5 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017
5.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene
Vedtak nr. 737, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).
Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet 6. juli 2020 har sendt på høring et forslag om at utsendte arbeidstakere som er på oppdrag i Norge lengre enn 12 mnd. skal være omfattet av varslingsreglene i aml. Høringsfristen er 1. nov. 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
Innleie og Arbeidstilsynets tilsynsrolle
Vedtak nr. 862, 9. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:111 S (2016–2017), Innst. 391 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp ved at Prop. 61 LS (2019–2020) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsynets krav om opplysninger mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628 er fremlagt og ble behandlet av Stortinget juni 2020.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
5.2 Barne- og familiedepartementet
Evaluering av felles foreldreansvar
Vedtak nr. 491, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjerningen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
Lovendringa om felles foreldreansvar tok til å gjelde 1. januar 2020. Evalueringa skal skje etter at lovendringa har verka i tre år, og vil derfor ikkje kunne gjennomførast før i 2023.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn
Vedtak nr. 606, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Departementet gav Bufdir i oppdrag å vurdere behovet for å krevje politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, og som det i dag ikkje finst heimel til å krevje politiattest for, i spesiallovgivinga eller politiregisterforskrifta. Etter at departementet hadde fått vurderinga frå direktoratet, blei det sett ned ei interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere behovet for å krevje politiattest for nye grupper på tvers av sektorar. Arbeidsgruppa leverte rapporten sin i januar 2019, og rapporten blei send på høyring i juli. Høyringsfristen var 31. oktober 2019. Departementet arbeider no med oppfølginga av høyringa i samarbeid med andre departement. Departementet vil orientere Stortinget om vidare oppfølging på eigna måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Høringssinstansene gav bred støtte til arbeidsgruppens forslag, og departementet arbeider nå med å lage en lovproposisjon i samarbeid med andre departement. Innspill fra høringsinstansene viste at det er behov for å gjøre mer for å forebygge overgrep mot barn. Departementet utreder nå flere forslag som kom i høringsrunden, i samarbeid med andre departement. Dette omfatter blant annet private virksomheter som formidler barnevakt, barnepassordninger på kjøpe- og treningssentre og lekeland mv. Det vil også bli vurdert om det bør foretas endringer i hvilke bestemmelser som medfører en merknad på barneomsorgsattesten.»
Ordning for å sertifisere alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn
Vedtak nr. 607, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Vedtaket vil bli sett i samanheng med arbeidet med å lage ein nasjonal kompetansestrategi mot vald og overgrep. Departementet har gitt Bufdir i oppdrag å greie ut forslaget om ei sertifiseringsordning for offentleg tilsette som er i kontakt med barn. Utgreiinga er venta å vere ferdig innan fyrste kvartal 2021. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret
Vedtak nr. 779, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Ved handsaminga av Prop. 84 L (2019–2020) Endringer i barnevernloven (samtaleprosess, årlig tilstandsrapportering mv.) slutta Stortinget seg til forslaget om å innføre eit krav om årleg rapport til kommunestyret om tilstanden i barnevernet. Endringa trer i kraft 1. januar 2021. Rapporten skal gi betre innsikt i barnevernstenesta og bør mellom anna informere om kapasitet og kompetanse. Målet er å gi den øvste leiinga i kommunen eit betre grunnlag for å vareta sitt ansvar for barnevernet. Bufdir har publisert ein nettbasert rettleiar som skal bidra til god kvalitet og meir lik standard på dei årlege rapporteringane.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon
Vedtak nr. 786, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).
Forbruksforskingsinstituttet SIFO har fått i oppdrag å gjennomføre evalueringa. Evalueringa består av to forskingsprosjekt, eitt før ordninga med gjeldsinformasjon kom i gang sommaren 2019, og eitt etter. Det fyrste er ferdig. Det andre vil SIFO gå i gang med når gjeldsinformasjonsordninga har verka i minst to år, det vil seie tidlegast sommaren 2021. Etter at effekten av gjeldsinformasjonsordninga på kredittmarknaden er evaluert, vil departementet orientere Stortinget på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Saksbehandlingtiden ved utenlandsadopsjon
Vedtak nr. 789, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når den gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Ny adopsjonslov tok til å gjelde 1. juli 2018.
Ut frå sakshandsaminga og omtalen i Innst. 359 L (2016–2017) har departementet forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tek imot ei sak som skal handsamast i det faglege utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om adopsjonsprosessen kan halde fram. I 2019 var den gjennomsnittlege handsamingstida i utvalet 27 dagar. Det er ein nedgang frå 2018, då handsamingstida var 1 månad og 2 dagar. Av dei 47 sakene som blei handsama i 2019, hadde 11 saker lengre handsamingstid enn 30 dagar.
Departementet vil arbeide vidare med tiltak overfor Bufdir for å få ned handsamingstida. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på vanleg måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
Oppfølging av adopterte og familiene deres
Vedtak nr. 790, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017).
Departementet vil sjå oppmodingsvedtaket i samanheng med vedtak nr. 744 av 31. mai 2016. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å kartleggje behovet for mellom anna oppfølging av adopterte og adoptivfamiliar. Kartlegginga er venta å vere ferdig i desember 2020, og det kan etter det vurderast korleis ein kan følgje opp vedtaket. Departementet vil halde fram med å finansiere ei koordinatorstilling i ein av adopsjonsorganisasjonane. Hovudoppgåva til koordinatoren er å fungere som eit lågterskeltilbod for alle adopterte og familiar som har adoptert, og ha god oversikt over aktuelle instansar som finst for å kunne gi god rettleiing til dei som tek kontakt. Koordinatoren skal òg rettleie adoptivfamiliar og adopterte mellom anna der adopterte søkjer hjelp til å finne den opphavelege familien sin. Sjå nærare omtale under programkategori 11.10. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av oppmodingsvedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Folkehelseinstituttets (FHI) rapport er forsinket og ventes å være ferdig i mai 2021. Det har blant annet tatt tid for FHI å få de nødvendige godkjenninger fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), som skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk forsvarlig å gjennomføre.»
5.3 Finansdepartementet
Land-for-land-rapportering
Vedtak nr. 48, 15. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringar i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket.
Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen
Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:123 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, jf. Innst. 477 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på å setje ned eit lovutval hausten 2019 for å revidere eiendomsmeklingslova. Lovutvalet vil òg kunne vurdere reglar om korleis ein skal gje bod. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
I Meld. St. 12 (2019–2020) opplyste departementet om at regjeringa 11. oktober 2019 sette ned eit offentleg utval som skal evaluere eiendomsmeklingslova og foreslå ei framtidsretta regulering.
I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket. Utvalet har frist til 5. januar 2021 med å levere si innstilling.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
5.4 Forsvarsdepartementet
Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger
Vedtak nr. 576, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Det pågår nå et arbeid i Forsvarsdepartement med å utrede behovet for lovforankring, i dialog med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Utredningen skal ferdigstilles våren 2021. Regjeringen tar sikte på informere Stortinget om saken høsten 2021.
I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).»
5.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren
Vedtak nr. 126, 9. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017). I Innst. 373 S (2019–2020) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer utkvittering av vedtaket til en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak legges fram for Stortinget. I Granavoldenplattformen uttalte regjeringen at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkingen har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak. I statsbudsjettet for 2020 satt regjeringen seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader Regjeringen har planer for kortsiktige og langsiktige tiltak som understøtter dette målet. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at regjeringen i Granavolden-plattformen uttalte at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester og satte seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. Flertallet merker seg videre at regjeringen har satt i verk flere ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet.»
Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser
Vedtak nr. 307, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017). I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 307 (2016–2017) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018–2019).
Regjeringen mener det ikke er nødvendig å legge frem denne saken som egen sak til Stortinget, da saken er fremlagt for Stortinget i Prop. 25 S (2018–2019).
Regjeringen foreslår at vedtak nr. 307 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Vedtaket ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2020–2021) Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 11 S (2020–2021) og vedtak nr. 406, 17. desember 2020.»
Helsestasjoner og bekymringsmeldinger
Vedtak nr. 620, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgskomiteen viser i Innst. 11 S (2019–2020) og Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i Innst. 373 S (2019–2020) at anmodningsvedtaket ikke kan ansees for utkvittert. Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpeker i Innst. 373 S (2019–2020) at manglende deltakelse fra familien skal føre til at helsestasjonenen melder bekymring til barnevernet. Ved valg av virkemidler er det viktig å være oppmerksom på mulige negative eller utilsiktede konsekvenser av tilsynelatende effektive tiltak. Det gjelder særlig spørsmålet knyttet til bruk av jurdiske virkemidler for å oppnå at barn og foresatte møter på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og konsekvenser av ikke å møte til konsultasjon. Rettslig regulering bør vurderes først dersom ønsket effekt ikke kan oppnås bedre eller enklere ved bruk av andre virkemidler. Helse- og omsorgsdepartementet mener at vedtaket er tilstrekkelig utkvittert gjennom tiltak som er beskrevet under, og at dette ivaretar at alle undersøkelser og all helsehjelp også i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er basert på tilbud og frivillighet.
Vedtaket er fulgt opp gjennom tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester i alle relevante helselover, i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt ved endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Videre er vedtaket fulgt opp gjennom styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og revidering av relevante veiledere. Fylkesmennene ble i tildelingsbrevet for 2020 bedt om å bidra til at alle kommuner får informasjon om opptrappingsplan mot vold og overgrep og aktuelle lovbestemmelser, samt veiledning i systematisk arbeid mot vold i kommunale planer. Helsedirektoratet er bedt om å skaffe en nærmere oversikt over eksisterende tall for deltakelse ved kontroller fra SSB, samt se på hva kommunene gjør for å få tak i barna som ikke møter til aldersbestemte helsekonsultasjoner, og om de følger anbefalingene i nasjonal faglig retningslinje. Det vises til omtale under kap. 762, post 60.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 847, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Forutsetningene for gjennomføring av forsøket hvor utvalgte kommuner overtar ansvaret for tannhelsetjenesten, er betydelig endret som følge av pandemisituasjonen. Koronapandemien har hatt vesentlige konsekvenser for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og vil ha betydning for tjenestens drift det kommende året. Tilsvarende er kommunene i en krevende situasjon pga. pandemiutbruddet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten bør i 2020 og 2021, få mulighet til å håndtere de direkte og indirekte konsekvensene av koronapandemien. Samlet gjør dette at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 848, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 849, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 850, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Handlingsplan for fysisk aktivitet
Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen våren 2020 la fram Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv. Overordnede mål, strategier og innsatsområder er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Tiltakene i handlingsplanen er rettet inn mot fem innsatsområder: Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, fritids- og hverdagsarenaer, helse- og omsorgstjenester, og kunnskapsutvikling og innovasjon. Handlingsplanen følges opp i samarbeid med berørte departementer og som del av det systematiske folkehelsearbeidet. Det vises til omtale under kap. 714.’
I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteens flertall til at vedtaket er fulgt opp i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på, samt i Handlingsplan for fysisk aktivitet.»
5.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Krenkingar av representantar frå andre statar
Vedtak nr. 96, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:88 L (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater og Innst. 85 L (2016–2017).
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tilbod tunge narkotikamisbrukarar
Vedtak nr. 103, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Dokument 8: 109 S (2015–2016).
Vedtaket er følgt opp. Ein rapport frå utgreiarane Oslo Economics og Tyrili FoU viser at samhandlingsstrukturane og informasjonsdelinga mellom kriminalomsorga og forvaltningsaktørane må betrast på fleire område. Justis- og beredskapsdepartementet vil følgje opp rapporten på eigna måte.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Evaluering av salærsatsen
Vedtak nr. 276, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) frå justiskomiteen.
Vedtaket er fulgt opp. Forskriftsendringa knytt til godtgjersle ved reisefråvære tredde i kraft 1. januar 2017. Eksterne konsulentar har på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet evaluert endringa. Evalueringa vart levert våren 2020. Evalueringa har ikkje avdekka at endringa om godtgjersle ved reisefråvær har hatt konkrete konsekvensar for rettsstryggleiken, men konkluderer med at endringa har hatt negative effektar. Det peikast særskilt på at domstolanes tilgang til sakkunnige har blitt noko meir utfordrande. Barne- og familiedepartementet vil vurdere tilgangen til barnefaglige sakkunnige, mellom anna i arbeidet med å vidareutvikle utdanningsprogram og registeret for barnefaglige sakkunnige. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere andre tiltak for å betre domstolanes tilgang til sakkunnige.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Korrupsjonsføresegnene i straffeloven
Vedtak nr. 523, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om utvida ansvar for ansvaret selskap har for korrupsjonshandlingar.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vil truleg bli send på høyring i 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.
Rapporten er forsinket, og vil bli sendt på høring i løpet av 2021.»
Omvendt valdsalarm ved brot på besøksforbod
Vedtak nr. 630, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettsleige spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av den inneverande stortingsperioden. Bruk av ordninga med omvend valdsalarm er ressurskrevjande og fordrar eit tett samarbeid mellom politiet og tenesteapparatet elles. Mange av dei potensielle «brukarane» av omvend valdsalarm har tilleggsproblematikk utover at dei utgjer ein trussel for den som er utsett for vald.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Besøksforbod
Vedtak nr. 631, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling. Ein viser til omtale under vedtak nr. 630, 25. april 2017.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Au pair
Vedtak nr. 743, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupair-ordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).
Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020).’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Au Pair
Vedtak nr. 744, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).
Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020).’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
EOS-kontrollova
Vedtak nr. 879,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringar i EOS-kontrollova.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring eit utkast til endringar i offentleglova. Eitt av forslaga der er ei slik endring i offentleglova § 5 som Stortinget har bede om. Det er førebels ikkje fremma noko lovforslag for Stortinget etter denne høyringa. Departementet tek sikte på å fremje ein lovproposisjon som følgjer opp vedtaket i løpet av 2020, uavhengig av dei andre forslaga i høyringssaka omtala over.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.
Arbeidet med lovproposisjonen er forsinket, og departementet tar sikte på å fremme den i 2021.»
Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige asylsøkarar
Vedtak nr. 938,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:100 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel og Innst. 397 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Forslag til lov- og forskriftsendringar som følger opp oppmodingsvedtaket, vart sende på høyring i desember 2019, og departementet tek sikte på å fremme ein Prop. L. i løpet av første halvdel av 2021.’
Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Lagring av IP-data
Vedtak nr. 944,15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:126 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Departementet arbeider med å greie ut generell lagringsplikt for IP-adresser. I samband med dette må ein bl.a. vurdere om tiltaket kan gjennomførast innanfor ramma av Grunnlova og Noregs internasjonale forpliktingar. Vidare må ein vurdere korleis ei slik lagringsplikt kan bli effektiv på tvers av ulike tekniske løysingar som internettilbydarar nyttar, særleg ulike teknikkar som gjer at mange abonnentar kan nytte den same IP-adressa samstundes.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet sendte oktober 2020 på høring et forslag om å innføre en plikt for internettilbydere til å lagre IP-adresser.»
Omvend valdsalarm
Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:108 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner og Innst. 475 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettslege spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av den inneverande stortingsperioden. Sjå også omtale av vedtak nr. 630 og 631, 25. april 2017.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
5.7 Klima- og miljødepartementet
Omsetningskrav for bruk av bærekraftig drivstoff i skipsfart
Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015–2016) og Innst. 22 S (2015–2016) frå energi- og miljøkomiteen.
Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet utarbeidd eit teknisk kunnskapsgrunnlag for å greie ut høve til og konsekvensar av å innføre eit omsetningskrav for berekraftig biodrivstoff i skipsfart. Vidare har dei greidd ut formålstenleg avgrensing og utforming av eit eventuelt omsetningskrav for skipsfart, avgrensa til avansert flytande biodrivstoff og biogass. Det er nødvendig å sjå biodrivstoff i skipsfart i samanheng med behov for biodrivstoff i andre sektorar, som vegtrafikk og luftfart. I Klimakur 2030 er omsetningskrav for avansert biodrivstoff og biogass greidd ut, og regjeringa er i gang med å utarbeide ein klimaplan for 2030 som skal leverast i løpet av året. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 varsler regjeringen at den tar sikte på å innføre et omsetningskrav for skipsfart fra 2022, og at den vil vurdere om et omsetningskrav for skipsfart kan inngå i et felles omsetningskrav som også omfatter veitrafikk og ikke-veigående maskiner. Dette vil medføre et mer fleksibelt system for de aktørene i markedet som kan benytte biodrivstoffet der det er mest formålstjenlig. Regjeringen varsler også at den vil gjøre vurderinger av alle omsetningskrav hvert andre år fra og med 2022.
Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.»
E10 som ny bransjestandard for bensin
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 8, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
E10 er ein bensinkvalitet med opptil 10 pst. bioetanol. Då Stortinget gjorde oppmodingsvedtaket om E10 i 2016, var omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk på berre 5,5 pst., og ein hadde ikkje noko delkrav for avansert biodrivstoff.
Det er mange årsaker til at det har teke lang tid å følgje opp oppmodingsvedtaket om E10. Ei av dei er at det har vore usikkert korleis ein skal løyse problemet med at ein del bilar ikkje kan køyre på E10.
I mellomtida har omsetningskravet for biodrivstoff og delkravet for avansert biodrivstoff blitt trappa opp i fleire rundar. Frå 1. juli 2020 er omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk på 22,3 pst., og delkravet til avansert biodrivstoff er på 6,1 pst. Omsetningskravet skal aukast vidare frå 1. januar 2021. Regjeringa vil at framtidige auker i omsetningskravet for vegtrafikk og luftfart i hovudsak skal skje ved å auke krava til avansert biodrivstoff.
Med dei høge omsetningskrava for biodrivstoff i dag og med stadig aukande krav til avansert biodrivstoff, meiner regjeringa at det ikkje er formålstenleg med eit særleg krav om E10 i tillegg. Eit slikt tilleggskrav vil gi liten eller ingen klimagevinst, samtidig som det vil gi utfordringar mellom anna som følgje av at ein del bilar ikkje kan køyre på E10. Det skaper behov for reglar om tilgang på alternativt drivstoff («sikringskvalitet») til bilar som ikkje kan køyre på E10, og dette reiser spørsmål om m.a. heimelsgrunnlag, praktisk gjennomføring og store ekstra kostnader for drivstoffbransjen.
Regjeringa føreslår derfor følgjande opphevingsvedtak: Vedtak nr. 108, punkt 8, 5. desember 2016 blir oppheva.’
Stortinget opphevet anmodningsvedtaket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021, jf. vedtak 260.»
Gratis levering av marint avfall
Vedtak nr. 529, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av innstilling frå energi- og miljøkomiteen Innst. 213 S (2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016–2017), tilrådinga i innstillinga romartal I.
Miljødirektoratet har greidd ut ei ordning for å gjere det gratis å levere eigarlaust, marint avfall i hamn for fiskarar og andre, basert på erfaringane frå prosjektet «Fishing for litter». Departementet vurderer no Miljødirektoratets forslag. I dette arbeidet må ein ta omsyn til EUs reviderte skipsavfallsdirektiv, som ligg til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv
Vedtak nr. 591, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Prop. 63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S (2016–2017), jf. Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.), jf. innstillinga romartal III.
Den faglege gjennomgangen er delt i to delar. Del ein er ein gjennomgang av tidlegare utgreiingar og ulike omgrep i omtale av ulvebestanden, og Miljødirektoratet vil levere på denne delen innan utgongen av 2020. Del to, som vil vere ein ny fagleg gjennomgang, vil bli levert i 2021. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
Departementet mottok del en av den faglige gjennomgangen i oktober 2020. Med grunnlag i vurderingene og anbefalingene som fremgår av denne leveransen, vil departementet vurdere den videre oppfølgingen av vedtaket.»
Plan for vedlikeholdsetterslep på kulturminne
Vedtak nr. 722, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 19 (2016–2017), Innst. 324 S (2016–2017) om Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold blei behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020, og inneheld ei rekkje tiltak og verkemiddel som vil medverke til redusert vedlikehaldsetterslep. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Legge frem helhetlig nasjonal plan for marine verneområder
Vedtak nr. 907, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017), om Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, tilrådinga i innstillinga romartal I.
Regjeringa seier i Meld. St. 20 (2019–2020) at ho vil «utarbeide i 2020 en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder». Regjeringa treng noko meir tid på å ferdigstille planen på grunn av dei særlege omstenda i 2020. Regjeringa tek sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna måte våren 2021.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk
Vedtak nr. 914, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.
Overvassutvalet føreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng, og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Forslag til endringar i forureiningslova, vass- og avløpsanleggslova, plan- og bygningslova og byggteknisk forskrift vart sendt på høyring i mars 2020 med høyringsfrist 2. juni 2020. Høringsfråsegna er no til vurdering. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»
Fossilfrie anleggsprosjekt
Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.
Klima- og miljødepartementet innførte forbod mot å bruke fossil fyringsolje til oppvarming av bygningar frå 1. januar 2020. Kommunane har ansvar for å handheve forbodet. Frå 1. januar 2022 vil også bruk av mineralolje til byggvarme, dvs. mellombels oppvarming og tørking av bygningar under oppføring og rehabilitering, bli omfatta av forbodet. Forbodet vil medverke til å redusere klimagassutslepp frå byggjeplassar.
Oppfølging av vedtak 1105 av 21. juni 2017 må sjåast i samanheng med arbeidet knytt til oppmodingsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017) om å utarbeide ein handlingsplan for fossilfrie byggjeplassar/anleggsplassar innan transportsektoren. Regjeringa arbeider med ein handlingsplan og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når arbeidet er ferdig.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
Regjeringen har nylig lagt fram en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
5.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Stryke listekandidater
Vedtak nr. 700, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).
Departementet har bedt Valglovutvalget vurdere om det bør være adgang til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg som en del av utvalgets arbeid. Valglovutvalget la fram sin utredning 27. mai 2020, og utredningen er nå sendt på høring med høringsfrist 31. desember 2020. Flertallet i valglovutvalget går ikke inn for å gjeninnføre strykeadgang ved lokalvalg. Departementet tar sikte på å fremme forslag til ny valglov for Stortinget innen utgangen av 2022.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Hyblifisering
Vedtak nr. 705, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Da Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner ble behandlet i Stortinget, ønsket et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen å regulere hyblifisering. Flertallets forslag ble nedstemt under stortingsbehandlingen, men Stortinget vedtok enstemmig anmodningsvedtaket, der regjeringen ble bedt om å utrede problemstillingen nærmere. Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon høsten 2020.’
Departementet fremmet 18. desember 2020 Prop. 64 L (2020–2021) Endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova (endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv.) for Stortinget.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Ladepunkt i borettslag og sameier
Vedtak nr. 716, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.’
Departementet oversendte 25. september 2020 Prop. 144 L (2019–2020) Endringar i burettslagslova mv. (rett til å setje opp ladepunkt for elbil, samanslåing av eigarseksjonssameige) til Stortinget. Stortinget vedtok forslaget 1. desember.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
Ladeklare bygg
Vedtak nr. 717, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet, som grensedragninger mellom ulike regelverk, brannsikkerhet og nettkapasitet. Det er behov for å utrede problemstillinger knyttet til vedtaket ytterligere. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.’
Et forslag til krav om at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare ble sendt på høring i januar 2021. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Sørsamisk språk
Vedtak nr. 845, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
5.9 Kulturdepartementet
Helhetlig vurdering av museumsreformen
Vedtak nr. 486, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016–2017). Forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hansson.
I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i gang med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en museumsmelding som, i lys av museumsreformen, skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren, inkludert de samiske museene. Meldingen vil også drøfte framtidsutfordringer og muligheter for museene, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Hovedbingospill via internett
Vedtak nr. 638, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regelverksendringen trådte i kraft i januar 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse, dvs. innen januar 2021.
Kulturdepartementet ga i brev av 16. januar 2019 Lotteritilsynet i oppdrag å evaluere effektene av at det ble åpnet for hovedspill via internett. Lotteritilsynet skal ferdigstille sin evaluering innen 17. januar 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endring av forskrift til lov om lotterier mv.
Vedtak nr. 640, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteritilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Arbeidet har vist at det er svært vanskelig å myke opp forbudet mot interaktive trekninger uten at det private lotterimarkedet liberaliseres. Det er både risiko for at de digitale spillene vil ligne på spillene til Norsk Tipping, og for at omfanget av det private lotterimarkedet vil utvides. De private lotteriene kan da bli en reell konkurrent til Norsk Tipping, noe som verken er ønskelig eller rettslig forsvarlig innenfor en enerettsmodell. Videre synes tilgang til spill på mobil å kunne bidra til å øke pengespillproblemer. Ifølge UiBs rapport Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge i 2019, som viser en økning i spilleproblemer sammenlignet med den forrige befolkningsundersøkelsen fra 2015, kan økningen blant annet skyldes at spill er lettere tilgjengelig over internett enn før, og at flere spiller på mobil nå. På denne bakgrunn vil departementet ikke foreslå en oppmykning av forbudet mot interaktive trekninger på nåværende tidspunkt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt seksualisering
Vedtak nr. 892, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi.
7. juni 2019 nedsatte regjeringen et tverrfaglig utvalg som skal vurdere hvordan barn bedre kan beskyttes mot skadelig medieinnhold, særlig på elektroniske plattformer. Utvalgets mandat omfatter skadelig medieinnhold generelt, likevel med særlig vekt på pornografi og seksualisert innhold. I tråd med komiteens merknader i Innst. 433 S (2016–2017) er utvalget først og fremst bedt om å utrede forebyggende, holdningsskapende og kompetansehevende tiltak. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
5.10 Kunnskapsdepartementet
Skule: Hovudmål og målformgrupper
Vedtak nr. 67, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:116 S (2015–2016) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete, Magne Rommetveit, Terje Breivik, Geir Sigbjørn Toskedal og Audun Lysbakken om å sikra alle elevar i grunnskulen rett til opplæring på hovudmålet sitt, jf. Innst. 68 S (2016–2017).
Regjeringa viser til det førebelse overslaget som Stortinget blei orientert om i budsjettproposisjonen for 2019, for kva det vil koste dersom elevar på ungdomstrinnet skal få rett til opplæring på hovudmålet sitt og rett til å høyre til ei eiga målformgruppe slik som elevar på barnetrinnet.
Opplæringslovutvalet leverte i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Regjeringa vil vurdere ei eventuell endring av opplæringslova § 2-5 fjerde ledd til å gjelde heile grunnskolen i samband med oppfølginga av tilrådingane frå utvalet. Regjeringa tek sikte på å sende forslag til ei ny opplæringslov på offentleg høyring våren 2021 og deretter legge forslaget fram for Stortinget i ein lovproposisjon våren 2022.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Finansiering av private høgskular
Vedtak nr. 108, pkt. 26, 6. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høgskoletilbud i de statlige finansieringsordningene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2019, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Nye kriterium for statstilskot til private høgskuletilbod tok til å gjelde 1. januar 2020, jf. Innst. 76 L (2019–2020) og Prop. 9 L (2019–2020). Endringa inneber at private høgskular må ha institusjonsakkreditering for å kunne få statstilskot. For å halde på mangfaldet og bidra til utvikling i den private delen av universitets- og høgskulesektoren er det mogleg å gjere unntak frå hovudregelen om institusjonsakkreditering for institusjonar med akkrediterte studietilbod viss det er grunngitt med særskilte samfunnsbehov.
Departementet meiner at vedtak nr. 108, pkt. 26, 6. desember 2016 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Medlemskap i studentsamskipnad for fagskular
Vedtak nr. 642, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017).
Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samband med ei evaluering av innføring og verknad av tiltaka i fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Evalueringa er sett i gang i 2020. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Evaluering av fagskulereforma
Vedtak nr. 643, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis-evaluering av fagskolereformen etter 3 år og en full evaluering etter 5 år.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017).
Kunnskapsdepartementet har i 2020 sett i gang ei evaluering av innføringa og verknadene av tiltaka i fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Evalueringa vil innehalde tre leveransar. Ein midtvegsrapport skal vere klar i 2021. Rapporten vil i hovudsak gi ein status for innføring av tiltaka. Ein endeleg rapport skal vere klar i 2023 og ta omsyn til ei evaluering av finansieringssystemet for fagskulane og funna i midtvegsevalueringa. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Fri rettshjelp ved tilbakekall av statsborgarskap
Vedtak nr. 648, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring om fri rettshjelp i saker om tilbakekall av statsborgerskap.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekall av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Stortinget vedtok 9. desember 2019 å vidareføre og styrke dagens ordning med forvaltningsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgarskap på grunn av uriktige opplysningar m.m., jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020).
Stortinget vedtok å gi fri rettshjelp i form av fritt rettsråd utan behovsprøving og at klagesaker skal behandlast i nemndmøte i Utlendingsnemnda med personleg frammøte. Departementet fremja i Prop. 141 L (2018–2019) etter ei heilskapleg vurdering ikkje forslag om fri rettshjelp i form av fri sakførsel utan behovsprøving ved eventuell etterfølgande domstolsbehandling av Utlendingsnemndas vedtak, men er ope for at nokre fleire enn i dag kan få innvilga behovsprøvd fri sakførsel.
Departementet meiner at vedtak nr. 648, 9. mai 2017 er følgt opp ved Stortingets behandling av Prop. 141 L (2108–2019).’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tilbakekall av statsborgarskap
Vedtak nr. 649, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Departementet har gjort ei grundig utgreiing av spørsmålet om domstolsbehandling i første instans av saker om tap av statsborgarskap. Departementet sende 5. november 2018 på høyring eit forslag om domstolsbehandling i første instans av saker om tilbakekall av statsborgarskap etter statsborgarlova § 26 andre ledd. I høyringsnotatet gjorde departementet også greie for korleis rettstryggleiken kan styrkast innanfor gjeldande system der forvaltninga gjer vedtak i første instans. Forslaget om domstolsbehandling i første instans blei møtt med sterk prinsipiell motstand frå dei sentrale aktørane i justissektoren. Det blei vist til at ei behandling av tilbakekallssakene i domstolen i første instans vil rokke ved maktfordelingsprinsippet som sikrar at statsmaktene er delt mellom lovgivande, utøvande og dømmande makt, og bidra til å svekke tilliten til domstolane. Det er domstolane si oppgåve å føre legalitetskontroll og ikkje drive forvaltning etter maktfordelingsprinsippet. På denne bakgrunnen vedtok Stortinget 9. desember 2019 å vidareføre og styrke dagens ordning med forvaltningsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgarskap på grunn av uriktige opplysningar m.m., jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020). Departementet meiner at vedtak nr. 649, 9. mai 2017 er følgt opp ved Stortingets behandling av Prop. 141 L (2018–2019).’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Tilbakekall av statsborgarskap for barn og barnebarn
Vedtak nr. 651, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer for å presisere at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Eventuelle unntak og avgrensninger med hensyn til umyndige barn må utredes og vurderes nærmere i lovarbeidet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Stortinget vedtok 9. desember 2019, jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020), at statsborgarskap som er erverva av ein person som var under 18 år på søknadstidspunktet, som hovudregel ikkje kan kallast tilbake som følge av feil gjorde av foreldra eller besteforeldra. Dette gjeld både personar som har blitt norske etter søknad eller melding, og personar som har erverva det norske statsborgarskapet ved fødsel eller adopsjon. Det gjeld eit avgrensa unntak frå hovudregelen, som opnar for tilbakekall i tilfelle der personen etter ei konkret vurdering ikkje kan seiast å ha sterk tilknyting til Noreg. Barns statsborgarskap skal ikkje tilbakekallast om barnet blir statslaust og ikkje på ein enkel måte kan få anna statsborgarskap. I saker som gjeld barn, skal barnets beste vere eit grunnleggande omsyn.
Departementet meiner at vedtak nr. 651, 9. mai 2017 er følgt opp ved Stortingets behandling av Prop. 141 L (2018–2019).’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Statlege oppreisingsordningar og mobbing
Vedtak nr. 672, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige oppreisningsordningene med sikte på å innlemme en kompensasjons- og oppreisningsordning for elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. Innst. 302 L (2016–2017).
Departementet har følgt opp vedtaket ved å gå gjennom eksisterande ordningar for erstatning, oppreising og rettferdsvederlag og vurdert om eksisterande ordningar dekker formålet. Det finst ordningar som fangar opp dei mest alvorlege mobbesakene. Skuleeigaren kan bli erstatningsansvarleg etter reglane om arbeidsgivaransvar. I einskilde tilfelle kan også valdsoffererstatning og rettferdsvederlag vere aktuelt, sjølv om mobbing som hovudregel fell utanfor desse ordningane. Vidare har opplæringslova kapittel 9 A reglar om tvangsmulkt og straff. Skuleeigaren har med andre ord fleire intensiv for å følge regelverket, også i form av sanksjonar.
Det overordna målet for regjeringa er at færre elevar skal bli utsette for mobbing og krenkingar, og at skulane skal oppfylle aktivitetsplikta si. Oppreising kan fungere som eit plaster på såret for den som har blitt mobba, og ei stadfesting av at det har skjedd urett. Elevar som blir utsette for mobbing, får allereie i dag ei stadfesting ved at fylkesmannen konstaterer at lova er broten. Det sentrale i mobbesaker er dessutan at skulen set inn nødvendige tiltak for å stanse mobbinga og hjelper eleven vidare, og at barna og foreldra blir høyrde og tekne på alvor. Skulemiljøreglane og handhevingsordninga er relativt nye og bør få tid til å verke før ein vurderer ytterlegare tiltak. Det er også risiko for at ei oppreisingsordning vil ta tid, merksemd og ressursar bort frå førebyggande arbeid. Regjeringa har derfor kome til at det ikkje er aktuelt å innføre ei oppreisingsordning for mobbesaker no.
Departementet legg til grunn at vedtak nr. 672, 22. mai 2017 er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Skule: Vern av lærartittelen
Vedtak nr. 774, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:96 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 S (2016–2017).
Regjeringa meiner at det framleis er behov for eit lærarløft, og vil mellom anna vurdere ei sertifiseringsordning for lærarar og mogleg vern av lærartittelen i løpet av perioden. Departementet viser også til merknaden frå Stortinget i Innst. 275 S (2017–2018) om korleis ein strengare kan regulere bruken av undervisningspersonale som ikkje oppfyller tilsetjingsvilkåra i opplæringslova, og andre tiltak for å auke statusen til læraryrket.
Opplæringslovutvalet leverte i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Departementet vil i oppfølginga av denne innstillinga vurdere nærare spørsmålet om å verne lærartittelen og dei andre tiltaka. Regjeringa tek sikte på å sende forslag til ei ny opplæringslov på offentleg høyring våren 2021 og deretter legge forslaget fram for Stortinget i ein lovproposisjon våren 2022.
Regjeringa vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Skule: Melding om kulturskule
Vedtak nr. 897, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:112 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Anders Tyvand om en stortingsmelding om en styrket kulturskole for fremtiden, jf. Innst. 448 S (2016–2017).
Vedtaket er seinast omtala i Meld. St. 12 (2019–2020) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019, og Stortinget seier dette i Innst. 373 S (2019–2020):
«Komiteen avventer fremleggelse av melding om styrking av kulturskoler før vedtaket kan kvitteres ut.»
Departementet skal følge opp spørsmålet om ein styrkt kulturskule i den komande meldinga om barne- og ungdomskultur. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om meldinga, som vil bli lagd fram våren 2021.
Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Skule: Lærarar med fordjuping i spesialpedagogikk
Vedtak nr. 900, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i samråd med sektoren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtak nr. 900 er omtala i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som blei lagd fram i november 2019. Regjeringa vil vurdere korleis alle barnehagar og skular kan få tilstrekkeleg tilgang til spesialpedagogisk kompetanse. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å greie ut dette nærmare, og denne utgreiinga vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for moglege regelverksendringar som vil bli behandla saman med forslaga til opplæringslovutvalet i oppfølginga av NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Skule: Rett til spesialundervisning av fagpersonar
Vedtak nr. 901, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtak nr. 900, 901 og 903 er omtala i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som blei lagd fram i november 2019. I meldinga vert det lagt til grunn at barn og elevar med behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal få det av tilsette med relevant kompetanse. Regjeringa varslar ei tydeleggjering og ei innstramming av regelverket for bruk av assistentar som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skulen. Regjeringa vil òg presisere i opplæringslova at den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva for kompetanse dei som skal gjennomføre spesialundervisninga, skal ha. Desse forslaga vil bli behandla saman med forslaga til opplæringslovutvalet i oppfølginga av NOU 2019: 23 Ny opplæringslov før lovforslag blir sendt på høyring.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Skule: Spesialundervisning og lærarkompetanse
Vedtak nr. 903, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtak nr. 900, 901 og 903 er omtala i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som blei lagd fram i november 2019. I meldinga blir det lagt til grunn at barn og elevar med behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal få det av tilsette med relevant kompetanse. Regjeringa varslar ei tydeleggjering og innstramming av regelverket for bruk av assistentar som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skulen. Regjeringa vil òg presisere i opplæringslova at den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva for kompetanse dei som skal gjennomføre spesialundervisninga, skal ha. Desse forslaga vil bli behandla saman med forslaga til opplæringslovutvalet i oppfølginga av NOU 2019:23 Ny opplæringslov før lovforslag vert sendt på høyring.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
5.11 Landbruks- og matdepartementet
Fjellova i Nordland og Troms
Vedtak nr. 837, 8. juni 2017:
«Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Komiteens merknader (Innst. 373 S (2019–2020)):
«Komiteen viser til at regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om å innføre fjellova i Nordland og Troms parallelt med forslag fra Samerettsutvalget og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.»
Landbruks- og matdepartementet viser til framstillinga om saka i Prop. 1 S (2019–2020). I tabell 1.1 i proposisjonen legg departementet til grunn at det ikkje er behov for å rapportere vidare om saka. Saka er difor heller ikkje omtalt i Meld. St. 12 (2019–2020).
Departementet meiner det vil vere naturleg at rapportering om saka skal gjerast i høve med regjeringa si samla oppfølging av forslaget frå Samerettsutvalet II om ny forvaltningsordning for Nordland og Troms i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Departementet meiner difor det ikkje er naudsynt å rapportere vidare på vedtak nr. 837 (2016–2017).’
I Innst. 8 S (2020–2021) går det fram at fleirtalet i næringskomiteen, alle unnateke medlemmene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støttar at rapporteringa blir avslutta.»
Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta
Vedtak nr. 878, 13. juni 2017:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjonsplikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
’Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 92 L (2016–2017) Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.), jf. Innst. 427 L (2016–2017). Ved handsaminga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), uttalte næringskomiteen at utgreiing av eigedomsregelverket i jord- og skogbruk bør ha som siktemål å gjere omsyna bak lova mest mogleg effektive. Komiteen meinte at det blir feil utelukkande å peike på liberalisering av regelverket, og at utgreiingsarbeidet må få ei brei tilnærming.
Under handsaminga av Meld. St. 12 (2019–2020) har Stortinget sin kontroll- og konstitusjonskomité i samband med dette vedtaket vist til at ei avvising av vedtak som regjeringa ikkje ønskjer å gjennomføre, bør skje ved at det blir retta eit forslag til Stortinget om å oppheve vedtaket.
Stortinget vedtok ei rekkje liberaliseringar i eigedomslovgivinga i 2017. Formålet med endringane var å leggje til rette for auka omsetnad av landbrukseigedom og endring av eigedoms- og bruksstrukturen, særleg innan skogbruket. Endringar i eigedoms- og bruksstrukturen skjer over lang tid. Det er for tidleg å fastslå kva for følgjer lovendringane frå 2017 har hatt på eigedoms- og bruksstrukturen. Regjeringa vil difor ikkje føreslå ytterlegare liberalisering i jord- og konsesjonslovgivinga no, men vil komme tilbake til Stortinget på ein tenleg måte når det er mogleg å sjå nærare på konsekvensane av lovendringa.’
I Innst. 8 S (2020–2021) uttalar næringskomiteen at den støttar regjeringa si tilnærming til dette spørsmålet framover i tillegg til at rapporteringa blir ført vidare.»
Hundelova
Vedtak nr. 885,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Stortinget ba ved oppmodingsvedtak den 13. juni 2017 om ein heilskapleg gjennomgang av hundelova for å sikre at reglane om hundehald byggjer på eit godt og velfundert grunnlag.
Landbruks- og matdepartementet fekk ved kgl.res. den 15. februar 2019 overført ansvaret for hundelova frå Justis- og beredskapsdepartementet.
Departementet har starta opp arbeidet, og vil orientere Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen uttalte i Innst. 8 S (2020–2021) at den imøteser den videre oppfølgingen.
Oppmodingsvedtaket blir følgd opp ved at Landbruks- og matdepartementet har gått gjennom lov om hundehald og vurdert 360 skriftlege innspel. Etter gjennomgangen har det vist seg eit behov for å endre hundelova, for betre å balansere tryggleiksaspektet opp mot dyrevelferd og rettstryggleiken til hundeeigarar. Planen er å sende ei lovendring på høyring våren 2021 med ein høyringsfrist på tre månadar. Departementet har som mål å leggje fram lovforslag for Stortinget i løpet av 2022.»
5.12 Næring- og fiskeridepartementet
Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet vises det til at oppfølging av vedtaket avhenger av løsningen for utstedelse av nasjonale ID-kort, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar. Næringskomiteen hadde ikke merknader til dette i Innst. 8 S (2019–2020).
Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.
En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og skal etter planen lanseres i løpet av 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med status i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket, jf. Innst. 8 S (2020–2021).»
Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk
Vedtak nr. 857, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.), jf. Innst. 373 S (2016–2017).
Departementet sendte 6. januar 2020 flere forslag til regelendringer om turistfiske på høring, bl.a. et forslag om kun å tillate utførsel av rund fisk for å motvirke dårlig ressursutnyttelse av fisk i turistfiske. Videre vurderte departementet i høringsforslaget om det burde innføres omregningsfaktorer i turistfisket, slik det er for yrkesfiskere. En omregningsfaktor skal avspeile forholdet mellom fiskens (hele) vekt og vekt av bearbeidede produkter. Omregningsfaktorene baserer seg på at ressursen skal være godt utnyttet, mao. skåret og behandlet etter en klar standard.
I høringsrunden mottok departementet klare tilbakemeldinger om at det ikke kan forventes at turistfiskere skal klare dette på en tilstrekkelig god måte, slik man gjør i fiskerinæringen. Det er heller ikke gitt at tollmyndighetene på grensen vil oppleve kontroll som innebærer bruk av omregningsfaktorer som en forenkling, sammenliknet med dagens ordning.
Fisken blir i all hovedsak eksportert i fryst tilstand. Fisken fryses ofte ned i store blokker, noe som gjør det vanskelig å undersøke innholdet i lasten. Innføring av et vilkår om at fisken må være hel, sløyd og hodekappet vil komplisere arbeidet for Tolletaten som må kontrollere at det ikke utføres andre typer fiskeprodukter, f.eks. fiskefilet. Tolletaten støtter derfor vurderingen om at innføring av omregningsfaktorer ikke vil være hensiktsmessig. Mange veieoperasjoner av produkter og usikkerhet om hvorvidt omregningsfaktorene er representative for produktene, taler imot et system med bruk av omregningsfaktorer i turistfisket. For øvrig mener Fiskeridirektoratet at en bedre tilnærming er å kvantifisere fangstuttaket fra havet som stammer fra turistfisket i kilo rund fisk, fremfor å bruke omregningsregler.
Departementet besluttet på bakgrunn av dette at innføring av omregningsfaktorer ikke vil være hensiktsmessig i turistfisket. Departementet er opptatt av problematikken forbundet med ressursuttak fra havet og ressursutnyttelse av fisk som råstoff innen turistfiske. Dette bør først og fremst følges opp gjennom en ytterligere profesjonalisering av turistfiskenæringen og tilhørende tiltak som retter seg mot næringsaktørene og turistfiskere.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020–2021) ingen merknader og støtter at rapporteringen avsluttes.»
Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel
Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal bl.a. klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, Innst. 401 S (2016–2017).
I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen ville følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet ville skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mente næringskomiteen at det måtte undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ville ivareta føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerte at regjeringen ville følge opp vedtaket på egnet måte og avventet regjeringens tilbakemelding før vedtaket kunne kvitteres ut.
Nærings- og fiskeridepartementet mottok 31. mai 2019 en ekstern utredning som vurderer mulighetene til å kreve lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel.
Stortinget fattet 21. april 2020 anmodningsvedtak nr. 511 (2019–2020) om å nedsette et partssammensatt utvalg for å styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et slikt utvalg som bl.a. skal vurdere om det bør innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket, jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av februar 2021.»
5.13 Olje- og energidepartementet
Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030
Vedtak nr. 714, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 4. februar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).
Hvordan regjeringen planlegger å oppnå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh, herunder gjennomføring av en konkret nedtrappingsplan, er sist gang beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet, kap. 10 Mål om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030. Her redegjøres det for at kravet i EUs energieffektiviseringsdirektiv (2012/27/EU) om en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg vil besvare Stortingets anmodningsvedtak om en konkret nedtrappingsplan. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket.
I Innst. 373 S (2019–2020) viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, hvor det etterlyses en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh. Komiteen finner ikke at kravet om nedtrappingsplan og virkemiddelpakke er innfridd, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
En langsiktig strategi for rehabilitering av bygg må være en integrert del av bolig- og bygningspolitikken. Departementet planlegger arbeidet med strategien i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
I Prop. 1 S (2019–2020) ble det vist til at det vil bli introdusert flere nye virkemidler gjennom implementeringen av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Blant annet innføres det utvidede krav til energivurdering av tekniske systemer. Dette omfatter varmtvann-, varme- og klimaanlegg, store ventilasjonssystemer og kombinasjoner av disse. Det blir innført krav om energikartlegging i store foretak, som også omfatter bygninger.
Både energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet er i en sluttfase av EØS-prosessen, og norsk forslag til gjennomføring av direktivene har blitt oversendt til EU-siden. Parallelt med arbeidet for å få direktivene på plass i EØS-avtalen, har departementet utarbeidet utkast til, og hatt på høring, nødvendige lovendringer til begge direktivene. Nå pågår arbeidet med forskriftsendringer. På den måten vil det regulatoriske grunnlaget være på plass kort tid etter at implementeringen er gjennomført i EØS-sammenheng.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang et arbeid for å forenkle og tydeliggjøre regler for eksisterende bygg i byggteknisk forskrift. Olje- og energidepartementet skal gjennomgå hvordan energimerkeordningen for bygg kan bli mer relevant for eksisterende bygg. En rapport med forslag til endringer var på høring våren 2020. Departementet arbeider med forskriftsendringer og konkret utforming av energimerket med sikte på at endringene kan tre i kraft snarest mulig.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp når en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg blir framlagt. Framdriften vil følge prosessen for innlemming av direktivet. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når strategien er lagt fram.’
I ovennevnte henvisning til Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet kommer det fram at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang et arbeid for å forenkle og tydeliggjøre regler for eksisterende bygg i byggteknisk forskrift. Olje- og energidepartementet gjør oppmerksom på at det korrekte skal være i plan- og bygningsloven.
Energi- og miljøkomiteens flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) hadde i Innst. 9 S (2020–2021) følgende merknad: «Flertallet viser til at bygg- og anleggsvirksomheten står for nesten 1/5 av Norges CO2-utslipp, er den sektoren som bruker mest materialer, produserer mest avfall og står for en stor andel av energiforbruket. Byggenæringen har et stort potensial for energisparing. Flertallet mener det må stilles krav til livsløpsanalyser for bygg og satses mer på renovering i eksisterende bygningsmasse. Flertallet savner en konkret oppfølging av Stortingets vedtak om å spare 10 TWh gjennom energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. En slik satsing ville spare strømforbruket og gi mange nye arbeidsplasser. Flertallet mener bygg- og anleggsektoren bør få en langt større plass i energi- og klimapolitikken. Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan målet om å redusere energiforbruket i bygg med 10TWh skal nås med nye virkemidler.»
Forslaget fikk ikke flertall ved votering.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp når en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg blir framlagt. Framdriften vil følge prosessen for innlemming av direktivet. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når strategien er lagt fram.»
Industristrategi for hydrogen
Vedtak nr. 953, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).
Regjeringens hydrogenstrategi ble lagt frem 3. juni 2020 av olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 665, 3. mai 2018.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
5.14 Samferdselsdepartementet
Prøveordning for tømmervogntog med totalvekt inntil 74 tonn
Vedtak nr. 444, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2019–2020) viste Samferdselsdepartementet til omtalene i Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019).
Departementet opplyste i Prop. 1 S (2019–2020) at Statens vegvesen arbeidet videre med innretningen av prøveordningen. Prøveordningen ville omfatte veier i et område på inntil åtte kommuner i Innlandet. Riksveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier vil bli berørt. Prøveordningen vil omfatte et fåtall kjøretøyer som må tilpasses den økte totalvekten. I tillegg til kjøretøyer med 74 tonn tillatt totalvekt er det aktuelt å åpne for kombinasjoner av bil og tilhenger som innebærer totalvekt på mellom 60 og 74 tonn.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.
Som en forberedelse til prøveordningen ble det sommeren 2020 gjennomført kontroll av samtlige bruer på utvalgte strekninger. Veinett og strekninger som skal inngå er fastsatt, og innen medio september skal aksept fra veieierne foreligge. Før januar 2021 skal det lages avtaler med transportører, anskaffes kjøretøyer og fastsettes vilkår for deltakelse i prøveordningen. Arbeid med opplegg for måling av veislitasje og belastning av veiene som inngår i ordningen, skal fastsettes innen desember 2020.
Statens vegvesen tar sikte på å starte opp testing i 2020 og gjennomføringen av prøveordningen i 2021 så snart nødvendige avklaringer foreligger. Det legges opp til at prøveordningen vil vare i tre år, og at kjøretøyene som deltar vil få anledning til å kjøre med inntil 74 tonn totalvekt i fem år som er normal avskrivningstid. Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»