5 Utenriksdepartementets arbeid med fremvoksende teknologier

En viktig forutsetning for Utenriksdepartementets gjennomføring av eksportkontroll, er kompetanse på teknologier som kan brukes til undertrykking av en befolkning, militært eller til masseødeleggelsesvåpen. Dette gjelder både teknologi som allerede finnes, men også de nye og fremvoksende, vurderes med tanke på risikoen for at de kan brukes til uønskede formål.

«Fremvoksende teknologier» refererer vanligvis til teknologier som er under utvikling. Tidligere forventet disse å være tilgjengelige i løpet av fem til ti år. Denne tidshorisonten kortes imidlertid stadig ned i takt med det generelle utviklingstempoet. Blant disse er varer og teknologi med militære bruksområder. Eksempler på dette er 3D-printere, kvantedatamaskiner, kunstig intelligens, maritim autonomi, bioteknologi og avansert overvåkingsteknologi.

Trender i den teknologiske utviklingen

Eksportkontrollen følger særlig med på to overordnede sett teknologier, det er masseødeleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen. Kontrollen støtter opp om våre ikkespredningsforpliktelser i folkeretten knyttet til NPT, BTWC og CWC, samt av vedtak fattet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene som Norge er medlem i.

En grunnleggende målsetting for eksportkontrollen er at eksport av flerbruksvarer ikke skal bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen. I tillegg gir eksportkontrollforskriften hjemmel til å kontrollere varer som ikke står på flerbrukslisten (vareliste II), dersom det vurderes å foreligge en uakseptabel risiko for at varen eller teknologien er ment for masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike våpen.

Australiagruppen (AG) har et særlig ansvar for oppsynet med informasjonsteknologi som kan benyttes til kjemi- og biologivåpenprogrammer. Kunstig intelligens og maskinlæring kan i dette domenet brukes til å predikere giftighet og kjemisk struktur, og dermed kartlegge helt nye typer trusselstoffer. Innen syntetisk biologi kan DNA-syntese og genteknologi skape nye biovåpen, eller våpen basert på kjente organismer som ebola og kopper.

Missilkontrollregimet (MTCR) holder oppsyn med missil- og dronesystemer. Koblingen mellom kunstig intelligens og droner (UAV) står høyt på dagsorden fordi dette kan bane veien for autonome våpen og effektive overvåkningssystemer. Tilsvarende kan teknologi knyttet til hypersoniske missiler (HGV) gi fremtidig våpenlevering som er hurtigere, detekteres senere og er mindre sårbar.

Flerbruksteknologi knyttet til kjernevåpen dekkes av Nuclear Suppliers Group (NSG), er grunnleggende strengt regulert, og med lang utviklingshorisont. Kjernefysiske teknologier er i denne sammenhengen derfor en mindre utfordring for eksportkontroll.

Ved siden av MØV-teknologiene, er målet at flerbruksvarer ikke skal bidra til konvensjonell, militær kapasitetsøkning. Wassenaar-samarbeidet (WA) dekker konvensjonelle teknologier og har i 2022 pågående, komplekse diskusjoner om kontroll av nye teknologier. Kvanteteknologien er fremdeles umoden, men vil få stor betydning innen sensorer (mer pålitelige og følsomme), kvantedatamaskiner (mulighet for kunstig intelligens, kryptografi) samt sikker kommunikasjon. 3D-printing (også kalt «additive manufacturing», AM) er kommet lenger i anvendelse, og har et stort, militært potensiale innen vareproduksjon og vedlikehold. AM vil få stor betydning for militær produksjon og logistikk, og WA har pågående diskusjoner om kontroll. Likeledes vil kunstig intelligens og maskinlæring få omfattende militære anvendelser innen nær sagt alle områder.

Utenriksdepartementet følger den teknologiske utviklingen

Utenriksdepartementet jobber langs flere spor for å følge med på den teknologiske utviklingen. For det første er det igangsatt et arbeid for å styrke koordineringen av nasjonale ekspertmiljøer og samarbeidet mellom disse. Hovedformålet med dette samarbeidet er å følge den teknologiske utviklingen, og planmessig bestemme beste vei videre. For det andre er Utenriksdepartementet i tett dialog med nærstående og likesinnede land. I slike møter står nye, utfordrende teknologier rutinemessig på dagsorden. For det tredje deltar Norge aktivt i de fire multilaterale eksportkontrollregimene der problemstillinger knyttet til framvoksende teknologier er en fast del av dagsorden. Fra norsk side er det viktig at vi har tilstrekkelige ressurser for å forstå de nye teknologiene og risikobildet de presenterer – og hvordan de skal kontrolleres.

Kontroll med de nye teknologiene

Nye teknologier som vurderes kontrollert, blir analysert grundig for å avklare konsekvenser og eventuelle utfordringer. Dialog og rådføring med næringslivet er en viktig del av arbeidet.

Det er viktig at en eventuell kontroll lar seg klart definere og avgrense. For eksempel kan et område som kunstig intelligens (AI) ha tydelige anvendelser i autonome våpensystemer, AI-støttet krigføring samt rekognosering og målidentifikasjon. Imidlertid er det utfordrende å lage en kontroll som entydig fanger de spesifikke militære bruksområdene, men samtidig utelater det sivile bruksområdet. De samme utfordringene viser seg med teknologier som er egnet til masseovervåkning («cyber surveillance») eller nye produksjonsmetoder som 3D-printing.

Fra norsk side vil det legges økt vekt på nasjonal koordinering av tekniske innspill til regimemøtene. Formålet er at Norge er best mulig rustet til å møte utfordringen som de omtalte trendene presenterer.

Tilvirkning, oppdatering og utfordringer med varelistene: Norges arbeid med nye teknologier i regimene

Norge er et aktivt medlem i samtlige eksportkontrollregimer og assosierte avtaleverk. Teknologidrevet næringsliv, koblet med nasjonale ikkespredningsforpliktelser, gir arbeidet i regimene rammer og drivkraft. Kontakt med bedriftene og forsknings- og utviklingsmiljøer gir eksportkontrollen faglig grunnlag for både å fremme, drøfte og vedta forslag i regimene. Ekstra vekt legges på arbeid med nasjonalt viktige teknologier, spesielt innen maritim sektor. Men også nye, globalt gjennomgripende teknologier innen droner, bioteknologi, overvåking, avanserte materialer, 3D-printing og maskinlæring følges tett.

Når nye flerbruksteknologier identifiseres, og der spredningsrisikoen anses som uakseptabel, vil eksportkontrollen starte en prosess for listeføring. Dette arbeidet foregår i regimene. Arbeidet er formalisert og godt organisert, og er diskusjons- og konsensusdrevet. Medlemsland som løfter frem forslag i regimemøtene, skriver gjerne tekniske rapporter, holder orienteringer og leder diskusjoner på temaet. Ettersom vedtakene i regimene krever konsensus, legges det stor vekt på informasjonsarbeid og dialog opp mot samtlige medlemmer.

Varelistene er dynamiske, og innholdet er under konstant revisjon. Listene oppdateres, endres, nyanseres, og i noen tilfeller blir kontrollparametre utdaterte og fjernes. Eksempelvis vil kontroll med svært kraftige datamaskiner etter noen år ha utdaterte spesifikasjoner som uhensiktsmessig også treffer massemarkedet. I slike tilfeller vil grenseverdiene for kontrollen ønskes oppjustert, og diskusjoner i regimene vil avgjøre nye kontrollparametre.

5.1 Digital overvåkningsteknologi

I 2021 vedtok Europaparlamentet en ny og revidert utgave av deres forordning om kontroll med eksport av flerbruksvarer. Forordningen trådte i kraft for samtlige EU-land den 9. september 2021. En av de største endringene i forordningen var en innføring av en ny generalklausul («catch all») for eksport av digital overvåkningsteknologi.

Endringen i EUs forordning har bakgrunn i den arabiske våren i 2011. Her rapporterte en rekke medie- og NGO-aktører om at EU- og USA-baserte selskaper hadde eksportert overvåkningsutstyr til stater i Midtøsten. I visse tilfeller ble overvåkningsutstyret knyttet til undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd, bl.a. tortur, vilkårlig arrestasjon og internering. Etter dette startet EU på et arbeid med å skjerpe eksportkontrollen av overvåkningsutstyr, noe som fikk stor plass i utarbeidelsen av den nye forordningen.

Den endelige definisjonen av overvåkningsteknologi i EU-forordningen er utformet som en «catch all»-bestemmelse, som ikke peker på konkrete og nye varekategorier. EU-landene kan tolke spillerommet de er gitt selv. EU er i gang med å utarbeide retningslinjer på hva slags type teknologier som vil omfattes av den nye bestemmelsen. Disse retningslinjene skal etter planen publiseres i september 2022.

Etter det norske eksportkontrollregelverket, er det allerede lisensplikt for eksport av visse typer overvåkningsteknologi jf. eksportkontrollforskriftens vareliste II. Utenriksdepartementet vurderer om det i tillegg til denne kontrollen kan være behov for en egen «catch-all»-bestemmelse for kontroll av overvåkningsteknologi, tilsvarende EUs forordning. Målsetningen er at den norske eksportkontrollen blir mest mulig harmonisert med EUs. Det er imidlertid hensiktsmessig å avvente EUs pågående arbeid med å spesifisere denne kontrollen nærmere. Utenriksdepartementet er i løpende dialog med EU om dette spørsmålet.

USAs initiativ om en prinsipperklæring om kontroll med digitale overvåkningsteknologier og hensyn til menneskerettighetene

USA har nylig tatt initiativ til å ta i bruk eksportkontroll for å adressere spredning av visse varer og teknologi som kan bli brukt til overvåkningsformål. Norge har sluttet seg til initiativet. Formålet er bl.a. å styrke nasjonale regelverk, dele informasjon og etablere mønsterpraksis om kontrollen. I tillegg tar USA til orde for å bidra til å forbedre andres kapasitet til å gjennomføre samme kontroll. USA annonserte et Statement of Intent på det virtuelle Summit for Democracy som USA var vertskap for 9. – 10. desember 2021. Det pågår nå et arbeid blant landene som støtter initiativet om å utarbeide en felles kodeks/prinsipperklæring som skal annonseres i forkant av det andre Demokratitoppmøtet i første halvår 2023. Norge anser dette som et tidsriktig og viktig initiativ, som komplementerer arbeidet i eksportkontrollregimene og EUs forordning om kontroll med overvåkningsteknologier.