1 Bakgrunn og sammendrag

Meldingen som nå legges frem er den 27. i rekken siden den første gang ble fremlagt i 1996. Meldingen redegjør for eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, relatert teknologi og tjenester for militære formål (heretter forsvarsmateriell) fra norske bedrifter i 2021. Det gis også informasjon om eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk i utlandet.

Siden 1996 har graden av åpenhet om eksport av forsvarsmateriell blitt betydelig styrket. Regjeringen ønsker at meldingen bidrar til bedre kunnskap om eksportkontrollen, som er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Meldingen redegjør for praktiseringen av eksportkontrollregelverket og Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Det er regjeringens målsetning å fortsatt sikre en levedyktig norsk forsvarsindustri som kan bidra til leveringssikkerhet for både Norges og allierte lands forsvar. Norsk forsvarsindustri er verdensledende innenfor enkelte teknologiområder. Det fremmer teknologiutvikling og skaper arbeidsplasser over hele Norge, også i sivil sektor.

Forsvarsindustrien er avhengig av å kunne eksportere og delta i internasjonalt utviklings- og produksjonssamarbeid. Regjeringen vil derfor fortsatt legge til rette for at industrien har mest mulig tydelige og forutsigbare vilkår for sin eksportaktivitet. Samtidig må dette skje innenfor rammen av en restriktiv eksportkontroll.

Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighet for eksportkontrollen i Norge. Departementet har ansvar for både forvaltnings- og policyoppgaver. Dette innebærer politikkutvikling, regelverksutvikling og deltakelse i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet, hvor rammene for eksportkontrollen i all hovedsak fremforhandles. Utenriksdepartementets forvaltningsoppgaver retter seg mot håndhevelse av eksportkontrollregelverket, sanksjoner og restriktive tiltak, herunder behandling av søknader om eksport, samt oppfølging av lisensvilkår. I tillegg gjennomfører Utenriksdepartementet informasjonsvirksomhet og veiledning om eksportkontrollen overfor næringsliv, advokatselskaper, teknologimiljøer og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Eksportkontrollarbeidet ledes av Utenriksdepartementet, i tett samarbeid med flere etater. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Tolletaten har lovpålagte oppgaver innenfor varekontroll, håndhevelse av eksportkontrollen, forebygging og etterforskning av brudd på eksportkontrollregelverket. Etterretningstjenesten har også lovpålagte oppgaver knyttet til eksportkontroll og ikke-spredning. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan også trekkes på i konkrete eksportkontrollsaker. På denne måten får de nasjonale samarbeidspartnerne god kompetanse og felles situasjonsforståelse. Samarbeidet fungerer godt.

Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell baserer seg på nasjonal politikk. Beslutninger om å tillate eksport av forsvarsmateriell er utelukkende gjenstand for nasjonale beslutninger. Kontrollen for å hindre spredning av flerbruksvarer og teknologi til masseødeleggelsesvåpen (MØV) eller terrorformål er i hovedsak basert på arbeidet i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet. Her deles viktig informasjon om spredningstrender, anskaffelsesforsøk og fordekte våpen- og MØV-programmer. For å sikre en effektiv kontroll er det viktig at de ulike etatene deltar sammen med Utenriksdepartementet i møter i eksportkontrollregimene. Regjeringen legger vekt på å fortsatt sikre et tett og godt nasjonalt samarbeid.

Søknader om eksport av forsvarsmateriell vurderes grundig innenfor rammen av retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militære formål. Retningslinjene baserer seg på Stortingets vedtak og presiseringer, samt en konsolidert kriterieliste. Denne listen reflekterer relevante artikler fra FNs våpenhandelsavtale og EUs åtte kriterier for våpeneksport. På denne måten sikres mest mulig åpenhet og forutsigbarhet om vurderingene som blir gjort. Kapittel 3 redegjør for regelverket og retningslinjene.

Når det innvilges en lisens for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk, settes det alltid vilkår om at eksportøren skal rapportere om den faktiske eksporten som har funnet sted i de enkelte år. Eksporttallene som presenteres i kapittel 9, er basert på eksportørenes rapporter om hvilke varer, teknologi og tjenester som er eksportert innenfor lisensene som er innvilget.

Alle søknader om eksportlisens, henvendelser og bedriftsrapporter sendes inn og behandles i E-lisens. Dette digitale søknads- og saksbehandlingssystemet ble først tatt i bruk i Utenriksdepartementet i 2015. Systemet sørger for ivaretakelse av bedriftssensitiv informasjon og sporbarhet i eksportkontrollsaker. Videre benyttes systemet til kvalitetssikring av rapportene fra forsvarsindustrien om den faktiske eksporten av forsvarsmateriell fra Norge. Flere eksportsøknader, økende kompleksitet i sakene, nye kontrolloppgaver og behovet for styrket funksjonalitet gjør det nødvendig å videreutvikle E-lisenssystemet. Utenriksdepartementet besluttet derfor i 2020 å anskaffe et nytt og mer moderne søknads- og saksbehandlingssystem. Arbeidet er godt i gang og har høy prioritet.

Åpenhet om eksport av forsvarsmateriell

Innsynet i selve eksporten av forsvarsmateriell, flerbruksvarer for militær sluttbruk, avslag på søknader om eksportlisens osv. fremgår i kapittel 9. I meldingen omtales også regelverket og praktiseringen av retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om lisens av forsvarsmateriell. Dette gir i sum ytterligere innsikt i forvaltningen av eksportkontrollen, som bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag for den offentlige debatten om denne delen av norsk sikkerhetspolitikk.

I årets melding er det lagt vekt på å forbedre fremstillingen av tallmaterialet og informasjonen om eksporten av forsvarsmateriell. Eksempelvis presenteres retningslinjene og historikken bak Stortingets vedtak visuelt i meldingen. I kapittel 3 redegjøres det for bakgrunnen for Stortingets 1959-vedtak. Fremstillingene i kapittel 9 inneholder enkelte nye figurer og tabeller. På denne måten er det lagt vekt på å gi en mer pedagogisk fremstilling.

De årlige meldingene behandles i Stortinget og debatten bidrar til offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer. Regjeringen vil videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer om særskilte saker.

I likhet med i 2021, vil Norges rapportering til FNs våpenhandelsavtale (ATT) og et engelsk sammendrag av stortingsmeldingen også i 2022 offentliggjøres.

Samtidig som regjeringen ønsker å gi størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, må innsyn skje innenfor de begrensninger som følger av den strenge taushetsplikten i eksportkontrolloven § 2. Den strenge taushetsplikten skyldes at eksportkontrolloven gir en vid adgang til å kreve bedriftssensitiv informasjon som anses nødvendig for å kunne behandle lisenssøknader. Det redegjøres nærmere for dette i kapittel 2.

Forstørr bilde

Om eksporten i 2021

Lisenser som innvilges for eksport av forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til militær sluttbruk, underlegges alltid vilkår om at eksportørene skal rapportere kvartalsvis om den faktiske utførselen som har funnet sted. Utenriksdepartementet foretar en grundig kvalitetssikring av rapportene opp mot de innvilgede lisensene. De faktiske tallene om eksporten av forsvarsmateriell kan derfor først gjøres kjent etterskuddsvis.

Den årlige handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) baserer seg på eksportørenes utførselsdeklarasjoner om eksport og på kategoriene i tolltariffen, ikke Utenriksdepartementets kontrollister. SSBs statistikk og Utenriksdepartementets statistikk om verdien av eksporten av varer, tjenester og teknologi underlagt lisensplikt i Norge vil derfor ikke være like og er ikke sammenlignbare fordi tallgrunnlaget baserer seg på ulike kategorier.

I 2021 ble det eksportert forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk for ca. 6,3 milliarder kroner, mot nær 6,7 milliarder kroner i 2020. I forhold til 2020 sank verdien av denne eksporten med om lag 5 %. Eksporten i 2021 av A-materiell var nær 4,8 mot ca. 5 milliarder i 2020. Verdien av eksporten av B-materiell utgjorde om lag 1,2 milliarder, som var den samme i 2020. Totalt utgjorde eksporten av A- og B-materiell ca. 6 milliarder i 2021, mot nær 6,2 milliarder i 2020. Verdien av eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk, beløp seg til ca. 350 millioner i 2021, mot ca. 460 millioner i 2020, en nedgang på om lag 24 %. I tillegg ble det eksportert tjenester, formidlet og tjenester for forsvarsmateriell til en verdi av om lag 1,6 milliarder i 2021, en økning på om lag 45 % i forhold til 2020. Endringene skyldes helt naturlige variasjoner i leveransene fra år til år.

Forsvarsindustriens kontrakter strekker seg ofte over mange år. Leveransene vil som regel være ulikt fordelt gjennom kontraktsperioden, og eksportverdien vil derfor variere naturlig fra år til år.

Medlemslandene i NATO samt Sverige, Finland og andre europeiske land mottok ca. 76 % av eksporten av A-materiell, og 76 % av B-materiell fra Norge i 2021. I 2020 utgjorde eksporten av A-materiell til disse landene ca. 86 % av den totale eksporten, mens eksporten av B-materiell til disse landene utgjorde ca. 88 %.

Totalt ble det behandlet nesten 3600 eksportkontrollrelaterte forvaltningssaker i 2021.

Det er redegjort nærmere for eksporten, lisensavslagene og bedriftene som står bak eksporten i kapittel 9.

Forstørr bilde

Regelverk og retningslinjer for kontrollen med eksport av strategiske varer

Kontrollen med eksport av strategiske varer er hjemlet i lov av 18. desember 1987 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. (eksportkontrolloven). Forskrift av 19. juni 2013 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften) utgjør det operative regelverket for departementets lisensierings- og kontrolloppgaver. Utenriksdepartementet arbeider med å tydeliggjøre kontrollen med kunnskapsoverføring i forskriften.

Begrepet «strategiske varer» er en fellesbetegnelse for forsvarsmateriell og flerbruksvarer og er i eksportkontrolloven definert som «varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militær bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger».

I 2021 ble det geografiske anvendelsesområdet for eksportkontrollregelverket utvidet. Eksportkontrolloven § 1 tredje ledd slår nå fast at loven også gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Det innebærer at lisensplikten i eksportkontrollforskriften § 3, jf. §§ 4 – 7, for eksport av varer, teknologi og tjenester oppført på vareliste I og II gjelder for Svalbard og Jan Mayen.

For å sikre en effektiv kontroll basert på Stortingets vedtak og internasjonale forpliktelser, er det etablert retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, teknologi og tjenester. Retningslinjene baserer seg på regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av samme dato. Det forutsettes at det skal gjøres grundige vurderinger av de utenriks- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område, og hovedsynspunktet er at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. I 1997 samlet Stortinget seg enstemmig om at demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i mottakerlandet også skal tas hensyn til.

Retningslinjene forutsetter at eksport av A-materiell bare kan tillates etter forutgående regjeringsbehandling. I den forbindelse foretas det landklarering som i hovedsak baserer seg på en bred vurderinger av Stortingets vedtak av 1959 og 1997-presisering. De konkrete lisenssøknadene behandles deretter grundig og individuelt på basis av kriteriene i Utenriksdepartementets retningslinjer. Tillatelse til eksport av B-materiell skal normalt gis, men også slike søknader blir grundig vurdert innenfor rammen av retningslinjene. Dersom en eksport anses å være uforenlig med retningslinjene, vil søknaden avslås selv om det dreier seg om et klarert land. Det redegjøres nærmere for systemet for landklareringer i kapittel 3.

Stortingets 1959-vedtak og presisering i 1997 forutsetter at det gjøres en sammensatt og bred vurdering av mottakerlandet. Dette følger særlig av 1959-vedtakets formulering om at «det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger». Selv om kun demokratiske rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter nevnes konkret i 1997-erklæringen, har man i praksis også vektlagt humanitærrettslige forhold. Retningslinjene ble senest oppdatert i mai 2019 ved å ta inn en konkret referanse til humanitærretten i den konsoliderte kriterielisten, som ble innarbeidet i retningslinjene i 2014. Dette tydeliggjør hensynet til den internasjonale humanitærretten som følger av FNs våpenhandelsavtale (ATT) artikkel 7.

Den konsoliderte listen ble særlig omtalt i Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016). I Meld. St. 26 (2018–2019) ble det redegjort grundig for departementets arbeid med å tydeliggjøre retningslinjene ytterligere.

Det redegjøres nærmere for regelverket og retningslinjene i kapittel 3.

Stortingets vedtak om eksport av forsvarsmateriell

De sentrale vedtakene om eksport av forsvarsmateriell er Stortingets vedtak av 1959, 1967 og 1997. Spørsmålet om hvem vi skal eksportere våpen til har alltid vært gjenstand for debatt. Debatten påvirkes av den globale sikkerhetspolitiske utviklingen.

Krigen i Ukraina pågår for fullt. Russlands folkerettsstridige angrep på et naboland har varig endret situasjonen i Europa og premissene vi bygger vår sikkerhetspolitikk på.

Et bærende prinsipp for forvaltningen av eksportkontrollen må være at de gjenspeiler Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell skal og må skje innenfor strenge og ansvarlige rammer. Samtidig skal regjeringen fatte nødvendige beslutninger som ivaretar disse interessene.

Det redegjøres for utviklingen i Stortingets vedtak om eksport av forsvarsmateriell i kapittel 3.

Donasjon av forsvarsmateriell til Ukraina

Bare tre dager etter at krigen i Ukraina brøt ut, besluttet en samlet regjering at Norge skulle donere forsvarsmateriell til Ukraina. Regjeringen har fulgt opp med flere beslutninger om våpenstøtte, inkludert donasjon av tyngre våpen. Vår våpenstøtte til Ukraina er i tråd med deres egne behov. Beslutninger om våpenstøtte har bred støtte i Stortinget, og er godt forankret innenfor rammeverket for eksportkontroll. Ytterligere donasjoner, herunder A- og B-materiell, vurderes fortløpende

I tiden fremover vil Ukraina ha behov for mer våpen for å stå i mot angrepene. Det betyr at de vil ha behov for tyngre og mer avanserte våpensystemer.

Det redegjøres nærmere for donasjon av forsvarsmateriell til Ukraina i kapittel 3.

Eksport av flerbruksvarer

Flerbruksvarer er varer som opprinnelig er utviklet for sivil bruk, men som de multilaterale eksportkontrollregimene har definert at også har viktige militære bruksområder. Dette er i hovedsak varer eller teknologi som kan benyttes i forbindelse med utvikling, fremstilling, produksjon eller bruk av masseødeleggelsesvåpen (MØV) og leveringsmidler for slike våpen. Flerbruksvarer er beskrevet i eksportkontrollforskriftens vareliste II. Av praktiske hensyn bruker Norge en liste som EU har sammenstilt, basert på varelistene som er vedtatt innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene som Norge deltar i. Innenfor disse eksportkontrollregimene utveksler medlemslandene informasjon om blant annet MØV-aktiviteter og forsøk på fordekte anskaffelser. I tillegg utveksles det informasjon om medlemslandenes avslag på lisenser. Informasjonen danner et viktig grunnlag for medlemslandenes gjennomføring av den nasjonale eksportkontrollen. Det forutsettes blant annet at medlemsland skal avslå tilsvarende lisenssøknader som et annet medlemsland har avslått.

Kontroll av kunnskapsoverføring

Tiden da all eksport foregikk ved at varer ble sendt over grensen, er for lengst forbi. Mye teknologi og kunnskap overføres i dag både muntlig og digitalt. Et utviklingstrekk er at flere land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med søker kunnskap relevant for egne militære systemer og kapasiteter fra norske teknologimiljøer. Dette er blant annet omtalt av både PST og Etterretningstjenesten i deres årlige trusselvurderinger. Nærstående land opplever den samme utfordringen. Der er derfor tatt initiativ til å drøfte hvordan medlemslandene i eksportkontrollregimene kan målrette og styrke kontrollen på dette området.

For å sikre oss mot at norske utdannings- og høyteknologimiljøer blir utnyttet til fordel for andre lands militære programmer og i strid med norske sikkerhetsinteresser, har Utenriksdepartementet foreslått å styrke og målrette dagens kontroll av kunnskapsoverføring i og fra Norge. De konkrete forslagene ble sendt på alminnelig høring 28. mars, med 3 måneders frist for høringsinnspill. I høringsnotatet redegjøres det inngående om bakgrunnen for endringsforslagene, hvordan kontrollen foreslås gjennomført og hvordan hensynet til akademisk frihet og sikkerhetshensyn søkes balansert på en adekvat måte. Det foreslås også ulike tiltak som bidrar til at kontrollen rettes mot den kunnskapsoverføring som faktisk utfordrer norske sikkerhetsinteresser.

Den styrkede kontrollen med kunnskapsoverføring, herunder de konkrete forslagene til endringer i regelverket omtales nærmere i kapittel 6.

Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

Utenriksdepartementet er gitt fullmakt til å gjennomføre sanksjoner som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd, samt EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak som Norge har sluttet seg til. Disse gjennomføres som hovedregel gjennom særskilte forskrifter.

Enkelte tiltak, eksempelvis reiserestriksjoner og våpenembargo, gjennomføres i utlendingsregelverket eller med hjemmel i den alminnelige eksportkontrollovgivningen. Derfor nevnes våpenembargo spesifikt bare i noen av Norges sanksjons- og tiltaksforskrifter.

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført sanksjoner som regjeringen umiddelbart varslet at Norge ville slutte seg til. Den 18. mars 2022 ble første tiltakspakke med sanksjoner innført i norsk rett. Nye sanksjoner ble innført 24. mars og er blitt fortløpende justert i henhold til ytterligere tiltakspakker. Det er ventet ytterligere tiltak. Norge står sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på å informere og veilede næringslivet om endringer i det norske sanksjonsregelverket. Dette arbeidet er intensivert i lys av de restriktive tiltakene mot Russland.

Sanksjoner og restriktive tiltak, inkludert sanksjonene mot Russland, er nærmere omtalt i kapittel 7.

Ikke-spredning og det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet

De fire multilaterale eksportkontrollregimene er Australia-gruppen (AG), som retter seg mot å hindre spredning av kjemiske og biologiske våpen; missilkontrollregimet (MTCR) som omfatter leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen; Nuclear Suppliers Group (NSG) som gjelder kjernefysiske våpen, samt Wassenaar-samarbeidet som omfatter konvensjonelle våpen, militære varer og sensitiv høyteknologi.

Nasjonal gjennomføring av eksportkontrollen som følger av regimene bidrar til å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet. Særlig viktig i denne sammenheng er Ikkespredningsavtalen for kjernevåpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og Biologivåpenkonvensjonen (BTWC).

De multilaterale eksportkontrollregimene komplementerer de nevnte multilaterale ikkespredningsavtalene og konvensjonene når det gjelder forpliktelser om kontroll med eksport av varer og teknologi som kan anvendes i utvikling, produksjon og bruk av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler til slike våpen. Gjennom medlemskap i regimene følger bl.a. en forpliktelse til å gjennomføre kontrollen i nasjonal rett og praksis, samt å dele og ta hensyn til relevant informasjon som er utvekslet innenfor rammen av regimesamarbeidet.

Det har også utviklet seg et stadig større samarbeid om kontroll med våpeneksport, både innenfor FN, EU og det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet Wassenaar. Alle avgjørelser om å tillate eksport eller ikke er tillagt den enkelte eksportstat. Den nasjonale suvereniteten vedrørende retten til selvforsvar og således eksport og import av forsvarsmateriell, er nedfelt i FN-paktens artikkel 51. Innenfor EU er disse spørsmålene også unntatt fra unionens felles sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Eksportkontroll har fått økt betydning som følge av rask teknologisk utvikling, fremvoksende spredningstrusler og geopolitiske endringer. FNs sikkerhetsråd bruker eksportkontrollregimenes retningslinjer og varelister i sine sanksjonsregimer mot bl.a. Iran og Nord-Korea, samt i resolusjon 1540 om ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen. Også EU baserer seg på regimenes kontrollister i enkelte forordninger om restriktive tiltak. Det multilaterale arbeidet er nærmere omtalt i kapittel 8.

Et hovedtema innenfor alle regimene de siste årene har vært kontroll med kunnskapsoverføring knyttet til universiteter og høyskoler, samt innenfor forskningsmiljøer. Arbeidet med å hindre uønsket kunnskapsoverføring omtales i kapittel 6.

Norge er medlem av eksekutivrådet i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPWC) i 2020–2022. Norge satt også i IAEAs styre fra 2019 og frem til september 2021.

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCoC)

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCoC) ble vedtatt i 2002 etter at 96 stater signerte kodeksen, herunder Norge. HCoC er et politisk bindende samarbeid som skal bidra til åpenhet om ballistiske missilprogrammer og hindre spredning av leveringssystemer for masseødeleggelsesvåpen. Tilsluttede land deler informasjon om nasjonale missil- og romaktiviteter, samt forhåndsvarsler sivile oppskytninger og prøveflyvninger av ballistiske missiler og bæreraketter. I en tid der utvikling og testing av stadig mer avanserte missilsystemer truer internasjonal fred og sikkerhet, har HCoC fått større anerkjennelse for sitt tillitsskapende arbeid. Aktivitetene til Andøya Space innebærer at Norge er blant landene som rutinemessig forhåndsvarsler sivile oppskytninger.

Norge hadde formannskapet for HCoC i perioden 2019–2020. Som første formannskap på flere år lyktes Norge med å få tre nye land til å slutte seg til kodeksen. Det norske formannskapet stadfestet at Norge er en ansvarlig partner i det multilaterale ikke-spredningsarbeidet. Norsk innsats understøtter arbeidet vi gjør på andre områder innenfor eksportkontroll og ikke-spredning.

Initiativet for spredningssikkerhet (PSI)

PSI (Proliferation Security Initiative) ble etablert i 2003 som en respons på faren for at stater og ikke-statlige aktører kan anskaffe og bruke masseødeleggelsesvåpen (MØV). Utenriksdepartementet arbeider sammen med flere departementer om å etablere en nasjonal beredskapsplan for å håndtere situasjoner for å avskjære transport av varer knyttet til masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler i Norge. Dette arbeidet vil bli sluttført i løpet av 2022.

FNs våpenhandelsavtale ATT

Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april 2013, og trådte i kraft 24. desember 2014. Avtalen (Arms Trade Treaty, ATT) er den første folkerettslig bindende avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel. Det redegjøres nærmere for avtalen i kapittel 8.

Etter at traktaten var ratifisert, foretok Utenriksdepartementet en grundig gjennomgang av det samlede regelverket. Gjennomgangen bekreftet de vurderingene som inngikk i Prop. 186 S (2012–2013). ATT er i seg selv en folkerettslig bindende avtale for Norge, og det ble konkludert med at gjennomføring av avtalen var sikret i det gjeldende eksportkontrollregelverket. ATT-artiklene 6 og 7, samt de åtte kriteriene som følger av EUs adferdskodeks for våpeneksport, er innarbeidet i en konsolidert kriterieliste i retningslinjene. Regjeringen vil videreføre den konsoliderte listen i retningslinjene og på den måten sikre gjennomføring av våre forpliktelser på en god, forutsigbar og helhetlig måte.

I Meld. St. 5 (2017–2018) og Meld. St. 26 (2018–2019) ble spørsmålet om gjennomføring av ATT-artiklene 6 og 7 grundig omtalt.

Samarbeidet med EU

Norge har et nært samarbeid med EU om eksportkontroll og ikke-spredning.

I 1998 sluttet Norge seg til EUs adferdskodeks for våpeneksport. I 2003 ble det inngått et mer formelt samarbeid med EUs utenrikstjeneste om eksportkontroll for forsvarsmateriell. I 2013 ble samarbeidet ytterligere styrket gjennom et samarbeid med EU-kommisjonen om eksport av flerbruksvarer. Samarbeidet innebærer bl.a. at Norge, som eneste ikke-medlemsland, utveksler informasjon om avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer gjennom EU-systemet. Det er etablert egne mekanismer for å konsultere nærmere om konkrete avslag. Dersom det foreligger et avslag på eksport av flerbruksvarer fra et EU-land i en identisk sak, forutsettes det at også den norske søknaden blir avslått. Dersom et avslag gjelder forsvarsmateriell utløses en konsultasjonsmekanisme om vurderinger som er gjort når det gjelder anvendelsen av EUs kriterier i saken.

Det avholdes halvårlige politiske konsultasjoner med EUs utenrikstjeneste og EU-kommisjonen om en rekke eksportkontrollspørsmål. Det er regjeringens mål å fortsatt følge EU-standarder på eksportkontrollområdet, og løpende vurdere tilslutning til EUs restriktive tiltak for å unngå å bli et omgåelsesland for spredningsaktiviteter. Samarbeidet er også viktig for Norges omdømme når det gjelder ansvarlighet ved eksport av forsvarsmateriell.

FNs sikkerhetsråd

Norge er valgt inn som medlem av Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022. FNs sikkerhetsråd er det eneste organet som kan vedta bestemmelser som er bindende for alle FNs medlemsstater. Sikkerhetsrådet fatter vedtak om sanksjoner mot land, grupper, selskaper og individer som et fredelig (ikke-militært) virkemiddel i situasjoner der internasjonal fred og sikkerhet anses truet.

En sentral oppgave for Norge som medlem av Sikkerhetsrådet, er å lede sanksjonskomiteen for Nord-Korea. I denne rollen arbeider Norge for en effektiv gjennomføring av sanksjonene, og samtidig legger vekt på respekt for folkeretten, de humanitære prinsippene og menneskerettighetene.

Utenriksdepartementets arbeid med fremvoksende teknologier

En viktig forutsetning for Utenriksdepartementets gjennomføring av eksportkontroll, er kompetanse på teknologier som kan brukes til undertrykking av en befolkning, militært eller til masseødeleggelsesvåpen. Dette omfatter både teknologi som allerede finnes, men også de nye og fremvoksende, vurderes med tanke på risikoen for at de kan brukes til uønskede formål.

«Fremvoksende teknologier» refererer vanligvis til teknologier som er under utvikling. Tidligere forventet disse å være tilgjengelige i løpet av fem til ti år. Denne tidshorisonten kortes imidlertid stadig ned i takt med det generelle utviklingstempoet. Blant disse er varer og teknologi med militære bruksområder. Eksempler på dette er 3D-printere, kvantedatamaskiner, kunstig intelligens, maritim autonomi, bioteknologi og avansert overvåkingsteknologi.

Utenriksdepartementet jobber langs flere spor for å følge den teknologiske utviklingen. For det første er det igangsatt et arbeid for å styrke koordineringen av nasjonale ekspertmiljøer og samarbeidet mellom disse. Hovedformålet med dette samarbeidet er nettopp å følge den teknologiske utviklingen. For det andre er Utenriksdepartementet i tett dialog med nærstående og likesinnede land. I slike møter står nye, utfordrende teknologier rutinemessig på dagsorden. For det tredje deltar Norge aktivt i de fire multilaterale eksportkontrollregimene der problemstillinger knyttet til framvoksende teknologier er en fast del av dagsorden. Fra norsk side er det viktig at vi har tilstrekkelige ressurser for å forstå de nye teknologiene, flerbruksverdien deres, risikoen de representerer og hvordan disse kan kontrolleres.

Arbeidet med fremvoksende teknologier omtales nærmere i kapittel 5.

Utenriksdepartementets oppgaver og nasjonalt samarbeid om eksportkontroll

Utenriksdepartementets oppgaver som myndighet for den strategiske eksportkontrollen i Norge består av forvaltningsoppgaver, samt politikk- og regelverksutvikling. Dette inkluderer utvikling av norsk eksportkontrollpolitikk, ivaretagelse av norske interesser i et omfattende multilateralt samarbeid, informasjonsarbeid overfor næringslivet, samt behandling av søknader om eksportlisenser, rapportering om eksport samt saker relatert til håndhevelse av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket. Departementet er også ansvarlig for håndhevelse av sanksjonsregimer som er vedtatt i FNs sikkerhetsråd og for restriktive tiltak vedtatt av EUs råd og som Norge har sluttet seg til.

En prioritert oppgave for Utenriksdepartementet er informasjonsvirksomhet overfor næringslivet. Det legges stor vekt på å sikre departementets tilgjengelighet og nær kontakt med eksportbedriftene om både konkrete eksportsaker og om veiledning om eksportkontrollregelverket generelt.

Utenriksdepartementet samarbeider tett med partene i det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll. I kapittel 4.3 redegjøres det nærmere for samarbeidet mellom ulike departementer og etater om en mest mulig effektiv eksportkontroll.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med strategisk eksportkontroll ble lagt frem i 2021. Utenriksdepartementet jobber kontinuerlig med tiltak for å følge opp undersøkelsen, bl.a. en gjennomgang av eldre landklareringer, styrket systematikk for kvalitetssikring av lisensvilkår, full revisjon av rutiner samt styrket dokumentasjon av vurderinger i saksbehandlingen. Anskaffelsen av nytt søknads- og saksbehandlingssystem er også en viktig del av dette arbeidet.

Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelig kompetanse, tilstrekkelige ressurser og rammebetingelser for å kunne ivareta de omfattende og komplekse oppgavene på et område som er i rask endring.

Utenriksdepartementets oppgaver og det nasjonale samarbeidet omtales nærmere i kapittel 4.