5 Inntektsutvikling blant den eldre del av befolkningen

I dette punktet presenteres statistikk som belyser utviklingen i samlet inntekt for den eldre del av befolkningen i perioden 2010–2020. Tallene i dette punktet fremgår også i rapporten «Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen. Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 2022».

Mange i aldersgruppen over 62 år står fortsatt i arbeid, og mange kombinerer arbeid med pensjonsuttak. Samtidig er det en gruppe som kun mottar alderspensjon, og en del mottar andre ytelser fra det offentlige. Det er derfor viktig å se på samlet inntekt, ikke bare alderspensjon fra folketrygden.

Ved utgangen av 2020 var det 1 149 115 personer som var 62 år eller eldre. Figur 5.1 illustrerer sammensetningen av samlet inntekt for alle som var 62 år eller eldre i 2020, fordelt etter alder. Samlet inntekt er stort sett fallende med økt alder. 62-åringene hadde en gjennomsnittlig inntekt på rundt 641 000 kroner før skatt, mens tilsvarende nivå for 75-åringene var rundt 396 000 kroner. Skattereglene behandler pensjonsinntekt lempeligere enn yrkesinntekt, og dette kombinert med et progressivt skattesystem gjør at inntektsforskjellene mellom aldersgruppene er mindre når vi måler etter skatt. Yrkesinntekt er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. 62-åringenes inntekt etter skatt utgjorde 70,7 prosent av samlet inntekt før skatt i 2020, mens tilsvarende andel for 75-åringene var 81,5 prosent.

Yrkesinntekten utgjør den viktigste inntektskomponenten frem til fylte 67 år. For 67-åringene utgjør yrkesinntekt og alderspensjon om lag like stor andel av samlet inntekt, rundt 30 prosent hver. Alderspensjon inkluderer kun alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon fra supplerende ordninger inngår i andre overføringer, sammen med blant annet økonomisk sosialhjelp, supplerende stønad og barnetrygd.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hvis man sammenlikner den eldre befolkningen med den yngre, så ser en at inntektsnivået er høyere blant den yngre delen av befolkningen enn blant den eldre delen, se figur 5.2 som viser median samlet inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i 2020. Median samlet inntekt etter skatt sier noe om hvordan kjøpekraften er for medianen i hver aldersgruppe, det vil si den personen som ligger midt i inntektsfordelingen for den aktuelle aldersgruppen. Median inntekt er jevnt avtagende med alder, og det er størst relativ endring fra 62–66 år til 67–69 år da mange trer ut av arbeidslivet i denne perioden. Mens arbeidsinntekt er hovedinntekten for dem som er under 62 år, er pensjon hovedinntekten for dem som er 67 år og eldre.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ved å sammenligne utviklingen i kjøpekraft for den eldre del av befolkningen med utviklingen for den øvrige befolkningen, får man et bilde av hvordan utviklingen for den eldre delen av befolkningen har vært relativt til andre aldersgrupper. Figur 5.3 viser realveksten i median samlet inntekt etter skatt for utvalgte aldersgrupper i perioden 2010–2020. Den eldre befolkningen har samlet sett hatt en sterkere økning i kjøpekraften de siste ti årene enn den yngre befolkningen, men for aldersgruppene 67–69 år og 70–74 år er veksten om lag på nivå med aldersgruppen 40–49 år. Dette må ses i sammenheng med at årskullene 1944–1949, som fikk mulighet til tidlig uttak av alderspensjon fra 2011, nå i stor grad har hatt avgang fra arbeid. Uttaksmønsteret for disse årskullene medfører isolert sett lavere inntekt når en sammenlikner med inntektsnivået for de som er født 10 år tidligere og som ikke hadde mulighet til uttak av alderspensjon før 67 år. Realveksten i median inntekt etter skatt har vært sterkest i aldersgruppen 62–66 år.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Også når vi kun ser på perioden 2015–2020, har realveksten i inntekt for den eldre delen av befolkningen vært høy for mange av aldersgruppene. Aldersgruppen 96 år og eldre har hatt den sterkeste veksten i inntekt før og etter skatt, se figur 5.4. Dette henger sammen med at Stortinget flere ganger etter 2015 har gjort vedtak som har påvirket satsene for minste pensjonsnivå, utover reguleringen. Fra 2016 ble det vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige skulle økes med 4000 kroner samt at grunnpensjonen for gifte og samboende skulle heves. I 2017 ble den særskilte satsen for enslige økt med 4 000 kroner, mens de øvrige satsene for minste pensjonsnivå økte med 1 000 kroner, og fra 2019 ble det vedtatt en ytterligere økning av den særskilte satsen for enslige med 4 000 kroner. Aldersgruppen 96 år og eldre besto av 7 655 personer, der en høy andel er minstepensjonister.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I aldersgruppene 60–61 og 62–66 år er arbeid hovedinntektskilden. Forskjellen mellom realvekst i inntekt før og etter skatt er liten for disse gruppene. Også de eldste aldersgruppene har hatt vekst i inntekt før skatt. Høyere inntekt før skatt betyr at flere betaler skatt av inntekten og gjennomsnittskatten er høyere. Realveksten i inntekt etter skatt blir da relativt sett noe lavere. Realveksten i inntekt etter skatt vil også være påvirket av skatteendringer i perioden. For aldersgruppen 67–69 år og 70–74 år har det i perioden vært en negativ realvekst i samlet inntekt, både før og etter skatt. Den negative realveksten for denne gruppen skyldes at tidliguttak av alderspensjon gir en lavere årlig ytelse, og mange har valgt å ta ut alderspensjonen før 67 år.

Selv om realveksten over perioden 2010–2020 har vært god for mange aldersgrupper, har den årlige veksten vært varierende. Figur 5.5 viser årlig realvekst i median inntekt etter skatt fra 2015 til 2020. Som det går frem av figuren var realveksten i median samlet inntekt etter skatt negativ for alle aldersgrupper over 60 år i perioden 2015–2016. Dette har sammenheng med svak lønnsvekst i perioden, som gir lavere årlig regulering av alderspensjon. Prisveksten påvirket ikke reguleringen direkte i denne perioden. Men høy prisvekst bidro til negativ realvekst. Alle husholdningstyper, også husholdninger uten eldre, hadde negativ vekst i median samlet inntekt etter skatt i 2016. For perioden 2016–2017 var realveksten igjen positiv for alle aldersgrupper over 60 år. For perioden 2017–2018 var realveksten marginalt positiv for enkelte aldersgrupper over 60 år, mens den var negativ for aldersgruppen 67–69 år og 70–74 år. For perioden 2018–2019 var realveksten igjen positiv. For perioden 2019–2020 var realveksten positiv for enkelte aldersgrupper over 60 år, mens den var negativ for aldersgruppen 67–69 år og 70–74 år som vist i figur 5.5.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Innfasingen av muligheten til uttak av pensjon før 67 år har bidratt til lavere årlig vekst i alderspensjon fra folketrygden. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser i sin rapport for 2021 (NOU 2021: 5) at utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon siden 2011 har vært svak for aldersgruppen 62–66 år. Et flertall av disse har imidlertid hatt yrkesinntekt ved siden av alderspensjonen slik at utviklingen i samlet inntekt for denne gruppen har vært god. De som tar ut alderspensjon før 67 år får imidlertid lavere årlig alderspensjon resten av livet enn om de hadde ventet med uttak til 67 år. Innfasing av de som har mulighet til uttak fra 62 år gir derfor utslag i særlig lav årlig vekst i gjennomsnittlig alderspensjon for aldersgruppene 67–69 år og 70–74 år de seneste årene. SSB-rapporten «Kombinasjon av tidligpensjon og arbeid» (SSB, 2020) har fulgt 1949-kullet og sett på deres utvikling i inntekt og formue i perioden 2012 til 2018. I 2012 kombinerte nesten en av fem 63-åringer yrkesaktivitet med alderspensjon, hvorav flertallet var menn. Rapporten viser at personer som kombinerte yrkesaktivitet og alderspensjon i 2012 i utgangspunktet hadde et betydelig høyere inntektsnivå enn andre, også sammenliknet med yrkesaktive uten alderspensjon i 2012. Denne forskjellen vedvarte frem til 67 års alder, før den stort sett ble utlignet når de aller fleste gikk ut av arbeidslivet og fikk alderspensjon som viktigste inntektskilde. Yrkesinntektene i de to gruppene av yrkesaktive var relativt like i perioden, så forskjellen mellom dem kom i all hovedsak fra uttaket av alderspensjon. Valget mellom å ta ut tidlig alderspensjon ved siden av yrkesaktivitet eller ikke i 2012 ser ikke ut til å ha skapt forskjeller i formuessituasjonen, til tross for at de som har kombinert arbeid og pensjon har hatt et høyere inntektsnivå i den aktuelle perioden.

SSB-rapporten «Høy inntektsvekst for eldre» (SSB, 2019) viser også at den eldre befolkningen har hatt god inntektsvekst. I tillegg til å sammenligne inntekten blant den eldre befolkningen på tvers av årskull ser rapporten også på hvordan inntektssammensetningen og samlet inntekt endrer seg med alder for det samme årskullet (1947-kullet). Rapporten viser at median samlet inntekt etter skatt holder seg mer eller mindre rundt 300 000 over hele aldersløpet fra 60–70 år.

Inntektsutviklingen fordelt på grupper med ulikt inntektsnivå er vist i figur 5.6. Figuren viser økningen i kjøpekraft for den eldre befolkningen fordelt på ulike desiler. En desilfordeling for samlet inntekt betyr at populasjonen er delt i 10 intervaller, slik at hvert intervall inneholder like mange personer. Desil 1 referer til de 10 prosentene med lavest inntekt, desil 2 til de 10 prosentene med nest lavest inntekt osv.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Realveksten i inntekt etter skatt har vært høy for alle desiler. Økningen i kjøpekraft har vært sterkest blant de 10 prosentene med høyest samlet inntekt. Realinntektsveksten har også vært høy blant de med lavest samlet inntekt. De tre laveste desilene, dvs. de 30 prosentene med lavest samlet inntekt, har hatt en realvekst i median samlet inntekt etter skatt på om lag 20 prosent eller høyere i perioden 2010 til 2020.

At realveksten i samlet inntekt har vært sterkest blant de med høyest samlet inntekt kan fange opp at en del høytlønnede kombinerer full jobb og full pensjon, noe som ikke var mulig i perioden før pensjonsreformen. At realveksten også har vært god for de med lavest samlet inntekt reflekterer trolig økningen i minstepensjonen i perioden.