisk helse, livskvalitet og sosiale forskjeller, vil også være tema for meldingen.

Materialet fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet viser at sosiale forskjeller i helse fortsatt øker og at det fortsatt er sosiale forskjeller i eksponeringen for risikofaktorer. Tobakksrøyking er en av de viktigste direkte årsakene til for tidlig død og sykdom i Norge, og tiltak mot tobakksbruk er viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller. Selv om røykeandelen går ned i alle sosioøkonomiske grupper, er det fortsatt sosial ulikhet i røykemønsteret. Regjeringen har satset på årlige målrettede kampanjer for å motivere til røykeslutt. Norge har som et av de første landene i Europa innført standardiserte tobakkspakninger for å hindre at barn og unge skal starte med tobakk.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017–2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle ble lansert av regjeringen i mars 2017. Et av målene i handlingsplanen er å redusere sosiale forskjeller i kosthold, blant annet når det gjelder inntak av fisk, frukt og grønnsaker. Handlingsplanen inkluderer tiltak for å fremme amming og legge til rette for gode måltider i barnehage, skole og SFO. Samarbeidet mellom helsemyndighetene og matvarebransjen om å tilby sunne produkter, videreføres og videreutvikles.

Det er klare sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Slik aktivitet har betydning for helse og funksjonsevne gjennom hele livet. Regjeringen vil legge frem en 10-årig handlingsplan for fysisk aktivitet i løpet av 2019.

Friluftsliv er den formen for fysisk aktivitet der sosiale forskjeller i minst grad gjør seg gjeldende. Samtidig er friluftsliv den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge. Friluftsliv er dermed viktig for å opprettholde og øke den fysiske aktiviteten i befolkningen og kan bidra til at ulikhet i helse blir redusert.

Å ivareta og utvikle grønne områder i alle bomiljøer kan også bidra til å ujevne ulikhet i helse. Offentlige byrom og møteplasser bør utformes slik at de virker inkluderende og attraktive for alle grupper av befolkningen. Vitalisering av historiske bysentra og gjenåpning av bekker og elver som styrker historiske bymiljøer og landskapsopplevelser, bidrar til å gjøre nærmiljøet attraktivt og stimulerer til utendørs aktiviteter. Betydningen av arkitektur og byrom for sosial bærekraft er omhandlet av Bygg21s arbeidsgruppe for kvalitet og bærekraft, som nylig leverte sin rapport med 10 prinsipper for bærekraftige bygg og områder til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Betydning av at folkehelsen må fremmes gjennom alle sektorer, understrekes av at det er en opphopning av negative levekårsfaktorer i enkelte nærmiljøer. For å bidra til å redusere slik opphoping har Regjeringen igangsatt områdesatsinger i utsatte bydeler og lokalområder i de største byene.

Pasientens helsetjeneste

Gode helse- og omsorgstjenester er viktig for økt levealder i Norge og for pasientenes overlevelse og mestring. For å bedre tjenestene vil regjeringen redusere unødvendig venting for pasientene, øke tilgjengelighet og kapasitet, styrke kvaliteten i sektoren, prioritere rusfeltet og psykisk helse og fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Pasienten skal stå i sentrum for endringene. Undersøkelser av pasienterfaring viser at det er behov for bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter. Det er viktig å være bevisst sosial ulikhet også i brukermedvirkning.

Regjeringen vil legge frem en ny helse- og sykehusplan i 2019. Hovedtemaene i planen er kompetanse, teknologi, samhandling og psykisk helse samt hvordan pasientens helsetjeneste kan utvikles på en bærekraftig måte.

Helsedirektoratets arbeid med faglige retningslinjer for forebygging og behandling av ulike sykdommer og regjeringens innføring av pakkeforløp i behandling av blant annet kreft, bidrar til likeverdige tjenester uavhengig av bosted og reduserer uønsket variasjon.

Fastlegene og legevakt er blant de viktigste tjenester for innbyggerne. Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet følges opp gjennom en rekke tiltak, blant annet utprøving av tverrfaglige primærhelseteam for å gi bedre oppfølging til brukere med sammensatte behov, kronisk sykdom og brukere som er dårlige etterspørrere av tjenester. Meldingen viderefører arbeidet med å styrke det forebyggende helsearbeidet i kommunene, blant annet frisklivs-, lærings- og mestringstilbud.

Vaksiner i program er sosialt utjevnende, de tilbys alle. Regjeringen har utvidet HPV-vaksineprogrammet til også å omfatte gutter fra 2018. I Legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 2014–2015) har regjeringen tatt initiativ til å etablere et voksen-vaksinasjonsprogram.

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen har fem innsatsområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Videre styrker regjeringen kapasitet, kvalitet og kompetanse i omsorgsfeltet med planen Omsorg 2020 og Kompetanseløft 2020.

Regjeringen ønsker å bidra til at det bygges flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Medregnet momskompensasjonsordningen dekker staten opp mot 70 prosent av investeringskostnadene for heldøgns omsorgsplasser, noe som innebærer en dobling i årlig tilskudd under denne regjeringen.

Bedre tilbud til barn og ungdom er et sentralt område. Regjeringen har gjennom flere år styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er en tjeneste med stor tillit som når en stor andel av sin målgruppe. Skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordringer er styrket. Høsten 2018 ble det fastsatt en forskrift om tjenesten, og formålet skal også omfatte behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske helseplager, rus- og voldsproblematikk. Den digitale helsetjeneste Ung.no er styrket og videreutviklet etter innspill fra unge brukere.

Det er helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper. Nasjonalt kompetansesenter for migrasjon og minoritetshelse (Nakmi) har bidratt til å øke kompetanse om migrasjonshelse, og Nakmi er integrert i Folkehelseinstituttet fra 2018.

Prioritere psykisk helse og rusfeltet

Psykiske vansker og lidelser er en utfordring i seg selv og kan bidra til sykefravær, uføretrygding og for tidlig død. Det er en bekymringsfull økning i antall barn og unge med psykiske vansker, og det arbeides nå med en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen bygger på regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) og skal omhandle både folkehelseperspektivet og bruker- og tjenesteperspektivet. Psykisk helse vil også være en viktig del av folkehelsemeldingen, som skal legges frem i 2019.

Over halvparten av kommunene oppgir at psykisk helse er blant deres største folkehelseutfordringer. Regjeringen har derfor i samarbeid med KS etablert et omfattende program for folkehelsearbeid, som skal gå over ti år. Å fremme god psykisk helse og mestring hos barn og unge er prioritert i programmet.

Betydningen av helsevennlige valg for den psykiske helsen skal være en del av helsemyndighetenes kampanjer og informasjonsarbeid. I folkehelsepolitikken skal det også rettes mer oppmerksomhet mot ensomhet. Ensomhet øker, særlig blant unge og eldre. Ensomhet og mangel på sosial støtte kan føre til depresjon og manglende mestring og er en risikofaktor for økt dødelighet.

Innenfor rusfeltet følger regjeringen en opptrappingsplan for perioden 2016 til 2020. Dette gir et historisk løft for en utsatt gruppe. Kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid er styrket med en betydelig vekst i årsverk. Dette bidrar til lavere terskel for hjelp og oppfølging i nærmiljøet.

Fra 1. januar 2020 skal alle kommuner ha psykologkompetanse. For at alle kommuner skal kunne rekruttere psykolog innen plikten trer i kraft, har en midlertidig tilskuddsordning bidratt til økt rekruttering av psykologer i kommunene. Fra 2017 omfatter kommunenes plikt til døgntilbud for øyeblikkelig hjelp også pasienter psykisk helse- og rusproblemer.

I 2014 gjeninnførte regjeringen regelen i spesialisthelsetjenesten om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling hver for seg skulle ha større vekst enn somatisk sektor. Ventetidene har gått ned for psykisk helsevern samt for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og det er et mål å få ventetidene ytterligere ned. Det innføres pakkeforløp for psykisk helse og rus fra 2019. Det bidrar til å gi pasientene likeverdig og forutsigbar behandling, bedre samhandling, raskere utredning og økt brukerinnflytelse.

Vold og overgrep

Vold er både et samfunnsproblem og et folkehelseproblem og kan ha betydelige fysiske og psykiske konsekvenser. Barnevoldsutvalget viser til at det er økt risiko for både psykisk og fysiske lidelser hos voksne (flest kvinner) med erfaring fra vold, trusler om vold eller seksuelle overgrep i oppveksten.3 Regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) gir en oversikt over dagens situasjon, tiltak for å bekjempe vold og overgrep og hovedutfordringene knyttet til vold og overgrep. Planen inneholder både kortsiktige og langsiktige tiltak samt strategier for å møte utfordringene.

8.5 Oppvekst, likestilling og boligsosialt arbeid

Arbeid rettet mot barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt

Barn som rammes av lavinntekt eller utenforskap, kan få redusert mulighet til å skape sitt eget gode liv. Fattigdom påvirker helse, utdanningsmuligheter og sosiale nettverk. For å legge til rette for at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst, er innsatsen rundt levekårsutsatte barn og barnefamilier styrket. Regjeringen har innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen. Vi har også økt bevilgningene til familievern, foreldrestøtte, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, barnevernet, rus- og psykiatriomsorgen og arbeidet mot vold og overgrep. Ungdommer i lavinntektsfamilier har fått mer i skolestipend, og regjeringen har satt i gang et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO. Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier, tidligere Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, er økt til om lag 310 millioner kroner i 2019, opp fra et nivå på om lag 100 millioner kroner i 2014. Ordningen bidrar til at barn fra sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter. Røde Kors, Blå Kors, Redd Barna og Kirkens Bymisjon er noen av de store tilskuddsmottakerne.

Tidlig innsats rettet mot utsatte barn er avgjørende i arbeidet med å redusere faren for utenforskap og utviklingen av en kriminell løpebane. Eksempelvis skal forebygging gjenspeiles i alle deler av politiets virksomhet. Samtidig skal ulike velferds-, omsorgs- og hjelpeetater samarbeide med lokale myndigheter for å møte slike utfordringer. Regjeringen har iverksatt tiltak i kriminalomsorgen for å motvirke at ungdom som blir fengslet, skal la seg påvirke av kriminelle eller bli radikalisert i fengslingsperioden. Mentorordningen, bedre opplæring av tilsatte i fengslene og utvikling av radikaliseringskoordinatorer i de ulike enhetene, skal bidra til å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Regjeringen, frivillige organisasjoner og KS signerte Fritidserklæringen 7. juni 2016. Erklæringen sikter mot et godt og langsiktig samarbeid om at alle barn jevnlig skal kunne delta i minst én organisert fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Bufdir har utviklet et nettverktøy som skal hjelpe kommunene i arbeidet mot barnefattigdom. Kommunene kan nå tallfeste hvor mange som har levekårsutfordringer relatert til fattigdom. Målet er at flere kommuner setter i gang tiltak til fordel for barn og familier som trenger det.

Satsene for engangsstønad er økt de siste årene. Dette bidrar på kort sikt til å minske ulikheter i inntekt og hindre fattigdom. Barnetrygden blir økt fra mars 2019.

En god og trygg oppvekst og godt foreldreskap

Trygg og god omsorg, og gode barnehager og skoler er grunnleggende for å sikre muligheter og gode levekår for alle. Regjeringen la i juni 2018 frem en strategi for foreldrestøtte, den første i sitt slag. Strategien inneholder både tiltak for alle foreldre og tiltak rettet mot foreldre med spesielle behov.

Regjeringen la høsten 2016 frem forslag til endring i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap, og de fleste endringene trådte i kraft 1. januar 2018. Barnets beste skal vektlegges både i lovgivningen og av foreldrene. Målsettingen om likestilt foreldreskap innebærer at foreldrene skal ha like muligheter, uavhengig av om de er mødre eller fedre. Støtte til barnefamiliene er viktig for regjeringen. Det skal alltid være et godt økonomisk sikkerhetsnett rundt barnefamiliene. De familiebaserte ordningene skal ivareta barnefamilier med lav inntekt og bidra til god fordeling.

Familieverntjenesten er regjeringens hovedsatsing på det familiepolitiske området, og utgjør grunnstammen i hjelpetilbudet til familier når det gjelder samlivsproblemer og konflikter i parforhold. Familievernet skal medvirke til gode og trygge oppvekstsvilkår og forebygge konflikter og negative samspillsmønstre i familier

Rett hjelp i rett tid til utsatte barn, unge og familier

Vi vet at barn med barnevernserfaring ofte har det vanskeligere på skolen enn andre barn, at de oppnår svakere resultater i grunnskolen og at færre fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning. Samtidig vet vi at nettopp det å mestre skole og utdanning er en av de sterkeste beskyttelsesfaktorene for utsatte barn og unge. Derfor trappet regjeringen allerede fra 2014 opp arbeidet med å tilpasse skole- og opplæringssituasjonen bedre for barn i barnevernet.

Ettervern – Oppfølging av unge over 18 år i barnevernet

Barnevernloven gir adgang til å opprettholde igangsatte tiltak eller erstatte disse med nye tiltak, når en ungdom fyller 18 år. Forutsetningen er at ungdommen samtykker. Forskning og statistikk viser likevel at mange unge over 18 år i praksis ikke får den hjelpen de har behov for. Bufdir arbeider med et langsiktig fagutviklingsprogram for hjelpetiltak, inkludert ettervern. Målet er å tydeliggjøre hvilke typer hjelp barnevernet skal kunne tilby. Arbeidet med å bedre kvaliteten i kommunale hjelpetiltak er viktig og etterspurt i sektoren.

Det er gitt et 3-årig forskningsoppdrag til NTNU Samfunnsforskning som rettes spesifikt mot å studere hvordan oppfølgingen av unge med erfaring fra barnevernet fungerer i dag, og om dagens praksis er egnet til å hjelpe de unge med å oppnå et godt voksenliv. Rapporten kommer våren 2019.

I 2017 satte Barne- og likestillingsdepartementet ned et utredningsutvalg om fosterhjemsomsorgen. Utvalget skulle blant annet synliggjøre og drøfte hvordan kommunene skal kunne gi god oppfølging av fosterhjemmene, også etter at barnet har fylt 18 år. Fosterhjemutvalget leverte sin utredning i desember 2018.4

Likestilling og ikke-diskriminering

Ny felles likestillings- og ikke-diskrimineringslov trådte i kraft 1. januar 2018. Den nye diskrimineringsnemnden skal håndheve loven. Regjeringen gjennomfører handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og arbeider med levekårsundersøkelse om lhbtiq-personer.

Regjeringen har en handlingsplan for universell utforming og arbeider med en strategiplan for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne. Strategien skal legges frem i 2019. Vi vil også legge frem en stortingsmelding om rettighetene til personer med utviklingshemming. #UngIDag-utvalget skal se på likestillingsutfordringer for barn og unge. Regjeringen arbeider også med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Forslag om lavterskeltilbud for håndheving av bestemmelsene om seksuell trakassering ble sendt på høring våren 2018. Det samme gjelder forslag om styrking av aktivitets- og rapporteringspliktene og utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet.

Strategier og tiltak for at alle skal kunne bo godt og trygt

Å bo trygt og godt er viktig for å ta utdanning, stifte familie, være i arbeid og ta vare på helsen. De fleste bor godt og trygt i Norge og trenger ikke bistand fra det offentlige. En del hushold har imidlertid ustabile og utrygge boforhold eller bor i uegnet bolig eller bomiljø. Dette er målgruppen for den boligsosiale politikken.

Den nasjonale strategien Bolig for velferd (2014–2020) legger føringer for det boligsosiale arbeidet, herunder at alle skal ha et godt sted å bo, at alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet, at den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv, og at det skal rettes en særlig innsats mot barn. Den tverrsektorielle digitale nettportalen Veiviser Bolig for velferd skal videreutvikles. Portalen inneholder relevant informasjon, veiledning og regelverk om boligsosialt arbeid. Det skal fortsatt legges til rette for utvikling og bruk av helhetlige modeller, som «Housing First», for å bistå vanskeligstilte slik at de får en god, trygg og egnet bolig. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging av strategien etter 2020.

Den statlige bostøtteordningen er et viktig virkemiddel i det boligsosiale sikkerhetsnettet. Den er en behovsprøvd, rettighetsbasert støtteordning som bidrar til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan skaffe og beholde en egnet bolig. Regjeringen har forbedret og modernisert bostøtteordningen. Ordningen er styrket for barnefamilier og andre store husstander, og regelverket er endret slik at også vanskeligstilte personer bosatt i kollektiv kan få bostøtte. Husstander får bostøtte raskere og enklere enn før dersom inntekten skulle falle bort. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å effektivisere og forbedre bostøtteordningen.

Regjeringen vil legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig. Startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til boligsosiale tiltak bidrar til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne bli boligeiere. Regjeringen vil videreutvikle og bidra til å øke bruken av ulike modeller for leie-til-eie. Samtidig er det ikke alle som kan eller vil eie egen bolig. Regjeringen satser derfor også på egnede utleieboliger. Kommunalt disponerte utleieboliger skal være av god kvalitet og ligge i egnede boområder. Lån og tilskudd skal bidra til kjøp og utbedring av utleieboliger til vanskeligstilte (grunnlån til boligsosiale formål og tilskudd til utleieboliger). Regjeringen vil legge til rette for bruk av tilvisningsavtaler.

For å bidra til at by- og boområder skal være gode og inkluderende, vil regjeringen legge til rette for at kommunene har verktøy og virkemidler som bidrar til å motvirke negative utviklingsspiraler i levekårsutsatte by- og boområder (plan- og bygningsloven, kommunal planlegging og områdesatsing). Regjeringen har utnevnt et ekspertutvalg som skal utrede levekårs- og integreringsutfordringer i byområder.

8.6 Deltakelse i frivillighet

Frivillig innsats er en kilde til fellesskap, demokratiutøvelse og kompetanse. Regjeringen vil at denne kilden skal være tilgjengelig for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, funksjonsnivå eller interessefelt. Gjennom frivillighetspolitikken bidrar regjeringen til å styrke frivillig sektor og legger til rette for større deltakelse i den.

De overordnede føringene i frivillighetspolitikken er forankret i Frivillighetserklæringen om samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Erklæringen forplikter regjeringen til samarbeid, medvirkning og forutsigbarhet, uavhengig av hvilket departement, direktorat eller etat som er involvert. Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken.5 Meldingen gjør bl.a. rede for tiltak for en helhetlig statlig frivillighetspolitikk.

I 2017 bevilget Stortinget om lag 9 milliarder kroner til frivillige organisasjoner i enkelttilskudd eller fra ordninger bare frivillige organisasjoner kan søke på (både statsbudsjett og spillemidler). Det ble gitt tilskudd til frivillige organisasjoner fra 13 av 15 departementer. Regjeringen har også styrket rammevilkår og ordninger for frivillig sektor. Den generelle momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner er videreført under denne regjeringen, og bevilgningen ble økt til over 1,4 milliarder kroner i 2018 og 1,6 milliarder kroner i 2019.

Rammen til frivilligsentralene ble økt med 20 millioner kroner i 2018 og 12,5 millioner kroner i 2019. Videre ble rommet for bidrag til lokale lag og foreninger gjennom grasrotandelen styrket. Regjeringen støtter også opp under frivillig deltakelse gjennom bidrag til lokale idrettslag og foreninger, tilskuddet til Frifond, ordningen hvor herreløs arv tilfaller barn og unge i frivillige organisasjoner, bidrag til inkludering i idrettslag og Frivillighet Norge.

For å kunne bidra til en sterk og inkluderende frivillig sektor er det nødvendig med kunnskap om hvem som deltar og hvorfor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor bidrar til å øke kunnskapen om sivilsamfunn og frivillig sektor.

Bibliotekene er både en møteplass og en kilde til kunnskap. Regjeringen la høsten 2015 frem Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018. Strategien gir en oversikt over statens ansvar og oppgaver, og over tiltak til støtte for kommunenes utviklingsarbeid. Den sikter mot å styrke folkebibliotekene som lokale møteplasser, styrke det digitale innholdet i folkebibliotek og legge til rette for nasjonale fellestiltak for biblioteksektoren. 2019 vil være et bokår, og det tas sikte på å legge frem en ny bibliotekstrategi for perioden 2020–2023.

8.7 Deltakelse i kulturaktivitet

Kulturlivet gir mulighet til deltakelse og utfoldelse. Alle skal ha muligheten til å ta del i kulturaktivitet, og kunne få oppleve dans, musikk, litteratur, teater, film, billedkunst, og dataspill. Og alle skal ha enkel tilgang til kulturarven.

For å hindre kulturelt utenforskap må det arbeides for å få folk til å oppsøke kunst og kultur. Kulturlivet bør ta i bruk nye metoder for å realisere et uforløst potensial for kulturbruk og kulturdeltakelse i befolkningen. Et aspekt ved dette er å utnytte teknologi til å spre kunst og kultur på nye måter. Et annet er å bygge bro mellom analoge og digitale kulturuttrykk, slik at digital kulturbruk kan føre til økt bruk av all kultur.

Kulturdepartementet arbeider for å styrke bevisstheten om bygde omgivelser, arkitektur og kunst i det offentlige rom, slik at alle innbyggere i det daglige skal få tilgang til kvalitet og funksjonalitet i et offentlig miljø. Eksempler på institusjoner med særskilt ansvar på dette området er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (formidling, profilering) og KORO /Kunst i offentlige rom (kunstproduksjon knyttet til bygg og offentlige rom som bidrar til stedsutvikling). Kulturdepartementet gir også investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg over hele landet, noe som bidrar til at alle innbyggere får muligheten til å oppleve kultur og kunst med høy kvalitet på gode arenaer. Godt utformede bygde omgivelser og arkitektur kan skape gode fysiske rammer og møteplasser for mellommenneskelig interaksjon og demokratisk deltakelse og bidra til bedre livskvalitet og inkludering og mindre utenforskap og sosiale ulikhet. Flere departementer har sektoransvar på området bygde omgivelser og arkitektur.

Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som gir et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen for barn og unge i hele landet. Ordningen når alle barn og unge som bor i Norge, uavhengig av nasjonalitet, geografi, økonomi og sosial bakgrunn, felles referanserammer og felles opplevelser. Den kulturelle skolesekken gjennomføres i samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner, skolesektor og kunstsektor både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge har det nasjonale ansvaret for ordningen.

8.8 Innsats for levekår og jevn fordeling må favne vidt

Norges høye inntektsnivå og internasjonalt sett jevne inntektsfordeling blir til i et samspill mellom mange forhold, herunder teknologisk utvikling, befolkningens kompetanse, næringslivets innsats, og konkurransen mellom innenlandske og utenlandske bedrifter. Også skatt og overføringer er med på å bestemme inntektenes størrelse og fordeling og bidrar til å redusere ulikheten i inntekt og forbruksmuligheter mellom husholdninger. Ulikheten bringes ytterligere ned dersom vi også tar med verdien av de tjenestene den enkelte mottar fra stat og kommune. Debatten om ulikhet kan likevel ikke reduseres til et spørsmål om omfordeling av forbruksmuligheter gjennom skatter, overføringer og tjenester.

Det er viktig å verne om de grunnleggende betingelsene for økonomisk vekst og stabilitet, også i et fordelingsperspektiv. Vi må legge til rette for nyskaping og gradvis omstilling. Samtidig må vi styrke evnen til å møte uforutsette økonomiske hendelser og brå omveltninger. Den internasjonale finanskrisen har gitt flere eksempler på kostnadene for levestandard og fordeling av store tilbakeslag. IMF har nylig pekt på at verdiskapingen i mange land fortsatt ligger lavere enn det utviklingen før finanskrisen skulle tilsi, og utslagene er generelt større i land som hadde svake statsfinanser og mangelfult regulerte banker. Videre finner IMF at det er en tendens til at ulikheten i fordelingen av inntekt har økt etter krisen, særlig i de landene som hadde de største negative utslagene i produksjon og sysselsetting.6 Også erfaringene fra vår egen finanskrise tidlig på 1990-tallet gir klare advarsler. Blant annet ser vi at de fødselskullene som var på vei inn i arbeidsmarkedet da krisen var på det sterkeste, slet mer enn kullene før og etter.

Troverdig pengepolitikk, bærekraftige statsfinanser og solide banker må være en del av arbeidet for høy levestandard og små forskjeller. Skattesystemet må bidra til innsats og effektiv ressursbruk, slik at vår evne til å skape inntekter styrkes. Overføringsordningene skal være et godt sikkerhetsnett som støtter opp under økonomisk omstilling uten å legge hindringer i veien for deltakelse i arbeidslivet.

Tillit gir grunnlag for samarbeid, og samarbeid gir grunnlag for tillit, slik blant annet erfaringene fra trepartssamarbeidet i arbeidslivet illustrerer. Dette samarbeidet har bidratt til en rimelig balanse i norsk økonomi over tid, med høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet og jevnere fordeling av inntektene.

En langsiktig og ansvarlig økonomisk politikk

Over tid er utviklingen i produktivitet avgjørende for inntektsnivået, og dermed for størrelsen på det som samlet sett er til fordeling. Effektiv bruk av ressurser betyr både at de brukes fullt ut, og at avlønningen av dem blir høyest mulig. Konkurransebaserte markeder, deltakelse i internasjonal handel, god makroøkonomisk styring og stabile rammevilkar for næringsliv og enkeltpersoner legger til rette for nyskaping, teknologiutvikling og kompetansebygging. Klima- og miljøpolitikken må innrettes slik at miljømålene oppnås med størst mulig sikkerhet og til lavest mulig kostnader for samfunnet.

Regjeringen vil videreføre sin langsiktige og ansvarlige økonomiske politikk, som har bidratt til at vi nå ser vekst over trend og nedgang i arbeidsledigheten. Politikken støtter opp under omstilling og innebærer blant annet at overføringene fra Statens pensjonsfond til statsbudsjettet tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Bruken av disse overføringene vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Det bidrar til å styrke vår fremtidige velferd.

Konkurranse stimulerer bedriftene til å bli mer innovative og øke sin produktivitet, men kan også bidra til en jevnere fordeling. Hvis bedrifter oppnår markedsmakt ved å svekke konkurransen, kan det føre til høyere priser og omfordeling fra kunder til eiere og ansatte Dette understreker betydningen av å opprettholde en aktiv konkurransepolitikk, som griper inn mot karteller, konkurranseskadelige fusjoner og misbruk av dominerende stilling (markedsmakt).

Et skattesystem som fremmer vekst og bevarer skattegrunnlagene

Skattesystemet viktigste oppgave er å finansiere fellesgoder, offentlige tjenester og overføringer. På denne måten gir skattesystemet grunnlaget for utjevning av muligheter og omfordeling av inntekt. Skattesystemet bidrar også til omfordeling ved at skattesatsen stiger med inntekten og gjennom skatt på nettoformue. Personer med de laveste inntektene betaler lite eller ingen skatt. Endringer i skattesystemet har derfor liten betydning for denne gruppen.

Statens og kommunenes inntekter må sikres med minst mulig kostnader på andre områder. Skattesystemet påvirker arbeidstilbud, forbruk, sparing, risikotaking og investeringer og dermed også evnen til omstilling og vekst. Et skattesystem med brede skattegrunnlag, lave satser og størst mulig skatte- og avgiftsmessig likebehandling av ulike næringer, investeringer, varer og tjenester er derfor et godt utgangspunkt. Beskatning av grunnrentenæringene skal være høy og effektiv. Det kan begrense bruken av skatter og avgifter som har samfunnsøkonomiske kostnader. Miljøavgifter og andre avgifter som korrigerer uheldig atferd, skal benyttes kostnadseffektivt. Ved å utvide skatte- og avgiftsgrunnlag skapes det rom for satsreduksjoner eller for å finansiere økte utgifter, for eksempel som følge av aldring. Regjeringen vil senke det totale skatte- og avgiftsnivået. Vi vil forbedre skattesystemet ved å redusere skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling. Regjeringens endringer i formuesskatten antas å ha en positiv langsiktig virkning på norsk økonomi og arbeidsplasser. Vi vil fortsette nedtrapping i formuesskatten for næringskapital.

Stønadsordningene skal sikre inntekter, men må også stimulere til arbeid

En økonomi som vokser vil også oppleve omstillinger. Inntektssikringsordningene skal gi vern for de som mister arbeid og inntekt som følge av konjunkturutviklingen eller strukturelle endringer i økonomien. Ordningene skal også sikre inntekten til personer som av ulike grunner står varig utenfor arbeidslivet. De må utformes slik at de inviterer til deltakelse og innsats.

Folketrygden og andre inntektssikringsordninger gir støtte ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom, skade, uførhet, alderdom og tap av forsørger. Stønadsordningene gir forsikring mot tap av inntekt, men bidrar også til omfordeling mellom personer og mellom ulike faser i den enkeltes liv. Samtidig kan samspillet mellom trygdeytelser, tilleggsytelser og skatt føre til at den økonomiske gevinsten av å arbeide blir lav for enkelte grupper. Slike stønadsfeller må unngås. Tiltak som begrenser innstrømmingen til de ulike helserelaterte trygdeytelsene og får flere over i lønnet arbeid, vil både bidra til å løfte de samlede inntektene og til å gjøre velferdsordningene mer bærekraftige.

Utformingen av stønadsordningene må vurderes i lys av endringer i samfunnet. Et eksempel på dette er pensjonsreformen som har tilpasset folketrygdens alderspensjon og AFP i privat sektor til stigende levealder. Reformen gir større økonomisk bærekraft og sterkere insentiver til arbeid. I mars 2018 ble det inngått avtale med partene i arbeidslivet om ny offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Avtalen, som bedrer insentivene til å stå lenger i arbeid, følges opp med forslag til lovendringer.

8.9 Økonomiske og administrative konsekvenser

De konkrete tiltakene som er beskrevet i denne meldingen, dekkes innenfor statsbudsjett for 2019. Meldingen peker også på temaer som vil bli utredet videre. Økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle tiltak vil bli kartlagt i utredningsarbeidet. Tiltak som krever bevilgningsøkninger, vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettene. Gjennomføringen av nye tiltak må vurderes ut fra den økonomiske situasjonen.