2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020
2.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjonstilgang mv. for utvalget for ekstern gransking av håndtering og praktisering av EUs trygdeforordning
Vedtak nr. 255, 12. desember 2019
«Stortinget ber regjeringen innføre en instruks, som sikrer at utvalget får tilgang til informasjonen som ansatte i embetsverket og underliggende etater kan ha.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 27 L (2019–2020), Innst. 90 L (2019–2020), Lovvedtak 23 (2019–2020).
Det ble 10. januar 2020 gitt en instruks i form av kongelig resolusjon i tråd med Stortingets vedtak. Instruksen ga ansatte i embetsverket en plikt til å forklare seg for granskingsutvalget.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Lønn i minimum 20 dager fra permittering
Vedtak 387, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp gjennom innføring av ordningen med lønnskompensasjon, jf. midlertidig forskrift 29. mai 2020 nr. 1102 om lønnskompensasjon til permitterte for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. Ordningen sikret full lønn inntil 6 G fra dag tre til dag 20 i permitteringsperioden. Stønaden kan ytes til alle arbeidstakere som er omfattet av permitteringslønnsloven. Midlertidig forskrift om lønnskompensasjon ble opphevet 31. august 2020. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 127 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Inntekt etter dag 20 i permitteringstiden
Vedtak 388, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning. Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Unntak fra reglene i folketrygdloven ble gitt i midlertidig forskrift 20. mars. 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. De midlertidige reglene gjelder for alle nye søknader om dagpenger, ikke bare permitterte. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020). Regjeringen har i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått å videreføre den forhøyede kompensasjonsgraden i dagpengeordningen ut året 2020.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»
Inntektssikring for lærlinger
Vedtak 389, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Det er innført en ordning som sikrer lærlinger som ble permitterte eller ledige 100 pst. kompensasjon opp til 1,5 G og 62,4 pst. mellom 1,5 G og 6 G, jf. midlertidig forskrift 20. mars. 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. Regjeringens oppfølging ble omtalt i Prop. 73 S (2019–2020). Regjeringen har i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått at ordningen avvikles for nye tilfeller fra 1. november 2020, men at de som har fått innvilget stønaden, skal kunne motta den i inntil 52 uker.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»
Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien
Vedtak 390, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 27. mars 2020 at for fravær fra arbeidet som skyldes koronapandemien, skal arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre kalenderdager, inkludert dager med delvis fravær. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 4. til 16. dag og krever refusjon fra trygden. Dette gjelder frem til 31. desember 2020 med mindre Kongen i statsråd eller departementet treffer vedtak om tidligere opphevelse. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»
Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere
Vedtak 391, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen gi selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 4 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 27. mars 2020 at for sykefravær som skyldes koronapandemien, yter trygden sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere fra og med fjerde dag regnet fra og med den dagen arbeidsuførheten oppstod. Dekningsgraden følger folketrygdlovens alminnelige regler. Dette gjelder frem til 31. desember 2020 med mindre Kongen i statsråd eller departementet treffer vedtak om tidligere opphevelse. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»
Doble ordningen med omsorgspenger
Vedtak 392, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen doble ordningen med omsorgspenger. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 20. mars 2020 å doble antall dager med omsorgspenger i 2020. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).
Fra 1. juli 2020 er ordningen med omsorgspenger «nullstilt», slik at alle får full årskvote for årets siste seks måneder, uavhengig av hvor mye av den doble kvoten den enkelte hadde brukt på denne datoen. Endringen er omtalt i Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020). Dersom lokale stengninger blir langvarige eller omfattende, kan man risikere at heller ikke den nye årskvoten med omsorgspengedager strekker til. Regjeringen innfører derfor en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stengning av skole eller barnehage, jf. Prop. 142 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Redusere arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger
Vedtak 393, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 20. mars 2020 at dersom en arbeidstaker må være borte fra arbeidet av grunn som nevnt i § 4-1, yter arbeidsgiver omsorgspenger i opptil tre stønadsdager. Deretter yter trygden omsorgspengene. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020). Fra og med 1. juli 2020 er ordningen reversert, slik at arbeidsgiver igjen yter omsorgspenger for til sammen ti stønadsdager for kalenderåret 2020. For omsorgspenger utbetalt i perioden fra og med 13. mars til og med 30. juni kan arbeidsgiver kreve refusjon for det antall dager som overstiger tre. Endringen er omtalt i Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere
Vedtak 394, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 20. mars 2020 at dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av koronapandemien, yter trygden omsorgspenger etter en ventetid på tre dager. 6. april 2020 ble vilkåret om stengt skole eller barnehage fjernet. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020). Fra og med 1. juli 2020 ble ventetid på til sammen ti dager for kalenderåret 2020 gjeninnført. For perioden fra og med 13. mars til og med 30. juni er ventetiden tre dager. Dette er i samsvar med ordningen for arbeidstakere.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kompensasjon til selvstendig næringsdrivende og frilansere
Vedtak 395, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Inntektssikringsordningen for selvstendig ble opprinnelig gitt ved midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 735 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, fastsatt med hjemmel i koronaloven. Dette ble omtalt i Prop. 73 S (2019–2020). Da koronaloven opphørte, ble ordningen hjemlet i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, jf. Prop. 116 L (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»
Aktivitetskrav i sosiale ytelser
Vedtak 399, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 20. mars 2020 forskrifter som fulgte opp lovvedtak 53 (2019–2020) om endringer i folketrygdloven, jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. I lys av vedtak 399 ble det presisert i forskriften at ytelser fra folketrygdloven skal kunne utbetales uten hensyn til krav til medvirkning og aktivitet mv. som ikke kan gjennomføres som følge av generelle eller individuelle restriksjoner grunnet koronapandemien. Regjeringen vil presisere forskriften ytterligere slik at det framkommer at de ordinære aktivitetskravene gjelder, men at dette ikke gjelder aktiviteter som ikke kan gjennomføres som følge av generelle eller individuelle restriksjoner grunnet koronapandemien.
Gjennom behandlingen av Innst. 198 L (2019– 2020), jf. Prop. 53 LS (2019–2020), ble det inntatt en ny lovbestemmelse i sosialtjenesteloven, § 51 a Forskrifter om unntak ved allmennfarlig smittsom sykdom mv. Denne forskriftshjemmelen ble utvidet ved lov 15. april 2020 nr. 19. Begrunnelsen for utvidelsen var behovet for å kunne gi nødvendige, midlertidige unntak fra bestemmelser om vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad, og tilsvarende unntak fra bestemmelser i kvalifiseringsprogrammet. Se Prop. 72 L (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Forlenget periode for tidsavgrensede ytelser
Vedtak 400, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 20. mars 2020 forskrifter som fulgte opp lovvedtak 53 (2019–2020) om endringer i folketrygdloven, jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. I lys av vedtak 400 ble det regulert at stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 (maksimal stønadsperiode på tre år – fire år hvis ytelsen er innvilget før 2018 – og unntakene på inntil to år) forlenges med seks måneder med varighet ut 2020. Tilsvarende forlengelse av stønadsperiode på seks måneder ble vedtatt for personer som mottar arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd etter folketrygdloven § 11-18. Regjeringen legger nå opp til at disse endringene skal opphøre fra og med 1. november 2020, se Prop. 142 S (2019–2020). For personer som er ferdig avklart mot arbeid, men som er i arbeidssøkerprosess etter folketrygdloven § 11-17, ble stønadsperioden også forlenget – i første omgang ut juni 2020, deretter ut oktober 2020.
I midlertidig forskrift av 8. mai 2020 nr. 966 er det fastsatt at for deltakere i kvalifiseringsprogrammet som har fravær underveis i programmet pga. koronapandemien, skal ikke stønaden falle bort. Fraværet skal heller ikke medregnes i programmets varighet. Dette gjelder for en periode på maksimalt seks måneder. For deltakere i kvalifiseringsprogrammet som nærmer seg slutten av programmet og ikke har fått utsatt programmet pga. koronapandemien, kan det etter en konkret vurdering gis en forlengelse (på inntil seks måneder) dersom dette kan bidra til å nå målet om arbeid.
Videre ble stønadsperioden for dagpenger forlenget for dem som ville gått ut maksimal stønadsperiode jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. I første omgang ble perioden forlenget ut juni for dem som ville mistet retten til dagpenger etter 29. februar. Stønadsperioden ble senere ytterligere forlenget ut oktober. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Midlertidig inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere
Vedtak 406, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme så raskt som mulig tilbake til Stortinget med et konkret forslag om at selvstendig næringsdrivende og frilansere bør ha tilgang til midlertidig inntektssikring gjennom økonomisk sosialhjelp, inntil en ny ordning kommer på plass.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 52 S (2019–2020), Innst. 197 S (2019–2020), unntatt kap. 2541, post 70.
Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 117 S (2019–2020). Det vises til forskrift av 8. april 2020 om Midlertidig forskrift om kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av virusutbruddet. Den tekniske løsningen for søknader med umiddelbar utbetaling var ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2020 på plass. Det ble dermed ikke ansett å være behov for en egen forskutteringsordning for perioden mellom inntektsbortfall og utbetaling av kompensasjon. Videre ble det vist til at bankene viser velvillighet overfor kunder som er rammet av virusutbruddet, Skatteetaten minner om mulighet for å endre forskuddsskatt og arbeids- og velferdsforvaltningen har publisert en veileder for forenklet saksbehandling av søknad om økonomisk stønad, som gjør at flere vil kunne få slik stønad i en overgangsfase. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Overføring av omsorgspenger til den andre foresatte som følge av pandemien
Vedtak 420, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen midlertidig innføre rett til å overføre omsorgspenger til den andre foresatte for foresatte i familier der personer på regjeringens liste over kritiske samfunnsfunksjoner og nøkkelpersonell, og som må jobbe som følge av pandemien.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 52 S (2019–2020), Innst. 197 S (2019–2020), unntatt kap. 2541, post 70.
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 20. mars 2020 at dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til en annen i perioder skole eller barnehage er stengt pga. koronapandemien. Ved «nullstilling» av omsorgspengedager 1. juli 2020 ble overføringene reversert, slik at alle har ny årskvote uavhengig av tidligere overføring. Dersom det blir ny stengning av skoler eller barnehager vil omsorgspersoner igjen kunne overføre dager seg imellom. Dette gjelder frem til 31. desember 2020 med mindre Kongen i statsråd eller departementet treffer vedtak om tidligere opphevelse. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 117 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til oppfølgingen.»
Ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene
Vedtak 452, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 67 S (2019–2020), Innst. 216 S (2019–2020).
Regjeringen har en gjennomført rekke forbedringer i inntekstsikringsordningene for å møte utfordringene som følge av koronapandemien. I Prop. 117 S (2019–2020) gis en gjennomgang av de ulike endringene.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Midlertidig endring av dagpengeregelverket
Vedtak 457, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag. Endringene forutsetter at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet opprettholdes. Mottakere av dagpenger ved oppsigelse har plikt til å prioritere pliktene etter reglene i folketrygdloven § 4-5, for fortsatt rett til dagpenger.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 67 S (2019–2020), Innst. 216 S (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp gjennom å innføre en midlertidig ordning som gjør det lettere å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger, jf. omtale i Prop. 117 S (2019–2020). Ordningen ble innført 20. april 2020, og regjeringen foreslår å forlenge ordningen fram til 1. juli 2021.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endringer i folketrygdens bestemmelser om rett til dagpenger
Vedtak 524, 23. april 2020
«Stortinget ber regjeringen omgående fremme forslag til endringer i folketrygdlovens bestemmelser om rett til dagpenger, § 4-10, eller i forskrift eller på annen måte tydeliggjøre at ofre for menneskehandel og arbeidslivskriminalitet er unntatt fra ventetidsbestemmelsene i folketrygdens bestemmelser om rett til dagpenger i § 4-10.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:32 S (2019–2020), Innst. 183 S (2019–2020).
Reglene om forlenget ventetid i folketrygdloven § 4-10 innebærer at de som selv kan lastes for at de er blitt arbeidsløse, i en periode må bære en del av den økonomiske byrden ved å være uten arbeidsinntekt. Det gis imidlertid ikke forlenget ventetid til personer som har hatt en «rimelig grunn» for å avslutte arbeidsforholdet.
I direktoratets rundskriv om dagpenger er det tatt inn en rekke eksempler på forhold som vanligvis vil anses som «rimelig grunn», og dermed ikke føre til vedtak om forlenget ventetid.
I brev 19. mai 2020 er Arbeids- og velferdsdirektoratet bedt om også ta inn grov arbeidslivskriminalitet og menneskehandel, som eksempel på hva som vanligvis vil anses som «rimelig grunn» for å avslutte et arbeidsforhold.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Veiledning og oppfølging av den enkelte bruker i NAV
Vedtak 570, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å bedre veiledningen og oppfølgingen av den enkelte bruker i Nav.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15 januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S (2019–2020).
Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet målrettet for å forbedre brukernes møte med forvaltningen både gjennom nye selvbetjeningsløsninger, dialogtjenester og veiledning på nett, telefon og ved oppmøte på NAV-kontor. Dette er i tråd med de tydelige retningsvalgene i Meld. St 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet og i den nye virksomhetsstrategien som vektlegger bedre brukermøter som en av tre hovedmål for forvaltningen fremover.
Det er derfor de siste årene gjennomført betydelige løft i modernisert systemstøtte, utvikling av kunnskapsgrunnlag og kompetanse i møte med brukernes ulike behov for veiledning, bistand og oppfølging. Strategien legger også vekt på å realisere gevinster som følge av systemutvikling og benytte disse til å styrke NAV-kontorene for bedre oppfølging av den enkelte. Dette arbeidet fortsetter og vektlegges bl.a. i oppfølging av EØS-saken, i inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen. Det legges også opp til en betydelig satsing på å skifte ut det gamle systemet Arena, som bl.a. vil innebære bedre systemstøtte og tjenester på store ytelsesområder og i de arbeidsrettede tjenestene, jf. omtale under programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken, kap. 604.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Søksmålsfristen ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen
Vedtak 571, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S (2019–2020).
Arbeids- og sosialdepartementet gjør i samarbeid med bl.a. Trygderetten en nærmere vurdering av forslaget. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Unntak fra plikt om å dekke sykepenger
Vedtak 614, 26. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidsgivere unntas fra plikt om å dekke sykepenger for kvinner som ønsker å donere egg.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 34 L (2019–2020), Innst. 296 L (2019–2020), Lovvedtak 104 (2019–2020), Lovanmerkning 1 (2019–2020).
Dette følger av folketrygdloven, slik den lyder i dag. I henhold til § 8-4 tredje ledd bokstav i, har en person som er medlem i folketrygden og som må være borte fra arbeidet fordi vedkommende er donor eller under vurdering som donor, rett til sykepenger. I henhold til § 8-17 første ledd bokstav e, er det trygden som yter sykepenger når arbeidstakeren er donor. I slike tilfeller dekker arbeidsgiver ikke sykepengene. Bestemmelsene er generelt utformet og gjelder for alle typer donasjon med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt. Bestemmelsene gjelder også donasjonsformer som av ulike grunner ikke var en relevant problemstilling da de aktuelle bestemmelsene ble vedtatt, og som derfor ikke er omtalt i forarbeidene til bestemmelsen. Anmodningsvedtaket kan med dette anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere
Vedtak 626, 28. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer
Vedtak 627, 28. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Straff for påvirkning til trygdemisbruk
Vedtak 656, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere en plikt til å varsle Arbeidstilsynet når arbeidstakere søker om dagpenger og påberoper seg å være utsatt for menneskehandel eller arbeidslivskriminalitet.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:99 (2019–2020), Innst. 348 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Omsorgspenger til foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen
Vedtak 658, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst., for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 (2019–2020), Innst. 349 S (2019–2020).
Departementet arbeider med utredning av en slik ordning. En regulering på dette området krever lovendring, og et ev. forslag til lovendring må sendes på høring. Det er i dag ingenting i regelverket eller i Arbeids- og velferdsforvaltningens rutiner som er til hinder for at fleksibelt uttak av omsorgspengedager avtales på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Økt bevilgning til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
Vedtak 688, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt bevilgning til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet ut over ordinær prisjustering av budsjettet med til sammen minimum 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019–2020), Lovvedtak 135 (2019–2020).
Anmodningsvedtaket følges opp ved at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner til Arbeidstilsynet og 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»
Flere faste ansatte, rekruttering av lærlinger og videreutvikling av kompetansemiljøer i olje-, gass-, og leverandørindustrien
Vedtak 689, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for flere faste ansatte, krav til rekruttering av lærlinger, samt videreutvikling av sterke kompetansemiljøer med bakgrunn i olje-, gass-, og leverandørindustrien og med overføringsverdi til fornybare industrier.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019–2020), Lovvedtak 135 (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Rett til kompetanseheving
Vedtak 698, 25. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 14 (2019–2020), Innst. 370 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
2.2 Barne- og familiedepartementet
Utbruddet av covid-19 – kritiske tjenester for barn og unge
Vedtak nr. 418, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen understreke overfor kommunene at kritiske tjenester, som apparatet for særlig utsatte barn og unge, avlastningstiltak for familier med stor omsorgsbelastning, barnevernet og krisesentrene sikres forsvarlig drift, og fremme eventuelle bevilgningsforslag som er nødvendig for å sikre dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
Sidan barnehagar og skular blei stengde, har regjeringa retta stor oppmerksemd mot tilbodet til sårbare barn og unge. Allereie i vedtaket av 12. mars om stenging av barnehagar og skular blei det gjort eit unntak frå stenginga for barn med særlege omsorgsbehov som ikkje kan varetakast når barnehagar, skular og andre dagtilbod er stengde. Informasjon om dette blei formidla på fleire måtar, mellom anna ved brev frå Helsedirektoratet til alle kommunane i landet. Allereie 14. mars blei barnevernet definert som ein kritisk samfunnsfunksjon, slik at dei tilsette kunne halde fram med å jobbe for at barn og unge som lever under tilhøve som kan skade helsa og utviklinga deira, får naudsynt hjelp, omsorg og vern til rett tid. Krisesentera blei òg tidleg rekna som ein kritisk samfunnsfunksjon.
Oppdatert informasjon og oppmodingar til kommunane om tenestetilbodet til sårbare barn og unge har heile tida blitt gitt på heimesidene til direktorata, via brev og via pressemeldingar og pressekonferansar. Fylkesmannsembeta har òg hatt ei viktig oppgåve når det gjeld å følgje med på tilbodet i kommunane og å gi kommunane informasjon og rettleiing.
Regjeringa føreslo i samband med revidert nasjonalbudsjett 2020 tiltak for å betre situasjonen for sårbare barn og unge. Det er løyvd 400 mill. kroner på ansvarsområda til ulike departement i 2020. Tiltaka omfattar mellom anna auka løyvingar til helsestasjonar og skulehelsetenesta, til avlastningstiltak og aktivitetstiltak for barn og unge med store behov og til det arbeidet frivillige organisasjonar gjer retta mot utsette og sårbare barn og unge. Vidare skal tiltaka bidra til at sårbare barn og unge får hjelp til å ta igjen tapt progresjon på skulen, og til å førebyggje vald og overgrep.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Forbud mot etter-skole-tilbud for barn med overnatting
Vedtak 498, 14. april 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 130 L (2019–2020) Lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 S (2019–2020). Det er naudsynt med ei utgreiing av moglege lovendringar i tråd med vedtaket. BFD har byrja på utgreiingsarbeidet i samarbeid med Kunnskaps- og integreringsdepartementet. BFD vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Etter-skole-tilbud for barn med overnatting i virksomhetsrapporteringen
Vedtak nr. 499, 14. april 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at det rapporteres om etter-skole-tilbud med overnatting gjennom tros- og livssynssamfunns årlige virksomhetsrapportering. Ved bekymring for aktiviteter som strider mot barns rettigheter, eller som kan synes å ha negativ effekt på barns integrering, bidrar til segregering, negativ sosial kontroll eller radikalisering skal det foretas tilsyn.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 130 L (2019–2020) Lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 S (2019–2020). Eit forslag til forskrifter i medhald av ny trussamfunnslov, jf. lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trussamfunnslova) blei sendt på høyring, med frist 10. september 2020. I utkastet til forskrift, § 15 tredje ledd, er det teke inn krav om at trus- og livssynssamfunna skal gjere greie for særskilde tilbod for barn og unge, mellom anna om undervising eller andre trusopplæringstilbod og andre aktivitetar. Samfunna skal kort gjere greie for omfanget av undervisingstilbod, innhaldet i undervisinga og kva form undervisinga har. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at trus- og livssynsamfunna innrettar seg i tråd med lova. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Forskriften som ble sendt på høring er nå fastsatt i tråd med det som var på høring og trådte i kraft 1. januar 2021. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.»
Oppdeling av Opplysningsvesenets fond
Vedtak nr. 500, 14. april 2020
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med oppdelingen av Opplysningsvesenets fond ivareta følgende:
1. Staten og kirken skal være likeverdige parter i prosessen som skal avklare hvilke bygninger kirken skal overta, og det legges til grunn at staten kommer til enighet med Den norske kirke om dette.
2. Kirkens verdier skilles ut først, deretter bør staten gjøre egne vurderinger av forvaltning av de verdier som ligger igjen i fondet.
3. Betingelsen for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i et omfang som svarer til de verdiene som staten blir eier av på et bestemt tidspunkt. Når eiendelene i Opplysningsvesenets fond er endelig fordelt mellom staten og kirken, må det gjøres beregning av den reelle verdien. Den reelle verdien skal komme de kulturhistorisk viktige kirkebyggene til gode ved istandsetting og sikring av kirkene. Statens økte innsats for bevaring av kirkene må over tid minst svare til denne verdien (inflasjonsjustert).
4. Statens økte innsats overfor kirkebyggene skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området.
5. I samråd med kirkelige instanser, antikvariske myndigheter mfl. igangsettes arbeidet med bevaringsprogrammer for ulike kategorier av kulturhistorisk viktige kirkebygg, for eksempel ved å kategorisere kirkebyggene etter alder, verneverdi eller vedlikeholdstilstand.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020). BFD har etablert eit femårig prosjekt, der Den norske kyrkja òg deltek, og der oppgåva er å identifisere eigedommar under Opplysningsvesenets fond som det er aktuelt at Den norske kyrkja blir eigar av. Departementet er òg i kontakt med Den norske kyrkja, Riksantikvaren med fleire i arbeidet med å utforme verneprogram for dei kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygga. Departementet vil orientere Stortinget om framdrifta på eigna måte seinare, mellom anna i samband med forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond.’
Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Opplysningsvesenets fond – fondseiendommene staten overtar
Vedtak nr. 501, 14. april 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om fondseiendommene staten overtar etter at Opplysningsvesenets fond er oppdelt. Det bes om at regjeringen belyser spørsmål som angår det statlige fondets formål, dets samfunnsansvar, organisering, vilkår for salg av eiendommer, sikkerhetsspørsmål ved eventuelle salg til utenlandske aktører samt andre forhold som er av betydning for forvaltningen av det gjenværende fondet staten overtar.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020). Departementet vil på eigna måte komme tilbake til dei spørsmåla som vedtaket omhandlar, mellom anna i eit forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond som etter planen skal fremjast neste år. Eit prosjekt om deling av verdiane mellom staten og Den norske kyrkja har starta arbeidet, som venteleg vil ta fleire år. Dette arbeidet vil utgjere grunnlaget for ei eiga sak til Stortinget om mellom anna fondseigedommane staten overtek etter at fondet er delt.’
Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Utbedring av verneverdige kirkebygg
Vedtak nr. 502, 14. april 2020
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020). Departementet tek sikte på at planen skal femne om eitt eller fleire verneprogram for dei kulturhistorisk viktige kyrkjebygga. Departementet vil orientere Stortinget om framdrifta på eigna måte seinare.’
Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Forbrukermeldingen – offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv
Vedtak nr. 513, 21. april 2020
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en omtale av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 S (2019–2020). Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon
Vedtak nr. 514, 21. april 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen til å omfatte flere typer gjeld, for eksempel boliggjeld og studiegjeld, i forbindelse med planlagt evaluering i 2021.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 S (2019–2020). Etter at ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon er evaluert i 2021, jf. omtale av vedtak nr. 786 av 7. juni 2017, vil departementet orientere Stortinget om vurderinga av ei utviding på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Midlertidig lov for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 for barnevernet og fylkesnemndene
Vedtak 595, 19. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å forlenge virketiden for hele eller deler av midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 utover 22. oktober 2020 dersom regjeringen vurderer dette som nødvendig for å sikre at barnevernet kan løse sine oppgaver.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 112 L (2019–2020) Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19, jf. Innst. 289 L (2019–2020) og Lovvedtak 100 (2019–2020). I lys av dagens smittesituasjon og erfaringane med den mellombelse lova meiner departementet at det er behov for å forlengje verketida til den mellombelse lova. Departementet vil i lovproposisjon denne hausten føreslå å forlengje verketida til 1. juni 2021.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Den 13. oktober 2020 vedtok Stortinget at den midlertidige loven om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 skal oppheves 1. april 2021, jf. Prop. 145 L (2019–2020) og Innst. 23 L (2020–2021).»
FN-konvensjonen om barnerettighetene – ny barnevernslov og ny barnelov
Vedtak 637, 28. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at forslagene til ny barnevernlov og ny barnelov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med orienteringa om situasjonen i barnevernet som barne- og familieministeren la fram for Stortinget 26. mai 2020.
I arbeidet med ny barnevernslov går departementet grundig gjennom dei menneskerettslege forpliktingane Noreg har. Både FN-konvensjonen om barnerettane og den europeiske menneskerettskonvensjonen er sentrale i dette arbeidet.
Regjeringa sette 7. desember 2018 ned barnelovutvalet, som skal gå gjennom og modernisere heile barnelova. Utvalet skal levere utgreiinga si innan 1. desember 2020. Det følgjer av mandatet til utvalet at pliktene som følgjer av menneskerettane, skal gjennomførast og komme til uttrykk i forslaget til ny barnelov. Utvalet skal vurdere særskilt om rettane til barn kjem godt nok fram i lova i dag, og korleis dei grunnleggjande prinsippa kan komme tydelegare til uttrykk i lova. Mellom anna skal utvalet gå gjennom retten til medverknad for barn, sjølvråderetten og retten til å bli høyrd.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket i samband med forslaga til ny barnevernslov og ny barnelov.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Barnelovutvalet leverte sin utredning, NOU 2020: 14 Ny barnelov den 4. desember 2020. Utredningen er sendt på høring med frist 1. mai 2021.»
2.3 Finansdepartementet
Kompensasjon for dei som er særskilt hardt råka av konsekvensane av korona-pandemien
Vedtak nr. 396, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 53 LS, lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Saka er omtalt i Prop. 117 S (2019–2020). Her viser departementet til at ei rekke framlegg om ytterlegare kompenserande tiltak, herunder nye utvidingar av inntektssikringsordningane, i Prop. 57 S (2019–2020), Prop. 67 S (2019–2020), Prop. 73 S (2019–2020) samt i Prop. 117 S (2019–2020). Det vert vist til Meld. St. 2 (2019–2020), kap. 1.2 for eit samla oversyn over økonomiske tiltak som så langt er lagt fram etter virusutbrotet. I Innst. 360 S (2019–2020) tok komiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Utsett betaling mva, utsett betaling forskottsskatt, redusere låg momssats
Vedtak nr. 397, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen: – Utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020. – Utsette innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020. – Redusere lav momssats til 8 prosent. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2020.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 53 LS (2019–2020), lovvedtak 49–54, jf. Innst. 198 L (2019–2020).
Utsett innbetaling av meirverdiavgift og utsett andre termin forskottsskatt for selskaper er følgt opp med lovforslag i Prop. 58 LS (2019–2020), jf. Innst. 200 S (2019–2020).
Redusert låg meirverdiavgiftssats er følgt opp ved eit forslag til endring av satsen i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om meirverdiavgift til 8 prosent i Prop. 58 LS (2019–2020), jf. Innst. 200 S (2019–2020), og eit forslag til endring av satsen til 6 prosent i Stortingets vedtak 21. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om meirverdiavgift i Prop. 67 LS (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Stortinget fatta vedtak i samsvar med framlegget frå regjeringa. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Ressursar til samfunnskritiske funksjonar
Vedtak nr. 413, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at samfunnskritiske funksjoner og andre offentlige instanser som skal håndtere de praktiske konsekvensene av korona-pandemien, som kommuner, helsevesen og Nav, sikres nødvendige ressurser for å kunne håndtere oppgaven.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
I Prop. 67 S (2019–2020) vart det foreslått løyving til Politiet for å tilsetje 400 polititenestemenn, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I Innst. 216 S vart det òg vedteke løyving til auka rammetilskot til kommunane og fylkeskommunane.
I Prop. 73 S (2019–2020) vart det foreslått løyving til kompensasjon til kommunane for redusert foreldrebetaling i barnehagar og SFO, jf. Innst. 233 S (2019–2020).
I Prop. 117 S (2019–2020) vart det m.a. foreslått løyving til digitale læremiddel og undervisning i kommunane, fleire studieplassar og auka undervisingsressursar til universitet og høgskular, auka tilgjenge til helsestasjons- og skulehelseteneste i kommunane, kompensasjon til fylkeskommunar for bortfall av billettinntekter i kollektivtransporten, auka løyving til Arbeids- og velferdsetaten, regionale helseføretak, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket, praksiskompensasjon til fastlegar og løyving til smittevern overfor sårbare grupper, jf. Innst. 360 S (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) vart det m.a. foreslått løyving til fag- og yrkesopplæring og vidaregåande opplæring i fylkeskommunane, kompensasjon til kommunane for bortfall av skatteinntekter og utgifter til smittevern og skred, utgifter til legemiddel og medisinsk utstyr i regionale helseføretak og utgifter til omsorgstenester, jf. Innst. 360 S (2019–2020). I Innst. 360 S vart det òg vedteke ytterlegare auka basisløyving til regionale helseføretak og auka løyving til omsorgstenester. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Redusert arbeidsgjevaravgift for ein termin
Vedtak nr. 422, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsvarende to måneder. Ved kompensasjon får virkningene av korona-pandemien for offentlig sektor tas det hensyn til verdien av differensiert arbeidsgiveravgift.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). I Prop. 107 LS (2019–2020) vart det foreslått å redusere arbeidsgjevaravgifta for tredje termin som svarar til 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget. Forslaget vart vedteke, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Kompensasjon til arbeidsgjevarar i tiltakssona
Vedtak nr. 423, 19. mars 2020
«For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme tilbake til hvordan dette kan gjøres.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). I Prop. 107 LS (2019–2020) vart det foreslått at arbeidsgjevarar i sone V og på Svalbard, der satsen er null, skal få eit tilskot på 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget for tredje termin. Forslaget vart vedteke, jf. Innst 361 L (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Mellombels startavskriving på nyanskaffa driftsmiddel i saldogruppe d
Vedtak nr. 445, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). I Prop. 107 LS (2019–2020), vart det, for å følgje opp vedtaket, gjort framlegg om ei ordning med mellombels startavskriving for driftsmiddel i saldogruppe d. Departementet peika i framlegget på at det var naudsynt å få tiltaket godkjend av EFTAs overvåkingsorgan ESA som lovleg statsstøtte. Framlegget vart vedteke av Stortinget, jf. Innst 361 L (2019–2020). ESA godkjente tiltaket i vedtak av 20. juli 2020. Departementet vil følgje opp med naudsynte endringar i forskrifter. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Mellombels saldo for skip i nærskipsfart med avskrivingssats på 20 pst.
Vedtak nr. 446, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst 216 S (2019–2020). I Prop. 107 LS (2019–2020), vart det, for å følgje opp vedtaket, gjort framlegg om ein forskriftsheimel for Finansdepartementet til å innføre ei mellombels saldogruppe for skip i nærskipsfart. I framlegget peika departementet blant anna på at ein slik forskriftsheimel ville gje departementet høve til vidare utgreiingar. Framlegget vart vedteke av Stortinget, jf. Innst. L 361 (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
CO2-avgift for ikkje-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosessar for industrien
Vedtak nr. 447, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest innen utgangen av april med forslag om å gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien, og inngå en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging.
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 70 LS (2019–2020) foreslo regjeringa frå 1. april 2020 på nytt å innføre fritak for CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar ved å setje avgiftssatsane til null. Samtidig varsla regjeringa at den tek sikte på å trappe opp satsane til 25 pst. av det generelle avgiftsnivået i CO2-avgifta på naturgass og LPG i 2021, til 50 pst. i 2022, til 75 pst. i 2023 og til 100 pst. frå 2024. I Innst. 233 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering og slutta seg til regjeringas forslag. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Utsett innbetaling av særavgifter til drivstoffbransjen
Vedtak nr. 448, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020) og ved forskriftsendring. Ved forskriftendringa vart bryggerinæringa og drivstoffbransjen gjeve rentefri utsetjing til 18. juni av forfalla 18. april og 18. mai. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Utsett innbetaling av særavgifter til bryggerinæringa
Vedtak nr. 449, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen til juni 2020.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020) og ved forskriftsendring. Ved forskriftendringa vart bryggerinæringa og drivstoffbransjen gjeve rentefri utsetjing til 18. juni av forfalla 18. april og 18. mai. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Utsett innbetaling av andre særavgifter
Vedtak nr. 450, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for utsettelse av innbetalinger for andre særavgifter.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 107 LS (2019–2020). Lovforslaget vart vedteke ved Stortingets behandling av Innst. 338 L (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Opsjonsskatteordninga for små oppstartsføretak
Vedtak nr. 451, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Vedtaket er følgt opp i Prop. 107 LS (2019–2020) kap. 5 og forskrift 25. juni 2020 nr. 1363 om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Krisepakke
Vedtak nr. 472, 31. mars 2020
«Stortinget ber om at regjeringen kommer tilbake med forslag til en krisepakke til vedlikehold og investeringsprosjekter for å bidra til aktivitet i bl.a. bygge- og anleggsbransjen.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). I Prop. 127 S (2019–2020) vart det mellom anna foreslått løyving til ein vedlikehaldspakke til kommunane, rehabilitering av studentbustader, vedlikehaldstiltak på statlege eigedomar utanfor husleigeordninga, sjukehusbygg, ein verftspakke og førebyggjande flom- og skredsikringstiltak. Forslaga vart vedtekne, jf. Innst. 360 S (2019–2020). I Innst. 360 S vart det òg vedteke løyving til auka vedlikehald av riksvegar og investeringar i riksvegar og jernbane. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Lån over 50 mill. kroner i lånegarantiordninga for føretak
Vedtak nr. 479, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i særlige tilfeller under lånegarantiordningen bør gis lån som overstiger 50 mill. kroner.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med ein omtale i kap. 7.2 i Prop. 127 S (2019–2020), og finanskomiteen hadde ikkje merknader til saka i Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Vurdering av lånegarantiordninga for føretak
Vedtak nr. 480, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en bredere vurdering av innretningen av lånegarantiordningen.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med ein omtale i kap. 7.2 i Prop. 127 S (2019–2020), og finanskomiteen hadde ikkje merknader til saka i Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Hindre at levedyktige føretak må stengje
Vedtak nr. 490, 27. april 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak som kan bidra til at levedyktige bedrifter fortsetter driften fremfor å stenge ned.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med lovforslag i Prop. 131 L (2019–2020). Lovforslaget vart vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 364 L (2019–2020).
Regjeringa følgjer med på situasjonen for næringslivet og vurderer laupande nye tiltak. Regjering og Storting innførte fleire tiltak utover våren 2020 for å bidra til at levedyktige verksemder kan få hjelp til å kome seg gjennom krisa og for å hindre langvarig arbeidsløyse.
Enkelte av krisetiltaka kan gje svake insentiv til å starte opp igjen drift i ei usikker tid. Regjeringa fremja difor forslag om ei tilskotsordning for føretak som tek attende permitterte tilsette, av omsyn til å få aktiviteten opp og talet på arbeidsløyse ned, sjå Prop. 127 S (2019–2020) og Prop. 131 L (2019–2020). Ved handsaminga av Innst. 364 L (2019–2020) slutta finanskomiteen seg til forslaget, og vedtaket vart gjort i lovvedtak 152 (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) fremja regjeringa også forslag om å forlenge den generelle kompensasjonsordninga for næringslivet med tre månader. Ved handsaming av Innst. 360 S (2019–2020) tok Stortinget dette til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Kompensasjonsordninga for næringslivet, hindre pengar ut av landet
Vedtak nr. 491, 27. april 2020
«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med forskriftene, sikre et mest mulig stramt og finmasket regelverk for å forhindre at kontantoverføringer til bedriftene fra den midlertidige kompensasjonsordningen flytter penger ut av landet i strid med intensjonen i ordningen.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020). I arbeidet med Forskrift til utfylling og gjennomføring av midlertidig lov om tilskuddsordning til foretak med stort omsetningsfall la regjeringa stor vekt på at tildelingar ikkje skal bli førte ut av landet. For å følgje opp oppmodingsvedtaket vart det lagt opp til eit krav om skatteplikt til Noreg og krav til registrering i Føretaksregisteret/Enhetsregisteret. Det vart òg stilt krav til full openheit om eigarstrukturen. Utanlandske selskap kan med dette få tildelt støtte, men berre i den grad dei er etablerte her i landet og rettar seg etter dei krava som gjeld til slik registrering.
Kravet om at føretaket må ha tilsette, og det at reine investerings- og eigedomsselskap ikkje er inkluderte i ordninga, gjev også større tryggleik mot flytting av støtte til andre land og mot tildelingar som bryt med føremålet i ordninga om å berge arbeidsplassar i Noreg.
Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Kompensasjonsordninga for næringslivet, samanstillingsprinsippet
Vedtak nr. 493, 27. april 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere om relevante kostnader i kompensasjonsordningen kan periodiseres i tråd med «sammenstillingsprinsippet» i regnskapsloven § 4-1, slik at kostnader som er påløpt for å skape en inntekt, henføres til samme periode (måned) som inntekten.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020). Frå Innst. 232 L (2019–2020) går det fram at intensjonen med vedtaket var å gje betre tilpassa støtteutmåling til føretak med store sesongvariasjonar i omsetninga og kostnadar fordelte jamt utover året.
Departementet har endra forskrifta for tilskotsordninga slik at faste, uunngåelege kostnadar for visse sesongføretak kan verte multiplisert med ein såkalla «sesongfaktor», sjå Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall av 16. juni 2020. Departementet har orientert Stortinget om endringa i Prop. 127 S (2019–2020), sjå pkt. 5.3. Endringa oppfyller intensjonen bak Stortingets oppmodingsvedtak nr. 493 (2019–2020).
I Innst. 360 S (2019–2020) tok komiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Kompensasjon til private og ideelle aktørar
Vedtak nr. 495, 27. april 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan private og ideelle aktører som yter velferdstjenester kan kompenseres for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020).
Situasjonen for private og ideelle aktørar i spesialisthelsetenesta vart teken opp i møte med helseføretaka 17. april 2020, sjå omtale i Prop. 117 S (2019–2020).
I tillegg er det gjeve 25 mill. kroner for å opprette ei tilskottsordning for ideelle leverandørar i helse- og omsorgstenesta som ikkje har avtale med regionale helseføretak eller kommunar. Det er til dømes institusjonar som vert finansierte av folketrygda.
Den samla kompensasjonen til kommunesektoren i samband med virusutbrotet bidreg blant anna til at kommunane kan kompensere private og ideelle aktørar for ekstrakostnader dei har grunna utbrotet.
I Innst. 360 S (2019–2020) tok komiteen omtalen til orientering. Fleirtalet synte til at kommunane har fått midlar frå staten til å dekkje meirutgiftene i samband med pandemien, og at det ikkje er rimeleg at kommunane skal få full kompensasjon dersom dei ikkje behandlar alle aktørar likt.
Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette. Departementet syner elles til oppfølginga av oppmodingsvedtak 494 som gjeld verksemder med økonomisk drift, men som ikkje har erverv som føremål, og som er svart ut under Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Fiskal avgift på fiskeria
Vedtak nr. 554, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 32 (2018–2019), jf. Innst. 243 S (2019–2020) Innstilling fra næringskomiteen om et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring.
Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet. Som nemnt i Prop. 1 LS (2020–2021) vil Finansdepartementet kome tilbake til Stortinget om saka.’
I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Konkret forslag om kontonummerportabilitet
Vedtak nr. 692, 25. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2021 med et konkret forslag til hvordan man kan sikre kontonummerportabilitet i Norge, samt et forslag til ordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura og AvtaleGiro mellom kontoer.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2020. Departementet tek sikte på å følgje opp vedtaket våren 2021 i samband med Finansmarkedsmeldingen 2021.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Vurdering av digitale sentralbankpengar
Vedtak nr. 693, 25. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021 legge frem en nærmere vurdering av spørsmålet om digitale sentralbankpenger.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2020. Departementet tek sikte på å følgje opp vedtaket våren 2021 i Finansmarkedsmeldingen 2021.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Utvida mandat for Finansklagenemnda
Vedtak nr. 694, 25. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklagenemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, eventuelt organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2020. Departementet tek sikte på å følgje opp vedtaket våren 2021 i Finansmarkedsmeldingen 2021.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø
Vedtak nr. 707, 16. juni 2020
«Stortinget har drøftet kulturmiljømeldingen, herunder nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken. Stortinget har vedtatt å be regjeringen i samband med bevaringsstrategiene, fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020). Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Klima- og miljødepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget med saka.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok komiteen omtalen til orientering.»
Vurdering av behov for supplerande likviditetsordningar for føretak
Vedtak nr. 782, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Oppfølginga av vedtaket er drøfta i kap. 3.4 i Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Reiarlagskatteordninga
Vedtak nr. 784, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Finansdepartementet arbeider med oppfølging av oppmodingsvedtaket. Saka er nærare omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021, kapittel 15.’
I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Endringar i regelverket for campingbilar
Vedtak nr. 785, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 107 LS (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Provenynøytral omlegging av eingongsavgift for campingbilar
Vedtak nr. 786, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO2 fra 2021.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 107 LS (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). I Prop. 1 LS (2020–2021) foreslår regjeringa at slagvolum inntil vidare vert nytta som avgiftskomponent i staden for CO2 frå 2021. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Mva – periodisering av omtvista krav i entreprisar
Vedtak nr. 787, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2020 (Meld. St. 2 (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020)).
I Prop. 1 LS (2020–2021) foreslår regjeringa å endre reglane for å utferde faktura ved byggje- og anleggsarbeid. Endringa går ut på at det vert gjeve høve til å utsetje å utferde faktura til arbeidet er fullført. Eit unntak gjeld der entreprenøren mottek delbetaling for utført arbeid eller materiale som er tilført bygget eller anlegget. I slike tilfelle skal det utstedes faktura for beløpet som er motteke.
Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
2.4 Forsvarsdepartementet
Ny langtidsplan for forsvarssektoren
Vedtak nr. 641, 3. juni 2020
«Stortinget sender Prop. 62 S (2019–2020) tilbake til regjeringen og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig og senest innen 15. oktober 2020 med en ny proposisjon utarbeidet i tråd med flertallsmerknadene fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 334 S (2019–2020) til Prop. 62 S (2019–2020) Vilje til beredskap – evne til forsvar. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon 16. oktober 2020.’
Forsvarsdepartementet la 16. oktober 2020 frem Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren, jf. også Innst. 87 S (2020–2021).
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).»
Evaluering av ny etterretningstjenestelov
Vedtak nr. 676, 11. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven), jf. Innst. 357 L (2019–2020) og Lovvedtak 134 (2019–2020).
Regjeringen vil sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse slik Stortinget ber om.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).»
2.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Drift og oppfølging av Verdighetssenteret
Vedtak nr. 132, 9. desember 2019
«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt videre drift og oppfølging av Verdighetssenteret som tilbyr etterutdanning av helsepersonell i akuttmedisinsk eldreomsorg, palliativ eldreomsorg og frivillighetskoordinator for å sørge for fortsatt kompetanse på dette området.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020).
Vedtaket anses som oppfylt gjennom tiltak i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve og gjennom foreslått styrking av tilskudd til Verdighetssenteret i Prop. 1 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 761.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Evaluering av systemet for nye metoder for legemidler
Vedtak nr. 294, 13. desember 2019
«Stortinget ber regjeringen å – i tråd med prioriteringsmeldingen og de vedtatte målene for legemiddelpolitikken samt premissene i Prop. 55 L (2018–2019) – sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, med hensikt å videreutvikle et system for likeverdig og rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019), jf. Innst. 93 L (2019–2020). Helse- og omsorgsdepartementet har utlyst oppdrag om evaluering av system for Nye metoder. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) merknad om at de ikke anser vedtaket for å være oppfylt før evalueringen er gjennomført.
Helse- og omsorgsdepartementet har i oktober 2020 tildelt oppdraget om evaluering av system for Nye metoder etter offentlig anskaffelse. Oppdragstakeren skal overlevere evalueringsrapport innen utgangen av oktober 2021.»
Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP
Vedtak nr. 347, 4. februar 2020
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).
Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å gi Helsedirektoratet i oppdag å vurdere en slik ordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende oppfølging av anmodningsvedtaket.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at vedtaket ikke er utkvittert av regjeringen. Komiteen viser til at regjeringen vil «ta sikte på å gi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere en slik ordning», ikke vil være tilstrekkelig. Komiteen vil understreke at Stortinget har bedt regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i 2021 gi Helsedirektoratet i oppdrag om å vurdere konsekvenser av å innføre henvisningsmulighet for helsesykepleiere. Vurderingen skal begrenses til helsesykepleiere ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det skal også hentes inn erfaringer fra innføring av slik mulighet for andre faggrupper. Etter leveranse av oppdraget vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere påfølgende oppdrag knyttet til utforming av en pilot.»
Intensivkapasiteten på sykehus og korona-pandemien
Vedtak nr. 416, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter innenfor helse må få dekket uforutsatte og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), og gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021). Det vises til nærmere omtale av vedtaket under kap. 732. Regjeringen vil følge utviklingen i helsetjenesten nøye fremover.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – midler tilknyttet koronapandemien
Vedtak nr. 417, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelige midler til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for å dekke uforutsette og nødvendige kostnader knyttet til pandemien, og komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), og gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021). Det vises til nærmere omtale av vedtaket under kap. 740 og kap. 745. Regjeringen vil følge utviklingen i helsetjenesten nøye fremover.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Luftambulansetjenesten i Kirkenes og Tromsø
Vedtak nr. 573, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly i Tromsø.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Nord RHF 10. juni 2020. Her ble det vist til foretaksmøte i Helse Nord RHF 17. april, der det ble gitt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skal stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter. Dette er nå gjennomført og Stortingets anmodningsvedtak knyttet til helikopter i Kirkenes er med dette oppfylt. Det vises også til bevilgningsforslag på 60 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes under kap. 732, post 70.
I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø, om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker Helse- og omsorgskomiteen seg at det ble gitt oppdrag til Helse Nord RHF om at det fra 15. juli 2020 skal stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes og at det er satt av 60 mill. kroner til dette, og at de regionale helseforetakene ble bedt om å legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø (om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet). Komiteen mener dette ikke kan anses som en tilstrekkelig utkvittering av tiltaket med henvisning til et permanent jetfly i Tromsø.
Det ble i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene 13. november 2020 gitt i oppdrag å få på plass et ambulansefly som kan stå i beredskap for transport av pasienter med høyrisikosmitte under rescEU-programmet. Det skal legges til rette for at denne flyressursen skal kunne inngå i den nasjonale luftambulansetjenesten når den ikke er på EU-oppdrag, og at man gjennom dette også skal få på plass en løsning som bidrar til at et jetfly blir stasjonert i Tromsø (jf. krav i foretaksmøte 10. juni 2020). De regionale helseforetakene vil på bakgrunn av dette oppdraget inngå en operatøravtale for drift av et ambulansefly. Et slikt tjenestekjøp tar erfaringsvis mellom ett og to år. Luftambulansetjenesten har imidlertid en kortsiktig avtale med Widerøe om et fly, og de ser nå på mulighetene for at dette skal kunne bli en midlertidig løsning frem til at en avtale om et permanent fly er på plass.»
Fødeavdelingen i Kristiansund og sykehuset på Hjelset
Vedtak nr. 574, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen følge opp anmodningsvedtak 750 (2017–2018), og sørge for at fødeavdelingen i Kristiansund består inntil fødeavdelingen i det nye sykehuset på Hjelset er i drift.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. juni 2020. Her ble Helse Midt-Norge RHF bedt om å følge opp vedtaket og på vanlig måte vurdere det opp mot kravet om forsvarlig drift. 22. juli 2020 gjorde Helse Møre og Romsdal det kjent at de så det som nødvendig med alternerende drift ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde fra og med 5. oktober 2020. Bakgrunnen er rekrutteringsutfordringer og hensynet til faglig forsvarlig drift. Vedtaket er omtalt under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler
Vedtak nr. 575, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Vedtaket følges opp som del av oppfølgingen av Helsedirektoratets rapport om nasjonal legemiddelberedskap fra juni 2019 (IS-2837) og rapport om nasjonal legemiddelproduksjon fra februar 2020 (IS-2873). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) påpeker flertallet i helse- og omsorgskomiteen at Norge er avhengig av import av legemidler, og at 80 pst. av råstoffene i verdens legemiddelindustri kommer fra Kina eller India. I mars vedtok India eksportrestriksjoner på 26 farmasøytiske virkestoffer. Flertallet mener at Norge i en krise står i en spesielt sårbar situasjon. Videre mener flertallet det er viktig at Norge tar noen grep for å sikre bedre beredskap og produksjon. Et annet flertall viser til at regjeringen har igangsatt beredskapslagring av legemidler i 2020 og at det utredes hvordan et permanent beredskapslager kan innrettes. Videre er det igangsatt innkjøp av råvarer for enkelte kritiske legemidler for lagring og eventuell produksjon i Norge ved forsyningssvikt. Dette flertallet mener det beste er å legge til rette for økt aktivitet innenfor legemiddelproduksjon i Norge, sammen med økt beredskapslagring, og at dette er en mer realistisk tilnærming.
Helsedirektoratet fikk i mars 2020 i oppdrag å vurdere mulighetene for å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge. Som en del av oppdraget har Statens legemiddelverk kartlagt produksjonskapasitet på enkelte forsyningskritiske legemidler på kort, mellomlang og lengre sikt. I oppfølging av kartleggingen er det kjøpt inn råstoffer til beredskapsproduksjon i Norge av enkelte intensivlegemidler dersom legemiddel med markedsføringstillatelse ikke skulle være tilgjengelig gjennom vanlige forsyningslinjer. Det har per desember 2020 ikke vist seg nødvendig å iverksette produksjon. Utredning av hvordan et permanent beredskapslager kan innrettes utelukker ikke at det er muligheter for at produksjon i Norge kan bidra til å ivareta forsyningssikkerhet i særskilte situasjoner. Produksjonen vil imidlertid måtte ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale tiltak og vurderes som ett av flere elementer for å styrke forsyningssikkerheten.
Helse- og omsorgsdepartementet mottok en kartlegging av mulighetsrommet for industriell antibiotikaproduksjon fra Legemiddelverket i mai 2020. Antibiotikaproduksjon er svært ressurskrevende, og stiller store krav til kvalitet på produkt og produksjonsmiljø. Kartleggingen trekker frem nødvendigheten av en detaljert mulighetsstudie som avklarer både markedsforhold og investeringsbehov for ev. etablering av antibiotikaproduksjon. Helsedirektoratet fikk i august 2020 i oppdrag å gjennomføre en slik mulighetsstudie innen utgangen av 2021.»
Smittevernutstyr – offentlig/privat produksjonsmiljø
Vedtak nr. 576, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen etablere et offentlig/privat samarbeid med produksjonsmiljøer, med sikte på å øke selvforsyning av smittevernsutstyr for helsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Med et utfordrende internasjonalt marked for smittevernutstyr, er disse avtalene viktige for å sørge for at norsk helsevesen har nok utstyr, både på kort og noe lengre sikt. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel.
Se også informasjon fra Helse Sør-Øst RHF om produksjon av utstyr i Norge:
https://www.helse-sorost.no/beredskap-korona/utstyr.
Vedtaket er omtalt under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2
Vedtak nr. 577, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Helse Nord RHF skal innen 1. november 2020 vurdere vedtaket i styresak 90/2008 om intensivnivå på nytt, på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker helse- og omsorgskomiteen seg at saken er under vurdering i Helse Nord RHF og kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert.
Helse- og omsorgsdepartementet mottok kopi av styresak 154-2020 i Helse Nord RHF av 25. november 2020. Styret i Helse Nord RHF tok rapporten «Intensiv – Finnmarksykehuset Kirkenes, delutredning» til orientering og ba administrerende direktør om å oversende rapporten til Finnmarksykehuset HF for videre dialog om å følge opp arbeidet med å sikre tilstrekkelig robust intensivkapasitet ved Finnmarkssykehuset HF, klinikk Kirkenes (styresak 154-2020). I rapportens oppsummering fremkommer det at arbeidsgruppen har drøftet en rekke tiltak for å øke robustheten ved intensivavdelinge i en nivå 2 kategori. Disse er presentert i denne rapporten, men må vurderes, bearbeides og besluttes av Finnmarkssykehuset.»
Produksjonskapasitet av legemidler og medisinsk utstyr
Vedtak nr. 578, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Vedtaket følges opp som del av oppfølgingen av Helsedirektoratets delrapport om nasjonal legemiddelproduksjon fra februar 2020 (IS-2873). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Ideelle sykehus og DPS-er i helsefellesskapene
Vedtak nr. 579, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle sykehus og ideelle DPS-er blir inkludert i helsefellesskapene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom føringene for helsefellesskap i Meld. St. 7 (2019 – 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 om at private ideelle leverandører som har avtale med den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil være en del av helsefellesskapene. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Barns journal – sperring for innsyn
Vedtak nr. 580, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er trygt for barn å dele vonde erfaringer, og at barnet skal ha kontroll på sin egen informasjon. Det skal være gode rutiner på plass for å sørge for at deler av barnets journal enkelt kan sperres for innsyn. Det skal gis god opplæring for helsepersonell, og det må være tid og rom til å gjøre disse vurderingene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Det er viktig at barn trygt kan dele vonde erfaringer med helsepersonell. Regelverket ivaretar dette på en god måte, men departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til nasjonale føringer for foreldres elektroniske innsyn i barns pasientjournal i spesialisthelsetjenesten. Utkast til føringer skal utarbeides i samarbeid med de regionale helseforetakene og Direktoratet for e-helse, og etter å ha innhentet synspunkter fra Bufdir og andre relevante offentlige etater og profesjons- og brukerorganisasjoner. Vedtaket er omtalt under kap. 701, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon
Vedtak nr. 581, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Etter regjeringens oppfatning er barnekonvensjonens prinsipper fullt ut gjennomført i norsk helselovgivning og oppfyller barns rett til å bli hørt, beslutninger til barns beste og rett til privatliv. Regjeringen vil likevel gjennomgå reglene på bakgrunn av Stortingets vedtak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Basestrukturen for luftambulansen i Norge
Vedtak nr. 582, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet i juni i 2020 i oppdrag å oppdatere rapporten «Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter» med ny kunnskap og eventuelle endringer som kan påvirke basestruktur og behov for luftambulansetjenester. Helseregionenes fornyede gjennomgang viser at målet om at 90 pst. av landets befolkning nås innen 45 minutter er nådd, og at om lag 99 pst. av befolkningen nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. Nye redningshelikoptre vil nå ut til en større del av landet innen 45 minutter. Helseregionenes vurdering er at kapasiteten til ambulansehelikoptrene i Norge er tilfredsstillende, og at dekningsgraden nasjonalt er tilfredsstillende. Legebiler vil kunne avlaste ambulansehelikopter dersom det skulle oppstå framtidige kapasitetsproblemer. Helse Nord vil gjøre en egen vurdering av helikopterstrukturen i egen region, sett i en helhetlig akuttmedisinsk sammenheng. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732 samt omtale av anmodningsvedtak nr. 545, 17. mars 2016.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens flertall seg at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp ved oppdatert rapport gjennomført av de regionale helseforetakene og omtale av dette i statsbudsjettet.
Plassering av ny luftambulansebase i Innlandet er utredet som ledd i prosjektet «Målbildet for Sykehuset Innlandet HF – konkretisering av virksomhetsinnhold». Når det gjelder Bykle/Vinje, nås områdene allerede av sju legebemannede helikoptre. Ny base vil føre til overkapasitet, og det tilrådes ikke flere baser.»
Kommunesammenslåing og regionale helseforetak
Vedtak nr. 583, 14. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen legge avgjørende vekt på lokalpolitiske ønsker og innbyggerperspektiv, og derfor åpne opp for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger mellom flere helseforetak.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Vedtaket ble fulgt opp i felles foretaksmøte i de regionale helseforetakene 10. juni 2020. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å åpne for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger med tilhørighet i flere helseforetak. Det vises til omtale under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Innføring av non-invasiv prenatal test (NIPT)
Vedtak nr. 607, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt i Norge fra 1. juli. 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Non-invasiv test (NIPT) er tillatt i Norge fra 1. juli 2020. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket anses som fulgt opp av regjeringen, men vil understreke at tilbudet likevel ikke er tilgjengelig. Komiteen viser til at NIPT ikke har blitt tilgjengelig for norske kvinner 1. juli 2020, og at flere aktører står klare til å tilby NIPT men at departementet ikke har fått på plass en ordning som gjør at disse aktørene kan søke om godkjenning og få vurdert om de oppfyller kravene, da utredningen er forsinket ved at den er kombinert med utredning om tidlig ultralyd i offentlig regi.
Non-invasiv test (NIPT) er tillatt i Norge fra 1. juli 2020. Vedtaket anses som fulgt opp.»
Evaluering av bioteknologiloven
Vedtak nr. 608, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at bioteknologiloven i framtiden kan evalueres mer dynamisk og løpende for å holde tritt med den raske utviklingen i bioteknologien.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil i tråd med utredningsinstruksen sikre at det foretas en løpende evaluering av bioteknologiloven sett i lys av den medisinske utviklingen på feltet. I tillegg tas det sikte på en helhetlig gjennomgang og evaluering av loven etter fem år. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’
Regjeringen vil i tråd med utredningsinstruksen sikre at det foretas en løpende evaluering av bioteknologiloven sett i lys av den medisinske utviklingen på feltet. I tillegg tas det sikte på en helhetlig gjennomgang og evaluering av loven etter fem år. Vedtaket anses som fulgt opp.
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Medisinsk fødselsregister
Vedtak nr. 609, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen endre Medisinsk fødselsregisterforskriften med sikte på å registrere alle behandlinger med assistert befruktning i Medisinsk fødselsregister, uavhengig av utfall.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).
Departementet har påbegynt arbeidet med utkast til høringsnotat med forslag til endringer i Medisinsk fødselsregister og tar sikte på at høringsnotat kan sendes på høring innen utgangen av 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Høringsnotat med forslag til endringer i Medisinsk fødselsregister er sendt på høring med høringsfrist 9. mars 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Biomedisinkonvensjonen og mitokondriedonasjon
Vedtak nr. 610, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Biomedisinkonvensjonen artikkel 13 setter forbud mot genetiske endringer som kan gå i arv. Det er noe uklart om dette forbudet stenger for mitokondriedonasjon. Norge har i plenumsmøte 3. til 6. november 2020 stemt for at Europarådets komité for bioetikk (DH-BIO) skal se på mulighetene for å klargjøre forståelsen av forbudet i artikkel 13, inkludert forholdet til mitokondriedonasjon. Forslaget fikk flertall.»
Utredning av markedet for genetisk selvtesting
Vedtak nr. 611, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må bl.a ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Forbud mot genetisk testing av barn
Vedtak nr. 612, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kompensasjon av donasjon av kjønnsceller
Vedtak nr. 613, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer ved kompensasjon av donasjon av kjønnsceller, som reflekterer belastningen og tidsbruken for donor. Kompensasjonen settes på et moderat nivå, som ikke driver opp det generelle kompensasjonsnivået i nordiske land. Dokumenterte reiseutgifter dekkes i tillegg.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede og utarbeide utkast til retningslinjer ved kompensasjon av donasjon av kjønnsceller (egg- og sædceller).»
Prioriteringsveileder for donasjon av egg
Vedtak nr. 615, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen utforme en prioriteringsveileder for donasjon av egg, som i stor grad harmoniserer med prioriteringsveilederen for donasjon av sæd.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte’.
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede og utarbeide utkast til oppdatering av Veileder om assistert befruktning med donorsæd slik at veilederen også omfatter eggdonasjon og andre nødvendige retningslinjer og veiledninger til tjenestene og donorer.»
Preimplantasjonsdiagnostikk
Vedtak nr. 616, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. Flertallet vil understreke at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk i tråd med dette vedtaket. Direktoratet er også bedt om å utrede og foreslå eventuelle lovendringer som følge av gjennomgangen.»
Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser
Vedtak nr. 617, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Organisering, finansiering og iverksetting av vedtaket utredes av Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. Direktoratet har foreløpig anslått kostnadene til å være om lag 153 mill. kroner, men dette anslaget er meget usikkert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.
Organisering, finansiering og iverksetting av vedtaket er utredet av Helsedirektoratet og fagmiljøer innen genetikk og fostermedisin. Innføring av et nasjonalt tilbud krever en omfattende kompetanse- og kapasitetsoppbygging i sykehusene. De regionale helseforetakene får i oppdrag å sørge for slik kapasitet i løpet av 2021, med sikte på innføring av tilbud til alle gravide i 2022.»
Aldersgrense tilbud om fosterdiagnostikk
Vedtak nr. 618, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra kvinner som er >38 år ved termin, til kvinner som er >35 år ved termin.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Organisering, finansiering og iverksetting av vedtaket utredes av Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. Direktoratet har foreløpig anslått kostnadene til å være om lag 102 mill. kroner, men dette anslaget er meget usikkert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.
Tilbud om fosterdiagnostikk til gravide over 35 år krever en omfattende kompetanse- og kapasitetsoppbygging. I tråd med Helsedirektoratets og fagpersonenes anbefaling vil regjeringen starte arbeidet med å innføre et tilbud til gravide over 35 år i løpet av høsten 2021. Regjeringen vil komme tilbake til finansiering i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk
Vedtak nr. 619, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.
Tilbud om NIPT til alle gravide er en del av tilbud om fosterdiagnostikk. Fra 1. april 2021 vil NIPT være tillatt for alle gravide. Tilbudet kan bare gis ved virksomheter som Helsedirektoratet har godkjent etter reglene i bioteknologiloven. Helsedirektoratet vurderer nå hvilke vilkår som skal stilles for å få godkjenning, herunder krav til kompetanse. Direktoratet vil også klargjøre vilkår for bruk av NIPT, bl.a. krav om ultralydundersøkelse og tidspunkt for prøvetaking. I tråd med Helsedirektoratets og fagpersonenes anbefaling vil regjeringen starte arbeidet med å innføre et tilbud i offentlig regi om NIPT til gravide over 35 år og andre gravide med krav på fostermedisinsk undersøkelse i løpet av høsten 2021.»
NIPT tillatt å utføre i Norge for alle gravide
Vedtak nr. 620, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppgave å etablere godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT innen 1. april 2021.»
Endringer i bioteknologiloven – økonomiske konsekvenser
Vedtak nr. 622, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Helsedirektoratet har gjort beregninger av vedtakene som følger av lovendringene. Dette gjelder assistert befruktning for enslige, kompensasjon til eggdonor og donorregister. Samlet er dette anslått til å utgjøre 8,2 mill. kroner og er gjenspeilet i bevilgningsforslagene under kap. 732, kap. 740 og kap. 2790. Kostnader til rådgivende instans der legen er i tvil om omsorgsevnen til kvinnen eller paret som søker assistert befruktning er ikke inkludert i anslaget. Dette vil bli fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett 2021. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger i kap. 732 og bevilgningsforslag under kap. 732, kap. 740 og kap. 2790. Når det gjelder de de andre anmodningsvedtakene som ble gjort under samme sak, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede de økonomiske og faglige konsekvensene av disse med frist 1. november 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med oppfølging av disse vedtakene. Det vises til omtalene av dette under anmodningsvedtak nr. 617 og 618 (2019–2020) og omtale under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker et flertall at direktoratet har foreløpig anslått kostnadene for ultralyd med tilleggsundersøkelser til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen til å være om lag 153 mill. kroner. Flertallet mener at anmodningstiltaket ikke kan ikke anses som å være fulgt opp, da de totale økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven ikke er innarbeidet i statsbudsjettet for 2021.
Budsjetteffektene som følger av endringene i bioteknologiloven er innarbeidet i statsbudsjettet for 2021. I forbindelse med endringen av bioteknologiloven ble det fremsatt en rekke anmodningsvedtak som ikke var lovendringer, men som flertallsmerknaden refererer til som dette. Budsjetteffektene av disse er ikke innarbeidet i budsjettet. Regjeringen vil komme tilbake til finansiering i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Endringer i Smittestopp-applikasjonen
Vedtak nr. 711, 16. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 130 L (2019–2020), jf. Innst. 385 L (2019–2020).
Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å vurdere alternative innretninger på applikasjonen. Instituttet er av den oppfatning at det i hovedsak er to veivalg for videre arbeid med digital smittesporing. Det ene er å videreutvikle dagens applikasjon som inkluderer både smittesporing og analyseformål (kunnskapsinnhenting). Det andre er å utvikle en applikasjon som benytter rammeverket fra Apple og Google, Exposure Notifications Framework, som kun muliggjør smittesporing.
Norge var blant de første til å lansere en applikasjon for smittesporing og dette har vært et nybrottsarbeid. Ingen land hadde erfaring med hva som ville være den beste løsningen. Ved lansering av applikasjonen Smittestopp var heller ikke rammeverket fra Apple og Google tilgjengelig. Folkehelseinstituttet, sammen med Direktoratet for e-helse, utreder høsten 2020 mulighetene som ligger i dette rammeverket. Denne utredningen skal vurdere både nytteverdi, tidsplan og økonomiske konsekvenser. og basere seg på erfaringsgrunnlag fra andre land som har tatt det i bruk i sine applikasjoner. Som en del av utredningen vurderes det også hvordan Stortingets vedtak om delt samtykke skal følges opp og hvilke konsekvenser det får for innretning på applikasjonen. Inntil videre er arbeidet med å videreutvikle Smittestopp-applikasjonen stilt i bero og forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll er opphevet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Planlagt svangerskapsavbrudd på sykehus
Vedtak nr. 712, 16. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset, dersom kvinnen selv ønsker det.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8: 45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 (2019–2020). På sykehusenes hjemmesider og på helsenorge.no gis det informasjon om at kvinnen selv kan velge om hun vil gjennomføre medikamentell abort hjemme, eller om hun ønsker å gjennomføre siste del av aborten på sykehuset. Vedtaket skal derfor være gjengs praksis ved sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet vil i dialog med de regionale helseforetakene sikre at informasjon om denne valgmuligheten blir gitt til alle kvinner som skal gjennomføre abort. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021.»
Spontanabort – oppfølging fra helsepersonell
Vedtak nr. 713, 16. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle som gjennomgår en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8: 45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 (2019–2020). Oppfølgingen etter spontanabort bør være basert på kvinnens eller parets individuelle behov. Tilbudet fra helsetjenesten må gis i dialog med kvinnen eller paret om hva som er mest hensiktsmessig oppfølging for dem. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med Helsedirektoratet for å avklare hva som skal til i form av f.eks. faglige retningslinjer eller andre føringer for å sikre at alle som gjennomgår spontanabort, får tilbud om oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021.»
Utvidelse av forsøket med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene
Vedtak nr. 738, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med utvidelsen med seks nye kommuner inn i forsøket med statlig finansiering av pleie- og omsorgstjenesten, slik at Stortinget kan ta stilling til hvilke seks kommuner som får tilbud om å være med i ordningen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Det foreslås å bevilge 16,9 mill. kroner til å dekke helårsvirkning av inntektspåslag for seks nye kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Følgende kommuner har søkt og har gitt tilbakemelding om at søknaden opprettholdes: Lyngdal, Austevoll, Froland, Enebakk, Stord, Karmøy, Tvedestrand, Sveio, Askøy, Arendal, Våler (Viken), Bømlo, Lødingen og Flekkefjord. Samlet er det avsatt 38,1 mill. kroner for å dekke utgifter til inntektspåslag til seks nye kommuner med til sammen om lag 45 000 innbyggere. Vedtaket anses som oppfylt gjennom framleggelse av Prop. 1 S (2020– 2021).’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021) ble det avgjort at kommunene Froland, Lødingen, Enebakk og Lyngdal skal delta i forsøket fra 1.4.2021 og at kommunene Askøy og Arendal skal delta fra 1.7.2021.»
Koronapandemien og kapasitet i de regionale helseforetakene
Vedtak nr. 788, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Oppfølging av Innst. 360 S (2019–2020) og anmodningsvedtaket er fulgt opp i brev til de regionale helseforetakene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
2.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Valdsoffererstatning
Vedtak nr. 124, 5. desember 2019
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lov om voldsoffererstatning og legge denne frem for Stortinget i løpet av 2020.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Maria Aasen-Svendssrud og Jan Bøhler, jf. Dok 8: 5 (2019–2020) og Innst. 66 S (2019–2020) frå justiskomiteen.
Vedtaket er under behandling. Sjå samla svar under vedtak nr. 590, 10. april 2018.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tidsavgrensa krisepakke til Svalbard
Vedtak nr. 415, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tidsavgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av konsekvensene koronaviruset har hatt og vil få for bosetningen på Svalbard».
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjennom fleire proposisjonar til Stortinget i 2020 foreslått å anten auke eksisterande løyvingar, eller å løyve midlar til nye tiltak på Svalbard. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbudsjettet for nærmare omtale av dei ulike tiltaka.’
Utenriks- og forsvarskomiteen har i innst. 17 S (2020–2021) ingen merknader.»
Elektroniske fraktbrev
Vedtak nr. 436, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15.januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 11 LS (2019–2020) og Innst. 214 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Konkursrettslege tiltak
Vedtak nr. 481, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere om konkursrettslige tiltak kan redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter med akutte likviditetsproblemer som følge av utbruddet av korona-viruset.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. L 75 (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Reklamasjonsfrist bustader
Vedtak nr. 515, 21. april 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede om reklamasjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes fra fem til ti år, samt konsekvensene av en eventuell utvidelse.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2018–2019), Innst. 171 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Soningsavbrot
Vedtak nr. 591, 19. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det så langt som mulig ikke skal iverksettes soningsavbrudd mot den innsattes ønske. Andre tiltak skal alltid vurderes før soningsavbrudd iverksettes.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 c i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga kan bestemme at straffa skal avbrytast inntil én månad dersom omsynet til kapasiteten i kriminalomsorga krev det, og verken sikkerhet eller særskilte omsyn til den domfeltes rehabilitering talar imot. Dersom kapasiteten i kriminalomsorga krevjer det, kan beslutninga fornyast med inntil éin månad. Det skal ikkje besluttast straffavbrot etter bestemmelsen her dersom den domfelte ikkje har eigen bustad. Dersom forholda tillet det, skal kriminalomsorga varsle fornærma i saka eller dei etterlate om beslutninga om straffavbrot etter bestemmelsen her. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor dei rammene som Stortingets vedtak angir.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Behandling og prøvelauslating
Vedtak nr. 592, 19 mai 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at innsatte som er i et etablert behandlingsforløp med oppstart av behandlingen innen to måneder, ikke skal vurderes for prøveløslatelse.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga, dersom det framstår som eit nødvendig tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating, kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vere underlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor dei rammene som Stortingets vedtak angir.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Soningskø – vurdere gjenopning av nedlagde fengsler
Vedtak nr. 593, 19 mai 2020
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå samtlige av de nedlagte fengslene og vurdere gjenåpning av disse for å kunne avvikle den stadig økende soningskøen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp. Som ein konsekvens av virusutbrotet sette kriminalomsorga i mars 2020 i verk tiltak for smittevern i fengsla, mellom anna å redusere talet på innsette og sikre at ingen innsette måtte dele rom. Innkalling til soning på lågare tryggingsnivå vart og for ein periode stansa. Desse tiltaka medførte ei auke i soningskøen. I juli var soningskøen på om lag 1 400 dommar.
For å redusere soningskøen vart ulike tiltak, medrekna opning av nedlagde fengsel, vurderte. Utviklinga av virusutbrotet og tiltak for smittevern gjorde det mogleg for kriminalomsorga å igjen kalle inn til soning på lågare tryggingsnivå og opne for å ta i bruk fleirsengsrom, i tråd med gjeldande smitteverntiltak. Kapasitetsutnyttinga i fengsel har auka. Tiltaka som er sette i verk, har bidratt til at soningskøen igjen er på veg ned. Medio september 2020 var soningskøen på i overkant av 1 000 dommar. Kriminalomsorga ventar ein fortsatt nedgang i soningskøen i tida framover, med dei tiltaka som allereie er sette i verk. På noverande tidspunkt er det derfor ikkje formålstenleg å opne nedlagde fengsel med lågare tryggingsnivå.
Sjå og omtale under programkategori 06.30.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Vilkår om fotlenke ved prøvelauslating
Vedtak nr. 594, 19 mai 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at vilkår om fotlenke kun skal være aktuelt dersom prøveløslatelse ellers ville ha blitt nektet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga, dersom det framstår som eit nødvendig tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating, kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vere underlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor rammene av Stortingets vedtak.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Slå samen domstolar
Vedtak nr. 635, 28. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak før sammenslåing av tingretter i Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres, og at sammenslåing av disse tingrettene stilles i bero frem til saken er behandlet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2019–2020) og Innst. 301 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil i haust leggje fram ei eiga sak for Stortinget. Prosessane i Østfold og på Romerike er sette på vent inntil Stortinget har behandla saka.’
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen la høsten 2020 fram en egen sak for Stortinget, jf. Prop. 11 L (2020–2021) og Innst. 134 L (2020–2021). Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Moss tingrett og Sarpsborg tingrett vil bli slått sammen til Søndre Østfold tingrett og Nedre Romerike tingrett og Øvre Romerike tingrett vil bli slått sammen med Glåmdal tingrett til Romerike og Glåmdal tingrett, i tråd med Prop. 11 L (2020–2021) og Innst. 134 L (2020–2021).
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Lovforslag for å sikre deling av registerinformasjon
Vedtak nr. 669, 10. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at relevant registerinformasjon deles mellom offentlige forvaltningsorgan for å avdekke og forhindre kriminalitet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dok. 8: 88 S (2019–2020) og Innst. 342 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling. I september 2020 vart eit framlegg til endringar i forvaltningslova m.m. sendt på høyring. Framlegget er ei dels oppfølging av utgreiinga til forvaltningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på å innføre nye og utvida grunnlag for deling mellom forvaltningsorgan av opplysningar som er omfatta av teieplikt. Førebygging og avdekking av kriminalitet er heilt sentrale omsyn som ligg til grunn for framlegget. Framlegget skal i utgangspunktet gjelde for alle som er omfatta av forvaltningslova, og det vil såleis leggje til rette for større grad av samarbeid mellom ulike tenester og etatar. Høyringsfristen er 1. desember 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Oppfølging av etterretningslova
Vedtak nr. 678, 11. juni 2020
«Stortinget ber regjeringa sikre at Oslo tingrett har tilstrekkeleg med ressursar, tilgjengelegheit og kompetanse til å fylle oppgåva dei får gjennom den nye etterretningslova.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2019–2020) og Innst. 357 L (2019–2020).
Regjeringa har følgt opp vedtaket og foreslått å løyve midlar til bygging av lokale i Oslo tingrett for å behandle informasjon på graderingsnivå «STRENGT HEMMELIG» etter tryggingslova.
Sjå omtale under programkategori 06.20.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Oppretting av felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen
Vedtak nr. 789, 19 juni 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en plan, herunder økonomiske og administrative konsekvenser, for å opprette en felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Utgifter for både svensk og norsk politi må fremkomme. Stortinget ber regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og fordeling av kostnader.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling. Politidirektoratet skal utarbeide ein plan, medrekna økonomiske og administrative konsekvensar, for å opprette ein felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Frist for planen er sommeren 2021.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
2.7 Klima- og miljødepartementet
Forvaltning av bjørnebestanden i tråd med den todelte målsetningen
Vedtak nr. 379, 3. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at bjørnebestanden, herunder bjørnebinner blir forvaltet med utgangspunkt i den todelte målsettingen, slik at skille og forvaltningen mellom rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte områder ikke endres fra vedtakene i rovviltforliket.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dokument 8:7 S (2019–2020) Representantforslag om etterlevelse av rovviltforlikets bestemmelser om beiteprioriterte områder og yngleområder for bjørn, Innst. 152 S (2019–2020).
Klima- og miljødepartementet følgjer opp vedtaket i den løpande forvaltninga av bjørn. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart – finansieringsprogram for nærskipsfart
Vedtak nr. 469, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020), jf. romartalsvedtak XXV.
I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) gjer regjeringa greie for oppfølginga av vedtaket og ser på vedtaket som utkvittert. Sjå omtale i kapittel 6, forslag under det enkelte departementet, underkapittel 6.13 Nærings- og fiskeridepartementet, og kap. 2421 Innovasjon Noreg, post 54, s. 86. Stortinget behandla saka med utgangspunkt i Innst. 360 (2019–2020) 17. juni 2020. Finanskomiteen hadde ingen merknad. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Utviklingskontrakter for nullutslippshurtigbåter
Vedtak nr. 470, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake med forslag til hvordan det offentlige kan sette i gang utviklingskontrakter for nullutslippshurtigbåter.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020), jf. romartalsvedtak XXVI.
I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) gjer regjeringa greie for oppfølginga av vedtaket og ser på vedtaket som utkvittert. Sjå omtale i kapittel 6, forslag under det enkelte departementet, underkapittel 6.11 Klima- og miljødepartementet, og kap. 1420 Miljødirektoratet, post 61, s. 91. Stortinget behandla saka med utgangspunkt i Innst. 360 (2019–2020) 17. juni 2020. Finanskomiteen hadde ingen merknad. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte
Vedtak nr. 539, 5. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik:
§ 5c skal lyde: eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019–2020).
Utkast til forskriftsendring har vore på høyring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring i forskrifta er vedteken i september 2020. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte
Vedtak nr. 540, 5. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at endring av forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres gjeldende fra 1. oktober 2020.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019–2020).
Utkast til forskriftsendring har vore på høyring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring i forskrifta er vedteken i september 2020. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte
Vedtak nr. 541, 5. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftsendringen fører til forenklinger i regelverket og økt kommunalt selvstyre.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019–2020).
Utkast til forskriftsendring har vore på høyring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring i forskrifta er vedteken i september 2020. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endringer i naturmangfoldloven (nødverge til forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklagenemnd)
Vedtak nr. 644, 3. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens klageordning med klar politisk forankring hos ansvarlig statsråd.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop 90 L (2019–2020, jf. Innst. 305 L (2019–2020) Endringer i naturmangfoldloven, lovvedtak 121 (2019–2020).
Klima- og miljødepartementet gjer ikkje endringar i dagens klageordning. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endringer i naturmangfoldloven (nødverge til forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklagenemnd)
Vedtak nr. 645, juni 2020
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens inndeling i 8 rovviltnemnder.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop 90 L (2019–2020, jf. Innst. 305 L (2019–2020) Endringer i naturmangfoldloven, lovvedtak 121 (2019–2020).
Klima- og miljødepartementet gjer ikkje endringar i rovviltforskrifta. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Nye mål i kulturmiljøpolitikken
Vedtak 708, 16. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en av de nye bevaringsstrategiene skal handle om kirker, og at det i den forbindelse legges til grunn en målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, if. Innst. 379 S (2019–2020).
Klima- og miljødepartementet arbeider med å følgje opp Meld. St. 16 (2019–2020). Utvikling av bevaringsstrategiane er ei prioritert oppgåve som er igangsett hausten 2020. Kva tema som skal prioriterast vil bli avklart som ein del av prosessen. Korleis kyrkjer skal inkluderast i dette arbeidet vil inngå i vurderinga.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med smittesituasjonen
Vedtak nr. 414, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).
I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 ga regjeringen en foreløpig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet. Kompenserende tiltak og bevilgninger til kommunesektoren samt nedjustert anslag på lønns- og prisvekst, utgjorde samlet sett om lag 5,5 mrd. kroner mer enn de foreløpig beregnede virkningene av virusutbruddet i 2020.
På grunn av den store usikkerheten om den videre utviklingen av virusutbruddet, varslet regjeringen et videre arbeid med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren, og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Det vises til vedtak nr. 718 og 719 for nærmere redegjørelse for regjeringens kartlegging og oppfølging av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (I)
Vedtak nr. 421, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og umiddelbart fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).
Første ledd i anmodningsvedtaket er ivaretatt ved at relevante ytelser som blir etterbetalt fra NAV, holdes utenfor når bostøtten beregnes. Ordningen er omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020, og ble innført med virkning fra april 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Skjermingen vil bli opprettholdt ut 2020 dersom det er behov for det. Se nærmere omtale under kap. 581, post 70 Bostøtte. Andre ledd i vedtaket ville innebære vesentlige kostnader til systemutvikling i Arbeids- og velferdsetaten og Husbanken, og medføre betydelige forsinkelser i utbetaling av dagpenger i forbindelse med virusutbruddet. Ved behandlingen Prop. S 117 S (2019–2020) fikk regjeringen derfor tilslutning til ikke å følge opp denne delen av vedtaket.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
BIO-midlene
Vedtak nr. 425, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkeskommunene kan nyttiggjøre seg av BIO-midlene og sørge for at de raskest mulig kommer arbeidstakerne til gode.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).
Fylkeskommunene har med regionreformen fått en sterkere kompetansepolitisk rolle, og fikk fra 1. januar overført midlene knyttet til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO). I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ble rammetilskuddet økt med 55 mill. kroner knyttet til denne oppgaven. Oppgaven lå tidligere under NAV.
I forbindelse med virusutbruddet har fylkeskommunene mottatt ytterligere 300 mill. kroner til dette formålet. Regjeringen foreslo 50 mill. kroner i den første krisepakken, jf. Prop. 52 S (2019–2020), og Stortinget bevilget ytterligere 250 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I innstillingen fra Stortinget begrunnes økningen med å støtte bedriftsintern opplæring, mulighet til å øke kapasitet innen videregående opplæring og fagskoler for de som nå er permittert, samt å styrke de regionale karriereveiledningssentrene.
Midlene er fordelt med et likt beløp per innbygger. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Midlertidig økning av Husbankens låneramme
Vedtak nr. 453, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen øke Husbankens låneramme midlertidig med 5 mrd. kroner og sikre flere tilgang til blant annet startlån, samt vurdere ytterligere utvidelse ved behov og ber regjeringen komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
Lånerammen ble økt fra 16 mrd. kroner til 21 mrd. kroner i 2020, og midlene er tildelt Husbanken. De budsjettmessige konsekvensene av forslaget ble lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020).
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtten
Vedtak nr. 454, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtteordningen til 31. oktober 2020, innenfor et samlet proveny på 500 mill. kroner.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
For å følge opp anmodningsvedtaket ble boutgiftstakene midlertidig hevet, samtidig som egenandelsberegningen er gjort noe lempeligere, jf. Prop 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Eksisterende mottakere får derved midlertidig høyere ytelse, og mange nye mottakere kan komme til. Tiltaket er satt i verk med virkning for månedene april – oktober 2020, og har en anslått budsjettvirkning på 500 mill. kroner. For enslige husstander ble takene for årlige boutgifter økt med 17 000 kroner, for husstander med to personer ble boutgiftstakene økt med 11 000 kroner, mens for husstander med tre og flere ble boutgiftstakene økt med 8 000 kroner. I tillegg ble reglene for beregning av egenandelen justert. Se også omtale under kap. 581, post 70 Bostøtte. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (II)
Vedtak nr. 455, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er i sitt innhold likelydende med anmodningsvedtak 421 ovenfor, og anses dermed fulgt opp, jf. omtale under vedtak 421.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak
Vedtak nr. 462, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) fremmet regjeringen flere tiltak for å få fart på norsk økonomi igjen.
Veien ut av krisen handler om å skape flere jobber og å få flere permitterte tilbake i jobb. Som ett av flere tiltak for å motvirke arbeidsledigheten, foreslo regjeringen et tilskudd på 2,5 mrd. kroner til vedlikehold av kommunale bygg og anlegg. Tilskuddet vil bidra til å skape arbeidsplasser i den lokale bygg- og anleggsnæringen.
Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunale bygg og anlegg. Det kan også benyttes til tilsvarende tiltak som hører inn under kirkelig fellesråd, til mindre investeringer i nybygg/nyanlegg og til tiltak for tilrettelegging for besøk i sykehjem.
Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Prosjektene må være satt i gang i løpet av 2020. Det legges opp til en rapportering om bruken av midlene våren 2021, og regjeringen vil i kommuneproposisjonen 2022 gi en omtale av kommunenes bruk av tilskuddet.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg
Vedtak nr. 467, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfordre kommunene til å igangsette planlagte vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
Det vises til omtale under vedtak nr. 462.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet i lys av ny informasjon
Vedtak nr. 718, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og komme tilbake til Stortinget i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020, og om mulig gi en løypemelding i forslag til statsbudsjettet for 2021.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Virusutbruddet vil i betydelig grad påvirke kommunenes og fylkeskommunenes inntekter og utgifter i inneværende år. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hvor store de økonomiske konsekvensene vil være. Regjeringen vil derfor følge nøye med på utviklingen framover, og ha god dialog med kommunesektoren.
Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. For å få faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet har hatt for kommunesektoren, har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren. Arbeidsgruppen skal systematisk gå gjennom hvilke typer utgifter og inntekter som blir påvirket av utbruddet, både direkte og indirekte, samt gi et anslag på hvor mye disse utgiftene og inntektene utgjør.
Arbeidsgruppen skal avgi endelig rapport innen 1. april 2021, men kan også avgi delrapporter underveis. Dette blir et viktig innspill når regjeringen skal vurdere behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns- og prisutvikling. Regjeringen vil følge opp dette anmodningsvedtaket og gjøre en slik vurdering i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020. I den vurderingen vil regjeringen følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 414 (2019–2020) av 19. mars 2020, og legge til grunn at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett 2020.
I denne proposisjonen er skatteanslaget for kommunesektoren i 2020 oppjustert med 2,25 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Videre anslås lønns- og prisveksten (kommunal deflator) til 1,6 pst. i 2020, som er en oppjustering på 0,2 prosentpoeng fra revidert nasjonalbudsjett. Isolert sett reduseres kommunesektorens kjøpekraft med 0,9 mrd. kroner som følge av dette. Samlet sett innebærer disse anslagsendringene en styrking av kommuneøkonomien med 1,35 mrd. kroner i 2020 sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Det er ikke laget nye anslag etter revidert nasjonalbudsjett på reduserte brukerbetalinger og merutgifter som følge av virusutbruddet.
Regjeringen vil legge fram et tilleggsnummer til 2021-budsjettet om bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner i etterkant av at arbeidsgruppen som skal kartlegge merkostnader for kommunesektoren av covid-19-tiltak, har lagt fram sin første rapport i løpet av oktober.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren
Vedtak nr. 719, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen legge frem en analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i RNB 2021/kommuneproposisjonen 2022.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Det er stor usikkerhet om hvordan virusutbruddet vil påvirke kommunenes og fylkeskommunenes inntekter og utgifter, og situasjonen kan forandre seg. Regjeringen følger utviklingen nøye. I løpet av våren 2021 vil blant annet skatteinngangen i 2020 være kjent, og arbeidsgruppen som skal vurdere de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunesektoren, har lagt fram sin endelige rapport, som har frist 1. april 2021. Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett 2021 og kommuneproposisjonen 2022 legge fram en analyse av de samlede økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
Vedtak nr. 720, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte belyse og legge til rette for mekanismer i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene, som ivaretar mindre kommuner med stort antall brukere av ressurskrevende tjenester.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Det er enkelte små kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp kommuner med spesielt høye utgifter per innbygger, foreslås det at skjønnsrammen for 2021 økes med 30 mill. kroner, jf. kap. 571, post 64. Midlene skal rettes mot kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader til vedtak nr. 720. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser imidlertid til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 16 S fattet et nytt vedtak om samme tema som lyder:
‘Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for ressurskrevende tjenester.’»
Fordeling av ekstrabevilgning til fergefylkene
Vedtak nr. 721, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen, med forbehold om vedtak om ekstrabevilgning til fergefylkene på kap. 572 post 60 ved behandlingen av RNB 2020, om å sørge for å fordele denne bevilgningen slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler ut fra fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner ble utbetalt som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene i juli 2020. I tråd med Stortingets vedtak ble 50 mill. kroner fordelt etter ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen, og 100 mill. kroner etter ferjesamband med el-ferje i drift per 2020. Sistnevnte ble fordelt med et likt beløp per samband som hadde el-ferje per 15. juni 2020, eller som vil innføre det innen utgangen av året.
I alt vil 29 ferjesamband ha el-ferje per 31. desember 2020, og hvert samband utgjør dermed om lag 3,45 mill. kroner. Opplysningene om antall ferjesamband med el-ferje ble hentet inn av departementet direkte fra fylkeskommunene i juni 2020. Fordelingen mellom fylkeskommunene er vist i vedlegg til rundskriv nr. H-3/20 Kommuneproposisjonen 2021, revidert nasjonalbudsjett 2020 og koronatiltak fase 3.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Retningslinjene for fergeavløsningsordningen
Vedtak nr. 726, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen oppdatere retningslinjene for fergeavløsningsordningen slik at fergesamband som består av flere strekninger der det bare er aktuelt å avløse deler av sambandet, beregnes som om hele fergesambandet avløses, så lenge hele sambandet legges ned.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Retningslinjene for ferjeavløsningsordningen er oppdatert, med følgende tillegg i punkt 5.1: «I ferjesamband med fleire strekningar, der somme strekningar blir avløyst av ei bru eller ein undersjøisk tunnel og resten av sambandet blir lagt ned, blir ferjeavløysingsmidlane berekna som om heile sambandet blir avløyst.»
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen
Vedtak nr. 727, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen om at det legges fram en egen tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen som kan avhjelpe rentekostnadene de første årene etter at et fergeavløsningsprosjekt er ferdigstilt, og komme tilbake med endringsforslagene i forslaget til statsbudsjett for 2021.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader til vedtak nr. 727. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser imidlertid til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) fattet et nytt vedtak om samme tema som lyder:
‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag senest i revidert nasjonalbudsjett 2021 som forbedrer fergeavløsningsordningen ytterligere slik at enda flere fergeavløsningsprosjekter kan realiseres.’»
2.9 Kulturdepartementet
Kompensasjonsordning for kultur, idrett og frivillighet
Vedtak nr. 407, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme så raskt som mulig tilbake til Stortinget med en kompensasjonsordning for kultursektoren og en ordning for idrett og frivillighet. Ordningene skal innrettes som søknadsbaserte ordninger om kompensasjon for en andel av netto tapte inntekter i forbindelse med at et kultur- eller idrettsarrangement avlyses eller et kulturarrangement utsettes, som følge av myndighetspålagt stengning av et arrangement som var planlagt før myndighetspålegg. Søkere vil måtte dokumentere tapene, samt dokumentere at tapene ikke dekkes på annen måte. Offentlige virksomheter eller selskaper hvis hoveddel av inntektene består av offentlig driftstilskudd og arrangementer med færre enn 50 deltakere bør ikke omfattes av ordningen. Regjeringen bes utarbeide en forskrift med nærmere retningslinjer for ordningene og hvordan midlene skal fordeles.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 197 S (2019–2020) og Prop. 52 S (2019–2020).
Kulturdepartementet har opprettet kompensasjonsordninger i dialog med aktuelle sektorer. Det er utarbeidet forskrifter med retningslinjer. De opprinnelige ordningene er justert og forlenget ut 2020. Det er også foreslått en stimuleringsordning for å skape aktivitet i kultursektoren jf. omtale under kap. 325, post 77. Kompensasjonsordningen for kultursektoren forvaltes av Norsk kulturråd, og kompensasjonsordningen til idretts- og frivillighetssektoren forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kompensasjon for ideelle organisasjoner mv.
Vedtak nr. 494, 7. april 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 232 L (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020).
Regjeringen foreslo i Prop. 127 S (2019–2020) å etablere en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som har tapt salgsinntekter knyttet til tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Videre er anmodningsvedtaket fulgt opp innenfor kultursektoren og helse- og omsorgssektoren gjennom forslag i Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020. Vi viser bl.a. til utvidelse av kompensasjonsordninger slik at flere virksomheter innen museum og kultur og ideelle organisasjoner kan søke om kompensasjon for bortfall av billettinntekter. Dette omfatter blant annet museer, akvarier og enkelte idrettsanlegg, eksempelvis organisasjonseide alpinanlegg og klatreanlegg. For private leverandører av spesialisthelsetjenester som har avtale med de regionale helseforetakene, anses anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom foretaksmøtet 17. april 2020. Det er opprettet en tilskuddsordning for ideelle leverandører innenfor helse- og omsorgssektoren som ikke har avtale med regionale helseforetak eller kommune. Denne ordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Stortingets flertall sluttet seg til forslagene fra regjeringen ved behandling av Innst. 360 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier
Vedtak nr. 496, 7. april 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 232 L (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020).
Regjeringen foreslo i Prop. 117 S (2019–2020) å opprette en midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier som har hatt et visst omsetningsfall som følge av covid-19-utbruddet. Formålet med ordningen er å bidra til at mediene kan opprettholde virksomheten både under og etter koronakrisen. Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag ved behandling av Innst. 360 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Effekter av koronakrisen på likestillingsfeltet
Vedtak nr. 537, 30. april 2020
«Stortinget ber regjeringen kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet, og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av redegjørelse av kultur- og likestillingsministeren om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2020.
Kulturdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å følge og kartlegge likestillingskonsekvenser av pandemien på bakgrunn av kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag. Alle departementer inkluderer en omtale av covid-19 i sin likestillingsredegjørelse i Prop. 1 S for 2021. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Medieansvarsloven – nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold
Vedtak nr. 561, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede om medieansvarslovens virkeområde kan utvides til å omfatte nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold, og hvordan dette kan gjøres uten å motvirke målet om å sikre et klart ansvarspunkt i mediene, og komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis innen vårsesjonen 2021.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019–2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven). Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Likebehandling av redaktørstyrte journalistiske mediers adgang til arenaer som er av offentlig interesse
Vedtak nr. 562, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten og offentlige organer likebehandler redaktørstyrte journalistiske mediers adgang til arenaer som er av offentlig interesse.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019–2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven).
Kulturdepartementet legger til grunn at det forvaltningsrettslige likhetsprinsippet om at forvaltningsorganer ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet på en måte som innebærer usaklig forskjellsbehandling av borgerne, etterleves. Statens kommunikasjonspolitikk fastsetter videre at mediene skal ha lik rett til innsyn, og at alle medier skal behandles med respekt og imøtekommenhet når de etterspør informasjon. Under covid-19 er plassbegrensninger som følge av smittevernhensyn kompensert med strømming av møter og pressekonferanser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tilskudd til frivilligsentraler
Vedtak nr. 724, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentralene overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 383 S (2019–2020) og Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021.
Tilskudd til frivilligsentraler foreslås overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementets kap. 315 Frivillighetsformål, post 60 Frivilligsentraler i budsjettforslaget for 2021. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 14 S (2020–2021).»
Inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer
Vedtak nr. 790, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 360 S (2019–2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 (2019–2020).
Den midlertidige kompensasjonsordningen for kultursektoren er forlenget og justert, og forskrifter er fastsatt. Regjeringen har sett behov for å inkludere, ikke bare underleverandører innenfor teknikk, men også enkelte andre underleverandører til kulturarrangementer i ordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Følge med på toppfotballen og breddeidretten i lys av koronasituasjonen
Vedtak nr. 791, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen følge med på situasjonen for toppfotballen og breddeidrett, og fortløpende vurdere om det er behov for justeringer av eksisterende ordninger.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 360 S (2019–2020) og Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020.
Kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren som følge av covid-19-utbruddet forlenges fra 1. september til og med 31. desember 2020. Særskilte ordninger for frivilligheten og idretten vil også videreføres i 2021, men med en endret innretning av støtten – til stimuleringsordninger, jf. omtale under kap. 325, post 77. Helsemyndighetene gjør fortløpende vurderinger av smittesituasjonen, og det er god dialog med idretten om hvordan man kan sikre forsvarlige rammer for alle typer idrettsaktivitet så snart smittesituasjonen i samfunnet tillater videre gjenåpning. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
2.10 Kunnskapsdepartementet
Desentralisert utdanning
Vedtak nr. 2, 4. oktober 2019
«Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere utdanningsinstitusjoner vektlegger sitt regionale ansvar og desentralisert utdanning i hele landet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 2 S (2019–2020).
Regjeringa har sett i gang ei stor satsing på fleksible studietilbod, som skal møte behova for høgare utdanning som òg er tilgjengeleg utanfor dei faste lærestadane. I samband med Revidert nasjonalbudsjett 2019 tildelte regjeringa midlar til ei ny ordning, der universitet og høgskular kunne søke Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) om midlar til fleksible utdanningstilbod, jf. Prop. 114 S (2018–2019). Ordninga blei auka til over 60 mill. kroner i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). I tillegg tildelte regjeringa midlar til fleksibel utdanning gjennom Diku i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020).
Midlane til fleksibel utdanning må sjåast i samanheng med kompetansereforma Lære heile livet som regjeringa har sett i gang, jf. Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. Meldinga inneheld tiltak som skal bidra til at arbeidslivets behov for oppdatert kompetanse i heile landet blir vareteke. Regjeringa vil òg legge fram stortingsmeldingar om arbeidslivsrelevans i høgare utdanning og styringspolitikken for statlege universitet og høgskular. Meldingane skal mellom anna legge til rette for gode og relevante utdanningstilbod i heile landet.
Kunnskapsdepartementet følger òg opp det regionale ansvaret og tilbodet av desentralisert utdanning i styringsdialogen med institusjonane.
Kunnskapsdepartementet meiner at dei nemnde tiltaka vil medverke til at institusjonane vektlegg sitt regionale ansvar og tilbyr desentralisert utdanning i heile landet, og at vedtak nr. 2, 4. oktober 2019 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.
Regjeringen har etter at Prop. 1 S ble lagt frem varslet at den i løpet av våren 2021 vil legge frem en egen strategi for desentralisert og fleksibel utdanning.»
Inntektsbortfall for studentar
Vedtak nr. 410,19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge av korona-pandemien så raskt som mulig.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020) og Prop. 53 LS, jf. Innst. 197 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale i Prop. 67 S (2019–2020). For å hjelpe dei studentane som vanlegvis finansierer utdanninga med arbeidsinntekt, men som har vurdert å avslutte studia for å kvalifisere for dagpengar, blei søknadsfristen i Lånekassen utvida til 15. april 2020. Likviditeten til studentane er styrkt ved å utbetale heile det resterande støttebeløpet for våren 2020 (tre månader) i april. Studentar som kan stadfeste at dei har mista inntekt på grunn av covid-19-pandemien, kunne òg søke om eit tilleggslån på 26 000 kroner, og av dette kan 8 000 kroner gjerast om til stipend på eit seinare tidspunkt. Departementet meiner at vedtak nr. 410, 19. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Konvertering av ekstralån for studentar og elevar
Vedtak nr. 456, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale i Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 117 S (2019–2020). I berekninga som låg til grunn i Prop. 67 S (2019–2020), er det anslått auka utlån på om lag 3,1 mrd. kroner. Stortinget har vedteke at delar av beløpet skal gjerast om til stipend, og sett av 1 mrd. kroner til dette formålet. Konverteringa på 1 mrd. kroner svarer til om lag 8 000 kroner av tilleggslånet til studentar og ein avgrensa gruppe vaksne som tek vidaregåande opplæring med ungdomsrett. Utdanningsstøtta blir utbetalt som lån og kan gjerast om til stipend i ettertid dersom studentane og elevane kan stadfeste at dei har mista inntekt på grunn av covid-19-pandemien. For våren 2020 har det kome inn søknadar for om lag 400 mill. kroner i stipend, og etterspurnaden har slik vore lågare enn rekna med. Departementet meiner at vedtak nr. 456, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kartlegge ledig studiekapasitet
Vedtak nr. 458, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale av oppmodingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Departementet har gitt Kompetanse Noreg og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i oppdrag å lage ei oversikt over nettbaserte, fleksible og nettstøtta utdanningstilbod. I tillegg bad departementet alle universitet og høgskular med løyving frå departementet om å rapportere kor mykje dei kunne auke opptaket allereie frå og med hausten 2020. Innrapporteringa frå institusjonane låg til grunn for fordeling av løyvinga til 4 000 nye studieplassar. Departementet meiner at vedtak nr. 458, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Korte utdanningstilbod ved fagskulane
Vedtak nr. 459, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen se på muligheten av raskt å foreslå nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til Prop. 127 S (2019–2020) med omtale av at det ikkje er nødvendig å gjere raske lovendringar for å kunne tilby utdanningstilbod på under 30 studiepoeng. Det kan likevel vere behov for å endre kravet til minste omfang for nye tilbod som ikkje er ein del av ei lengre utdanning. Forslag til lovendring om dette er på høyring. Departementet vil etter planen legge fram ein lovproposisjon for Stortinget om saka våren 2021.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Opplæringsløp for lærlingar og nye lærekontraktar
Vedtak nr. 460, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet, senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2020.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til Prop. 127 S (2019–2020) og forslag om totalt 350 mill. kroner til tiltak retta mot lærlingar. Departementet meiner at vedtak nr. 460, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kompetansehevingstiltak
Vedtak nr. 461, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill. kroner.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale i Prop. 73 S (2019–2020) med tiltak for å auke kompetansen i befolkninga på totalt 190 mill. kroner. I samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2020 er det vedteke midlar til nye studieplassar til universitet, høgskular og fagskular. I Prop. 127 S (2019–2020) la regjeringa fram ytterlegare kompetansetiltak på totalt 1 mrd. kroner. Dette omfatta tiltak for at permitterte og ledige skal fullføre vidaregåande opplæring og andre tiltak som raskt kan få permitterte og ledige over i utdanning. Kunnskapsdepartementet har hatt ein god dialog med partane i arbeidslivet om kompetansetiltaka. Departementet meiner at vedtak nr. 461, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Studentbustadar
Vedtak nr. 466, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere forsert utbygging av studentboliger.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale av oppmodingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Som følge av at alle søknadene om nye prosjekt som kunne starte opp i 2020, allereie har blitt innvilga, er det ikkje grunnlag for å gi tilsegn til fleire nye studentbustadar i 2020. Løyvinga er i staden auka med 250 mill. kroner i 2020 for å kunne gi tilskot til å oppgradere studentbustadar. Departementet meiner at vedtak nr. 466, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
FoU og det grøne skiftet
Vedtak nr. 468, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere å foreslå bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, samt satsinger som kan underbygge det grønne skiftet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale av oppmodingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020). Som ein del av dei økonomiske tiltaka i møte med covid-19-pandemien løyvde regjeringa ein forskingspott for å halde oppe FoU-aktiviteten i bedriftene. Av den skal 40 mill. kroner gå til prosjekt på miljø og det grøne skiftet gjennom Forskingsrådet over Kunnskapsdepartements budsjett, 75 mill. kroner skal gå til forsking på lågutsleppssamfunnet over budsjettet til Klima- og energidepartementet, i tillegg til at løyvingane til energiforskingsprogrammet ENERGIX blir auka med 20 mill. kroner over budsjettet til Olje- og energidepartementet. Det er også løyvd 333 mill. kroner årleg over tre år til ein ny felles konkurransearena i regi av Innovasjon Noreg, Forskingsrådet og Siva, som skal fremje grøn omstilling, over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Kunnskapsdepartementet meiner at vedtak nr. 468, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Barnehage og skole: Covid-19-pandemien og sårbare barn
Vedtak nr. 487, 7. april 2020
«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for å ivareta hensynet til sårbare barn under virusutbruddet, slik at de sikres deltakelse i blant annet barnehage og SFO.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 233 S (2019–2020).
Regjeringa er oppteken av konsekvensane virusutbrotet har og har hatt for sårbare barn og unge. Det er mellom anna sett ned ei koordineringsgruppe som følger med på status for barn og unge, og som gir tilbakemeldingar og råd til regjeringa. I tillegg til meir midlar til kommunesektoren blei det gjennom behandlinga av Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2020 løyvd 400 mill. kroner til tiltak for å betre situasjonen for sårbare barn og unge. Av dette var 170 mill. kroner for å følge opp elevar med tapt progresjon på skulen i samband med virusutbrotet. Regjeringa foreslår å vidareføre 170 mill. kroner til dette tiltaket i 2021.
Det er òg gjort endringar i regelverket. Det har heilt frå nedstenginga vore reglar om at barn med særlege behov skulle kunne få eit tilbod når barnehagar, skular og SFO er stengde.
Det er no fastsett i mellombelse reglar at barnehage- og skuleeigarar skal sørge for at barn med særlege behov får eit tilbod i barnehage eller skule når barnehagar og skular er stengde eller har redusert opnings- eller opphaldstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med heimel i smittevernlova. Denne plikta følger av mellombels forskrift om tilpassingar i reglane om barnehagar, grunnskular og vidaregåande opplæring som følge av utbrot av covid-19 §§ 2 og 3. Både innhaldet i og omfanget av tilbodet skal vareta barnets eller elevens behov.
Departementet viser vidare til omtale i Prop. 127 S (2019–2020) og budsjettforslaget i Prop. 1 S (2020–2021).
Departementet meiner at vedtak nr. 487, 7. april 2020 er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Barn i utlandet
Vedtak nr. 497, 14. april 2020
«Stortinget ber regjeringen i lys av Innst. 260 S (2017–2018) fremme en sak med forslag til innretning som ivaretar barn som står i fare for å sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under tilrettelagte og organiserte uforsvarlige forhold, som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 130 L (2018–2019) og Innst. 208 L (2019–2020).
Oslo Economics har gjennomført ei kartlegging av kommunane sin kjennskap til saker om barn etterlatne i utlandet mot si vilje, som ein del av regjeringa si oppfølging av særskilde tiltak for å hindre at barn vert etterlatne i utlandet, og regjeringa sin integreringsstrategi (2019–2022). Rapporten blei publisert i januar 2019. I byrjinga av 2019 sette regjeringa ned ei ekspertgruppe for å få råd om korleis ein kan førebygge at barn og unge vert etterlatne i utlandet utan at dei ønsker det. Rapporten «Det var ikke bare ferie» kom i mai 2020 med 45 tilrådingar. Forslaga blir vurderte i samband med utviklinga av ny handlingsplan om friheit frå negativ sosial kontroll og æresrelatert vald for 2021–24.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Bransjeprogram
Vedtak nr. 696, 15. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen opprette et bransjeprogram for olje- og gassindustrien, og et for maritim sektor.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020). Hausten 2020 er det oppretta eit bransjeprogram for kompetanseutvikling i olje-, gass- og leverandørindustrien. Med budsjettforslaget for 2021 er det lagt til rette for å vidareføre dette programmet og å opprette eit bransjeprogram for maritim sektor. Departementet meiner at vedtak nr. 696, 15. juni 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kompetansefunn Digital
Vedtak nr. 697, 15. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede en ny insentivordning, Kompetansefunn Digital for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital-/teknologikompetanse for sine ansatte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020).
Regjeringa vil setje ut eit oppdrag for å få oversikt over insentivordningar som liknar på Kompetansefunn Digital i andre land, og korleis desse ordningane verkar. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Finansieringssystem for universitet og høgskular
Vedtak nr. 699, 15. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være:
Relevant arbeid etter endt studium og arbeidslivsrelevans i studiet
Ulike opplegg for etter- og videreutdanning
Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør, og som kan tas i kombinasjon med jobb.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020).
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning
Vedtak nr. 700, 15. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen opprette inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1 000 studieplassene som regjeringen varslet i Prop. 117 S (2019–2020), skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020).
Stortinget vedtok midlar til samla 1 600 nye studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning i statsbudsjettet for 2020 og i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Innst. 12 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Til grunn for auken i talet på nye studieplassar er mellom anna ei kartlegging i fylkeskommunane av kapasiteten i fagskulesektoren våren 2020. I behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2020 hadde utdannings- og forskingskomiteen følgande merknad:
«Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak i kompetansereformen hvor det bes om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til de 1 000 regjeringen varslet tidligere i vår. På grunn av søkertall, kapasitet og tidsaspektet er det utfordrende å nå hele denne målsettingen allerede i høst, og flertallet legger derfor inn 500 ekstra studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020. Flertallet forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om nye studieplasser i statsbudsjettet for 2021, gitt at det er søknader fra fagskoler som oppfyller intensjonen i Stortingets anmodningsvedtak. Studieplassene skal prioriteres til fagskoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, og flertallet legger til grunn at økning i fagskoleplasser vurderes i samsvar med antall søkere og kapasitet i fagskolesektoren.»
I statsbudsjettet for 2021 foreslår departementet å vidareføre og trappe opp løyvinga til studieplassane oppretta i 2020. Auken i 2020 er den største kapasitetsutvidinga i høgare yrkesfagleg utdanning nokon gong. I tillegg foreslår regjeringa midlar til om lag 500 nye studieplassar frå våren 2021. Studieplassane skal gå til tilbod ved Industrifagskolen.
Satsinga til regjeringa på utvida kapasitet i høgare yrkesfagleg utdanning i 2020 og 2021 inneber ein vekst på totalt 2 100 nye studieplassar. Det gir ein auke i det statlege driftstilskotet til høgare yrkesfagleg utdanning på 45 pst. frå 2019 til finansieringa av dei nye studieplassane er fullt opptrappa i 2024.
Ein auke i kapasiteten utover denne satsinga bør etter regjeringas vurdering vente til det er meir informasjon om både etterspurnad etter høgare yrkesfagleg utdanning og om fagskulesektoren er i stand til å bygge ut tilboda så raskt som oppmodingsvedtaket frå Stortinget legg opp til. Det vil i løpet av hausten 2020 komme informasjon om korleis kapasitetsauken i år har blitt utnytta i fagskulesektoren. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
I Innst. 12 S (2020–2021) uttrykte flertallet i utdannings- og forskningskomiteen skuffelse over at regjeringen ikke følger opp flertallets vedtak om opprettelse av 1 000 nye studieplasser i fagskolesektoren. Komiteen hadde utover dette ingen merknader.»
Vaksne utan rett til vidaregåande opplæring
Vedtak nr. 701, 15. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide retten til realkompetansevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videregående opplæring.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020).
Departementet vil følge opp vedtak nr. 701, 15. juni 2020 i arbeidet med å følge opp forslaget til opplæringslovutvalet om ny opplæringslov. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
2.11 Landbruks- og matdepartementet
Endre kompensasjonsordninga ved avvikling av pelsdyrhald slik at det blir gitt kompensasjon som om det dreier seg om eit ekspropriasjonsarta inngrep
Vedtak nr. 354, 11. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen om å endre kompensasjonsordningen for pelsdyroppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018 og som rammes av vedtaket i Stortinget 13. juni 2019 om forbud mot hold av pelsdyr, slik at det gis kompensasjon som om det dreier seg om et ekspropriasjonsartet inngrep.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020). Departementet arbeider med ei revidert kompensasjonsordning som skal erstatte den eksisterande. Departementet vil orientere Stortinget på eigna måte.’
I Innst. 8 S (2020–2021) viste næringskomiteen til at regjeringa i oktober 2020 varsla at det vil bli sendt på høyring eit forslag om å ta i bruk ekspropriasjonsreglane ved utmåling av kompensasjon til pelsdyrbøndene som er ramma av forbodet mot hald av pelsdyr. Fleirtalet i komiteen viste til at landbruks- og matministeren har konkludert med å varsle ein lovproposisjon om endring i lov om forbod mot hald av pelsdyr som inneber at det blir lovfesta rett til kompensasjon utmålt etter reglane i ekspropriasjonserstatningslova, og der det blir mogeleg å krevje rettsleg skjøn etter dei reglane som gjeld i ekspropriasjonssaker. Fleirtalet var tilfreds med dette og understreka at pelsdyrbønder som allereie har søkt om kompensasjon etter gjeldande forskrift, vil få ytterlegare kompensasjon etter at lovendringa er trådd i kraft (viss det blir konkludert i rettsleg skjøn at dei har rett til dette).
Landbruks- og matdepartementet sendte forslag til lovendringar på høyring 26. november med frist 21. januar 2021.»
Erstatte gjeldande kompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdyranlegg
Vedtak nr. 355, 11. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen om å erstatte gjeldende kompensasjon basert på bokført verdi og/eller antall avlstisper, med en økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdretterne basert på verdivurdering av hvert enkelt pelsdyranlegg.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020). Departementet arbeider med ei revidert kompensasjonsordning som skal erstatte den eksisterande. Departementet vil orientere Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020–2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt til vedtak nr. 354 av same dato.»
Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglege verdivurderingar som tek utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar
Vedtak nr. 356, 11. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen om å utforme et opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglige verdivurderinger som tar utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslige regler.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020). Departementet arbeider med ei revidert kompensasjonsordning som skal erstatte den eksisterande. Departementet vil orientere Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020–2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt til vedtak nr. 354 av same dato.»
Videreføring av ordningar knytta til avvikling av pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift
Vedtak nr. 357, 11. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen om å videreføre øvrige ordninger tilknyttet avvikling av pelsdyrnæringen som fastsatt i gjeldende forskrift.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020). Departementet arbeider med ei revidert kompensasjonsordning som skal erstatte den eksisterande. Departementet vil orientere Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020–2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt til vedtak nr. 354 av same dato.»
Auka norsk plantebasert matproduksjon og sjølvforsyning i inneverande år
Vedtak nr. 476, 31. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringen vurdere å gjennomføre tiltak som stimulerer til økt norsk plantebasert matproduksjon og selvforsyning i inneværende år. Staten må herunder vurdere stille med garantier slik at næringen ikke blir økonomisk skadelidende ved eventuell overproduksjon av enkelte planteprodukter.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. S. 216 S (2019–2020).
Jordbruksoppgjeret er ein hensiktsmessig arena for samarbeid med næringa for å stimulere til ein auke i norsk plantebasert matproduksjon. Difor var òg omsynet som er adressert i vedtaket ein viktig del av vurderinga om ein skulle gjennomføre eit forenkla jordbruksoppgjer våren 2020, eller om heile oppgjeret skulle utsetjast til hausten. Situasjonen tidleg i vår var svært uoversiktleg, då det ikkje låg føre noko ordinært grunnlagsmateriale. Det blei tidleg klart at det ikkje kunne bli gjennomført normale forhandlingar.
For å bidra til ein mest mogleg føreseieleg situasjon for bøndene og stabilitet i matforsyningane, blei det gjennomført forenkla forhandlingar. For produksjonen av plantevekstar var det viktig fordi avtalte målprisar for råvarer gjeld til 30. juni, og målprisane må endrast frå 1. juli. Det blei inngått ny jordbruksavtale den 30. april 2020, der planteprodukt til mat, som korn, poteter, frukt og grønsaker var prioritert. Dette fører vidare prioriteringane frå tidlegare avtalar. Det er viktig fordi same prioritering over noko tid avgjer endringar i tilpassingane. På avtaletidspunktet i det enkelte år er dei fleste produksjonsplanar lagt og naudsynte innkjøp av innsatsvarer er gjort.
Regjeringa har ikkje vurdert det som naudsynt med garantiar for økonomiske konsekvensar av eventuelt overproduksjon. Det er stort sett rom i marknaden for auke i planteproduksjonen, men på fleire område må norske produsentar konkurrere med import. Jordbruksavtalen seier at jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Det er eit viktig prinsipp i arbeidet med å balansere råvaremarknaden.
Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’
I Innst. 8 S (2020–2021) ga fleirtalet i komiteen si støtte til at rapporteringa blir avslutta. Fleirtalet viste til at vedtaket blei gjort på eit tidspunkt då usikkerheita var stor. Fleirtalet viser til at avsetninga i marknaden har vore gunstig, og at omsetnaden av matvarer har fungert under koronapandemien. Fleirtalet understrekar at vidare oppfølging av beredskapen vil bli ein del av det løpande arbeidet.»
Sikre nok arbeidskraft til jordbruket
Vedtak nr. 477, 31. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til jordbruket slik at matforsyningen og beredskapen for befolkningen sikres. Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. S. 216 S (2019–2020).
Matforsyninga i Norge har gått om lag som normalt under heile koronakrisa med unntak for nokre avvik i starten knytt til transport, karantene og noko hamstring. Avgrensing av moglegheitene til å reise over landegrenser har gitt utfordringar i tilgangen på utanlandsk arbeidskraft, særleg for grøntsektoren. Der er Noreg i same situasjon som dei fleste land i Europa.
Regjeringa gjennomførte ei rekkje tiltak for å leggje til rette for tilgang på sesongarbeidskraft, og å bidra til mest mogleg normal drift i matindustrien og forsyningslinene. Mellom anna blei det opna for arbeidarar frå EØS-området og seinare frå tredjeland. Det blei òg gjort endringar i regelverket for dagpengar som skulle gjere det meir økonomisk attraktivt for permitterte å ta sesongarbeid i jordbruket. Vidare blei det utarbeidd ei rettleiing for korleis arbeidet kunne gjennomførast med smittevern.
Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’
Fleirtalet i næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020–2021) til at dette var eit vedtak retta mot vekstsesongen 2020, og at vidare oppfølging vil bli ein del av det løpande politiske arbeidet. Fleirtalet støtter at rapporteringa blir avslutta.»
Opptak av karbon på norske skogareal
Vedtak nr. 597, 19. mai 2020:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til å omfatte en nærmere plan for skogplanting, inneholde kunnskapsbaserte verdiskapingstiltak og konkrete klimatiltak som vil føre til at skogbruket kan bidra til å nå utslippsmålene.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:62 S (2019–2020), jf. Innst. 280 S (2019–2020).
Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova, har i Klimakur 2030 samarbeidd om å greie ut tiltak som kan kutte ikkje-kvotepliktige utslepp med 50 pst. innan 2030, samanlikna med 2005, og vurdert barrierar og verkemiddel som kan løyse ut dei aktuelle tiltaka. For skog og annan arealbruk er det eit mål å balansere utslepp og opptak gitt eit sett med bokføringsreglar. I Klimakur 2030 er det òg vurdert tiltak og verkemiddel som kan auke opptak av CO2 og redusere utslepp frå skogareala. På bakgrunn av Klimakur 2030 vil regjeringa komme tilbake til Stortinget med ein plan som synleggjer korleis Noreg kan nå utslippsforpliktingar, under dette korleis tiltak i skog kan bidra.’
I Innst. 8 S (2020–2021) viser næringskomiteen til at regjeringa vil følgje opp dette mellom anna på bakgrunn av Klimakur 2030.»
2.12 Nærings- og fiskeridepartementet
Bruk av statlig eierskap for å sikre nasjonalt eierskap
Vedtak nr. 411, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virurutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
For å redusere de negative effektene av koronapandemien på norsk næringsliv har regjeringen iverksatt en rekke tiltak som styrker norske bedrifter i møte med virusutbruddet. Regjeringen vurderer behovet for tiltak løpende, også statlig eierskap.
Det følger av Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping (eierskapsmeldingen) at «Staten bør kun ha eierandeler i selskaper når det er den beste løsningen for å ivareta ulike behov staten har». Ofte vil andre virkemidler enn direkte statlig eierskap være bedre egnet til å oppnå det staten ønsker. Hvilke tiltak som er best, må vurderes ut fra den aktuelle situasjon. Departementet har merket seg Stortingets anmodning. Regjeringen vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget dersom det skulle bli behov for det.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Et flertall i næringskomiteen har i Innst. 8 S (2020–2021) vist til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget hvis det skulle bli behov for det, og anser dermed vedtaket som fulgt opp.»
Oppfølging av strategien for grønn skipsfart
Vedtak nr. 469, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett 2020 å bevilge 100 mill. kroner til grønn skipsfart som oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart, herav 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og 25 mill. kroner til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip.
Regjeringen foreslo i Prop. 127 S (2019–2020) å etablere en egen låneordning i Innovasjon Norge (IN) for nærskipsfarten og fiskefartøy, med en tapsavsetning på 150 mill. kroner og en låneramme på 300 mill. kroner.
Ved Stortingets behandling av RNB og Prop. 127 S ble det bevilget 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart, 25 mill. kroner til Grønt skipsfartsprogram servicekontor (KLD) og 300 mill. kroner til tapsavsetning for en låneordning for nærskipsfart og fiskeflåten. Låneordningen har en utlånsramme på 600 mill. kroner i 2020 og vil sammen med de andre ordningene bidra til at nærskipsfarten har et godt finansielt tilbud som støtter utfasing av eldre fartøy med mer miljø- og klimavennlige fartøy. Låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy utkvitterer Stortingets anmodningsvedtak.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020–2021) til at komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.»
Ytterligere styrking av reisegarantifondet
Vedtak 489, 7. april 2020
«Stortinget mener det er behov for en ytterligere styrking av reisegarantifondet, og ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan dette kan gjøres, for eksempel etter dansk modell.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 27. januar 2021:
«Ved en inkurie ble vedtak nr. 489 ikke omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet. I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 233 S (2019–2020), jf. Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet).
Regjeringen har vurdert en norsk ordning basert på den danske modellen. Det er avdekket flere utfordringer med en norsk versjon av den danske modellen og regjeringen anbefaler ikke en slik løsning. Den danske ordningen har blitt møtt med betydelig kritikk fra bransjen i Danmark og noen pakkereisearrangører har truet med å flytte sin virksomhet ut av landet. Det danske Folketinget behandler nå forslag om å forlenge ordningen til 10. mai 2020 og endre tilbakebetalingsprinsippet til 2/3 individuell tilbakebetaling og 1/3 kollektiv tilbakebetaling. Siste behandling av saken i Folketinget er planlagt til 14. mai 2020.
Regjeringen ønsker å ta lærdom av Danmarks erfaringer, samt unngå de juridiske og økonomiske utfordringene ved en kollektiv ordning, og har derfor foreslått å etablere en individuelt basert låneordning, som administreres av Innovasjon Norge. En individuell låneordning medfører at hver virksomhet kan velge om den vil benytte seg av ordningen eller ikke, og at de som mottar lån, selv blir ansvarlige for at lånet betales tilbake. Dermed blir ikke alle pakkereisearrangørene belastet med tilbakebetaling, slik som i den kollektive ordningen. Foruten pakkereisearrangørene vil Reisegarantifondet, banker, forsikringsselskaper og andre som har stilt reisegarantier, få indirekte fordeler av at det opprettes en låneordning, fordi ordningen vil bidra til at konkursrisikoen reduseres for pakkereisearrangørene.
Det vises også til at det ble bevilget 102 mill. kroner til Reisegarantifondet (inkl. 2 mill. kroner i tilskudd til administrasjonsutgifter) og 200 mill. kroner i overskridelsesfullmakt i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020).’
Med «styrking av Reisegarantifondet» forstår vi at Stortinget mener en støtteordning som vil bidra til å styrke pakkereisearrangørenes likviditet. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020), ble det vedtatt en bevilgning på 500 mill. kroner i tilskudd og 1,5 mrd. kroner i lån til ordningen for pakkereisearrangørene. Det er Innovasjon Norge som har forvaltet ordningen. Anmodningsvedtaket er dermed fulgt opp.»
Situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter
Vedtak nr. 492, 7. april 2020
«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter tett og fortløpende vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer dem.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 70 LS (2019–2020) L-delene i Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, endringer i innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og forsikringsavtaleloven (om håndtering av permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger) og endring i skattebetalingsloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 232 L (2019–2020).
Regjeringen har satt i gang en rekke ekstraordinære tiltak for å hjelpe næringslivet som en følge av koronavirusutbruddet. Flere aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet, inkludert Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd og GIEK, har fått betydelige ekstraordinære oppgaver for å bøte på situasjonen. Nærings- og fiskeridepartementet har på bakgrunn av dette og for å følge opp Stortingets vedtak, gitt Innovasjon Norge i oppdrag å fremskaffe oppdaterte data om hvordan regjeringens tiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronavirusutbruddet treffer næringslivet, herunder oppstarts- og vekstbedrifter. Oppdraget har også inkludert å samle inn informasjon om tiltak fra bl.a. GIEK, Siva, Norges forskningsråd og andre næringsrettede virkemiddelaktører. Dataene vil bl.a. bli brukt i arbeidet med å tilpasse regjeringens tiltak, vurdere eventuelle nye tiltak og bedømme når ulike tiltak kan avvikles.
Totalt hadde over 43 000 unike virksomheter benyttet seg av de næringsrettede tiltakene frem til begynnelsen av september (uke 36) 2020. Over 33 000 virksomheter har benyttet seg av kompensasjonsordningen som forvaltes av Skatteetaten. 4 300 har benyttet Innovasjon Norges virkemidler, 3 500 GIEKs og 1 100 Enovas. Over 72 pst. av virksomhetene er små eller mellomstore bedrifter, med mellom 1 og 49 ansatte. Videre viser tall fra virkemiddelaktørene en kraftig økning i antall henvendelser etter mars, og særlig etter at de ulike tiltakspakkene ble tilgjengelige for næringslivet.
Per primo september 2020 har Innovasjon Norge innvilget ulike former for bistand til over 4 300 ulike virksomheter. Om lag 45 pst. av disse virksomhetene var under fem år og om lag 27 pst. under tre år. Totalt hadde Innovasjon Norge tildelt 4,3 mrd. kroner i tilskudd og 3,6 mrd. kroner i lån og garantier, som skal bidra til at næringslivet investerer i omstilling og innovasjon.
Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket løpende fremover ved fortsatt å følge situasjonen for næringslivet, herunder oppstarts- og vekstbedrifter, og vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
I Innst. 8 S (2020–2021) støtter næringskomiteen regjeringens intensjon om å fortsatt følge situasjonen tett i tiden som kommer, selv om vedtaket anses fulgt opp så langt i den pågående koronakrisen.»
Partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse
Vedtak nr. 511, 21.april 2020
«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av dokument 8:18 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Geir Pollestad og Torgeir Knag Fylkesnes om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, jf. Innst. 226 S (2019–2020).
I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et utvalg som skal vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Utvalget skal herunder vurdere om tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bør endres, og om det bør innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norsk farvann og på norsk sokkel.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen skriver i Innst. 8 S (2020–2021) at komiteen imøteser konklusjonene fra utvalget og er enig i at rapporteringen avsluttes.
Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av februar 2021.»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 549, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Innfasingen av et nytt kvotesystem i tråd med Stortingets behandling er nå i gang. Dette omfatter både endringene av systemet, og fordeling mellom grupper som er tema i vedtak 549. Avvikling av trålstigen er implementert i regulering av fisket etter torsk og norsk vårgytende sild for 2021. I fisket etter torsk får åpen gruppe en fast andel på 6,12 % av totalkvoten. For å sikre at fordelingen mellom flåtegrupper ikke endres vesentlig trekkes denne andelen fra konvensjonell flåtes kvotegrunnlag. I fisket etter nvg-sild trekkes 2000 tonn fra totalkvoten og fordeles til åpen gruppe som en avsetning før fordeling av disponibel kvote. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan vedtaket vil følges opp videre.»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 550, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen ikke etablere en statlig kvotebeholdning/fellesskapets kvotebeholdning.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen bemerket i Innst. 8 S (2020–2021) at det er ingenting her som skal følges opp og mener at rapportering kan avsluttes.»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 551, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 552, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis anledning til forlengelse av tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser næringskomiteen at vedtaket følges opp.
Regjeringen viser til at dette vedtaket dreier seg om forslag som ble fremmet i Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, og som ikke ble tatt til følge av Stortinget. Ettersom det ikke er gitt anledning til forlengelse av tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen, og det ikke krever ytterligere oppfølging å la være å gjøre dette, anses vedtaket med dette som fulgt opp.»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 553, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 555, 7. mai 2020
«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag til innretning av overgangsordning i forbindelse med overgangen i reguleringen i den konvensjonelle kystflåten fra hjemmelslengde til faktisk lengde. Forslaget hadde høringsfrist 25. januar 2021, og følges videre opp av Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse av innretningen på overgangsordningen.»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 556, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 557, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»
Kvotemeldingen
Vedtak nr. 558, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteens flertall viser i Innst. 8 S (2020–2021) til at regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem, og imøteser denne oppfølgingen.»
Områderegulering kongekrabbefisket
Vedtak nr. 650, 4. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).
Fiskeridirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe høsten 2020 som skal se nærmere på individmerking av kongekrabbe for å kunne spore kongekrabben i verdikjeden. Det blir inntatt forslag til innstramminger i reguleringen av kongekrabbe i skriftlig høring høsten 2020.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»
Områderegulering kongekrabbefisket
Vedtak nr. 651, 4. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kunne delta i kongekrabbefisket i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark (øst for 26'Ø), slik at også fartøy som er registrert i Vest-Finnmark, kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Endringen gjøres gjeldende fra neste kvoteår (2021).»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).
Deltakervilkårene for å få fiske i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe blir endret fra 1. januar 2021, slik at alle fartøy som er registrert i Vest-Finnmark og som oppfyller deltakervilkårene, kan få delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark.
Vedtaket anses som fulgt opp i forbindelse med at ny forskrift har trådt i kraft 1. januar 2021.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020–2021) ingen merknader og støtter at rapporteringen avsluttes.»
Områderegulering kongekrabbefisket
Vedtak nr. 652, 4. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).
Fiskeridirektoratet har fått i oppdrag å sende på høring forslag til en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser næringskomiteen at vedtaket følges opp. Komiteen er kritisk til å øke beløpsgrensene for å kunne delta i kongekrabbefisket og mener regjeringen må se på andre måter å sørge for at retten tilkommer aktive fiskere.»
Realisering av Andøya Spaceport
Vedtak nr. 666, 10. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport blir realisert så raskt som mulig.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) og Innst. 350 S (2019–2020).
Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. Det vises forøvrig til nærmere omtale under kap. 922, post 51 og post 76.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Nærings- og fiskeridepartementet tilførte i september 2020 Andøya Space 25,7 mill. kroner, som utgjør første transje av egenkapitalen. Departementet vil i første kvartal 2021 vurdere om det er grunnlag for å tilføre selskapet ytterligere egenkapital og tilskudd, jf. betingelsene for Stortingets vedtak av Prop 127 S (2019–2020).»
Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet
Vedtak nr. 667, 10. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020).
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å følge opp vedtaket gjennom å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Nærings- og fiskeridepartementet ga Norsk Romsenter i oppdrag å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet i 2021.»
Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser
Vedtak nr. 685, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 28. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, jf. Innst. 351 L (2019–2020).
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 8 S (2020–2021) viser et flertall i næringskomiteen til at intensjonen i vedtak nr. 685 synes uklar, og mener at det ikke framgår klart av vedtaket om Stortinget ønsker en NOU-rapport eller en annen form for utredning. Næringskomiteens flertall støtter derfor at Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteens flertall viser likevel til at det er satt en frist for når arbeidet skal være avsluttet, og at dette gjør at det haster med å trekke nødvendige konklusjoner.
Nærings- og fiskeridepartementet viser til Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021– 2030, hvor det står at regjeringen vil «setje ned eit ekspertutval som skal følje opp Stortingets oppmoding om å sjå på dei samla rammevilkåra for å fremje klimavenlege investeringar i Noreg.» Regjeringa vil tilpasse mandatet til ekspertutvalet til andre tilgrensande prosessar og utval, slik at arbeidet til ekspertutvalet ikkje unødig overlappar andre arbeid på området. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at arbeidet skal legges fram for offentligheten innen første halvår 2022, og vil i den videre oppfølgingen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Situasjonen i reiselivsnæringen
Vedtak nr. 781, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev. nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens regler. Det legges til grunn av tiltakene sees i sammenheng med allerede foreslått omstillingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. kroner.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Det vises til egen omtale og forslag til tiltak for reiselivsnæringen for 2020 i Prop. 142 S (2019– 2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og til omtale og forslag for 2021 i herværende proposisjon. Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket løpende fremover ved fortsatt å følge situasjonen for reiselivsnæringen og vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen støtter at rapporteringen avsluttes, jf. Innst. 8 S (2020–2021).»
Skipsgarantiordningen
Vedtak nr. 783, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
I lys av usikre markedsforhold som følge av koronakrisen foreslår regjeringen å videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet som forvaltes av GIEK og Eksportkreditt Norge AS i 2021. Evalueringen og regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i programkategori 17.30.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020–2021) til at komiteen registrerer at det foreslås å forlenge ordningen ut 2021. Komiteen bemerker at vedtaket ikke har en begrensning til en forlengelse ut 2021 og at det er naturlig at en ytterligere forlengelse vurderes. Komiteen ber derfor om at rapporteringen ikke avsluttes, men at behovet for ytterligere forlengelse vurderes i revidert statsbudsjett 2021.
Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med en vurdering av varighet av ordningen i revidert statsbudsjett 2021, i tråd med komiteens merknader.»
Situasjonen for pakkereisearrangørene
Vedtak nr. 792, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørenes konkurs.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Innovasjon Norge har gjennomført en andre fordelingsrunde av tilskudd til pakkereisearrangører, i tråd med vedtak i Stortinget ifm. behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020). Tilskuddet skal bidra til å sikre at forbrukerne refunderes etter gjeldende regelverk og til at flere ellers levedyktige pakkereisearrangører ikke går konkurs som følge av pandemien.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020–2021) til at situasjonen fortsatt er krevende for en rekke pakkereisearrangører. Komiteen ber derfor om at rapporteringen ikke avsluttes.
Nærings- og fiskeridepartementet vil følge situasjonen for pakkereisearrangørene og vurdere behov for tiltak. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Fordeling av inntekter fra kapasitetsjustering oppdrettstillatelser
Vedtak nr. 793, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren og 60 pst. til staten.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Fra kapasitetsjusteringen som ble gjennomført i 2020, vil 2,25 mrd. kroner utbetales i oktober 2020 til havbrukskommuner og -fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet. Utbetaling av midlene fordeles basert på all klarert lokalitetsbiomasse per 1. september 2020. Nærings- og fiskeridepartementet foreslår videre, i tråd med Stortingets vedtak, en engangsbevilgning på 1 mrd. kroner til havbrukskommuner og -fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2021. Når regjeringen foretar neste kapasitetsjustering i 2022, vil 40 pst. av inntektene gå til kommunesektoren og 60 pst. til staten.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020–2021) ingen merknader, og støtter at rapporteringen avsluttes.»
2.13 Olje- og energidepartementet
Investeringsbeslutning og utredning av karbonfangst for forbrenningsanlegg
Vedtak nr. 471, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring og presentere denne senest i forbindelse med statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 4. februar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.
Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2 og Prop. 1 S. (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet, Programkategori 18.40 CO2-håndtering, hvor beslutning om investering i fangst og lagring av CO2 er omtalt.
Når det gjelder støtte til utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger kan eierne av forbrenningsanleggene søke om støtte til utredning av karbonfangst fra CLIMIT-programmet som forvaltes av Gassnova SF og øvrig virkemiddelapparat. Det er gjennom CLIMIT-programmet gitt støtte til prosjekter ved forbrenningsanleggene i Trondheim og Kristiansand.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteens flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) hadde ved behandlingen av Innst. 9 S (2020–2021) følgende merknad: «Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 471, 31. mars 2020, som ber regjeringen «sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger». I statsbudsjettet skriver departementet at disse forbrenningsanleggene kan søke om støtte fra CLIMIT-programmet og anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Flertallet mener dette ikke er tilstrekkelig oppfølging av Stortingets vedtak. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til økte bevilgninger til å utrede karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Fredrikstad.»
Forslaget fikk ikke flertall ved votering.
Det er gjennom CLIMIT-programmet også gitt støtte til prosjekt ved forbrenningsanlegget i Stavanger i tillegg til Trondheim og Kristiansand som nevnt i Prop. 1 S (2020–2021). Når det gjelder støtte til utredning av karbonfangst ved forbrenningsanlegg i Bergen kan eierne av forbrenningsanlegget også søke om støtte til utredning av karbonfangst fra CLIMIT-programmet som forvaltes av Gassnova SF og øvrig virkemiddelapparat.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
Finansieringsmodeller for flytende havvind
Vedtak nr. 473, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.
I kap. 8 «Finansieringsordningar for flytande vindkraft», i proposisjonens del III, er det gitt en redegjørelse om finansieringsmodeller som kan sikre utbygging av flytende havvind.
Regjeringen ønsker at norsk leverandørindustri skal ta del i utviklingen av flytende vindkraft og bidra til å få fram lønnsom fornybar kraftteknologi. Det er i stor grad et spørsmål om å være kvalifisert i et voksende internasjonalt marked, og en rekke aktører er allerede godt posisjonert. Mange ulike støtteordninger er med på å stimulere denne utviklingen i dag, både for å teste og utvikle teknologi, for å fremme næringen internasjonalt og for å sikre finansiering.
I utformingen av en støtteordning må det tas hensyn til at kostnadene ved flytende vindkraft fremdeles er høye og at det er nødvendig å utvikle teknologien videre. Videre må det tas hensyn til at Norge og Norden har lave kraftpriser og stort kraftoverskudd. En støtteordning må også være koordinert med konsesjonsprosessen.
Støtte til bygging av flytende vindkraft ligger innenfor Enova og Klima- og energifondets mandat for teknologiutvikling, og er dagens hovedfinansieringsmodell for støtte til flytende vindkraft. Regjeringen vil følge utviklingen i teknologien, og aktuelle prosjektplaner tett i tiden som kommer og vurdere situasjonen i lys av utviklingen.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Stimulere investeringer i olje- og gassindustrien og leverandørindustrien
Vedtak nr. 474, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.
Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven som ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.
Gjennom fremlegging og behandling av denne saken anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Klimatiltak på norsk sokkel
Vedtak nr. 475, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til flere klimatiltak på norsk sokkel, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2020, som også har potensiale til å utløse flere muligheter for norsk leverandørindustri.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.
Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven som ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.
Gjennom fremlegging og behandling av denne saken anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Sikre Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler
Vedtak nr. 527, 23. april 2020
«I tråd med de kriteriene Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Prop. 5 L (2017–2018), jf. lnnst. 175 L (2017–2018), ber Stortinget regjeringen snarest fremme forslag om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Gisle Meininger Saudland, Sylvi Listhaug om å avslå søknad fra NorthConnect om anleggskonsesjon, utenlandskonsesjon og unntak fra EØS-regelverk for å bygge strømkabel mellom Norge og Storbritannia, representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch om å avvise bygging av utenlandskabler som vil bidra til høyere strømpris, og å fjerne NorthConnect fra EUs PCI-liste og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å stanse krafteksportkabelen NorthConnect jf. Dokument 8:49 S (2019–2020), Dokument 8:34 S (2019–2020), Dokument 8:53 S (2019–2020) og Innst. 220 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak. Utkast til høringsnotat er sendt på høring høsten 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).
Høringen av forslag til endringer i energiloven § 4-2 ble avsluttet 7. desember 2020.»
Ilandføringsterminal på Veidnes
Vedtak nr. 681, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av oktober 2020 legge fram et lovforslag om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes som er knyttet til de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven eller andre tilsvarende virkemidler.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
I kapittel 11 «Oppfølging av Stortingets oppmodningsvedtak om oljeomlasting på Veidnes i Finnmark», i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse om denne saken.
Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser departementet dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Vektlegging av brønnplugging i OG21-strategien
Vedtak nr. 682, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at en ytterligere prioritering av brønnplugging blir vektlagt når OG21-strategien skal oppdateres.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Olje- og energidepartementet er observatør i OG21-styret som er ansvarlig for utarbeidelse av den oppdaterte strategien. Departementet har kommunisert Stortingets vedtak til OG21-sekretariatet og styret som vil sørge for at brønnplugging blir vektlagt i utarbeidelsen av den oppdaterte strategien. Strategien skal ferdigstilles innen november 2021. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon
Vedtak nr. 683, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Det pågår et arbeid knyttet til slike fartøy som del av oppfølgingen av Handlingsplanen for grønn skipsfart. Sjøfartsdirektoratet gjennomfører en utredning av konsekvensene av et eventuelt krav om slike løsninger for driftsfartøy i forbindelse med petroleumsproduksjon.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Reduserte utslipp på norsk sokkel
Vedtak nr. 684, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2021.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i stortingsmeldingen om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser som planlegges fremlagt våren 2021.»
Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet
Vedtak nr. 686, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor rettighetshaverne at de i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet for investeringer og aktivitet bør velge kontraktstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder på minst norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Departementet er i gang med å følge opp anmodningsvedtaket overfor rettighetshaverne på norsk sokkel. At disse forholdene vektlegges i lys av de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet er tatt opp med alle operatørene for felt, og vil bli tydeliggjort overfor rettighetshaverne ved alle nye utbyggingsprosjekter.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten
Vedtak nr. 687, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirkninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, og gjennomføre en evaluering av lokale, regionale og netto nasjonale ringvirkninger/sysselsetting ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten, samt bruk av null- og lavutslippsteknologi, og legge dette frem for Stortinget i en vurdering i løpet av første halvår 2023.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Departementet vil sørge for at ringvirkninger er utredet ved nye utbygginger, jf. veileder for plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en evaluering i 2023 på egnet måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Ivaretakelse av norske interesser ved grenseoverskridende funn
Vedtak nr. 730, 18. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen ved eventuelle grenseoverskridende funn, nord for områder der det i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, om å raskt vurdere hvordan man best ivaretar norske interesser, herunder behovet for å starte en åpningsprosess for relevante områder.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak og Innst. 382 S (2019–2020).
Da det ble oppnådd enighet med Russland i 2010 om en avgrensningslinje i Barentshavet, ble også spørsmål knyttet til petroleumsforekomster som strekker seg over avgrensningslinjen regulert. I artikkel 5 i avtalen mellom de to land (ikrafttredelse juli 2011) fremgår det at partene i et slikt tilfelle skal innlede drøftelser om petroleumsforekomstens utstrekning og muligheten for å utnytte forekomsten som en enhet (unitiseres).
Arealet på russisk side av avgrensningslinjen er tildelt. Dersom det i fremtiden gjøres et grenseoverskridende funn av petroleum fra russisk side, er det viktig for norske myndigheter å raskt foreta en vurdering av hvordan Norges rettigheter og plikter etter avgrensningsavtalen best kan ivaretas. Spørsmålet om det er hensiktsmessig å starte en åpningsprosess for ytterligere områder på norsk kontinentalsokkel vil være en naturlig del av en slik vurdering. Et eventuelt spørsmål om åpning av et slikt område vil på vanlig måte bli forelagt Stortinget.
Med bakgrunn i ovennevnte redegjørelse anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Vindkraftkonsesjoner – gjennomgang av at energiloven og forvaltningsloven er fulgt
Vedtak nr. 798, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken, om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket tilsier at forvaltningen skal stanse vedtakene dersom det foreligger feil eller mangler. Undersøkelsene må rettes mot feil eller mangler som er av en slik karakter at det er rettslig adgang etter forvaltningsloven og alminnelige ulovfestede forvaltningsregler til å stanse vedtakene. Vurderingene vil ta for seg alle stadier i behandlingsprosessen, herunder å sjekke om prosjektet ble forhåndsmeldt, om meldingen ble kunngjort og sendt på høring, og om bestemmelsene om konsekvensutredninger er fulgt opp. Videre skal det kontrolleres at søknaden med eventuell konsekvensutredning ble sendt på høring og offentliggjort. Eventuelle tilleggsutredninger og høring av disse skal vurderes. Videre skal begrunnelsen for konsesjonsvedtakene etterses, og at vedtakene ble kommunisert eller forelagt sakens parter, og om det ble opplyst om klageadgang. Vurderingen skal videre omfatte hvorvidt alminnelige saksbehandlingsregler for klagesaksbehandling er fulgt og om eventuelle endringer i klagevedtaket er begrunnet. Saksbehandlingen av detaljplan og miljø, transport og anleggsplan (MTA) for prosjektene skal vurderes, herunder om vedtaket er innenfor rammene i konsesjonen og om eventuelle endringer er utredet og behandlet på rett vis, om godkjenningene ble kommunisert til sakens parter, og om det ble opplyst om klageadgang. Endelig skal saksbehandlingen av eventuelle konsesjonsendringer vurderes, herunder om vedtakene er begrunnet og endringene utredet tilstrekkelig, samt om vedtakene ble kommunisert til sakens parter og om det ble opplyst om klageadgang. For nærmere beskrivelse av de ulike stadiene i konsesjonsprosessen vises det til omtale i Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, kapittel 3.2.
For vindkraftverk som allerede er i drift foreligger det ikke noe vedtak å stanse, og disse faller derfor etter departementets vurdering utenfor de undersøkelser som skal foretas. Stans av endelig forvaltningsvedtak innebærer omgjøring, og dette krever ugyldighet. Selv om det skulle foreligge feil eller mangler følger det av alminnelige forvaltningsrettslige regler at vedtaket likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.
Om det skulle foreligge en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, skal det foretas en interesseavveining hvor det skal ses hen til at konsesjonæren har fått en rettighet, og med det utgangspunkt vurderes om konsesjonæren kan bebreides for feilen, hvor lang tid som har gått og i hvilken grad partene har innrettet seg etter vedtaket.
Departementet prioriterer de prosjektene der det uansett skal fattes vedtak, i form av godkjenninger i NVE eller klageavgjørelser i departementet. NVE fikk ved departementets brev av 29. juni i oppdrag å inkludere de vurderinger anmodningsvedtaket legger opp til i sin behandling av søknader. Departementet følger nå opp anmodningsvedtaket med en gjennomgang av konsesjonene til Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes, Haram vindkraftverk i Ålesund, Tysvær vindkraft-verk i Tysvær og Okla vindkraftverk i Stad.
Departementet prioriterer også de sakene der det foreligger anmodninger om omgjøring av tidligere vedtak og/eller varsler om rettslige skritt. For øvrige prosjekter må det gjøres en vurdering av hvilket stadium prosjektene er på i byggeprosessen. Vurderingene vil konsentreres om prosjekter der ferdigstillelse er planlagt i 2021. Departementet vil om det blir aktuelt komme tilbake til en vurdering av prosjekter der det ikke skal fattes vedtak i forvaltningen og hvor det ikke foreligger anmodninger om omgjøring eller andre krav fra kommune eller andre.
Departementet anser med denne redegjørelsen at anmodningsvedtaket følges opp som forutsatt.’
Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
Vindkraft på land – ikke gi forlenget frist foridriftsettelse utover 31.12.2021.
Vedtak nr. 799, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er, representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).
Søknader om endring av vilkårene for konsesjoner etter energiloven, må avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Stortingets anmodningsvedtak skal være utgangspunktet for det forvaltningsskjønnet loven angir. Departementet kan vanskelig se at det er forvaltningsrettslig adgang til å avslå en søknad om fristforlengelse der et vindkraftanlegg er under bygging med sikte på realisering innen 31. desember 2021, og på grunn av «force majeure» eller andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll blir forsinket. Som andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll kan være konsesjonspålegg som det ikke vil være mulig for konsesjonæren å oppfylle i tide eller fremføring av kraftledning til anlegget, og som ikke konsesjonæren ikke har ansvar for. Også tidsnød som skyldes aksjoner eller andre tiltak som har til formål å hindre realisering av prosjektet innenfor fastsatt frist 31. desember 2021 regnes som slike forhold. For prosjekter som ikke har startet bygging, er anmodningsvedtaket i samsvar med de prinsipper for fristforlengelse som NVE la til grunn høsten 2019, jf. Meld. St. 28 Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, kapittel 2.5 Status for utbygging. Dersom manglende byggestart for slike prosjekter i stor grad skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll, må det gjøres en konkret rettslig vurdering av adgangen til å avslå. Departementet kan innenfor de forvaltningsrettslige rammer også legge vekt på at kommunen har fattet eget vedtak om at søknaden bør innvilges.
Departementet anser at anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at ovennevnte legges til grunn for NVEs og departementets behandling av saker om fristutsettelser.’
Energi- og miljøkomiteens flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti) støttet i Innst. 9 S (2020–2021) regjeringens vurdering av forvaltningsskjønnet. Det var ikke dette flertallets intensjon å stoppe vindkraftanlegg som er sterkt ønsket av vertskommunen, og der forsinkelsen skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll.»
Behandling nye konsesjonssøknader for vindkraft
Vedtak nr. 800, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta nye konsesjonssøknader for vindkraft til behandling før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen om endringer i konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er i samsvar med forvaltningspraksis siden april 2019 og de signaler som er gitt av olje- og energiministeren ved fremleggelsen av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Frem til meldingen er behandlet vil NVE ikke ta til behandling nye meldinger eller søknader og Olje- og energidepartementet vil ikke behandle klagesaker om nye konsesjoner.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
2.14 Samferdselsdepartementet
Sikre kritisk infrastruktur som luftfart, kompensere private lufthavner og etablere statlige lånegarantier for de bransjene dette gjelder
Vedtak nr. 398, 16. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen:
Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.
Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnavgifter. Detter er en midlertidig ordning inntil videre.
Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020) Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
I Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møtet med virusutbruddet) redegjorde regjeringen for oppfølgingen av vedtaket.
Finanskomiteen hadde i Innst. 233 S (2019–2020) følgende merknader til den delen av svaret som gjaldt de ikke-statlige flyplassene:
«Komiteen viser til at en samlet komite har understreket at ikke-statlige flyplasser skal få kompensasjon for omsetningstapet som følge av bortfall av lufthavnavgifter,
Komiteen understreker at lufthavnene må få den nødvendige bistand for å komme gjennom den krevende tiden og bli tilstrekkelig kompensert for bortfallet av inntekter som følge av virusutbruddet.
Komiteen viser til at det fortsatt er krevende for flyplassene det er snakk om, men at regjeringens kompensasjonsordning vil kunne bidra til videre drift.
Komiteen registrere at driften av de private lufthavnene naturlig nok må tilpasses den faktiske flyaktiviteten. Komiteen er videre kjent med at eksempelvis Haugesund lufthavn, Karmøy er pålagt å holde åpne som en viktig del av kritisk infrastruktur. Komiteen er videre klar over at dette gir begrensinger i hvor mye kostnadene reduseres, samtidig som inntektene har falt betydelig. Komiteen legger til grunn at flyplasser som er pålagt å holde åpent, må sikres videre drift.»
På denne bakgrunn fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 488 som omtales under.’»
Kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter og utbetaling av tilskudd for disse rutene
Vedtak nr. 412, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter for differansen mellom bortfall av inntekter og bortfall av kostnader på FOT-rutene som følge av korona-pandemien, samt at tilskudd til FOT-rutene forskuddsbetales hver måned inntil videre.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
Bevilgningen på kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, ble økt med til sammen 2 mrd. kr, 1 mrd. kr i forbindelse med Stortingets behandling av Prop 57 S (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020) og 1 mrd. kr ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Midlene er benyttet til statlig kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle ruter og merkompensasjon til FOT-operatørene.
Operatørselskapene på FOT-rutene har kalkulert sine anslåtte inntektstap korrigert for kostnadsreduksjoner, og er foreløpig kompensert på bakgrunn av anslagene. Frem til 1. juli har operatørene fått kompensert inntektstapet korrigert for kostnadsreduksjoner fullt ut. Nivået på kompensasjonen etter 1. juli er gjenstand for forhandlinger. Reforhandlingene av avtalene for innværende budsjettår vil bli sluttført og utbetalingene avregnet når kravene fra FOT-operatørene er revisorbekreftet.
Tilskuddene har siden april blitt utbetalt på forskudd.
Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Reduserte takster på riksvegferjer
Vedtak nr. 424, 19. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre reduserte takster på riksveiferjer for en avgrenset periode.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
I Prop. 67 S (2019–2020) redegjorde Samferdselsdepartementet for oppfølgingen av vedtaket, bl.a. ble det foreslått en bevilgning på 50 mill. kr for å kompensere for reduserte billettinntekter i perioden 1. april–30. juni 2020.
Finanskomiteen sluttet seg i Innst. 216 S (2019–2020) til regjeringens forslag.
Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge
Vedtak nr. 435, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all nasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).
Samferdselsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har startet en dialog for å kartlegge mulige hjemmelsgrunnlag og alternative tiltak for å følge opp anmodningsvedtaket. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Regelendringer for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket
Vedtak nr. 437, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).
Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen har startet arbeidet med regelverksendringer. Det arbeides med et større lov- og forskriftsprosjekt om økt bruk av overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kjøre- og hviletid og kabotasjereglene. Samferdselsdepartementet tar videre sikte på å legge frem forslag til endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportlova om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy) inneholdt forslag om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 11. desember 2020, jf. Innst. 131 L (2020–2021). Departementet vil komme tilbake til øvrige deler av oppfølgingen av vedtaket på egnet måte.»
Utforme anbud innen vei, jernbane og farled slik at norske aktører har reell mulighet til å konkurrere
Vedtak nr. 463, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene, forutsatt at dette ikke medfører økte kostnader ved prosjektene, blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020) ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Kystverket bl.a. om å følge opp anmodningsvedtak nr. 463. Departementet presiserte at oppfølgingen av vedtaket må skje på en måte som ikke er i strid med bestemmelsene i anskaffelsesregelverket.
Statens vegvesen har opplyst at etaten generelt i sitt arbeid med kontraktstrategier er opptatt av å velge den oppdelingen av et prosjekt som best sikrer økonomisk måloppnåelse. Vegvesenet vil alltid forsøke å treffe det norske markedet bl.a. for å sikre så god konkurranse som mulig. Videre stiller etaten krav til kunnskap om norske forhold, klima, grunnforhold, topografi og andre relevante forhold der dette er relevant for oppdraget. I vegvesenets kontrakter ligger det allerede bestemmelser som setter krav til norske lønns- og arbeidsvilkår, samt bruk av lærlinger. Utover dette stilles det krav om 25 pst. bruk av egne ansatte på arbeidsplassen. Statens vegvesen har jevnlig dialog med det norske markedet om kontraktstrategier, noe som bidrar til at dette markedet er i bedre stand til å gi tilbud når oppdrag lyses ut.
Jernbanedirektoratet har opplyst at Bane NOR setter krav ved utlysning av kontrakter til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen. Innenfor investeringsprosjektene er det åpent for at norske aktører blir enten hovedentreprenør eller en betydelig underentreprenør. Det gjennomføres markedsdialog, og dette har allerede resultert i oppdeling i mindre kontrakter på kommende prosjekter. Innenfor modernisering og vedlikehold baseres dette i stor grad på minikonkurranser innenfor rammeavtaler som passer for regionale norske entreprenører. Det kan nevnes at forberedende arbeider med ERTMS er utlyst med relevante krav, og at konkurransene så langt er vunnet av norske firmaer. Konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold ser ut til primært å ha interesse for norske jernbaneentreprenører, og representerer åpenbart en attraktiv langsiktig forretningsmulighet for disse.
Kystverket har opplyst at etaten sørger for konkurranse i alle anskaffelser, samt god etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Norske leverandører har de beste forutsetningene for å kunne levere tilbud til Kystverket, og etaten stiller tydelige krav til kvalitet og samfunnsansvar i alle ledd av konkurransene. Dette gjør at Kystverket får god konkurranse over hele landet, er forutsigbare på hva som kreves av leverandørene og sikrer riktig kvalitet og god gjennomføring av kontrakt. Per i dag har Kystverket relativt få utenlandske leverandører.
Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane
Vedtak nr. 464, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en oversikt over mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane».
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) redegjorde departementet for at det var mulig å øke bevilgningen til vedlikehold på veg og jernbane med henholdsvis 400 og 330 mill. kr uten at det medfører bindinger for senere budsjettår.
Finanskomiteen uttalte i Innst. 360 S (2019–2020) at den tar bl.a. omtalen av dette vedtaket til orientering.
Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Prosjekt innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres
Vedtak nr. 465, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over samferdselsprosjekter innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), redegjorde departementet for at det var mulig å øke bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveinettet med 264 mill. kr uten at det medfører bindinger på fremtidige budsjetter. For jernbane kunne det brukes 100 mill. kr til mindre investeringstiltak. Enkelte andre investeringstiltak på jernbane kunne settes i gang i 2020, men ikke fullføres i løpet av 2020. Ingen farledsprosjekter kan forseres, slik at de starter opp i 2020.
Finanskomiteen uttalte i Innst. 360 S (2019–2020) at den tar bl.a. omtalen av dette vedtaket til orientering.
Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Redusere til 1/3 for forskuddsbetaling av Autopass på ferjer og bom
Vedtak nr. 478, 31. mars 2020
«Stortinget ber regjeringen redusere til 1/3 på forskuddsbetaling av autopass på ferger og bom.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 73 S (2019–2020) ble det bl.a. opplyst at for å redusere byrden for næringslivet som er avhengig av ferje for å utføre sine tjenester, reduseres kravet til forhåndsinnbetaling for å få rabatt i AutoPASS for ferje til en tredjedel av gjeldende krav til forskudd for bedriftskunder frem til 30. juni 2020.
I Innst. S. 216 (2019–2020) uttalte finanskomiteen:
«Flertallet merker seg at regjeringens forslag bare omfatter bedriftskunder. Flertallet vil understreke at kravet til forhåndsinnbetaling for å få rabatt i AutoPASS for ferje, som etter nevnte anmodningsvedtak skulle reduseres til en tredel, skal gjelde både privatkunder og bedriftskunder. Flertallet legger til grunn at regjeringen følger opp denne presiseringen før anmodningsvedtaket anses svart ut.»
I perioden 6. april til 30. juni 2020 ble krav til forskuddsinnbetaling redusert til en tredjedel både for privat- og bedriftskunder.
Når det gjelder bompengeprosjekter, er det ikke lenger forskuddsbetaling på disse. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Sikre videre drift av ikke-statlige lufthavner
Vedtak nr. 488, 7. april 2020
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 233 S (2019–2020).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post. Det går frem av proposisjonen at alle de ikke-statlige flyplassene, med unntak av Ørland lufthavn, var kvalifisert for støtte under den generelle tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Ørland ble i stedet kompensert gjennom økt tilskudd innenfor gjeldende bevilgning for den eksisterende tilskuddsordningen for ikke-statlige lufthavner. Haugesund lufthavn ble vurdert å ha en kritisk samfunnsfunksjon og måtte derfor holdes åpen. Flyplassen eies av Avinor, men driften er satt ut til Lufthavndrift AS, som er et lokalt eid driftsselskap. Den eksisterende avtalen mellom Avinor og driftsselskapet ble reforhandlet, og at staten kompenserer Avinor basert på merkostnadene ved en reforhandlet avtaleløsning.
I forbindelse med revidert budsjett 2020 ble det bl.a. bevilget opp til 4,27 mrd. kr i tilskudd til Avinor, jf. Prop. 117 (2019–2020) og Innst. S 360 (2019–2020). Tilskuddet inkluderer midler til å dekke merkostnader for videre drift av Haugesund lufthavn i regi av det lokale driftsselskapet. Det vises også til svar på anmodningsvedtak 705.
Anmodningsvedtaket anses derfor fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet, bl.a. om Nye Veier-modellen kan benyttes
Vedtak nr. 653, 8. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Det er viktig at Bane NOR kan gjennomføre utbyggingsprosjekter og arbeid innenfor drift, vedlikehold og fornying på en måte som gir best mulig ressursutnyttelse, og kostnadskontroll og optimal prosjektgjennomføring. I dette arbeidet bør det også gjøres vurderinger av om Nye Veier-modellen kan benyttes i utbygging av jernbaneprosjekter.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 17 (2019–2020) Noen saker om jernbane, jf. Innst. 340 S (2019–2020).
Arbeidet med å vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet pågår nå. Det vises til nærmere omtale i Programkategori 21.50 Jernbaneformål. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Rask fremdrift i prosjektet E39 Rogfast
Vedtak nr. 679, 11. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for en rask fremdrift i prosjektet E39 Rogfast og at det i hovedsak videreføres basert på gjeldende vedtak i Stortinget. Dersom kostnadsgjennomgangen av prosjektet viser at det er nødvendig å endre styrings- og kostnadsrammen, skal regjeringen legge det frem for Stortinget så raskt som mulig og slik at fremdriften ikke blir unødig forsinket.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Georg Dale, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor Andre Johnsen, Helge Andre Njåstad, Terje Halleland og Roy Steffensen om å sikre fremdrift i prosjektet E39 Rogfast, jf. Dokument 8:108 S (2019–2020) og Innst. 354 S (2019–2020).
Statens vegvesen har foretatt en gjennomgang av prosjektet E39 Rogfast med hensyn til kostnader, gjennomføring og finansiering. Det pågår nå en ekstern kvalitetssikring, KS2, av prosjektet, der både finansieringsopplegget og kostnadssiden i prosjektet gjennomgås på nytt. Deretter vil Samferdselsdepartementet foreta en samlet vurdering. Tidsplanen for kvalitetssikringen er innrettet med sikte på å kunne fremme saken for Stortinget innen utgangen av 2020.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet har fremmet Prop. 54 S (2020–2021) Auka finansieringsbehov og revidert framdriftsplan for E39 Rogfast i Rogaland og justering i vedtekne rammer for rv. 13 Ryfast i Rogaland forslag om revidert kostnadsramme for prosjektet. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. desember 2020, jf. Innst. 150 S (2020–2021).»
Videreføre tre vegprosjekt innenfor endrede kostnadsrammer
Vedtak nr. 703, 15. juni 2020
«Stortinget ber regjeringa vidareføre følgjande tidlegare godkjende investeringsprosjekt:
E18 Riksgrensen–Ørje innanfor ei endra kostnadsramme på 1 090 mill. kr.
E18 Knapstad–Retvet i Viken innanfor ei endra kostnadsramme på 1 820 mill. kr.
Rv. 4 Lunner grense–Jaren innanfor ei endra kostnadsramme på 3 420 mill. kr.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).
Samferdselsdepartementet viderefører investeringsprosjektene innenfor de rammer som er oppgitt i anmodningsvedtaket. Etter departementets vurdering er det imidlertid nødvendig formelt sett at Stortinget vedtar en budsjettfullmakt i 2020 i tråd med forslaget i Prop. 95 S (2019–2020) om endrede kostnadsrammer for prosjektene E18 Riksgrensen–Ørje, E18 Knapstad–Retvet og rv. 4 Lunner grense–Jaren.
Samferdselsdepartementet vil derfor senest i nysalderingen høsten 2021 fremme ny budsjettfullmakt med forslag om endrede kostnadsrammer for de tre prosjektene.
Anmodningsvedtaket anses med dette å være fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Forslag om ny budsjettfullmakt for de tre prosjektene ble fremmet i Prop. 55 S (2020–2021) Utbygging og finansiering av E39 på strekninga Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal og endra kostnadsrammer i tre vegprosjekt og vedtatt av Stortinget 18. desember 2020, jf. Innst. 168 S (2020–2021).»
Prinsipp for bompengeinnkreving på E16 Kongsvinger–Slomarka
Vedtak nr. 704, 15. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for bompengeinnkreving på E16 Kongsvinger–Slomarka i Innlandet:
Dagens bomplasseringer ved Fulu (fylkesveg 250) og Galterud (fylkesveg 175) videreføres.
Reduserte takster for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) og takstgruppe 2 (lastebiler) videreføres på fylkesveg 175, og for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) på fylkesveg 250. Redusert takst skal være halvparten av taksten på E16.
Dagens ordning med fritak for beboere i definerte områder på Galterud og Fulu videreføres.
Regjeringen går i dialog med Innlandet fylkeskommune med intensjon om å skilte fylkesvegen over Edsberg med Gjennomkjøring forbudt»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).
En justering av innkrevingen i tråd med anmodningsvedtaket vil redusere bompengeinntektene og øke innkrevingskostnadene. Innlandet og Viken fylkeskommuner er garantister for bompengelånet. Samferdselsdepartementet vil ta opp saken med de to fylkeskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet viser til budsjettavtalen på Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021 hvor det er satt av 140 mill. kr under på kap. 1320 Statens vegvesen, post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, til en permanent innføring av fritaksordningen for beboerne ved Fulu og Galterud og permanent innføring av halv bompengetakst på sideveiene. Budsjettforliket går litt lenger enn anmodningsvedtaket ved at det ikke er presisert full takst for takstgruppe 2 på fv. 250. En slik permanent justering av bompengeinnkrevingen forutsetter at Innlandet og Viken fylkeskommuner gir tilslutning til dette. Samferdselsdepartementet vil ta opp saken med de to fylkeskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kompensere Torp lufthamn for inntektsbortfall
Vedtak nr. 705, 15. juni 2020
«Stortinget ber regjeringa kompensere Torp lufthavn for inntektsbortfallet som følge av covid-19-utbruddet, med fradrag for reduserte driftskostnader i samme periode.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).
Stortinget bevilget 90 mill. kr til tilskudd til Sandefjord lufthavn, Torp, jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Før utbetalingen ble foretatt, ble støtten notifisert til ESA med grunnlag i bestemmelsen om kompensasjon for tap som er forårsaket av ekstraordinære hendelser. Støtteperioden er 1. mars til 30. september 2020. ESA kom i vedtak av 31. juli 2020 til at støtten er forenlig med EØS-avtalen, gitt at staten har kontrollmekanismer som forebygger overkompensasjon og som åpner for tilbakebetaling av overkompensasjon. På dette grunnlag inngikk Samferdselsdepartementet en avtale med Sandefjord Lufthavn AS. Videre er selskapet pålagt å holde lufthavnen åpen i hele støtteperioden og å sørge for at betjeningen i tårnet gjør det mulig for flyskolene rundt lufthavnen å drive normalt. Tilskuddet ble utbetalt i august 2020.
I Innst. 360 S (2019–2020) ber flertallet i finanskomiteen om at regjeringen kommer tilbake med en ny vurdering om å forlenge ordningen for Torp lufthavn dersom utfordringen for lufthavnen vedvarer, og kompensasjonsordning for andre lufthavner videreføres utover september.
I Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) foreslår regjeringen å bevilge inntil 30 mill. kr til å dekke ytterligere tap Sandefjord Lufthavn AS har på grunn av koronapandemien for tidsrommet 1. oktober til 31. desember 2020. Behovet for notifikasjon til ESA og avtale med lufthavnselskapet vil i utgangspunktet være det samme som for de 90 mill. kr som er utbetalt.
Anmodningsvedtaket anses derfor som fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen viste i Innst. 13 S (2020–2021) til henvendelse fra Sandefjord Lufthavn AS av 4. oktober 2020 om selskapets økonomiske situasjon og registrerte at situasjonen for Sandefjord lufthavn Torp fortsatt er krevende, til tross for de ordninger Stortinget tidligere har vedtatt. Flertallet i komiteen viste til budsjettforliket, der det ble foreslått en ekstraordinær engangsbevilgning på 35 mill. kr til Torp flyplass for de fire første månedene i 2021, til dekking av tap. Videre viste flertallet til avtalen om at regjeringen innen utgangen av januar skal komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan ikke-statlige lufthavner bl.a. Torp og Haugesund kan sikres videre drift i 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020. Dette ble vedtatt av Stortinget i nytt anmodningsvedtak nr. 189, 3. desember 2020.
Samferdselsdepartementet vil følge opp dette vedtaket.»
Gjennomgå ordningene for vedlikehold og investering i fylkesveinettet
Vedtak nr. 722, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett 2021 gjennomgå ordningene for vedlikehold og investering i fylkesveinettet, og vurdere å styrke disse slik at fylkeskommunene kan gjøre fleire investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020).
Fylkeskommunenes utgifter til samferdselsformål finansieres av frie midler (skatt og rammetilskudd), øremerkede midler og bompenger. I budsjettet for 2021 er det to øremerkede ordninger til fylkeskommunale samferdselsformål på veiområdet. Det er utbedring på fylkesveier for tømmertransport (kap. 1320, post 64) og tilskudd til fylkesveier (kap. 1320, post 65). Samlet forslag til bevilgning på disse postene er 120 mill. kr for 2021.
I tabell 2.2 vises fylkeskommunenes regnskapsførte utgifter til fylkesvei i perioden 2013–2019, i nominelle kroneverdier. Tallene består av brutto driftsutgifter, ekskl. avskrivninger og brutto investeringsutgifter, og inneholder fylkeskommuners utgifter til bygging av nye veianlegg og all drift og vedlikehold av alle veityper og veitiltak, inkl. tiltak/konstruksjoner for å ivareta miljø og trygghet for myke trafikanter. Utgifter til nyanlegg skal foruten byggeutgifter også omfatte utgifter til planlegging, prosjektering og administrasjon. Utgifter til drift av veibommer føres også her. Bompengefinansiering er inkludert i tallmaterialet.
Tabell 2.2 Regnskapsførte utgifter til fylkesvei 2013–2019
mill. kr | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
Brutto driftsutgifter, ekskl. avskrivninger | 5 778 | 6 255 | 6 785 | 7 071 | 7 309 | 6 925 | 7 052 |
Brutto investeringsutgifter | 8 137 | 8 492 | 8 089 | 7 886 | 7 973 | 10 067 | 11 806 |
Fylkeskommunene brukte 18,9 mrd. kr til veiformål i 2019 sammenlignet med 13,9 mrd. kr i 2013. Veksten i utgifter til fylkesvei var dermed om lag 35 pst. fra 2013 til 2019.
Det er utviklingen i frie midler (skatt og rammetilskudd) som er avgjørende for fylkeskommunenes evner til å investere i og å vedlikeholde fylkesveinettet. Regjeringen har derfor styrket rammetilskuddet til fylkeskommunene betydelig med midler som kan brukes til å ruste opp og fornye fylkesveiene. Fra 2014 har en betydelig del av veksten i de frie inntektene blitt fordelt på fylkeskommunene ut fra behov for opprusting og fornying av fylkesveinettet, basert på en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei. Ordningen har hatt en gradvis opptrapping, fra 780 mill. kr i 2014. I 2020 fordeles knapt 1 539 mill. kr på denne måten. Denne måten å fordele midler på (særskilt fordeling) benyttes vanligvis i en begrenset periode, og midlene disponeres fritt av fylkeskommunene.
Ut over dette er det nå to tilskuddsordninger på Samferdselsdepartementets budsjett til investeringer i fylkesveinettet, med utgangspunkt i behov knyttet til næringstransporter. Den ene ordningen gjelder flaskehalser for tømmervogntog. Den andre som ble etablert i 2020, tar utgangspunkt i strekninger av størst betydning for næringsgruppene fiske og akvakultur. Samferdselsdepartementet vil vurdere om ordningen på sikt skal utvides til også å rette seg mot andre næringer.
Samferdselsdepartementet hadde frem til 2020 øremerkede tilskudd til skredsikring av fylkesveier og til gang- og sykkelveitiltak på kommunale veier og fylkesveier. Bl.a. som oppfølging av områdegjennomgangen av øremerkede tilskudd til kommunesektoren, ble disse ordningene innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Midlene til skredsikring av fylkesveier er gitt en særskilt fordeling i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Samferdselsdepartementet skal våren 2021 legge frem Nasjonal transportplan for perioden 2022–2033. For å få gode og effektive transportløsninger er det viktig at regionale aktører i en tidlig fase av arbeidet definerer hva de regionalt ser som de største utfordringene i dag og i fremtiden. Samferdselsdepartementet har derfor invitert fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget til å komme med innspill til Nasjonal transportplan 2022–2033.
Anmodningsvedtaket anses med dette fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Situasjonen for kollektivtrafikken og kompensasjon til fylkeskommunene for reduserte inntekter
Vedtak nr. 723, 17. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 gi en oppdatering om situasjonen for kollektivtransporten og hvordan fylkeskommunene kompenseres for reduserte inntekter som følge av smitteverntiltak som reduserer kapasiteten.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020).
Ved behandlingen av Innst. 216 S (2019–2020) bevilget Stortinget 1 mrd. kr i økt rammetilskudd til fylkeskommunene for å legge til rette for grunnleggende tilbud av kollektivreiser under virusutbruddet. Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) bevilget Stortinget ytterligere 1,5 mrd. kr, mens Stortinget ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 (2019–2020) bevilget 600 mill. kr. Kompensasjonen for inntektsbortfallet i den fylkeskommunale kollektivtransporten er med dette på totalt 3,1 mrd. kr per august 2020. I Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) har regjeringen foreslått ytterligere 1,5 mrd. kr. De bevilgede midlene er og vil bli overført til fylkeskommunene etter faktisk og beregnet tap. Det er stadig usikkerhet knyttet til utviklingen av smittesituasjonen og konsekvensene det vil ha for kollektivtransporten. Regjeringen fortsetter å følge situasjonen tett.
I forbindelse med fordelingen av de siste 600 mill. kr som ble bevilget i juni, hentet Statens vegvesen inn nøkkelopplysninger fra fylkeskommunene. Fylkeskommunene forventet da en passasjernedgang sammenlignet med normalsituasjonen på mellom 23 og 68 pst., med en hovedtyngde på 40–50 pst., for perioden juni–desember 2020. Dette innebærer en passasjerøkning i alle fylker sammenlignet med mai 2020, med unntak av tidligere Buskerud og Østfold, hvor passasjerutviklingen ventes å være omtrent lik. Det understrekes at det er knyttet forbehold og usikkerhet til disse estimatene.
Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Realisere planlagt flyplass i Mo i Rana
Vedtak nr. 737, 19. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen jobbe raskt og gjøre nødvendige avklaringer som må til for å realisere planlagt flyplass i Mo i Rana.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av bl.a. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble det lagt til grunn midler i andre del av planperioden (2024–2029) til bygging av en ny lufthavn i Mo i Rana, forutsatt at resterende beløp dekkes gjennom lokale bidrag. Prosjektet har vært drevet frem av lokale interessenter. For å unngå forsinkelser i fremdriften ga Samferdselsdepartementet våren 2020 Avinor i oppdrag å overta ansvaret for den videre planleggingen og utbyggingen av den nye lufthavnen. Samferdselsdepartementet er i dialog med Avinor og de lokale interessentene med sikte på å få en rask fremdrift i prosjektet og foreta justeringer i fremdriftsplanen som muliggjør investeringsbeslutning i revidert nasjonalbudsjett 2021.’
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) og Innst. 13 S (2020–2021) 18. desember 2020 fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om investeringsbeslutning om ny flyplass i Mo i Rana i revidert nasjonalbudsjett i 2021.»
Departementet vil komme til Stortinget om oppfølgingen av dette vedtaket.»
2.15 Utenriksdepartementet
Barn i Syria
Vedtak nr. 3, 4. oktober 2019
«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig og på egnet måte redegjøre om hvordan man kan sikre at barn som har norske foreldre og som befinner seg i Syria kommer raskest mulig hjem, samt situasjonen knyttet til nordmenn som har tilsluttet seg eller virket med IS, om status for arbeidet med et rettsoppgjør i regionen og grunnlaget for pågripelse og straffeforfølgelse av disse om de kommer til norsk territorium.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med trontaledebatten 4. oktober 2019 og ble besvart 11. oktober 2019 av utenriksministeren i en lukket redegjørelse i Den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen. I inneværende stortingssesjon er det videre besvart seks skriftlige spørsmål om sakskomplekset og det er også tatt opp i muntlig spørretime. Norske myndigheter hentet i juni 2019 fem foreldreløse norske barn som hadde vært i leiren Al Hol i Syria. I januar 2020 la norske myndigheter til rette for at et norsk barn sammen med sin mor og et søsken fikk forlate leiren og reise til Norge. De gjenværende norske kvinnene som er i leire i Syria, har ikke bedt norske myndigheter om bistand til å returnere til Norge. Straffeforfølgning av fremmedkrigere bør i utgangspunktet gjennomføres der forbrytelsene har funnet sted. Norske borgere som har begått forbrytelser i Syria eller Irak, må påregne å bli straffeforfulgt der. Norge deltar i internasjonale diskusjoner vedrørende bl.a. rettsoppgjør i regionen, og støtter opp om internasjonale mekanismer for innhenting av bevis. Fremmedkrigere som kommer til Norge, vil bli pågrepet og straffeforfulgt her. Norsk straffelovgivning gir et godt rammeverk for straffeforfølgning av personer som enten har støttet IS eller vært delaktige i overgrepene som har funnet sted i Syria og Irak.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2020–2021) ingen merknader.»
Definisjon av «norske interesser» i utenrikspolitikken
Vedtak nr. 326, 25. februar 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oppdatert definisjon av begrepet «norske interesser» i utenrikspolitikken.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid, jf. Innst. 145 S (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp gjennom omtale av norske interesser i utenrikspolitikken i del I, kapittel 1 Innledning.’
Utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg i Innst. 7 S (2020–2021) til regjeringens beskrivelse av at vi ikke kan overlate til andre å fremme norske interesser, men at Norge må være en aktiv deltaker for å forsvare og fremme den regelbaserte verdensorden som har tjent norsk økonomi, sikkerhet og velferd godt etter andre verdenskrig.
Komiteen viser til at bakgrunnen for anmodningsvedtaket var at en samlet komité i Innst. 145 S (2019–2020), jf. Meld. St. 27 (2018–2019), mente at det i lys av en raskt endret verdenssituasjon, sikkerhetsmessig og politisk, var behov for en oppdatert definisjon og beskrivelse av hva norske interesser er og hvordan de skal forstås. Komiteen mener ikke det er behov for en annen definisjon enn tidligere, men en oppdatert tilslutning til at det er i Norges interesse å forsvare en global verdensorden bygget på rettstats- og demokratiprinsipper.
Komiteen viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen definerer «norske interesser» til å innebefatte «forhold som er avgjørende for norske borgeres sikkerhet, velferd og økonomi, direkte eller indirekte, og som bygger på liberale verdier, som individuelle rettigheter og friheter, rettssikkerhet og demokrati». Komiteen ser ingen motsetning i meningsinnholdet sammenlignet med den forrige definisjonen av norske interesser fra St.meld. nr. 15 (2008–2009), men mener at denne oppdateringen var riktig å gjøre for å beskrive og knesette enighet om retning i en tid der enkelte stiller spørsmål ved verdien av internasjonalt samarbeid, og hvor demokrati og menneskerettigheter er under press, også på vårt eget kontinent.»
Bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien
Vedtak nr. 621, 26. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 296 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven. En forverret økonomisk situasjon i kjølvannet av covid-19 vil kunne gi økt press på kvinner til å bidra til familiens inntekt ved surrogati. Regjeringen vil derfor se bekjempelse av tvungen surrogati i sammenheng med andre tiltak for å styrke kvinners muligheter. Moderne slaveri er en paraplybetegnelse som viser til ulike situasjoner hvor personer utsettes for grov utnyttelse. Mange lever under tvang, ofte med trusler om eller reell bruk av vold, og er ikke frie til å forlate situasjonen. Regjeringen har styrket innsatsen mot moderne slaveri. Utenriksdepartementet utarbeider en strategi for bekjempelse av moderne slaveri, og vil bl.a. vurdere hvilke tiltak som vil kunne bidra til å motarbeide at særlig kvinner og barn havner i ulike tvangssituasjoner, som tvungen surrogati.
Utenriksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når strategien er ferdig.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2020–2021) ingen merknader.»