6 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016
6.1 Barne- og familiedepartementet
Bruk av tvang i barnevernet
Vedtak nr. 740, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Folkehelseinstituttet har på oppdrag frå Bufdir gjennomgått og stilt saman kunnskap om grensesetjing og tvang i barnevernsinstitusjonar og fosterheimar. Samanstillinga viser at det er lite kunnskap om tvang og grensesetjing i barnevernet. I 2020 har Bufdir derfor sett i verk to forskingsprosjekt, som mellom anna tek føre seg grensesetjing og tvang i barnevernsinstitusjonar og fosterheimar.
Alle tilsette ved statlege institusjonar fekk i 2019 opplæring for å førebyggje bruk av tvang, tryggje dei tilsette og kvalitetssikre dei tilfella der tvang er naudsynt. Direktoratet har òg utvikla eit oppdatert kurs om forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Kurset skal gjerast tilgjengeleg for alle tilsette i både statlege, kommunale og private institusjonsavdelingar innan utgangen av 2020.
Bufdir utviklar òg digitale kursmodular om opplæring og rettleiing av fosterheimar, inkludert grensesetjing i fosterheimar. Kunnskapen skal bli lett tilgjengeleg for fosterforeldre, men òg for kommunane, som har ansvaret for å rettleie og følgje opp fosterheimane.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst for adopterte barn
Vedtak nr. 744, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 (2015–2016).
Departementet vil sjå vedtaket i samanheng med oppmodingsvedtak 790 av 7. juni 2017.
Det er gitt eit oppdrag til Folkehelseinstituttet, som skal vurdere behovet for oppfølging av adoptivfamiliar og adopterte. Kartlegginga er venta å vere ferdig i løpet av 2020, og det kan etter det vurderast korleis vedtaket kan følgjast opp. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Folkehelseinstituttets (FHI) rapport er forsinket og ventes å være ferdig i mai 2021. Det har blant annet tatt tid for FHI å få de nødvendige godkjenninger fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, som skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk forsvarlig å gjennomføre.»
Pålagte barnevernstiltak under svangerskap
Vedtak nr. 745, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Bufdir har gitt Høgskulen i Innlandet i oppdrag å greie ut om ansvaret og oppgåver barnevernet har knytte til det ufødde livet. Dei skal òg vurdere å gi tilrådingar når det gjeld om det bør innførast eit høve eller ei plikt for helsepersonell til å melde frå til barnevernstenesta ved bekymring for ufødd liv, og om eit eventuelt høve eller ei plikt òg bør omfatte andre tenester enn helse- og omsorgstenestene. Utgreiinga er blitt forseinka og skal leverast våren 2021. Med rapporten som utgangspunkt skal Bufdir gi sine tilrådingar til departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga er ferdig.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Lov om åpenheit om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner
Vedtak nr. 890, 13. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:58 S (2015–2016) om eit representantforslag om lov om etikkinformasjon, jf. Innst. 384 S (2015–2016).
Det dåverande Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) sette i juni 2018 ned eit ekspertutval (etikkinformasjonsutvalet) med brei representasjon som skulle greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei informasjonsplikt knytt til arbeid med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Etikkinformasjonsutvalet konkluderte i juni 2019 i ein førebels statusrapport med at det er føremålstenleg å innføre ei informasjonsplikt, og i november 2019 kom utvalet med innstillinga si og eit forslag til ei openheitslov. Forslaget var på høyring frå 19. desember 2019 til 23. mars 2020. Saka er no til vurdering i departementet. Departementet vil orientere Stortinget om vidare oppfølging på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
I november 2020 bestilte departementet også en ekstern utredning av hvilke konsekvenser en åpenhetslov kan få for virksomhetene som blir omfattet. Utredningen ble levert til departementet i januar 2020. Departementet arbeider nå med å vurdere Etikkinformasjonsutvalgets rapport og høringsinstansenes innspill, sammen med den eksterne utredningen.»
6.2 Helse- og sosialdepartementet
Basestrukturen for luftambulansen i Norge
Vedtak nr. 545, 17. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 27. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og vurderingene under kap. 732. De regionale helseforetakene har utredet basestruktur for luftambulansetjenesten, og tilrådningene er fulgt opp ved at all koordinering av ambulansehelikoptrene skjer ved en fast AMK-sentral i hver helseregion. Det er etablert anestesibemannet legebil i Mjøsområdet og i Grenlandsområdet for å styrke akuttberedskapen. Det ble bevilget 10,2 mill. kroner i 2019 til formålet. Tilrådningen om ny luftambulansebase i Innlandet blir vurdert i sammenheng med framtidig sykehusstruktur og funksjonsfordeling i Innlandet.’
De regionale helseforetakene har i 2020 oppdatert rapporten om basestruktur fra 2018, herunder om Innlandet og Bykle og Vinje, jf. vedtak nr. 582, 14. mai 2020. Rapporten viser at plassering av ny luftambulansebase i Innlandet er utredet som ledd i prosjektet «Målbildet for Sykehuset Innlandet HF – konkretisering av virksomhetsinnhold». Når det gjelder Bykle/Vinje, er rapportens vurdering at det er god prehospital beredskap i disse områdene. Bykle/Vinje nås allerede av sju legebemannede helikoptre. Ny base vil føre til overkapasitet, og det tilrådes ikke flere baser. Rapportens samlede vurdering er at målet om å nå 90 pst. av landets befolkning med legebemannet ambulanse innen 45 min er oppnådd. Omlag 99 prosent av befolkningen kan nås med legebemannet ambulanse i løpet av 45 minutter, jf. redegjørelser under kap. 732 i Prop. 1 S (2020–2021).
I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteens flertall til at regjeringen mener dette er svart ut med Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Flertallet viser til at under behandlingen av denne planen ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Flertallet kan ikke se at dette er gjort og anser ingen av vedtakene som utkvittert.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Prevensjon til rusavhengige
Vedtak nr. 627, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) viser Helse- og omsorsgskomiteen til at saken fortsatt er under behandling, og forventer videre oppfølging av vedtaket. Komiteen merker seg at vedtaket er over tre år gammelt, og det har vært anledning til å høste erfaringer fra gratis prevensjon til kvinner i LAR. Komiteen merker seg at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Ordningen med gratis langtidsvirkende prevansjon for kvinner i LAR ble innført 1. juni 2020. Det vil derfor være behov for noe mer tid til å høste erfaringer fra dette, før alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet gis tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Tilbud og informasjon om LAR-behandling
Vedtak nr. 628, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016). Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene og Helsedirektoratets arbeid med veileder for gravide i LAR. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 734.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Ungdomshelsestrategi og reklame
Vedtak nr. 786, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849–853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress
Vedtak nr. 787, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849–853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Behandlingstilbud til barn og unge
Vedtak nr. 839, 9. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).
I Innst. 373 S (2019–2020) viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen til at tilbudet om medikamentfri behandling for barn og unge ikke er på plass, selv om faglige anbefalinger tilsier dette. Der vises det også Helse- og omsorgskomiteens merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 11 S (2019–2020), der komiteen vil avvente utkvittering til tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller er ferdig implementert.
Vedtaket er fulgt opp gjennom at Helsedirektoratet i 2017 fikk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere tiltak for å redusere ordinering av psykofarmaka til barn og unge og å foreslå tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller blant barn og unge. I 2019 iverksatte Helsedirektoratet etter dialog med departementet tre tiltak. Norsk legemiddelhåndbok skal utarbeide doseringsanbefalinger og pasientversjoner for bruk av aktuelle legemidler. Folkehelseinstituttet skal utføre registeranalyser om bruken og nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har fått i oppgave å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere behov og organisering av nytt nettverk etter eksisterende modell. I 2020 vil Helsedirektoratet utarbeide veiledning for helsepersonell, samt iverksette ytterligere tiltak for å bidra til riktigere legemiddelbruk og mer kunnskap om bruken. Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
6.3 Justis- og beredskapsdepartementet
Lokale til sosial dumping
Vedtak nr. 130, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»
Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:117 S (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffelova slik at utleigar kan haldast ansvarleg ved ulovleg verksemd i lokale som blir leigd ut og Innst. 63 S (2015–2016). Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 275 S (2017–2018) merka seg at oppfølginga har teke usedvanleg lang tid.
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Religiøse leiarar
Vedtak nr. 444, 12. januar 2016
«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»
Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Vedtaket blir følgt opp gjennom at utlendingsforvaltninga vil bli instruert om korleis dei skal praktisere gjeldande reglar om bortvising av omsyn til indre tryggleik og offentleg orden. I tilfelle der det er grunnlag for bortvising, er det også grunnlag for å avslå ein søknad om opphaldsløyve som elles ville blitt innvilga, også for religiøse leiarar.
Det bør også nemnast at personar som er ilagt innreiseforbod til Schengen-området som følgje av oppføring på Danmarks sanksjonsliste for religiøse forkynnarar («Den nationale sanktionsliste»), ikkje vil få løyve til innreise eller opphald i Noreg.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet ga 23. oktober 2020 en instruks til Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet om praktisering av utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l – bortvisning av hensyn til indre sikkerhet eller offentlige hensyn (instruks GI-13/2020).»
Tilsyn med drift av asylmottak
Vedtak nr. 921, 16. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»
Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016).
Vedtaket er under behandling. Ei eventuell etablering av uavhengig tilsyn for asylmottak kan ha store økonomiske og administrative konsekvensar, og UDI fører i dag også kontroll med asylmottak gjennom kontraktsoppfølging. Det er derfor viktig at vedtaket er grundig greidd ut.’
Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.
Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2021.»
6.4 Klima- og miljødepartementet
Legge fram plan for marine verneområde
Vedtak nr. 668, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga romartal II.
Korleis regjeringa har følgt opp Stortingets vedtak, er omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltingsplanen for Norskehavet, side 82:
«Det er sett i gang arbeid med ein plan for det vidare arbeidet med marine verneområde. Det vil som del av planen for det vidare arbeidet med marine verneområde bli gjennomført ei evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine område, og identifisering av vidare behov for vern og beskyttelse med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det vidare arbeidet med marint vern i territorialfarvatnet og bevaring av marine område utanfor territorialgrensen. Det vil i forvaltninga av havområda fortløpande bli vurdert på grunnlag av tilgjengeleg kunnskap om det er behov for nye tiltak for å bevare marine naturverdiar.»
Sjå òg omtalen av oppfølginga av stortingsvedtak nr. 907, 14. juni 2017. Regjeringa tek sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna måte våren 2021.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Klargjøring av hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringete økosystemer
Vedtak nr. 669, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, innstillinga romartal III.
Klima- og miljødepartementet oppretta i 2016 Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådet kom med sine tilrådingar i 2017, og ulike fagmiljø har gjennomført nødvendig utvikling og utprøving av fagsystemet. I 2020 starta arbeidet med å ta fagsystemet i bruk, samtidig som delar av systemet var gjenstand for vidareutvikling. I 2021 blir dei første vurderingane av utvalte økosystem klare, samtidig som det blir innhenta meir kunnskap for å kunne vurdere metodar for dei resterande økosystema. Tilstanden i økosystema med godt nok datagrunnlag kan deretter vurderast med jamne mellomrom, inkludert kva som er sett på som forringa økosystem. Klima- og miljødepartementet vil prioritere aktuelle restaureringstiltak med sikte på at 15 pst. av dei forringa økosystema er restaurerte innan 2025. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kvalitetsnormer for økosystemer som del av utviklingen av nye forvaltningsmål
Vedtak nr. 670, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga romartal IV.
Forvaltingsmåla vil vere baserte på vurdering av tilstanden i økosystema, forvaltningsvise vurderingar og avvegingar og samfunnsøkonomiske vurderingar. Klima- og miljødepartementet vurderer også ulike konsept for heilskaplege forvaltningsplanar som ein del av dette arbeidet. Samtidig blir det vurdert om, og eventuelt på kva måte, forvaltingsmåla bør fastsetjast som kvalitetsnormer etter naturmangfaldlova §13. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl
Vedtak nr. 674, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), innstillinga romartal IX.
Ei direktoratsgruppe leidd av Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide eit utkast til handlingsplan for sjøfugl. Gruppa skal utarbeide ein samla prioritert tiltaksplan for å betre situasjonen for sjøfugl. Den endelege handlingsplanen skal etter planen leggjast fram i løpet av 2021. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kvalitetsnorm for villrein
Vedtak nr. 677, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnorm for flere utvalgte arter.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), jf. innstillinga romartal XIII.
Miljødirektoratet har levert eit forslag til miljøkvalitetsnorm for villrein som vart sendt på høyring hausten 2019. Ei kvalitetsnorm for villrein vart fastsett ved kongeleg resolusjon 23. juni 2020.
Miljødirektoratet har levert ei fagleg vurdering av høvet til å kunne utvikle miljøkvalitetsnormer for fleire haustbare småviltartar: lirype, fjellrype, hare, bever og skogshøns. Klima- og miljødepartementet vurderer om det bør utviklast miljøkvalitetsnormer for nokre av desse artane. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter
Vedtak nr. 681, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen om fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016), tilrådinga i innstillinga romartal I.
EUs kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidd eit forslag til restriksjon mot mikroplast i mellom anna kroppspleieprodukt. Forslaget har vore på høyring, og Miljødirektoratet har sendt ei fråsegn til ECHA. Saka er enno ikkje oversend EU-kommisjonen. Norske miljøstyresmakter vil aktivt følgje det vidare arbeidet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Norge skal være klimanøytralt i 2030
Vedtak nr. 897, 14. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Prop. 115 S (2015–2016), jf. Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala.
I Meld. St. 41 (2016–2017) er det vist til at regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei omtale av oppfølginga av klimanøytralitetsmålet på eit eigna tidspunkt etter at regelverket rundt EUs innsatsfordelingsforordning er klart. Innsatsfordelinga blei vedteken i EU i mai 2018, og avtala om felles oppfylling blei endeleg vedteken våren 2020.
Regjeringa legg vekt på å utvikle nytt samarbeid for kvotekjøp der Parisavtala er ei viktig ramme. Regelverket for marknadssamarbeid under Parisavtala vil venteleg først komme på plass i november 2021 under klimakonferansen i Glasgow. Imens er Noreg i samarbeid med fleire andre land i gang med pilotar for nye program. Noreg støttar mellom anna Verdsbankens fondsinitiativ Transformative Carbon Asset Facility (TCAF). Vidare pilotering av kvotekjøp og utvikling av det endelege regelverket for marknadssamarbeid i Parisavtala vil gi oss betre kunnskap om i kva grad det er mogleg å utvikle eit samarbeid som er i samsvar med føringane i stortingsvedtaket om å følgje «standarder som garanterer reelle og permanente utslippsreduksjoner og miljømessig integritet» (Innst. 407 S (2015–2016)). Med Parisavtala har alle land forplikta seg til å redusere utsleppa sine. Dette til skilnad frå under Kyotoprotokollen, der utviklingsland ikkje hadde utsleppsforpliktingar. Kvotekjøp under Parisavtala kan derfor bli meir krevjande enn under Kyotoprotokollen, fordi ein må unngå dobbeltteljing av utsleppsreduksjonar når land samarbeider, slik at ikkje to land skal bruke same utsleppsreduksjon til å nå målet sitt.
Det er òg andre forhold som skaper uvisse om korleis eit konkret kjøpsprogram skal utformast. Berekningsgrunnlaget for utslepp i 2030 er usikkert, og det er ikkje klart kva norske mål etter 2030 skal vere. Regjeringa vil komme tilbake til eit meir konkret kjøpsprogram når vi har meir kunnskap og avklart mål etter 2030.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
6.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Registrering av økonomiske interesser for departementsråder
Vedtak nr. 590, 12. april 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).
For å sikre tilliten til statsforvaltningen, har departementet utarbeidet forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser. Forslag til retningslinjer har vært på høring. I forbindelse med høringen mottok departementet innspill knyttet blant annet til nødvendig hjemmel for en registreringsordning. Et forslag om hjemmel for ordningen i statsansatteloven er sendt på alminnelig høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise
Vedtak nr. 646, 10. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet satte i 2018 ned et lovutvalg som fikk i oppgave å utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget ble bedt om å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer ble overrakt Justis- og beredskapsdepartementet 14. juni 2019, og sendt på høring med frist 20. desember 2019. Departementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging. På grunn av virusutbruddet, er arbeidet blitt forsinket. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endringer i valgloven
Vedtak nr. 861, 10. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).
Vurdering av personvalgregler ved stortingsvalg har inngått i valglovutvalgets mandat. Flertallet i utvalget foreslår å gi velgerne mer innflytelse over personvalget. Utredningen er nå på høring. Departementet vurderer at det ikke er mulig å endre personvalgreglene før stortingsvalget i 2021, slik anmodningsvedtaket foreslår. Nominasjonsarbeidet i partiene er allerede i gang, og en lovendring våren 2021 vil være krevende for partiene. Departementet tar sikte på å fremme et forslag til ny valglov for Stortinget i løpet av 2022.
Se også omtale under anmodningsvedtak nr. 700, 23. mai 2017.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
6.6 Kulturdepartementet
Tilskudd til frivillige organisasjoner – i større grad avtaler om tilskudd over flere år
Vedtak nr. 362, 17. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
Kulturdepartementet følger opp anmodningsvedtaket som del av oppfølgingen av Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Med bakgrunn i erfaringer fra ordninger med flerårige tilskudd vil utvidet bruk av slike tilskudd vurderes der det er hensiktsmessig. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Rammeverket for Kringkastingsrådet
Vedtak nr. 502, 1. mars 2016.
«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.
Kulturdepartementet fremmet 29. mars 2019 Prop. 58 L (2018–2019) med forslag til endringer i kringkastingsloven mv. Departementet foreslo bl.a. at reglene for oppnevning av Kringkastingsrådet endres slik at Stortinget oppnevner ti av Kringkastingsrådets fjorten medlemmer, samt at det fastsettes i forskrift at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Anmodningsvedtaket om endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 334 L (2018–2019) og lovvedtak 87 (2018–2019).
Kongen i statsråd fastsatte 13. desember 2019 en ny bestemmelse om Kringkastingsrådets mandat i forskrift om kringkasting § 1-9, med virkning fra 1. januar 2020. Bestemmelsen presiserer at den klare hovedregelen er at Kringkastingsrådet verken skal vurdere saker som er innklaget for PFU, eller problemstillinger som direkte reguleres i Vær Varsom-plakaten knyttet til enkeltprogrammer. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
6.7 Kunnskapsdepartementet
Auka karenstid for norsk statsborgarskap
Vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016
«Stortinget ber regjeringen om å vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Departementet vedtok 30. april 2020 endringar i statsborgarforskrifta som aukar karenstida for søkarar som har fått straff eller strafferettsleg særreaksjon. Endringane tredde i kraft 1. juni 2020. Karenstida for mindre alvorlege forhold blir moderat forlenga, medan karenstida for meir alvorlege forhold aukar meir. Til dømes auka karenstida for søkarar som har fått fengselsstraff på vilkår eller utan vilkår eller subsidiær fengselsstraff i meir enn to år, med fire år.
Departementet meiner at vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016, er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Skule: Minoritetselevar og overnattingsturar
Vedtak nr. 480, 11. februar 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:146 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, jf. Innst. 155 S (2015–2016).
Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen viser til at vedtaket gjelder tiltak for å hjelpe minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til konkrete tiltak før vedtaket kvitteres ut.»
Utdanningsdirektoratet har som oppfølging av oppdrag i tildelingsbrevet for 2018 innhenta kunnskap om utfordringsbildet når det gjeld deltakinga til minoritetsspråklege elevar på overnattingsturar i regi av skulen. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring laga ein film om turar og leirskule. I samband med filmen er det laga støttemateriell som skulane kan bruke i samtale med føresette. Både filmen og støttemateriellet er gjorde tilgjengelege for minoritetsspråklege foreldre, mellom anna gjennom omsetjing av lyd og tekst til desse store innvandringsspråka: arabisk, engelsk, pashto, somali, thai og tigrinja. Filmane og brosjyrane ligg tilgjengelege på nettsida morsmal.no.
Departementet legg til grunn at vedtak nr. 480, 11. februar 2016, er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Barnehage: Kartlegging i barnehagane
Vedtak nr. 789, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som ivaretar et eventuelt behov for lovhjemling av barnehagens behandling av personopplysninger, men som på ingen måte legger til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016).
Den nye personopplysningslova, som gjennomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli 2018. Departementet har i det oppfølgande lovarbeidet gjort ei vurdering av korleis reglane for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysningar om barn i barnehagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilrettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Etter planen vil det hausten 2020 bli sendt ut høyringsnotat som varetek behovet for klare og gode behandlingsgrunnlag for personopplysningar i barnehagar, og departementet tek sikte på å fremje forslag til lovregulering for Stortinget i løpet av stortingssesjonen 2020–2021.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 789, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Barnehage: Personopplysningar
Vedtak nr. 791, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som klargjør hjemmelsgrunnlaget for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. Det understrekes at det ikke skal legges til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016).
Den nye personopplysningslova, som gjennomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli 2018. Departementet har i det oppfølgande lovarbeidet gjort ei vurdering av korleis reglane for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysningar om barn i barnehagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilrettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Etter planen vil det hausten 2020 bli sendt ut høyringsnotat som varetek behovet for klare og gode behandlingsgrunnlag for personopplysningar i barnehagar, og regjeringa tek sikte på å fremje forslag til lovregulering for Stortinget i løpet av stortingssesjonen 2020–2021.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 791, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Barnehage: Omsorgs- og læringsmiljø
Vedtak nr. 792, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Departementet har foreslått lovreglar om psykososialt barnehagemiljø i Prop. 96 L (2019–2020) Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon). Lovforslaga blei behandla og fekk tilslutning av Stortinget 8. juni 2020. Forslaga til endringar i barnehagelova omfatta barn og foreldre sin rett til medverknad, krav om nulltoleranse mot krenkingar, krav om å arbeide førebyggande og ei aktivitetsplikt. Vidare blei det foreslått å lovfeste at i alle handlingar og avgjerder som gjeld barn i barnehagen, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggande omsyn.
Departementet meiner at vedtak nr. 792, 7. juni 2016, er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Barnehage: Krav om norsk og samisk språk
Vedtak nr. 796, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Departementet viser til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) om den delen av vedtaket som gjeld norsk språk, og at denne delen er følgt opp gjennom ei lovendring som tredde i kraft 1. august 2018, jf. barnehagelova § 18a.
Når det gjeld den delen av vedtaket som gjeld samisk språk, heng dette saman med oppfølginga av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordningar for samiske språk og oppfølginga av Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, som blei lagd fram 21. juni 2019.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Barnehage: Rekruttering av menn
Vedtak nr. 800, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kan rekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Tal frå Database for statistikk om høgre utdanning for 2019 viser at prosentdelen menn ved opptak til barnehagelærarutdanninga er 18,7 pst., og prosentdelen menn blant uteksaminerte barnehagelærarar er 15,7 pst. Tal frå Utdanningsdirektoratet for same år viser at prosentdelen menn i grunnbemanninga i barnehagane er 9,8 pst. Prosentdelen menn i opptaket til utdanninga har vore relativt stabil i dei siste åra, medan han for uteksaminerte menn har auka med om lag 5 prosenteiningar sidan 2013. Sidan 2014 har det vore ein liten auke på eitt prosentpoeng for menn i grunnbemanninga.
Regjeringa skal legge fram ein strategi for perioden 2021–24 for ein meir likestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Strategien skal vise retning for regjeringas politikk på desse områda. Regjeringa har to hovudmål med strategien: fleire menn inn på kvinnedominerte område og fleire kvinner inn på mannsdominerte område. Blant dei prioriterte innsatsområda er fleire menn i grunnskulen og fleire menn i barnehagesektoren. I august 2020 arrangerte Kulturdepartementet innspelsmøte om desse temaa.
Kunnskapsdepartementet bestilte i 2018 rapporten Rekruttering av menn i grunnskolelærerutdanning frå Senter for profesjonsstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Rapporten blei publisert hausten 2019 og omfattar mellom anna svar frå spørjeundersøkingar retta mot både mannlege lærarstudentar og elevar i siste året på vidaregåande skule. Resultata er interessante for å få fram kva som ligg til grunn for at unge menn i dag ikkje tek lærarutdanning. Det seier òg noko om korleis og kva tid ein kan setje inn tiltak for at fleire menn skal finne det attraktivt å vere lærar for dei yngste barna. Kunnskapsdepartementet følger opp rapporten, noko som vil ha relevans også for vurdering av tiltak for å auke rekrutteringa av menn til barnehagelærarutdanninga. Viktige funn i rapporten er følgande:
Studentane knyter negative opplevingar til det å høyre til det underrepresenterte kjønnet i utdanninga, men fagleg og sosial integrering ser ut til å motverke fråfall i studietida. Praksis kan motivere til å utjamne kjønnsforskjellane.
Elevar i vidaregåande skule oppgir altruistisk (indre) motivasjon som ein viktig motivasjonsfaktor for læraryrket for både jenter og gutar. Låg løn er ei viktig årsak til at gutar ikkje vil bli lærar.
Funna tyder på ein samanheng mellom det at gutar har erfaring med å jobbe med barn, og tendensen til å velje lærarutdanning. Derfor er prosjektet «Leikeressurs», som ein del kommunar har praktisert, særleg interessant. Der har gutar i ungdomsskulen fått tilbod om ekstrajobb i barnehage. Siktemålet er at dei skal få erfaring som kan motivere dei til å velje å arbeide med barn seinare, og dermed auke sjansen for at dei tek ei lærarutdanning.
I 2019 tildelte Kunnskapsdepartementet 5 mill. kroner for at Høgskulen på Vestlandet skulle leie eit nasjonalt prosjekt med bruk av mannlege rollemodellar i arbeidet med rekruttering til grunnskulelærarutdanninga for 1.–7. trinn. Dette er ei oppfølging av forslag i rapporten. Erfaringane frå tiltaket vil gi verdifull kunnskap til arbeidet med rekruttering til barnehagelærarutdanninga. I 2020 blei tildelinga auka med 6 mill. kroner og oppdraget utvida til mellom anna å omfatte rekruttering av menn til barnehagelærarutdanninga. Skulebesøka var førebudde og skulle kome i gang våren 2020 og intensiverast fram mot søknadsfristen 15. april. Tiltaket blei utsett på grunn av covid-19-pandemien.
Tiltaket «Leikeressurs» er òg omtala i strategien Kompetanse for fremtidens barnehage: Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Det er barnehageeigarane som har ansvaret for og høve til å vareta likestillingsperspektivet i rekrutteringa av tilsette i barnehagane, noko som blir understreka i strategien. Østlandsforskning, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning og Likestillingssenteret har saman publisert Ressurshefte for å rekruttere og beholde menn i barnehagen: «Lekeressurs» som tiltak, som er tilgjengeleg for alle barnehagar på nettet.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet bestilte i 2019 ein rapport som undersøker korleis ein kan rekruttere gutar og menn til helse- og omsorgsutdanningar. Rapporten Utredning om rekruttering av menn til helse- og omsorgssektoren låg føre 4. mai 2020 og viser at mange unge har stereotype og einsidige oppfatningar av kva det inneber å arbeide i helse- og omsorgssektoren. Dette kan vere ei medverkande årsak til at mange unge menn ikkje vel å utdanne seg i denne retninga. Funna er òg relevante for barnehagelærarutdanninga, og Kunnskapsdepartementet vil følge med på oppfølginga av prosjektet.
Effekten av alle desse tiltaka vil ikkje bli synleg før om fleire år, men på bakgrunn av alle tiltaka som er i gang, og den oppfølginga som departementet legg opp til, meiner departementet at intensjonen i vedtaket om å sikre tiltak som kan rekruttere fleire menn til å arbeide i barnehagesektoren, er følgt opp på ein god måte.
Departementet legg til grunn at vedtak nr. 800, 7. juni 2016 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
6.8 Nærings- og fiskeridepartementet
Innlands oppdrettsfiskvirksomhet
Vedtak nr. 508, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016).
Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket har tatt lengre tid enn forventet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med å beskrive aktuelle tiltak for å legge bedre til rette for innlandsoppdrett på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’
I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser næringskomiteen at regjeringen så snart som mulig kommer tilbake til Stortinget med en beskrivelse av aktuelle tiltak for å legge bedre til rette for innlandsoppdrett.»