1 Kulturmiljøpolitikken – en del av klima- og miljøpolitikken

Mennesker har alltid satt spor etter seg i omgivelsene. Disse sporene utgjør fellesskapets hukommelse om tidligere generasjoners samfunn og levemåter. De er miljømessige, sosiale og økonomiske ressurser, som gir grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. De er blant annet verdifulle bidrag i et gjenbruksperspektiv. Gjennom god og helhetlig samfunnsplanlegging vil kulturarv kunne være en positiv ressurs og en del av løsningen på vår tids samfunnsutfordringer.

Menneskehetens påvirkning på omgivelsene er nå så dominerende at tap av naturmangfold og en global klimakrise har blitt vår tids største utfordringer. For å forstå vår tid er vi avhengige av å forstå menneskene og den historiske utviklingen. De kulturhistoriske sporene vi omgir oss med vitner om menneskers påvirkningskraft, men også om naturens innflytelse på våre liv.

Utfordringene samfunnet står overfor krever en endret kurs, også i kulturmiljøpolitikken. Formålet med denne stortingsmeldingen er å presentere nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken og å tydeliggjøre kulturmiljøfeltet som en viktig del av klima- og miljøpolitikken.

Ved Miljøverndepartementets etablering i 1972 ble ansvaret for kulturminnelovgivningen og kulturminneforvaltningen integrert som en del av det nyopprettete departementet. Bakgrunnen for å samle ansvaret for naturforvaltningen, kulturminneforvaltningen og fysisk planlegging var ønsket om å kunne se natur og kulturmiljø i sammenheng med all arealdisponering og som grunnlag for en helhetlig miljø- og ressursforvaltning i et langsiktig tidsperspektiv.

Det kulturhistoriske innholdet i landskapet har blitt til gjennom menneskenes tilpasning til og bruk av naturen. Sammenhengen mellom natur og kulturmiljø og forvaltningen av dem er forankret og utviklet videre i klima- og miljøpolitikken, forvaltningspraksis, lover og regelverk siden 1972.

De siste årene har kulturmiljøforvaltningens kobling til den øvrige klima- og miljøforvaltningen blitt styrket og ytterligere aktualisert. Eksempler på dette er den europeiske landskapskonvensjonens vektlegging av forholdet mellom natur og kultur, Norges engasjement i verdensarvkonvensjonens felles rammeverk for ivaretakelse av verdens viktigste kultur- og naturarv, og satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som ivaretar kulturmiljø, naturmangfold og landbruk. Det er gjort mye arbeid for å fremme verdiskaping basert på kultur- og naturarv, for eksempel innen reiseliv, verdiskapingsprogram og regionalparker. Kultur- og naturarv er verdier som naturlig ses i sammenheng og utgjør en viktig ressurs for samfunnet.

Det er viktig og nødvendig at forvaltningen av kulturmiljø ses i sammenheng med og er en integrert del av den øvrige klima- og miljøforvaltningen. Denne koblingen er også blitt aktualisert gjennom klimaendringenes effekt på kulturmiljøet. Samtidig kan bevaring av kulturmiljø bidra til reduksjon av klimagassutslipp og til den sirkulære økonomien.