2 Nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken

2.1 Bakgrunn

Klima- og miljødepartementet iverksatte i 2014 en revisjon av nasjonale mål innenfor samtlige av departementets resultatområder. Dette var blant annet en oppfølging av regjeringens Program for bedre styring og ledelse i staten 2014–2017, hvor et av tiltakene var å videreutvikle mål og rapporteringssystemet i etatsstyringen. Ambisjonen var å redusere antall resultatområder og nasjonale mål, samt å etablere mer overordnete mål.

De første reviderte målene fra Klima- og miljødepartementet gjaldt naturmangfold, og ble lagt fram i statsbudsjettet for 2015 (Prop. 1 S (2014–2015). Forslag til nye nasjonale mål for kulturminner og kulturmiljø ble lagt fram i statsbudsjettet for 2018 (Prop. 1 S (2017–2018). I Stortingets behandling av statsbudsjettet 12. desember 2017, ble følgende to vedtak fattet:

Vedtak 204 (2017–2018): Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kulturminnefeltet

Vedtak 205 (2017–2018): Stortinget ber regjeringen vente med å realitetsbehandle endrede nasjonale mål til stortingsmeldingen om kulturminnefeltet er behandlet

I foreliggende stortingsmelding presenteres regjeringens forslag til nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken.

Denne meldingen er også regjeringens svar på Stortingets anmodningsvedtak nr. 722 (2016–2017), 30. mai 2017 – om plan for vedlikeholdsetterslepet for kulturminner og anmodningsvedtak nr. 764 (2017–2018), 28. mai 2018 – om dekningsplikten for gårdbrukere ved arkeologiske undersøkelser.

Klima- og miljødepartementet varslet allerede i statsbudsjettet for 2017 (Prop. 1 S (2016–2017) at departementet ville komme tilbake til Stortinget med forslag til nye nasjonale mål for kulturminnefeltet, og at:

Dei nye måla vil både ta vare på behovet for istandsetjing, vedlikehald og høg fagleg standard på det antikvariske arbeidet, og samfunnsnytten med å ta vare på kulturarven

Da forslag til nye mål ble lagt fram i Prop. 1 S (2017–2018), understreket regjeringen at de nye målene vil legge et godt grunnlag for å dokumentere og rapportere på samfunnsbidraget i kulturmiljøpolitikken.

Nye kulturmiljømål

Regjeringen ber Stortinget slutte seg til følgende tre nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken. Samtidig oppheves de eksisterende målene.

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø

• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging

• Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Målenes rekkefølge innebærer ingen prioritering. De tre målene bygger opp under og supplerer hverandre og skal ses i sammenheng.

Begrepet kulturmiljø

Med denne meldingen innfører regjeringen begrepet «kulturmiljø» som samlebetegnelse. Samlebetegnelsen dekker begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap» og brukes når feltet omtales som helhet.

Kulturmiljøbegrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, samtidig gjøres tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere. «Kulturmiljø» erstatter ikke bruken av begrepene «kulturminne», «kulturmiljø» eller «landskap» hver for seg, når det refereres til enkeltobjekter, områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, eller landskap.

I tillegg til «kulturmiljø» innføres også begrepene «kulturmiljøforvaltning» og «kulturmiljøpolitikk» når feltet som helhet omtales.

For sentrale begreper brukt i meldingen, se boks 2.1.

2.2 Nærmere redegjørelse for de nye nasjonale målene

Regjeringen ser av flere grunner behov for nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken. En åpenbar grunn er at de eksisterende målene, slik de er formulert i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner, utløper i 2020.

Disse 2020-målene har vært svært viktige for innsatsen på kulturmiljøfeltet siden 2005 og har gitt mange gode resultater. Det har imidlertid også vært enkelte utfordringer knyttet til dem. Dette har blant annet kommet fram i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av departementets oppfølging av St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner1. Riksrevisjonen pekte på en del funn og risikoelementer og skrev blant annet at manglende oversikter førte til at kulturmiljøforvaltningen hadde et mangelfullt grunnlag for å vurdere tap av verneverdige kulturminner og for å vurdere behovet for fredning for å sikre et representativt utvalg.

Det er behov for nye mål som i større grad viser hva Norge ønsker å oppnå med kulturmiljøpolitikken og hvordan kulturmiljø bidrar til å fremme en positiv og bærekraftig samfunnsutvikling. I tillegg er det behov for å synliggjøre Norges ambisjoner og ansvar i lys av internasjonale avtaler og konvensjoner, blant annet FNs bærekraftsmål, Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (Faro-konvensjonen) og den europeiske landskapskonvensjonen. Disse føringene er nærmere omtalt i kapittel 7.

Nasjonalt mål 1

Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.

Målet vektlegger menneskers rett til å ha en kulturarv og at kulturmiljø er et felles gode som det er et felles ansvar å forvalte. Målet understreker også at alle skal ha mulighet til å engasjere seg. Statens ansvar er å legge best mulig til rette for dette.

Nasjonalt mål 2

Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.

Målet viser samfunns- og arealplanleggingens betydning for å ivareta et mangfold av kulturmiljø og hvordan disse kan bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Målet understreker samtidig Norges ansvar for og regjeringens ambisjoner om å følge opp FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.

Nasjonalt mål 3

Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Målet understreker at et mangfold av kulturminner, kulturmiljøer og landskap skal tas vare på som ressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. Målet viderefører essensen i det tidligere strategiske målet for kulturminnepolitikken som ble lagt fram i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner.

2.2.1 Utvikling av indikatorer og styringsdata

Når Stortinget har sluttet seg til de nye nasjonale målene, vil regjeringen utvikle indikatorer og andre relevante styringsdata for å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen. I utviklingen av indikatorene vil det bli lagt særlig vekt på å synliggjøre sammenhengen med bærekraftsmålene. Indikatorene skal tas i bruk fra og med 2021.

2.3 Øvrige nasjonale miljømål

Per 1. januar 2020 har Norge 23 nasjonale miljømål, fordelt på områdene naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima, og polarområdene. For hvert miljømål er det etablert indikatorer som gjør det mulig å vurdere utviklingen over tid. Disse indikatorene oppdateres jevnlig og er samlet presentert på Miljøstatus.

Forvaltning av kulturmiljø på Svalbard hører inn under resultatområde Polarområdene. Et av de eksisterende tre målene under dette resultatområdet gjelder kulturmiljø:

• De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning.

«Svalbardmålet» omfattes ikke av de nye nasjonale målene og omtales derfor ikke nærmere i meldingen.

2.4 Innspill til meldingen

I arbeidet med meldingen inviterte Klima- og miljødepartementet til tre åpne regionale innspillsmøter i henholdsvis Lillehammer, Førde og Tromsø. Det ble i tillegg avholdt et nasjonalt innspillsmøte i Oslo. Departementet har mottatt 118 skriftlige innspill totalt2.

Deltakelsen på innspillsmøtene og de skriftlige innspillene viser et stort engasjement fra blant annet frivillige organisasjoner, næringsliv, museer, kunnskapsinstitusjoner og regional kulturmiljøforvaltning. Innspillene utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag både for denne meldingen og for det videre arbeidet med å følge opp nye nasjonale mål.

I mange av innspillene understrekes behovet for å se kulturmiljøpolitikken som en del av arbeidet med å løse de globale miljøutfordringene. Herunder kulturarvens bidrag til å nå FNs bærekraftsmål, og de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling; miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. I flere av innspillene understrekes det behov for i større grad å vektlegge «de grønne» sidene ved bruk og gjenbruk. Flere peker på behovet for mer kunnskap og økt vektlegging av virkemidler som synliggjør kulturarvens bidrag i lys av bærekraftsmålene.

Flere av innspillene peker også på behovet for kunnskap og kompetanse. Dette gjelder både kulturarv som kilde til kunnskap, men også behovet for å kunne forvalte og bevare kulturarven som grunnlag for opplevelser og engasjement.

I mange av innspillene understrekes betydningen av tilskuddsordninger og økonomiske insentiver, blant annet for å forvalte og ta vare på deler av kulturarven som ikke fanges opp av eksisterende ordninger. Det etterlyses også bedre tverrdepartementalt samarbeid og tydeliggjøring av sektoransvaret.