Forord – kompetansereformen og korona-krisen

Regjeringens kompetansereform har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse, og at arbeidslivet skal få tilgang til den kompetansen det har behov for. Korona-pandemien har rammet det norske samfunnet brått og med stor tyngde. Det har ført til en økonomisk krise som rammer store deler av næringslivet. Vi står i en alvorlig situasjon hvor vi på kort tid har fått høy arbeidsledighet. Det er vanskelige tider for mange, særlig for dem som er permitterte eller har mistet jobben, for dem som driver bedrifter og som frykter for livsverket sitt, og for ungdom og nyutdannede på vei ut i arbeidslivet. Mange er bekymret for fremtiden sin.

Tiltakene i denne meldingen ble utformet før virusutbruddet, og i en situasjon hvor de økonomiske utsiktene for det norske arbeidslivet så annerledes ut. Det betyr ikke at tiltakene i meldingen ikke er relevante for dagens situasjon. Tvert imot vil ordningene vi presenterer i denne meldingen sannsynligvis være helt nødvendige for at vi kommer godt gjennom den økonomiske krisen. Nå er det grunnleggende viktig å bevare og utvikle befolkningens kompetanse i den akutte situasjonen, men bakgrunnen for denne politikken er at vi vet at Norge skal gjennom en stor omstilling i fremtiden. Bærekraften i velferdssamfunnet avhenger av at flest mulig står i jobb. Det er god samfunnsøkonomi å bruke denne krisen til å ruste folk bedre for arbeidslivet etter at korona-pandemien er over, men tiltakene i denne meldingen bidrar også til den langsiktige omstillingen av Norge.

Det er behov for et fleksibelt system som kan svare raskt på nye behov for kompetanse. Regjeringen har allerede etablert ordninger for å støtte kompetanseutvikling som nå kan skaleres opp i møte med den økonomiske krisen.

I starten av april 2020 kom en kompetansepakke på totalt 190 mill. kroner til tiltak for at flere av dem som er permitterte og ledige grunnet korona-krisen kan få kompetansepåfyll og utdanning. Kompetansepakken består av følgende tiltak

• 100 mill. kroner til seks nye treparts bransjeprogrammer for kompetanseutvikling

• 50 mill. kroner til nettbasert opplæring

• 20 mill. kroner til universiteter og høyskoler for å gi plass til flere på eksisterende utdanninger

• 20 mill. kroner til opplæring av ufaglærte gjennom ordningen Fagopplæring i Kompetansepluss arbeid

Stortinget har også bevilget 250 mill. kroner til fylkeskommunene for å gi dem et større handlingsrom til å ta sitt ansvar for den regionale kompetansepolitikken i møte med den økonomiske krisen. Dette er viktige tiltak nå, men de er også eksempler på tiltak vi vil trenge i den langsiktige omstillingen av Norge.

Denne meldingen markerer ikke slutten på kompetansereformen. Regjeringen vil videreutvikle og tilpasse tiltakene i kompetansereformen slik at de kan svare på de nye utfordringene vi møter. Regjeringen vil også fortsette å samarbeide med partene i arbeidslivet og utdanningssektoren for å utvikle gode og relevante tilbud slik at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv.