3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019
3.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Manglende rettigheter i ordningen med pleiepenger
Vedtak nr. 129, 10. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).
Departementet har startet utredningsarbeidet. Regjeringen vil informere Stortinget på egnet måte, og ev. forslag til lovendring vil bli sendt på alminnelig høring.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»
3.2 Barne- og familiedepartementet
Kjøp av institusjonsplasser i barnevernet
Vedtak nr. 301, 17. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om menneske framfor marknadar i barnevernet, jf. Dok. 8: 12 S (2018–2019) og Innst. 87 S (2018–2019).
I 2018 auka talet på tilvisingar frå kommunane om institusjonsplassar. Auken gjaldt særleg for barn med samansette utfordringar og omfattande omsorgs- og behandlingsbehov. Dette utfordra kapasiteten ved fleire statlege institusjonar i periodar, samstundes som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) måtte kjøpe private plassar utover inngåtte rammeavtalar. Styringa av kapasitet er ein del av Bufetat sitt ansvar for drift av institusjonsbarnevernet. Det er høg merksemd om ønsket om å redusere omfanget av enkeltkjøp. Derfor har departementet, Bufdir og Bufetat sett i verk fleire tiltak på området.
Barne- og familiedepartementet gav i 2019 Bufdir i oppdrag å greie ut kostnadsdrivarar i institusjonsbarnevernet og tilrå tiltak for betre økonomistyring. Oppdraget inkluderte mellom anna vurderingar av årsakar til enkeltkjøp og tiltak for å møte dei utfordringane Bufdir ser på området.
For å betre kapasitets- og økonomistyringa og redusere omfanget av enkeltkjøp, er det mellom anna planlagt og sett i verk følgjande tiltak:
Standardisert arbeidsprosess for kapasitetsstyring i regionane.
Styrking av rapportering frå og oppfølging av regionane i månadlege økonomioppfølgingsmøte.
Nye rutinar for registrering av og informasjon om tilgjengeleg kapasitet i statlege og private institusjonar.
Dialogmøter og konferansar med leverandørane av tiltak, mellom anna for å oppnå felles for-ståing av rammeavtalar og formidle etaten sitt kapasitetsbehov.
Tett oppfølging av eining for inntak for god bruk av rammeavtaleplasser.
Utprøving av alternative kontraktsformer og sterkare regionalt eigarskap til kontraktar og oppfølging.
Bufdir har vidare utarbeida ein tolkingsuttale som presiserer Bufetat sin avgjerdskompetanse ved val av institusjonsplass, og at omsynet til god ressursutnytting skal vere ein del av vurderinga.
Ved tildeling av institusjonsplass vil Bufetat leggje stor vekt på å utnytte kapasiteten i statlege institusjonar og private institusjonar med rammeavtalar. Bufetat vil òg arbeide vidare med å sikre kvaliteten i innskrivinga av barn og unge frå kommunane. Tilbodet som Bufetat gir, skal alltid vere fagleg forsvarleg, gi riktig hjelp til det einskilde barnet og ta omsyn til at dei samla ressursane på området skal utnyttast på best mogleg måte.
Erfaringar frå dei sakene der det har vore naudsynt at barn har fått eit tilbod utanfor den planlagde institusjonskapasiteten, vil bli brukte til å vurdere korleis dei statlege institusjonane og rammeavtalane med private leverandørar kan betrast, slik at dei betre kan dekkje behova til dei barna kommunane tilviser til institusjon.
Departementet vil i styringsdialogen med Bufdir framleis ha høg merksemd på ønsket om å redusere omfanget av enkeltkjøp.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»
3.3 Finansdepartementet
Solidarisk alkoholpolitikk
Vedtak nr. 45, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket. Finansdepartementet omtaler vedtaket i Prop. 1 LS (2020–2021). Ifølgje Granavolden-plattforma vil regjeringa «videreføre tax free-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol». Regjeringa vil etter dette ikkje foreslå nokon endringar i tax free-kvotane nå.
Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar
Vedtak nr. 404, 7. februar 2019
«Stortinget ber regjeringen presisere i forskrift hvem som skal identifiseres som reelle rettighetshavere i henhold til lov om register over reelle rettighetshavere.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 109 L (2017–2018), jf. Innst. 143 L (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Lov om register over reelle rettighetshavere.
Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019–2020) gjorde departementet greie for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket. Forslag til forskrift til lov om register over reelle rettshavarar er sendt på høyring. I forslaget er det foreslått detaljerte reglar om identifiseringa av reelle rettshavarar. Høyringsfristen er 1. oktober 2020. Departementet kjem tilbake til Stortinget med saka etter høyringa.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning
Vedtak nr. 424, 5. mars 2019
«Stortinget ber regjeringen inkludere utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:26 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Tore Storehaug, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om å fjerne dagens ordning med bompengeinnkreving og Dokument 8:35 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om å utrede vegprising til erstatning for dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter, jf. Innst. 175 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket.
Vedtaket reiser fleire krevjande spørsmål som vil krevje nærare utgreiing. Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Samferdselsdepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
3.4 Forsvarsdepartementet
Veteraner – etablering av klageordning
Vedtak nr. 56, 27. november 2018
«Stortinget ber regjeringen etablere en klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader i internasjonale operasjoner. Veteranorganisasjonene involveres i utarbeidelsen av klageordningens innretning. Etablering av en slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt ledede arbeidsgruppen nedsatt av Forsvarsdepartementet.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre ankerett for veteraner i erstatningssaker om personskader, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser komiteen at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020. I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket.
Regjeringen etablerte en ekstern arbeidsgruppe som i 2019 gjennomgikk og vurderte erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner. Arbeidsgruppen foreslo en klageordning for veteraner som har pådratt seg psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. Forslaget er inntatt i Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, som ble lagt frem for Stortinget våren 2020.
Det vises også til omtale av vedtak nr. 57 nedenfor samt til informasjonssak i del III.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).
Regjeringen har fremmet forslag om nødvendige lovendringer for å etablere en klageordning i Prop. 59 L (2020–2021).»
Veteraner – sikring av klageadgang
Vedtak nr. 57, 27. november 2018
«Stortinget ber regjeringen framlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også for psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 220 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Petter Eide om å sikre veteraner i internasjonale operasjoner etter 2010 klageadgang på vedtak i erstatningssaker om psykiske skader som følge av utenlandstjeneste, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser komiteen at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020. I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket.
Regjeringen etablerte en ekstern arbeidsgruppe som i 2019 gjennomgikk og vurderte erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner. Arbeidsgruppen foreslo en klageordning for veteraner som har pådratt seg psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. Forslaget er inntatt i Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, som ble lagt frem for Stortinget våren 2020.
Det vises også til omtale av vedtak nr. 56 ovenfor samt til informasjonssak i del III.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).
Regjeringen har fremmet forslag om nødvendige lovendringer for å etablere en klageordning i Prop. 59 L (2020–2021).»
NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre
Vedtak nr. 502, 7. mai 2019
«Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget løpende oppdatert om den videre oppfølging av saken, herunder komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger av om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftskostnader og flytid.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90), jf. Innst. 237 S (2018–2019).
I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser komiteen at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om videre oppfølging av vedtaket i løpet av 2020. I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket.
Regjeringen redegjør i omtalen av prosjekt 7660 i del I, 4. Investeringer, om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med videre oppfølging av vedtaket.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).»
3.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Styrking av norsk tannhelse
Vedtak nr. 20, 15. november 2018
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:
a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse
b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet
c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling
d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).
Vedtaket følges opp i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2018: 16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansiert tannhelsetjenester. Pga. koronasituasjonen er arbeidet med stortingsmeldingen blitt forsinket, og det tas sikte på en framleggelse for Stortinget i løpet av 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Ensomhet inn i folkehelseloven §7
Vedtak nr. 25, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018.
I tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn vil regjeringen ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter. Gjennomgangen vil bl.a. bidra til at regelverket er bedre tilpasset ny kunnskap om forhold som påvirker helsen, slik som ensomhet. Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Nasjonal strategi for ernæring hos eldre
Vedtak nr. 28, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket følges opp gjennom at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten, med forslag til konkrete, målrettede tiltak. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet Mat og måltider i Leve hele livet gjennom å legge vekt på det systematiske ernæringsarbeidet, kompetanse og en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes behov og ønsker. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten 2020.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Som følge av flere kolliderende fremleggelser av andre strategier og planer ble ikke strategien lagt frem høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av vinteren 2021.»
Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten
Vedtak nr. 29, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket følges opp gjennom at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten, med konkrete tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten gjennom bl.a. modellutviklingsprogrammet «klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten». Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten 2020.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Som følge av flere kolliderende fremleggelser av andre strategier og planer ble ikke strategien lagt frem høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av vinteren 2021.»
Oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død
Vedtak nr. 31, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen i 2019 fremme egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket anses som oppfylt gjennom framleggelse av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Det vises til omtale under kap. 761.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet
Vedtak nr. 38, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal alkoholstrategi høsten 2020, og vil komme tilbake til oppfølgingen av dette arbeidet der.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Av hensyn til andre viktige saker, var det ikke mulig for regjeringen å prioritere arbeidet med alkoholstrategien høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram alkoholstrategien våren 2021.»
Forslag om merking av alkoholholdig drikk
Vedtak nr. 39, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vurderer videre oppfølging, bl.a. ut fra utviklingen i EU, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Innføring av merking av alkoholholdig drikk
Vedtak nr. 44, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vurderer videre oppfølging, bl.a. ut fra utviklingen i EU, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Etablering av barnehospice i Kristiansand
Vedtak nr. 76, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019).
Vedtaket anses fulgt opp. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) der det ble bevilget et øremerket tilskudd på 30 mill. kroner til etablering av barnehospice i Kristiansand. Styrkingen i revidert budsjett 2020 foreslås videreført i 2021 som en del av søkbart tilskudd til etablering og drift av lindrende enheter. Det vises til omtale under kap. 761, post 73.’
Ved Stortingets behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021) ble det øremerket 30 mill. kroner i tilskudd til barnehospice i Kristiansand. Videre ble følgende anmodningsvedtak nr. 153 vedtatt: ‘Stortinget ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner til Hospice Malvik og 30 millioner kroner til barnehospice i Kristiansand også hele pilotperioden.’»
Ideelle organisasjoners pensjonskostnader
Vedtak nr. 82, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og på ulike sektorer. Det er derfor en omfattende oppgave å kartlegge i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser her, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen. Når vi har fått utredet et overslag over de økonomiske konsekvensene vil det bli tatt stilling til hvordan saken skal følges opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Utredning av BPA-ordningen
Vedtak nr. 87, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utvalget skal bl.a. oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer, og utrede og fremme forslag til hvordan BPA kan utformes slik at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordningen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Utvalget skal bl.a. vurdere og foreslå hvordan ordningen bør utformes for å sikre reell brukerstyring. Utvalget er godt i gang med arbeidet, og skal levere sin utredning i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Vedtak nr. 93, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019).
Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:
«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»
Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Denne var på høring med høringsfrist 16. desember samme år. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Regjeringen arbeider med å følge opp høringen og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»
Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år
Vedtak nr. 589, 13. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for fortsatt reduksjon av antall svangerskapsavbrudd (2020–2024) som ble lagt frem juni 2020. I handlingsplanen fremkommer det at Helse- og omsorgsdepartementet vil sende på høring et forslag om å utvide rekvireringsretten slik at jordmødre og helsesykepleiere også gis rett til å rekvirere hormonell prevensjon til unge under 16 år. For rekvirering av langtidsvirkende prevensjon til de under 16 år foreslås det fortsatt en medisinskfaglig vurdering gjort av lege. Utvidelsen innebærer en endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Høringsnotatet vil drøfte både faglige, etiske og juridiske problemstillinger. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at forslaget er sendt ut på høring med frist 8. januar 2021, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
3.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Organisering av domstolar
Vedtak nr. 94, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er årsmeldinga frå Noregs institusjon for menneskerettar, jf. Dok. 6 (2018–2019) og Innst. 78 S (2018–2019).
Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom forslag til ei heilskaplig styrking av domstolane med tiltak knytt til digitalisering (Digitale domstolar II), endringar i domstolstrukturen, bemanningsauking og regelverk. Den auka løyvinga til bemanning er knytt til ei felles satsing på aktørane i straffesakskjeda, kor midlane til ekstra dømmande stillingar inngår. Desse tiltaka vil samla sett bidra til at domstolane er godt skodd til å avgjere saker innan rimeleg tid.
Sjå nærmare omtale under programkategori 06.20.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
Rettshjelpsordninga
Vedtak nr. 98, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den pågående utredningen av rettshjelpsordningen komme tilbake til Stortinget med tiltak i oppfølgingen av denne for å gjøre ordningen bedre, mer effektiv og treffsikker.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8: 152 S (2017–2018) og Innst. 71 S (2018–2019).
Vedtaket er under behandling. Regjeringa sette i oktober 2018 ned eit offentleg utval som skulle gjennomgå rettshjelpsordninga. Utvalet foreslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i staden for dagens ordning med fri rettshjelp. Dette inneber at fleire personar vil bli omfatta av ordninga, men med betydeleg bruk av eigeandelar tilpassa betalingsevna til mottakaren. Utvalet leverte ei utgreiing 30. april 2020. Utgreiinga vart sendt på høyring med høyringsfrist 23. november 2020, og etter det vil ho bli følgd opp i departementet.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»
3.7 Klima- og miljødepartementet
Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt
Vedtak nr. 383, 31. januar 2019
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, Innst. 140 S (2018–2019).
Departementet er i gang med oppfølginga av dette vedtaket. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
Oppdraget med å evaluere ordningen med tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak ble satt ut til Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). NIBIO har utført evalueringen av ordningen i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) (NIBIO-rapport 6 (139) 2020 (M-1908/2020)). Departementet mottok evalueringen i desember 2020. Departementet er i gang med å vurdere hvordan evalueringen skal følges opp. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.»
3.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer
Vedtak nr. 55, 27. november 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte høsten 2019 en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen ledes av Regjeringsadvokaten og har medlemmer fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen er gitt en frist på inntil ett år. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
Sameloven
Vedtak nr. 508, 9. mai 2019
«Stortinget ber regjeringen sende forslaget til endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017–2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019).
Den 29. november 2019 sendte regjeringen saken på høring sammen med utkast til veileder, i tråd med Stortingets anmodning, med høringsfrist 29. februar 2020.
Departementet har vurdert høringsinnspillene, og tar sikte på å legge fram lovforslaget på nytt i løpet av høsten 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
22. juli-senteret
Vedtak nr. 609, 18. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og Innst. 382 S (2018–2019).
Det er av stor betydning å ta vare på spor og minner etter terroren i regjeringskvartalet 22. juli 2011, jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 5. Regjeringen gjorde i 2019 sikkerhetsfaglige og funksjonelle vurderinger for å avklare om det lar seg forene å ha både 22. juli-senteret og Statsministerens kontor i Høyblokken, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Regjeringen har konkludert med at Statsministerens kontor ikke flytter tilbake til Høyblokken, men til nytt bygg D. Regjeringen ønsker å bevare mest mulig av de opprinnelige sporene i den helhetlige løsningen, og dette gir rom for å bevare og bruke det meste av 22. juli-senteret slik det er i dag. Den delen av østre paviljong som ble revet på grunn av skader etter bomben, bygges opp, og vil utgjøre nytt inngangsparti for ansatte i Høyblokken.
Det har tatt tid å få avklart hva som er funksjonelt og sikkerhetsfaglig mulig. Etter dialog med Støttegruppen etter 22. juli og AUF, er det nå funnet en løsning som fortsatt gir senteret plass i østre og vestre paviljong, og i mellombygget. Minnerommet og deler av Prologrommet, som ligger rett under Høyblokkens bygningskropp, kan på grunn av sikkerhetskrav dessverre ikke brukes som del av 22. juli-senterets lokaler. Sporene etter terroren vil likevel bli bevart, både i den delen av Høyblokken som skal brukes til senteret, og den delen som blir departementsarealer. Senteret vil bli utvidet med nye lokaler under bakken, og ny inngangspaviljong fra Akersgata. Statsbygg har startet prosjekteringen av dette. Planleggingen skjer i samarbeid med 22. juli-senteret og Kunnskapsdepartementet, og Støttegruppen og AUF er involvert i prosessen. Departementet tar sikte på å legge fram kostnadsramme og oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for 2022.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»
3.9 Kulturdepartementet
Idrett som alkoholfri sone
Vedtak nr. 37, 20. november 2018
«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Jorunn Gleditsch Lossius, Steinar Reiten og Knut Arild Hareide om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. jf. Dokument 8:141 S (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019).
Kulturdepartementet har regelmessig dialog med idrettens organisasjoner gjennom oppfølging av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) som tilskuddsmottaker og sentral samarbeidspartner på aktivitetssiden. Oppfølging av anmodningsvedtaket inngår i denne dialogen og er en del av regjeringens nasjonale alkoholstrategi, som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Kjønnsnøytrale titler
Vedtak nr. 497, 30. april 2019
«Stortinget ber regjeringen å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter. Arbeidet med nye titler må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2019. Regjeringen har bestemt at kjønnsspesifikke titler skal endres til kjønnsnøytrale titler i alle statens virksomheter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
Endre forskrift om kringkasting
Vedtak nr. 706, 21. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.
Kulturdepartementet har igangsatt et arbeid med sikte på å følge opp anmodningsvedtaket ved en endring i kringkastingsforskriften. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»
3.10 Kunnskapsdepartementet
Barnehage: Finansieringssystemet og ideelle barnehagar
Vedtak nr. 51, 22. november 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager med sikte på å ivareta de små og ideelle barnehagene og en mangfoldig barnehagesektor.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:231 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes om en mangfoldig barnehagestruktur der pengene går til barnas beste, jf. Innst. 51 S (2018–2019).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnotatet har departementet vurdert moglege endringar i finansieringssystemet for private barnehagar. Departementet ser at det kan vere ei utfordring at finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvilkår for små private barnehagar. Departementet vurderer at grunnprinsippa i dagens finansieringssystem skal vidareførast, slik at finansieringa av barnehagane framleis skjer gjennom statlege overføringar til rammetilskotet til kommunen. Departementet meiner at kommunens utgifter til private barnehagar framleis skal spegle kommunens utgifter til tilsvarande kommunale barnehagar. Departementet meiner likevel at det kan vere tenleg å differensiere driftstilskotet til private barnehagar etter storleiken på barnehagen, slik at tilskota i større grad speglar dei reelle kostnadene ved dei private barnehagane. I høyringsnotatet varslar departementet ei nærare utgreiing av endringar i berekninga av driftstilskot til private barnehagar. I Prop. 96 L (2019–2020) viser departementet til at det er behov for å vurdere forslaga i høyringa om finansieringssystemet nærmare, mellom anna som følge av høyringsinnspel.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 51, 22. november 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 802, 31. mai 2018 om modellar i finansieringssystemet som varetek eit mangfald av barnehagar.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
Skule: Fritak frå skulefag
Vedtak nr. 197, 12. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak for skolefag ikke blir gitt dersom dette ikke er i overenstemmelse med elev og foresattes ønsker, at fritaket må være faglig begrunnet, og at konsekvensene av et fritak er gjort godt kjent for eleven og foresatte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S (2018–2019).
Departementet vil be Utdanningsdirektoratet sjå til at regelverket på området blir rett forstått og følgt opp ute i kommunane, og at elevane og foreldra får nødvendig rettleiing og informasjon. Opplæringslovutvalet leverte i NOU 2019: 23 Forslag til ny opplæringslov. Departementet vil i oppfølginga av NOU-en vurdere om det er behov for justering av lovverket i denne samanhengen. Regjeringa tek sikte på å sende forslag til ei ny opplæringslov på offentleg høyring våren 2021 og deretter legge forslaget fram for Stortinget i ein lovproposisjon våren 2022.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»
3.11 Landbruks- og matdepartementet
Landbrukets eiga nedbygging av dyrka og dyrkbar mark
Vedtak nr. 155, 11. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 1 S (2018–2019), som i Vedlegg 1 kapittel 3.2 gjaldt landbruket si eiga nedbygging. Det sto der at regjeringa vil greie ut ei generell søknads- eller meldeplikt i jordlova for å regulere landbruket si eiga nedbygging av dyrka og dyrkbar mark.
I rapport 35/2019 har Landbruksdirektoratet på oppdrag frå departementet greidd ut dette spørsmålet. Direktoratet peikar på at strukturendringane i jordbruket i dag kan føre til at det blir bygd på dyrka eller dyrkbar jord. I rapporten har direktoratet mellom anna vist korleis gjeldande reglar i jordlova og plan- og bygningslova er praktiserte, og korleis ein heimel for søknads- eller meldeplikt kan sjå ut.
Ein generell søknads- eller meldeplikt vil vere ein ny sakstype som kan redusere omstillingsmoglegheitene i næringa og føre med seg auka tids- og ressursbruk for kommunen. Departementet føreslår difor ikkje ei slik løysing no.
Rapporten frå Landbruksdirektoratet viser at det finst andre tenlege og mindre inngripande verkemiddel som kan vere aktuelle. Rettleiing innanfor eksisterande regelverk er eit alternativ. Jordlova § 9 fastset at det krevst løyve til omdisponering dersom jordbruksareal skal nyttast til anna enn jordbruksproduksjon. Gjennom føresegna kan kommunen både regulere sjølve omdisponeringa og setje krav om korleis tiltaket kan gjennomførast. Skal eigaren oppføre naudsynte bustadhus eller driftsbygningar på arealet krevst det ikkje løyve etter føresegna. Er bygninga ikkje naudsynt, er større enn det det er behov for eller ikkje har direkte samanheng med drifta av jordbruksarealet, skal det søkjast om løyve. Dette gjeld til dømes ved oppføring av bygningar eller parkeringsområde til bruk for tilleggsnæringar, eller der dyrka jord blir teken i bruk til hage mv. Eit anna døme er ved opprusting av driftsbygningar eller bustadhus som ikkje har samanheng med jordbruksdrifta fordi jordbruksarealet blir drive ved bortleige. Skiljet mellom kva som er naudsynt og kva som ikkje er det, kjem ikkje tydeleg nok fram i eksisterande rundskriv til føresegna. Ei klårgjering i rundskrivet kan føre til at meir av landbruket si eiga nedbygging vil bli handsama av kommunane. Det kan igjen føre til at ein får betre oversikt over nedbygginga, og til at bygging eventuelt skjer på uproduktive areal. Departementet vil følgje opp gjennom betre rettleiing innanfor dagens regelverk.
Departementet vil òg sjå nærare på Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt arbeid med det årlege arealrekneskapet, og sjå om det kan gi tenleg oversikt over nedbygginga.’
I Innst. S 8 (2020–2021) viser næringskomiteen til at regjeringa bør komme tilbake til Stortinget på eigna måte når utgreiinga er gjennomført.»
3.12 Nærings- og fiskeridepartementet
Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune
Vedtak nr. 83, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen om at forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Eiendommen er annonsert for salg. Ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Det pågår forhandlinger om salg med potensiell kjøper. Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når salget er gjennomført.’
I Innst. 8 S (2020–2021) har ikke næringskomiteen merknader, men imøteser at vedtaket følges opp.
Nærings- og fiskeridepartementet viser til at det fortsatt pågår forhandlinger om salg med potensiell kjøper, og vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når salget er gjennomført.»
3.13 Olje- og energidepartementet
Utjevning av nettleien for forbrukere
Vedtak nr. 84, 3. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) for budsjettåret 2019 og Innst. 2 S (2018–2019).
I Granavolden-plattformen er det varslet at regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.
NVE ved Reguleringsmyndigheten for energi (RME) gjennomførte i 2019 en utredning av virkemidler for utjevning av nettleie. Utredningen som er utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, omfattet en samlet vurdering av ulike utjevningsordninger og andre virkemidler. I kapittel 7 «Utjamning av tariffane i distribusjonsnetta i Noreg», i proposisjonens Del III er anmodningsvedtaket besvart, og det er gitt en gjennomgang av RMEs utredning. RME konkluderer med at dersom det er ønskelig å innføre en utjevningsordning bør dette gjøres gjennom en tilskuddsordning. Det er forholdsvis få kunder som har en nettleie vesentlig høyre enn landsgjennomsnittet, og de vurderer at virkemiddelbruken bør tilpasses omfanget av problemet. Det legges opp til å gjeninnføre den gamle tilskuddsordningen, men hvor det tas hensyn til merverdiavgift og elavgift, med forslag til bevilgning på 20 mill. kroner i budsjettet for 2021.
Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»
3.14 Samferdselsdepartementet
Vurdering av forsøk med hydrogentog i mindre skala
Vedtak nr. 61, 29. november 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere oppstart av et forsøk med hydrogentog i mindre skala, for å få teste ut om teknologien kan skaleres opp til og benyttes på de lange strekningene som bruker dieselfremdrift i dag.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om pilotprosjekt, jf. Dokument 8:21 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2018–2019).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste departementet at Jernbanedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble bedt om å utarbeide en utredning som vurderer kostnader og gjennomførbarhet for et slikt forsøksprosjekt. Mandat og fremdriftsplan for utredningen ble fastsatt våren 2019. Videre ble det opplyst at utredningen var i gang.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.
Jernbanedirektoratet har nå gjennomført en utredning om nullutslippsløsninger – «NULLutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner» (NULLFIB), som alternativ til fossilt drivstoff. I denne rapporten er det gjort vurdering og evaluering av hvilken nullutslippsløsning som er best egnet for videre satsing, inkl. vurdering av pilotprosjekt for hydrogen.
Målet for «NULLFIB» har vært å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for nullutslippsløsninger for å svare på følgende kjernespørsmål:
hvilke nullutslippsløsninger er aktuelt som alternativ til fossilt drivstoff?
hvilken nullutslippsløsning gir best økonomiske besparelser?
hva er det beste alternativet for videre satsing
Basert på utredningen anbefaler Jernbanedirektoratet at en foreløpig ikke går videre med å konkretisere pilotprosjekt for prøvedrift med hydrogen, men følger med på relevant FoU og erfaringer med hydrogen som energibærer for tog. Den faglige vurderingen er at batteribasert teknologi peker seg ut som mest aktuelt som en robust løsning for å erstatte bruken av fossilbasert diesel i jernbanen. Jernbanedirektoratet går i 2020 videre med utredning og involvering av de ulike aktørene for å få et bedre beslutningsunderlag og konkretisere muligheten for aktuelle pilotprosjekt med bruk av batteriteknologi.
På denne bakgrunn vil ikke Samferdselsdepartementet ta initiativ til prøvedrift med hydrogen på jernbanen nå. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»
Administrative sanksjoner ved brudd på kabotasjeregelverket
Vedtak nr. 345, 18. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet bl.a. at Statens vegvesen hadde sendt på høring forslag om endringer i yrkestransportlova som skal gi kontrollmyndighetene hjemmel til å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalingsgaranti er gitt, og endringer i bestemmelser om dette i vegtrafikkloven. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.
En lovproposisjon med forslag om disse endringene skal etter planen legges frem for Stortinget høsten 2020.
Siden det i anmodningsvedtaket vises til administrative reaksjoner, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at Stortinget ønsker vurdert muligheten for å innføre overtredelsesgebyr og ikke forenklet forelegg som er en strafferettslig reaksjon. Samferdselsdepartementet arbeider nå med et større lov- og forskriftsprosjekt med forslag om innføring av overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kabotasjereglene.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy) inneholdt forslag om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 11. desember 2020, jf. Innst. 131 L (2020–2021).
Forslag til endringer i yrkestransportloven og ny forskrift om overtredelsesgebyr ved brudd på kabotasjereglene antas å bli sendt på høring tidlig 2021. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.»
Redusere bompengene i OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet
Vedtak nr. 705, 21. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen om at kostnadsreduksjonen knyttet til OPS-prosjektet på rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet benyttes til å redusere bompengene med inntil 200 mill. kroner i løpet av den samlede finansieringsperioden for OPS-prosjektet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:
«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av revidert Nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019).
I regjeringspartienes bompengeavtale går det frem at regjeringen vil prioritere reduserte bompenger i prosjektet rv.3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet. Regjeringen har foreslått å sette av midler, slik at tilskuddet til dette prosjektet utbetales i sin helhet i 2021. Omregnet til 2021-prisnivå, tilsvarer dette 213 mill. kr. Det vises til omtale i Programkategori 21.30 Veiformål under, kap. 1320, post 73.
Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen uttalte i Innst. 13 S (2020–2021) bl.a.:
«I forliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet ble det satt av 83 mill. kroner, øremerket til å utsette innkreving av bompenger på sideveien til rv. 3/rv. 25 ut 2021. Totalt sett er det følgelig satt av 296 mill. kroner til å redusere bompengebelastningen i dette prosjektet. Som et alternativ til den foreslåtte løsningen vil flertallet be regjeringen vurdere å gjennomføre et prøveprosjekt for denne strekningen, der bomsatsene på hovedveien reduseres til ca. 50 pst. av dagens sats og der det ikke innkreves bompenger på sidevei. Redusert takst vil kunne gi mindre trafikklekkasje og økt trafikk på den nye motorveien. Det forutsettes at et slikt prøveprosjekt kan løses innenfor rammene av budsjettforliket, og at det får tilslutning fra Innlandet fylkeskommune. Flertallet mener at prøveprosjektet kan gi verdifull erfaring og kunnskap og må evalueres etter utløpet av prøveperioden.»
Samferdselsdepartementet legger opp til at de 83 mill. kr som er øremerket en videre utsettelse av innkreving i bomstasjon på sidevei settes av til dette. De resterende 213 mill. kr vil departementet vurdere å bruke til å gjennomføre en prøveordning som skissert i flertallsmerknaden og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»