4 Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft

4.1 Innledning

Gjennom reguleringen av pensjonene bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten fremkommer ved å ta hensyn til prisutviklingen. Både den nominelle og den reelle inntektsutviklingen påvirkes også av endringer i pensjonsreglene. Når det også tas hensyn til skatt, fremkommer utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft.

I dette punktet redegjøres det for realvekst i alderspensjon der det bare tas hensyn til konsekvensene for realveksten av reguleringen etter de ordinære reglene, jf. punkt 4.2. I punkt 4.3 gjøres det rede for endringer i skattereglene for pensjonistene. I punkt 4.4 redegjøres det for den samlede virkningen for pensjonistenes kjøpekraft.

4.2 Realvekst i alderspensjon

Etter flere år med høy reallønnsvekst avtok veksten i 2014 og 2015, og i 2016 fikk lønnstakerne en betydelig reallønnsnedgang, se tabell 4.1. Mellom 2017 og 2019 var reallønnsveksten igjen svakt positiv. Reallønnsveksten i 2020 var på 1,8 prosent. I revidert nasjonalbudsjett 2022 anslås det nullvekst for 2021, og en svakt positiv vekst for 2022. Den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten sett under ett anslås å bli 1,0 prosent fra 2011–2022.

Realveksten i alderspensjonen har frem til 2021 fulgt lønnsveksten, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Som nevnt i punkt 2 legges anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til grunn, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Samlet lønnsvekst som er lagt til grunn i reguleringen, avviker derfor fra den faktiske lønnsveksten, og gjør at det ikke bare er fratrekket på 0,75 prosent som påvirker forskjellen i realveksten i lønninger og pensjoner.

Realveksten i pensjonene var positiv i perioden 2011–2014 og i 2019, men har vært negativ i 2015–2018, når også realveksten i lønningene var svak eller negativ. Det var nullvekst i 2020. Det var en svakt positiv realvekst i alderspensjon for 2021, og det anslås realvekst på 0,7 prosent i 2022. Gitt anslagene for 2021 og 2022 er den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon i perioden 2011–2022 anslått til 0,3 prosent.

4.3 Endring av skatt i 2022

I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt generelle endringer i personbeskatningen som også berører alderspensjonister. Blant annet ble personfradraget økt med 4 250 kroner utover lønnsjustering. I formuesskatten ble bunnfradraget, satser og verdsettelse økt.

Maksimalt beløp for det særskilte skattefradraget for pensjonister ble økt fra 32 620 kroner til 33 400 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping trinn 1 av skattefradraget økte med anslått vekst i minstenivået for alderspensjon fra 206 050 kroner til 210 950 kroner, mens innslagspunktet for nedtrapping trinn 2 ble økt med anslått vekst i ordinær alderspensjon fra 310 700 kroner til 318 000 kroner. Nedtrappingssatsene ble videreført uendret på henholdsvis 16,7 pst. og 6,0 pst. I tillegg ble satsen for minstefradraget i pensjon økt fra 37 pst. til 40 pst.

Samlet er det anslått at pensjonister i 2022 får en lettelse i inntektsskatten på 125 mill. kroner og en skjerpelse i formuesskatten på 1 125 mill. kroner.

4.4 Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper

Tabell 4.2 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst før og etter skatt for enslige og ektepar med minsteytelse og for enkelte utvalgte husholdningstyper for 2021 og 2022. Det er forutsatt at husholdningene kun har inntekt i form av pensjon og trygd, kun har standard fradrag og ikke har skattepliktig formue.

Nominell økning i minste pensjonsnivå for 2021 er 5,8 prosent for enslige og 3,9 prosent for ektepar der begge har minsteytelse. At økningen for enslige er høyere, skyldes økt minstepensjon for enslige alderspensjonister fra 1. juli 2021 samt økningen med 4000 kroner fra 1. mai 2020. Nominell vekst i øvrige alderspensjoner for 2021 er 3,8 prosent.

Beregnet realvekst før og etter skatt for enslige og ektepar med minsteytelse for 2021 er på henholdsvis 2,2 prosent og 0,4 prosent.

Tabell 4.2 inneholder også beregninger for enslige alderspensjonister med en pensjon på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på henholdsvis 550 000 kroner og 750 000 kroner. Beregnet realvekst etter skatt i 2021 er 0,8 prosent for enslige med en inntekt på 250 000 kroner og 0,0 prosent for enslige med en inntekt på 550 000 kroner. Ektepar med en samlet inntekt på 550 000 har en beregnet realvekst etter skatt i 2021 på 0,0 prosent og ektepar med en samlet inntekt på 750 000 kroner har en beregnet realvekst etter skatt i 2021 på 0,3 prosent.

I 2022 anslås det en nominell vekst i minste pensjonsnivå for enslige på 5,3 prosent. For øvrige alderspensjoner anslås en nominell vekst på 4,1 prosent. Anslaget for minsteytelsene gjelder minste pensjonsnivå i gammel opptjeningsmodell. Veksten i uføretrygden anslås til 4,8 prosent.

Realvekst før skatt anslås til 1,8 prosent for minste pensjonsnivå for enslige. For øvrige alderspensjonister anslås en realvekst før skatt på 0,7 prosent.