2 De økonomiske utsiktene

2.1 Norsk økonomi

Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten. Den svake kronen bidrar til usikkerhet om hvor raskt inflasjonen vil komme ned igjen.

Energiprisene i Europa har falt kraftig siden toppen i høst, og både olje- og gasspriser er nå lavere enn før Russlands invasjon av Ukraina, se figur 2.1. Dermed er risikoen for et omfattende tilbakeslag i europeisk økonomi som følge av mangel på gass redusert. Samtidig har uro i finansmarkedene og problemer i enkeltbanker internasjonalt bidratt til usikkerhet. Norske banker er i liten grad blitt rammet, og utslagene i deres markedsfinansiering har vært små.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Macrobond, Norges Bank, ICE, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Vi venter en normalisering av kapasitetsutnyttelsen fremover

Aktivitetsveksten i norsk økonomi, målt ved fastlands-BNP, var sterkere enn ventet gjennom fjoråret. Den siste tiden har veksten dempet seg. Det er naturlig etter sterk gjeninnhenting etter pandemien, og særlig i en situasjon med lite ledig kapasitet og høy inflasjon. Fastlandsøkonomien er ventet å vokse mindre i år enn anslått i nasjonalbudsjettet, men fra et betydelig høyere nivå i 2022 enn vi da la til grunn. Det innebærer at BNP-nivået ved utgangen av inneværende år anslås å være om lag det samme som i nasjonalbudsjettet. Fastlands-BNP ventes nå å vokse med 1,0 pst. både i 2023 og 2024, se tabell 2.1.

I fjor steg sysselsettingen med 110 000 personer fra året før, av disse var rundt 100 000 i privat sektor. Ifølge regionalt nettverk har knappheten på arbeidskraft dempet seg noe, men er fortsatt på et svært høyt nivå, se figur 2.2. Samtidig viser tall fra SSB at beholdningen av ledige stillinger har fortsatt å øke. Med lavere vekst i norsk økonomi ventes arbeidsledigheten å stige noe fremover, men fortsatt holde seg lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene, se figur 2.3.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Andel av kontaktbedriftene i regionalt nettverk som vil ha noen eller betydelig problemer med å øke produksjonen/salget uten å sette inn flere ressurser, som for eksempel arbeidskraft eller maskiner.

² Andel av kontaktbedriftene i regionalt nettverk som svarer at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen/salget.

Kilde: Norges Bank.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Nav.

Høy pris- og lønnsvekst og svak krone

Konsumprisveksten er betydelig høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet, se figur 2.4. Anslaget for konsumprisveksten i 2023 er oppjustert til 5,4 pst., og den underliggende inflasjonen anslås til 5,8 pst. Oppjusteringen i år skyldes først og fremst at vi gikk inn i 2023 med et betydelig høyere prisnivå enn ventet.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

I fjor var årsveksten i konsumprisene 5,8 pst., den høyeste siden 1988. De siste to årene har prisene på så godt som alle varer og tjenester som konsumeres i Norge, økt i pris, og for stadig flere av dem har prisøkningene vært uvanlig store, se figur 2.5.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Med varegrupper menes her det nest minst detaljerte nivået av konsumprisindeksen, gruppenivå.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

Norges Bank har varslet at styringsrenten skal settes videre opp, og begrunner dette med at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Banken uttalte ved rentemøtet i mai at dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn, eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for en høyere rente enn banken tidligere har sett for seg.

Høye råvarepriser, fraktrater og energipriser internasjonalt bidro til store kostnadsøkninger for næringslivet gjennom 2021 og 2022, men foreløpige nasjonalregnskapstall viser at driftsresultatene i næringslivet likevel holdt seg godt oppe i fjor. Det tyder på at mange bedrifter har kunnet velte kostnadsøkningene over i utsalgsprisene. Trolig kan det blant annet tilskrives høy etterspørsel fra husholdningene etter pandemien.

En svakere krone, se figur 2.6, bidrar også til prisoppgangen. Siden nyttår har den importveide kronekursen svekket seg med mer enn 8 pst. En svakere krone øker prisene på importerte konsumvarer, som f.eks. biler, klær, sko og elektronikk, som utgjør om lag en tredjedel av konsumprisindeksen. I tillegg vil en svakere krone gjøre importerte innsatsvarer dyrere for norske bedrifter, og det er rimelig å anta at de vil øke sine utsalgspriser for å dekke kostnadsøkningene. Svakere krone gir også bedre lønnsomhet i mange konkurranseutsatte virksomheter, noe som gir større lønnsevne. Ifølge beregninger på den makroøkonomiske modellen KVARTS, som benyttes til makroøkonomiske fremskrivinger i Finansdepartementet, kan kronesvekkelsen siden nyttår isolert sett bidra til å trekke opp konsumprisveksten med 1¼ prosentpoeng det neste året. Vi venter at den svake kronen vil bidra til at prisene på importerte konsumvarer øker videre i løpet av året. Normalt tar det noe tid fra kronekursen endrer seg til det slår ut i bedriftenes kostnader og utsalgspriser, men den markerte kronesvekkelsen i år og oppmerksomheten denne har fått, kan føre til at bedrifter som bruker importerte innsatsvarer eller selger importerte varer, setter opp sine utsalgspriser raskere enn normalt.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Norges Bank.

Samtidig vil utsikter til lavere energipriser og en styrking av den eksisterende strømstøtteordningen for husholdningene trekke konsumprisveksten ned. I denne meldingen har vi lagt til grunn terminprisene per 21. mars og anslår et regionsvektet gjennomsnitt av strømprisene til 84 øre/kWh i 2023 og 85 øre/kWh i 2024, som er en nedgang fra henholdsvis 143 øre og 90 øre i nasjonalbudsjettet.

Vi legger til grunn at høyere rente og lavere energi- og råvarepriser vil bidra til å dempe prisveksten fremover, men at det vil ta tid før den kommer ned mot inflasjonsmålet. Anslaget på konsumprisveksten i denne meldingen er høyere enn anslått i mars av TBU (4,9 pst.), Norges Bank (4,9 pst.) og SSB (5,0) pst. Etter at disse institusjonene la frem sine prognoser, har kronen fortsatt å svekke seg, og det har kommet KPI-tall for både mars og april som peker i retning av høyere prisvekst i år. Norske varer og tjenester, husleie og importerte varer utgjør leveringssektorene i KPI-JAE. Hvis vi tar utgangspunkt i KPI-tallene til og med april i år og lar prisene på disse varegruppene øke resten av året i tråd med gjennomsnittlig månedsvekst fra 2015 til 2019, blir årsveksten i KPI-JAE på 5,2 pst. i 2023. Med våre energiprisforutsetninger gir dette en årsvekst i KPI på 4,9 pst. Mye tyder på at konsumprisene vil stige mer enn dette. Svak kronekurs, inflasjonsjustering av husleier, vedvarende kostnadsøkninger og høyere lønnsvekst bidrar alle til at vi venter høyere månedlig konsumprisvekst resten av året enn i årene før pandemien. Samlet sett venter vi derfor at konsumprisveksten vil bli høy også i år, og noe høyere enn anslagene fra andre prognosemiljøer tidligere i vår.

Lønnsveksten har også tatt seg opp og bidrar til høyere prisvekst. Årslønnsveksten i 2022 på 4,3 pst. var den høyeste siden høykonjunkturen før finanskrisen. Sett over en lengre periode har konkurranseevnen likevel bedret seg, se figur 2.7, noe som forsterkes av den siste tids svekkelse i kronekursen. Det legger til rette for økt aktivitet og lønnsomhet i deler av næringslivet som konkurrerer med utlandet. I oppgjøret i privat sektor mellom NHO og LO/YS og i statsoppgjøret ble det enighet om en ramme for lønnsveksten på 5,2 pst. i 2023, mens det i kommunesektoren ble enighet om en ramme på 5,4 pst. Vi har i denne meldingen lagt til grunn en lønnsvekst i år på 5¼ pst., opp fra 4,2 pst. i nasjonalbudsjettet.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektesoppgjørene (TBU).

Husholdningene holder forbruket oppe ved hjelp av oppsparte midler

Husholdningenes forbruk steg betydelig i fjor, til tross for redusert kjøpekraft og økte renter. Det har trolig sammenheng med at husholdningene har tatt igjen tapt konsum etter pandemien og at mange flere er kommet i arbeid. Rekordhøye bilkjøp mot slutten av fjoråret, som trolig skyldtes tilpasninger til varslede avgiftsendringer ved nyttår, har også bidratt til oppgangen. Så langt i år har antall bilkjøp kommet kraftig ned og bidratt til lavere privat konsum.

I år venter vi at konsumet utenom bilkjøp vil vokse på linje med årene før pandemien, mens fremskyndingen av bilkjøp vil bidra til et fall i det samlede private forbruket fra 2022 til 2023. Konsumveksten bygger på en antakelse om at husholdningene møter økte renter og priser med å tære på sine oppsparte midler, slik vi så i fjor. I andre halvdel av fjoråret var konsumet høyere enn disponibel inntekt, slik at spareraten var negativ mot slutten av året.

Den finansielle sparingen gikk ned i fjor, men størrelsen på nedgangen er svært ulik i nasjonalregnskapet og finansregnskapet. Ifølge nasjonalregnskapet bygget husholdningene ned sin finansielle nettoformue med om lag 30 mrd. kroner i 2022, mens finansregnskapet viser at de bygget den videre opp med om lag 70 mrd. kroner. Avviket bidrar til usikkerhet om hvor mye husholdningene har å gå på. I våre vurderinger har vi lagt foreløpige nasjonalregnskapstall til grunn. Til tross for lavere sparing i fjor har husholdningene samlet sett fremdeles store buffere igjen etter rekordhøy sparing under pandemien, se figur 2.8. Nasjonalregnskapet viser at husholdningene sparte nær 270 mrd. kroner, eller 110 000 kroner i gjennomsnitt per husholdning, i 2020 og 2021 samlet, og en stor del av sparingen var i form av likvide bankinnskudd.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Inkluderer ideelle organisasjoner

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Det er usikkert hvordan husholdningene vil tilpasse seg høy prisvekst og økte renter fremover. Norske husholdninger har mye gjeld og i all hovedsak flytende rente, og de bruker allerede en forholdsvis stor andel av inntekten på å betale renter og avdrag. En varslet videre oppgang i renten vil dessuten øke husholdningenes renteutgifter ytterligere. At husholdningene påvirkes ulikt av økte renter og priser, og hadde ulike muligheter til å spare under pandemien, skaper også usikkerhet om utviklingen i det samlede forbruket.

Vekst i boligprisene hittil i år

Boligprisene falt gjennom høsten i fjor, se figur 2.9. Prisfallet skyldtes trolig både høyere utlånsrenter og en betydelig økning i antallet boliger for salg. I år har utviklingen snudd, og prisene var i april om lag tilbake på nivået fra toppen i august i fjor, ifølge sesongjusterte tall. Oppgangen må ses i sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet. Sterk vekst i sysselsettingen og høy lønnsvekst har styrket mange husholdningers kjøpekraft i boligmarkedet og motvirket den dempende effekten av høyere renter. Justeringer i utlånsforskriften fra årsskiftet, som ved dagens rentenivå innebærer en lettelse i kravet til gjeldsbetjeningsevne, kan også ha understøttet prisene. Fremover venter vi et moderat fall i boligprisene, hovedsakelig som følge av videre oppgang i boliglånsrentene, samtidig som fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft, stor innvandring av flyktninger fra Ukraina og lavere vekst i tilbudet av nye boliger trolig vil bidra til å begrense nedgangen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.

Fortsatt høy aktivitet og lønnsomhet i bedriftene

Det er høy aktivitet i bedriftene i fastlandsøkonomien. Ifølge Norges Banks regionale nettverk holdt aktiviteten i næringslivet seg stabil i første kvartal og var høyere enn bedriftene selv ventet i fjerde kvartal. Det er imidlertid store forskjeller mellom næringer. Mens varehandelen, industribedriftene og bygg- og anleggsnæringen melder om fallende produksjon, melder tjenesteytende næringer om moderat vekst i produksjonen og oljeleverandørindustrien om tiltakende produksjonsvekst. Bedriftene venter at denne utviklingen vil fortsette gjennom første halvår. Samlet sett viser undersøkelsen at det fortsatt er flere bedrifter enn normalt som opplever kapasitetsbegrensninger i produksjonen, men andelen er fallende, se figur 2.2. Antall nye foretak er på et svært høyt nivå. Samtidig har tallet på konkurser tatt seg opp fra et svært lavt nivå under pandemien, blant annet som følge av støtteordninger og at skattemyndighetene utviste varsomhet med innkrevingen av utestående skatter. Antallet konkurser i første kvartal 2023 var om lag på samme nivå som før pandemien.

Fastlandsbedriftenes investeringer har økt betydelig og var i fjor på det høyeste nivået siden høykonjunkturen før finanskrisen i 2008, målt som andel av BNP for Fastlands-Norge, se figur 2.10. Fremover ventes det at lavere vekst i etterspørselen, høye byggekostnader og økte renter vil dempe veksten i investeringene blant fastlandsbedriftene.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Usikkerheten er stor

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover er fortsatt betydelig. Russlands krigføring i Ukraina bidrar fortsatt til usikkerhet, både sikkerhetspolitisk, for energisituasjonen og for den økonomiske utviklingen.

Husholdningenes tilpasning til høy prisvekst og økte renter har stor betydning for veksten fremover. Det er også usikkerhet knyttet til hvor raskt den høye konsumprisveksten vil avta. Dersom inflasjonen skulle festne seg på at høyt nivå og lønnsveksten holder seg høy, kan det være store kostnader forbundet med å bringe inflasjonen ned igjen.

2.2 Internasjonal økonomi

Aktiviteten internasjonalt har holdt seg godt oppe siden fremleggelsen av nasjonalbudsjettet i høst. Europa unngikk en energikrise i vinter, godt hjulpet av mildt høst- og vintervær, og energiprisene har kommet betydelig ned. Til tross for stigende styringsrenter og avtakende økonomisk vekst har arbeidsledigheten holdt seg lav både i Europa og USA. Mot slutten av fjoråret avviklet også Kina pandemirestriksjonene. Rentene har blitt økt i raskt tempo, og i USA spesielt har renteøkningene avdekket sårbarheter i det finansielle systemet. Det legges til grunn at veksten vil avta hos våre handelspartnere, og at den økonomiske politikken vil lykkes med å bringe inflasjonen gradvis ned uten en betydelig økning i arbeidsledigheten.

Avdempet vekst i år må først og fremst ses i sammenheng med økte renter i mange land. Overraskende høy aktivitet og fortsatt stramme arbeidsmarkeder har trukket renteutsiktene internasjonalt enda høyere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Det tar tid før pengepolitikken påvirker den økonomiske aktiviteten, og den fulle effekten av rentehevingene har vi ennå ikke sett. IMF understreker i sine politikkråd at finanspolitikken også har en rolle i å bringe inflasjonen ned. I møte med høy inflasjon og stigende styringsrenter rådes finanspolitikken til å støtte pengepolitikken. Der finanspolitikken holdes igjen, reduseres behovet for økte styringsrenter. Innstrammende pengepolitikk og høy inflasjon demper kjøpekraften og trekker veksten ned. Stramme arbeidsmarkeder preget av høy sysselsetting og fortsatt sterk etterspørsel etter arbeidskraft demper samtidig risikoen for en kraftig økning i arbeidsledigheten.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Macrobond og IMF.

BNP hos Norges handelspartnere anslås nå å vokse med 0,6 pst. i år og 1,4 pst. neste år, etter en vekst på 3,2 pst. i fjor. Sammenlignet med nasjonalbudsjettet er det en oppjustering på seks tideler i fjor og en nedjustering på åtte tideler i år. Nedjusteringen i år er i hovedsak et utslag av at veksten kom tidligere enn ventet. Særlig overrasket veksten i fjorårets tredje kvartal på oppsiden, da euroområdets økonomier tålte de høye energiprisene bedre enn fryktet. Samtidig gikk britisk økonomi klar av en ventet resesjon, og i USA holdt konsumet seg på et høyt nivå. Kapasitetsutnyttelsen hos handelspartnerne er fortsatt høy til tross for svak vekst i år, og veksten ventes å tilta neste år, se tabell 2.2.

I Europa er risikoen for energirasjonering betydelig redusert siden i høst, noe som har redusert nedsiderisikoen i anslagene. Vårens uro i finansmarkedene og problemene i enkeltbanker bidrar likevel til fortsatt usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Stramme arbeidsmarkeder i mange land vil kunne medvirke til høy lønns- og prisvekst fremover, og konsumprisveksten kan komme til å holde seg høy lenger enn ventet. En opptrapping av krigen i Ukraina kan legge nytt press på internasjonale råvarepriser. Høyere inflasjon vil kunne løfte inflasjonsforventningene og føre til at sentralbankene setter rentene enda høyere, med negative ringvirkninger for den økonomiske veksten. Flere nye renteøkninger vil også kunne øke risikoen for finansiell ustabilitet. På oppsiden kan husholdningenes ekstra sparing under pandemien og stramme arbeidsmarkeder bidra til å holde konsumet oppe.

Arbeidsledigheten internasjonalt ventes å øke noe, men til et fortsatt lavt nivå. Presset i arbeidsmarkedet har avtatt siden inngangen til 2023. I USA har arbeidsledigheten stabilisert seg de siste månedene, etter å ha falt gjennom fjoråret. Storbritannia har sett en svak oppgang i ledigheten i vinter, og den er nå tilbake på nivået fra begynnelsen av 2022. Ledigheten har derimot fortsatt å falle i euroområdet og Sverige. Hovedbildet er at det er mange ledige stillinger, men i flere land har antallet gått noe ned den siste tiden, et tegn på redusert press i arbeidsmarkedet, se figur 2.12. Dette er særlig tydelig i USA, hvor også arbeidsstyrken har økt. Sysselsettingsandelen er likevel ikke tilbake på 2019-nivået ettersom mange arbeidstakere forlot arbeidsmarkedet under pandemien. Lønnsveksten i USA har ligget over 6 pst. siden i høst. I euroområdet tiltok lønnsveksten til 5,1 pst. i fjerde kvartal 2022, mens den i Storbritannia var på 6,6 pst. i vinter. Som i USA, ble arbeidstilbudet i Storbritannia redusert under pandemien, og britiske myndigheter har gjennomført tiltak for å øke arbeidsstyrken.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Macrobond og Finansdepartementet.

Konsumprisveksten ser ut til å ha passert toppen hos flere av handelspartnerne. Nedgangen er særlig knyttet til fallende energipriser, og lavere leveringskostnader som følge av minkende press i internasjonale verdikjeder. Kjerneinflasjonen har ikke avtatt i like stor grad og ligger betydelig høyere enn sentralbankenes inflasjonsmål. Særlig har prisveksten i tjenestesektoren tatt seg opp. Det kan til dels knyttes til fjorårets høye energipriser som har trukket opp produksjonskostnadene i flere sektorer, inkludert tjenester, men den sterke lønnsveksten har trolig også bidratt. Høy lønnsvekst bidrar positivt til husholdningenes kjøpekraft, men øker samtidig risikoen for en lønns- og prisspiral og tvinger trolig sentralbankene til å holde styringsrentene høyere lenger. Lønnsveksten ventes de neste to årene å være den primære driveren for inflasjonen, se boks 2.1. Sett under ett ventes konsumprisveksten blant handelspartnerne å falle, men ligge over sentralbankenes inflasjonsmål ut prognoseperioden, se figur 2.13.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Macrobond og IMF.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Kjerneinflasjon er her definert som tolvmånedersvekst i konsumprisindeksen utenom mat- og energipriser. Svenske tall er kun utenom energipriser.

Kilder: Macrobond, OECD og Riksbanken.

Fjorårets inflasjon utløste en kraftig tilstramming i pengepolitikken, og rentebanene ble oppjustert utover høsten i takt med høy økonomisk aktivitet og tiltakende underliggende prispress. Siden starten av 2022 har Federal Reserve i USA hevet sitt renteintervall med 5,0 prosentenheter, mens den europeiske og britiske sentralbanken har økt sin styringsrente med henholdsvis 3,75 og 4 prosentenheter. Styringsrentene er nå på sitt høyeste siden før finanskrisen. Innstrammingene har hittil ikke hatt en betydelig nedkjølende effekt på realøkonomien, men enkelte banker har ikke tålt renteøkningene. Foreløpig har bankuroen lagt seg, men risikoen for finansiell uro har økt betydelig siden i fjor høst. Tempoet i rentehevingene har avtatt de siste månedene, og sentralbankene har kommunisert at de er nær toppen.

Innretningen av finanspolitikken internasjonalt ble i fjor noe mer ekspansiv enn ventet. Russlands invasjon av Ukraina medførte rekordhøye energipriser, økt mottak av flyktninger og høyere forsvarsutgifter. Flere europeiske land innførte omfattende støttepakker for å skjerme husholdninger og bedrifter fra høye energipriser, men utgiftene til disse er etter hvert blitt noe mindre ettersom energiprisene har falt siden toppen i august. Fremover anslår IMF at det strukturelle budsjettunderskuddet i avanserte økonomier i gjennomsnitt faller fra 4,9 pst. av potensielt BNP i fjor til 4,8 pst. i år og 4,3 pst. neste år.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Macrobond og Thomson Reuters.

Euroområdet unngikk en energikrise denne vinteren takket være mildt vær, energibesparende tiltak og rask opptrapping av kapasiteten for import av LNG. Nivået på gasslagrene var uvanlig høyt ved utgangen av vinteren. Sammen med betydelige investeringer i økt LNG-importkapasitet reduserer det risikoen for en energikrise neste vinter. Økonomien i euroområdet er nå preget av høy kapasitetsutnyttelse, lav arbeidsledighet og høy inflasjon. Industriproduksjonen har vært overraskende sterk og var i februar på sitt høyeste nivå siden finanskrisen. Arbeidsledigheten nådde et nytt bunnpunkt i mars på 6,5 pst. Samtidig er underliggende prisvekst økende, og lønnsveksten har tiltatt. Med dette bakteppet har Den europeiske sentralbanken økt styringsrentene raskere enn ventet, og rentene ventes å nå høyere toppunkter enn vi så for oss i fjor høst. Lønnsveksten har ikke vært høy nok til å kompensere for den høye inflasjonen, og reallønnen har falt. Oppsparte midler fra pandemien har likevel holdt konsumet overraskende høyt i møte med fallende realinntekter, men forbruksveksten ventes å avta fremover. Økt styringsrente og svakere konsumvekst i husholdningene ventes å dempe BNP-veksten til 0,8 pst. i år. Neste år ventes veksten å ta seg opp igjen til nær trend.

I Sverige er inflasjonen fremdeles svært høy, men kom i starten av året noe ned som følge av lavere energipriser. Til tross for at renteoppgang og fall i reallønningene har bidratt til lavere innenlandsk etterspørsel, er underliggende inflasjon fremdeles på et høyt nivå. Lønnsoppgjøret våren 2023 ga en moderat lønnsøkning. Arbeidsledigheten ligger under gjennomsnittet for de siste ti årene. Det er ventet et fall i BNP på ½ pst. i år, og at arbeidsledigheten vil øke noe mot slutten av året.

Også i Danmark har inflasjonen vært svært høy, men den er kommet ned siden toppen i fjor høst. Prisveksten ventes å falle gjennom 2023 og 2024. Det er ventet nullvekst i dansk økonomi i år, før den tar seg opp neste år. Også i Danmark er arbeidsledigheten lav. Denne ventes å øke noe i år og holde seg uendret gjennom neste år.

I USA har BNP-veksten gradvis avtatt i møte med sentralbankens innstramming. Strammere kredittvilkår har bidratt til en nedbremsing i eiendomsmarkedet og lavere investeringer. I arbeidsmarkedet har presset lettet noe, hovedsakelig fordi arbeidstilbudet har økt. Flere kvinner har returnert til arbeidsstyrken, og arbeidsinnvandringen er tilbake på nivåene fra før pandemien. Lønnsveksten er likevel fortsatt høy. Kombinert med oppsparte midler har dette bidratt til å holde privat konsum over trenden fra før pandemien til tross for høy inflasjon. Med fallende inflasjon og høy lønnsvekst var reallønnen i mars positiv for første gang siden 2021. Om denne utviklingen fortsetter, kan det bidra til å holde forbruket oppe, men det øker samtidig risikoen for en lønns- og prisspiral.

Aktiviteten i Storbritannias økonomi gjennom vinteren ble høyere enn ventet i fjor høst til tross for høyere styringsrente og reduserte reallønninger. Det er ventet at BNP vil falle med ¼ pst. i 2023, men snus til vekst igjen i 2024. Inflasjonen er fremdeles svært høy. Arbeidsledigheten ventes å øke både i år og neste år, men fremdeles ligge på et lavt nivå historisk sett.

I Kina overrasket tall for første kvartal 2023 på oppsiden. En del av oppgangen skyldes imidlertid revidering av BNP-tallene bakover i tid. Etter gjenåpningen av økonomien i vinter har privat konsum tatt seg opp, særlig av tjenester. Veksten i investeringene i både infrastruktur og boligsektoren er derimot fremdeles svak. Krisen i boligsektoren gir fremdeles ringvirkninger i andre deler av økonomien. Det reduserte salget av tomter til boligutviklere gjør at lokale myndigheter har tapt en viktig inntektskilde. Omstrukturering av lokale myndigheters gjeld kan derfor bli nødvendig. Arbeidsledigheten blant unge er høy, og den demografiske utviklingen med kraftig befolkningsnedgang i årene fremover tilsier at veksten i kinesisk økonomi vil bli svakere enn i årene bak oss.

2.3 Arbeidsmarkedet

Det har vært høyt press i arbeidsmarkedet etter pandemien. Antall sysselsatte lønnstakere har fortsatt å øke inn i 2023 og viser at det fortsatt er betydelig etterspørsel etter arbeidskraft i flere næringer, se figur 2.16. Det gjenspeiles ved at den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg på et svært lavt nivå de siste månedene. Etterspørselen etter arbeidskraft er høy, og beholdningen av ledige stillinger fortsatte å øke i første kvartal. Med svakere vekst i norsk økonomi i år og neste år ventes veksten i sysselsettingen å avta noe fremover. Det vil trolig bidra til økt registrert ledighet. Ledigheten ventes likevel å holde seg under det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Arbeidsledigheten holder seg lav

Den registrerte arbeidsledigheten er svært lav. Etter en kraftig nedgang i 2021 fortsatte den å avta gjennom første halvår 2022. Siden sommeren 2022 og frem til første kvartal i år har antallet registrerte helt ledige tilsvart 1,6-1,7 pst. av arbeidsstyrken, for så å øke til 1,8 pst. i april, sesongjustert. Det er 0,4 prosentenheter lavere enn før pandemien, og vi må tilbake til 2008 for å finne en like lav registrert ledighet som i dag.

Arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som også kan fange opp andre arbeidssøkere enn de som registrerer seg på Nav-kontorene, gikk også betydelig ned både i 2021 og 2022 og utgjorde på årsbasis i gjennomsnitt 3,2 pst. av arbeidsstyrken i 2022. AKU-ledigheten har økt de siste månedene og tilsvarte i første kvartal i år 3,7 pst. av arbeidsstyrken, sesongjustert. En stor del av oppgangen i AKU-ledigheten det siste året skyldes ungdom som ønsker seg en deltidsjobb ved siden av skolegang. AKU-ledigheten er fortsatt lavere enn i 2019 og gjennomsnittet for de siste 20 årene.

Justert for normale sesongvariasjoner utgjorde antallet registrerte helt ledige om lag 52 000 personer ved utgangen av april i år. Det er 57 000 færre helt ledige enn ved inngangen til 2021 og 10 000 færre enn ved inngangen til 2020. Antall delvis ledige har endret seg lite de siste månedene og lå i april i år noe lavere enn før pandemien. Justert for normale sesongvariasjoner var det ved utgangen av april registrert 83 800 helt arbeidsledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak, tilsvarende 2,8 pst. av arbeidsstyrken. Det er 0,7 prosentenheter lavere enn før pandemien.

Tilgangen av nye ledige stillinger har så langt i år avtatt noe, men fra et svært høyt nivå i fjor. I forhold til i fjor har nedgangen vært størst i yrker tilknyttet bygg og anlegg. Samtidig har antallet ledige blant bygge- og anleggsarbeidere økt noe gjennom vinteren i år, etter å ha gått betydelig ned de siste to årene. Ledigheten har også økt noe i andre yrkesgrupper. Likevel er ledigheten fortsatt svært lav i flere yrker, noe som underbygger at etterspørselen etter arbeidskraft fremdeles er sterk. Det har vært en svak økning i antallet helt ledige i alle aldersgrupper de siste månedene. Ved utgangen av april i år var det registrert 7 500 helt ledige i aldersgruppen under 25 år. Det er noe høyere enn på samme tid i fjor, men likevel 1 500 færre enn i april i 2019.

Etter en svak økning av nye ledige gjennom høsten i fjor var tilstrømmingen av nye ledige på et stabilt nivå gjennom første kvartal i år, for så å øke noe i april. Tilgangen er likevel fortsatt lav sammenlignet med tidligere år, se figur 2.17. Det gjenspeiler at arbeidsgivere fortsatt har et stort behov for arbeidskraft, og mange arbeidsledige finner også jobb etter kort tid. Av de som meldte seg som arbeidssøkere rundt årsskiftet, var det bare halvparten som fortsatt søkte arbeid tre måneder senere.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Nav.

Langtidsledigheten har avtatt betydelig de siste to årene. Ved utgangen av april i år var det registrert 5 000 personer med en sammenhengende periode på ett år som helt ledig. Det er 2 300 færre enn på samme tid i 2019.

Fortsatt oppgang i sysselsettingen

Sysselsettingen økte betydelig gjennom fjoråret. På årsbasis var det i gjennomsnitt 110 000 flere sysselsatte i 2022 enn året før, en oppgang på hele 3,9 pst. Det var oppgang i alle næringer, og økningen var særlig sterk i hotell- og restaurantvirksomhet og i kultur og underholdning, som begge hadde stort fall i sysselsettingen i starten av pandemien. Sysselsettingen økte også betydelig i bygge- og anleggsvirksomhet og i flere tjenesteytende næringer i fjor.

Tall for registrerte lønnstakere de første månedene i år tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft har holdt seg oppe. I februar var det registrert om lag 10 000 flere lønnstakere enn ved utgangen av fjoråret, og det har vært oppgang i de aller fleste næringene så langt i år. I forretningsmessig tjenesteyting, som bla. omfatter bemanningsselskaper, har antallet lønnstakere blitt noe redusert de første månedene i år.

Fortsatt stort behov for arbeidskraft, sammen med lavt nivå på den registrerte ledigheten, har bidratt til at mange virksomheter har problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Ifølge Norges Banks regionale nettverk fra mars i år meldte nesten 30 pst. av bedriftene at knapphet på arbeidskraft begrenset produksjonen. Det er noe lavere enn toppen i fjor, men høyt sammenlignet med årene før. Rekrutteringsproblemene gjenspeiles også i beholdningen av ledige stillinger, som i første kvartal 2023 økte ytterligere til et svært høyt nivå. Det var i første kvartal 2023 om lag 2 ½ ledige stillinger per registrert helt arbeidsledig, se figur 2.18.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Nav.

Arbeidsinnvandring og bruk av arbeidskraft fra utlandet med korte kontrakter har de siste tjue årene bidratt til å dekke behovet for arbeidskraft i flere deler av arbeidsmarkedet. Som følge av pandemien dro mange lønnstakere som var på korttidsopphold i Norge tilbake til sine hjemland. Det har bidratt til den betydelige knappheten på arbeidskraft. Antallet personer på korttidsopphold har økt de siste to årene og er nå på om lag samme nivå som før pandemien, se figur 2.19.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Den kraftige bedringen i arbeidsmarkedet de siste årene har ført til at andelen som er i jobb nå er betydelig høyere enn før pandemien. Sysselsettingsandelen i aldersgruppen 15-74 tilsvarte 69,8 pst. i første kvartal 2023. Det er om lag en prosentenhet høyere enn før pandemien. Det er særlig blant ungdom at sysselsettingsandelen har økt.

Utviklingen i arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken defineres som summen av arbeidsledige og sysselsatte i AKU. Justert for sesongvariasjoner utgjorde arbeidsstyrken 72,5 pst. av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år i første kvartal 2023. Det er på samme nivå som gjennomsnittet i andre halvår i fjor, men om lag én prosentenhet høyere enn i tilsvarende kvartal i 2020. Økningen i arbeidsstyrken har vært særlig sterk i aldersgruppen 15-24 år. Erfaringsmessig varierer også arbeidsstyrken med variasjoner i konjunkturene. Oppgangen i yrkesdeltakelsen må ses i sammenheng med den sterke etterspørselen etter arbeidskraft de siste årene. Befolkningsvekst i yrkesaktiv alder påvirker også arbeidsstyrken. I 2022 kom det om lag 35 000 flyktninger fra Ukraina, og planleggingsanslaget er at ytterligere 40 000 kan komme i år. Det vil isolert sett bidra til å øke arbeidsstyrken, men det vil trolig ta noe tid før mange av flyktningene kan delta aktivt i arbeidsmarkedet. En stor del av flyktningene er barn og eldre, som i liten grad vil påvirke arbeidsstyrken nå. Mange av de som er i arbeidsdyktig alder, i hovedsak kvinner, deltar på introduksjonsprogrammet den første tiden etter bosetting. Tall fra SSB viser at det per februar i år var registrert 2 500 flere innvandrere fra Ukraina i jobb enn på samme tid i fjor.

Utviklingen fremover

Antall sysselsatte lønnstakere har fortsatt å øke i år etter den sterke veksten i fjor, og dette gjenspeiler et fortsatt betydelig behov for arbeidskraft i mange næringer. Tilgangen av nye ledige stillinger i år har ligget lavere enn på samme tid i fjor, men er likevel noe høyere enn før pandemien.

I takt med en mer moderat vekst i økonomien legges det til grunn en noe lavere vekst i etterspørselen etter arbeidskraft fremover. Sysselsettingen anslås likevel å øke med 0,8 pst. i år, det samme som i Nasjonalbudsjettet 2023. Arbeidsledigheten er nå svært lav, og den anslåtte oppgangen i sysselsettingen i år skyldes dels at flere personer kommer inn i arbeidsstyrken og dels økt sysselsetting av personer på korttidsopphold i Norge.

Den registrerte ledigheten vil trolig øke noe fremover, men ventes å holde seg på et svært lavt nivå. Antall registrerte helt ledige anslås til 1,8 pst. av arbeidsstyrken i gjennomsnitt i 2023, uendret fra 2022. I 2024 legges det til grunn en gjennomsnittlig registrert ledighet på 2,0 pst. Det er godt under gjennomsnittet de siste 20 årene.

AKU-ledigheten ventes å ligge på 3,6 pst. i 2023 og 3,7 pst. i 2024, målt som årsgjennomsnitt.

2.4 Petroleumssektoren

Gassprisen i Europa har falt markert siden i fjor høst, fra rekordhøye nivåer, se figur 2.1. Prisnedgangen må ses i sammenheng med høy lagerfylling ved inngangen til vinteren, lavere etterspørsel, mildt vær samt økt mottakskapasitet og god tilgang på flytende naturgass (LNG) til Europa. Gasslagrene i Europa er nå høye for årstiden, se figur 2.20.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: IMF og Finansdepartementet.

Gassmarkedet i Europa i fjor var preget av kraftig nedgang i eksporten av rørgass fra Russland. Eksporten gjennom rørledningssystemene Nord Stream 1 og Yamal ble helt stengt, mens eksporten av rørgass gjennom Ukraina ble kraftig redusert. Nedstengingene bidro til at eksporten fra Russland falt til nivåer som bare utgjør 10-15 pst. av eksporten før krigen. Risiko for at eksporten fra Russland til EU kunne stanse helt opp ga økt behov for å bygge opp lagrene. Usikkerheten om tilbudet av gass til EU kom i tillegg til allerede høy etterspørsel som følge av gjeninnhentingen i internasjonal økonomi etter koronapandemien. Samtidig førte relativt lave investeringer i olje- og gassproduksjonen globalt de senere årene, flaskehalser i infrastrukturen og utfordringer i kraftmarkedet i Europa til stor bruk av gass til kraftproduksjon på tross av høye priser. Alt dette bidro til de rekordhøye gassprisene.

Bortfallet av russisk gass har i stor grad vært erstattet av økt import av LNG. Import-kapasiteten for LNG er blitt økt raskere enn man trodde var mulig for et år siden, i hovedsak på grunn av nye flytende mottaksterminaler. De største eksportlandene av LNG til Europa er USA, Qatar og Russland, som i 2022 til sammen sto for nær ¾ av tilførselen. LNG-handelen har de siste årene bundet de regionale gassmarkedene i verden tettere sammen, men blant annet fordi det tar flere år å bygge nye eksportanlegg for LNG, og disse vil kreve en betydelig høyere pris i Europa for å bli bygd ut, forventes det fortsatt å være store prisforskjeller mellom USA og Europa. Ved kjøp av LNG konkurrerer Europa særlig med land i Asia. Etterspørselen og prisen på gass i Asia har derfor stor betydning for prisen i Europa og omvendt. Høy europeisk betalingsvillighet for LNG og lavere etterspørsel etter gass fra særlig Kina i fjor, bidro til økt LNG-salg til det europeiske markedet.

Som den største petroleumsprodusenten i Europa er Norges viktigste bidrag til europeisk energisikkerhet å opprettholde høye leveranser av gass til markedet. Norge økte gassproduksjonen med 8 pst. i fjor. Norge er nå Europas største enkeltleverandør av gass, og norsk gass dekker om lag 30 pst. av EUs gassimport.

De høye prisene på gass i fjor og usikkerhet rundt gasstilførselen fra Russland utløste en rekke krisetiltak i EU. For å redusere konsekvensene av lave leveranser fra Russland vedtok EU en målsetting om å redusere gassforbruket med 15 pst. i perioden mellom august 2022 og mars 2023, sammenlignet med det gjennomsnittlige forbruket i tilsvarende periode de siste fem årene. EU har også lagt til rette for koordinering og fellesinnkjøp av gass, og mange land innførte også ulike støttetiltak for å hjelpe husholdninger og bedrifter med høye energipriser.

Utviklingen i gassprisen i Europa fremover er usikker. Det er ikke ventet at importen av rørgass vil øke vesentlig de nærmeste årene. Selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt, vil EU ønske å unngå å gjøre seg avhengig av russisk rørgass igjen. Det vil derfor være behov for fortsatt høye leveranser av rørgass og LNG til Europa for å sikre gassforsyningen. Norske gassleveranser vil være spesielt viktige for forsyningssikkerheten frem til europeisk gassinfrastruktur tilpasses det nye forsyningsmønsteret, der import av LNG erstatter russisk rørledningsgass. Denne tilpasningen er i full gang. Det er på kort tid etablert flere nye LNG-terminaler for import blant annet i Tyskland og Nederland og flere åpner i løpet av året. Så lenge Europa importerer LNG vil gassprisene i Europa, og dermed også prisene på norsk gass, påvirkes sterkt av globale markedsforhold. Siden etterspørselen i Asia, og særlig i Kina, er svært viktig for den globale etterspørselen etter LNG, vil utviklingen i kinesisk økonomi kunne ha stor betydning for gassprisen i Europa.

Sparetiltakene i EU, sammen med høy import av LNG og lav energietterspørsel som følge av høye priser og den milde vinteren, har bidratt til at gasslagrene i Europa har blitt bygget betydelig opp. Det bidrar til at risikoen for energikrise i Europa er betydelig redusert. Analyseinstitusjonen S&P Global anslår nå at selv om eksporten fra Russland til EU skulle stanse helt opp, vil ikke gassprisen bli så høy som den var i fjor sommer og høst.

I denne meldingen er det for norsk gasseksport lagt til grunn en gjennomsnittlig pris på 17 USD per MMBtu i år og 20 USD per MMBtu neste år, målt i faste 2023-priser. Anslaget for i år er nedjustert med 13 USD per MMBtu siden Nasjonalbudsjettet 2023.

Oljeprisen har vært svært volatil som følge av usikkerhet om fremtidig russisk oljeeksport og den økonomiske utviklingen internasjonalt. Prisen har falt siden i fjor høst, selv om utslagene her har vært mindre enn for gassprisene. Mot slutten av april var prisen på et fat nordsjøolje rundt 80 dollar. Det er lavere enn anslaget vårt i nasjonalbudsjettet. Prisoppgangen på olje er blitt dempet av svakere vekstutsikter for internasjonal økonomi, høyere russisk oljeproduksjon enn ventet av markedet og amerikansk tilførsel av olje fra strategiske oljelagre. Oljeforbruket globalt er nå tilbake på nivået fra før pandemien.

Fremover ventes oljeetterspørselen å ta seg opp i takt med sterkere økonomisk vekst i Kina. Nylig kunngjorde OPEC og en del andre produsentland (OPEC+) at de vil kutte produksjonen fra mai og ut året. Det ventes å bidra til et strammere marked fremover, men det er stor usikkerhet både om utviklingen i tilbudet og etterspørselen. Nigeria og Libya påvirkes ikke av produksjonskuttene, men uro i landene bidrar til at det er usikkerhet om hvor stor produksjonen vil være. Det er også usikkert hva som vil skje med russisk oljeproduksjon. Foreløpig har produksjonen holdt seg godt oppe til tross for at Russland har varslet kutt i produksjonen fra mars og ut året. Konsensus synes å være at den vil reduseres noe over tid som følge av sanksjoner mot Russland. I USA har skiferoljeproduksjonen endret seg lite siden nasjonalbudsjettet ble lagt frem. Markedet venter en mer moderat vekst fremover enn tidligere, blant annet på grunn av økte kostnader og høyere krav til avkastning på investeringene. Produksjonen har derfor respondert mindre på oppgangen i oljeprisen enn tidligere erfaringer skulle tilsi.

I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at oljeprisen de nærmeste årene vil utvikle seg i tråd med prisene i terminmarkedet slik de var i midten av mars. Det innebærer en oljepris på 75 dollar per fat i år og 68 dollar per fat neste år, målt i faste 2023-priser. Anslaget for 2023 er 16 dollar lavere enn i fjor høst.

Petroleumsinvesteringene har falt de tre siste årene, etter en økning i 2019, se figur 2.21. Dette skyldes blant annet at flere store utbyggingsprosjekter har blitt ferdigstilt de siste årene. Rapporteringen fra selskapene til Oljedirektoratet høsten 2022 tilsier at investeringene vil øke i år og neste år. I perioden 2020-2022 har det blitt besluttet mange nye utbyggingsprosjekter, noe som bidrar til økt aktivitet i petroleumsvirksomheten de neste årene. Aktivitetsnivået må ses i sammenheng med blant annet prisnivået på olje og gass samt de midlertidige endringene i petroleumsskatten som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med pandemien og oljeprisfallet våren 2020. I løpet av 2022 ble det levert inn PUD (Plan for utbygging og drift) for 12 nye feltutbygginger. I tillegg ble det tatt flere investeringsbeslutninger for videreutvikling av felt i drift og økt utvinning mv. ved eksisterende felt. Erfaringsmessig tar det et par år fra PUD leveres til prosjektet gir investeringer av en viss størrelse. I denne meldingen anslås petroleumsinvesteringene å øke med 3,0 pst. i år og 4,0 pst. neste år, målt i volum. Anslagene er noe oppjustert siden i fjor høst.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Finansdepartementet.

Produksjonen av petroleum på norsk sokkel har økt de tre siste årene, etter en nedgang i 2019, se figur 2.22. Gassproduksjonen tok seg markert opp i 2022. De høye gassprisene i Europa siden høsten 2021 har gitt gassproduserende selskaper på norsk sokkel sterk egeninteresse av å levere så mye gass som mulig til markedet. Det har blitt gjennomført flere tiltak i gassverdikjeden for å øke gasseksporten, i tillegg til at produksjonen på Snøhvit-feltet/Hammerfest LNG startet opp igjen. Oljedirektoratets oppdaterte produksjonsanslag viser at det høye nivået på gassleveranser vil kunne opprettholdes de neste 4-5 årene.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet.

Oljeproduksjonen gikk derimot noe ned i fjor. Det må ses i sammenheng med tekniske utfordringer på enkelte felt samt noen forsinkelser, herunder forsinket oppstart av Johan Sverdrup fase II.

Ved starten av 2023 var 93 felt i produksjon på norsk sokkel. Av disse var 70 i Nordsjøen, 21 i Norskehavet og 2 i Barentshavet. Av petroleumsproduksjonen i fjor var 53 pst. gass, 42 pst. olje og 5 pst. NGL og kondensater. I denne meldingen anslås petroleumsproduksjonen å øke i år og neste år, og i 2024 å komme opp på det høyeste nivået siden 2006. Oppgangen de nærmeste årene må ses i sammenheng med oppstarten av Johan Sverdrup fase II samt Johan Castberg-feltet i Barentshavet.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 1 015 mrd. kroner i 2023. Av anslaget på statens netto kontantstrøm i 2023 utgjør skatter og avgifter 65 pst., nettoinntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) 27 pst. og utbytte fra Equinor 8 pst. Anslaget på statens netto kontantstrøm er justert ned med 369 mrd. kroner siden i fjor høst. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere anslag på olje- og gasspriser.

Boks 2.1 Inflasjon internasjonalt

Konsumprisveksten hos mange av våre handelspartnere har over lengre tid overrasket på oppsiden. Høsten 2021 ble inflasjonen ansett som forbigående og drevet av midlertidige faktorer. Fjoråret viste at prisveksten er betydelig mer gjenstridig, og prisdriverne er gradvis endret fra internasjonale tilbudssidesjokk til innenlandske etterspørselsforhold. Inflasjonen forventes nå i flere land å overgå sentralbankenes inflasjonsmål frem til 2025, et usannsynlig scenario i 2021.

Inflasjonen internasjonalt begynte å stige i 2021 og er blitt knyttet til tilbudssidefaktorer som rammet verdensøkonomien i sin helhet. Flaskehalser i internasjonale verdikjeder drev leveringskostnadene til historiske høyder. Det sammenfalt med høy etterspørsel av varer da husholdningene vred sitt konsum fra tjenester og mot varer under pandemien. I tillegg var energiprisene stigende fra høsten 2021, og det dro med seg matvarepriser blant annet gjennom dyrere gjødsel. Russlands angrep på Ukraina forsterket dette markert, og gassprisene økte i fjor sommer til svært høye nivåer. Selv om konsumprisveksten var høy, var den konsentrert om spesifikke varer og knyttet til pandemirelaterte årsaker, samt ringvirkningene av krigen i Ukraina. Sentralbankene var samstemte om prisvekstens forbigående natur, og styringsrentene ble holdt på et lavt nivå.

Utover våren i fjor endret oppfatningen i sentralbankene seg. Verdikjedeforstyrrelsene har minket og etter hvert har også energiprisene falt, men prispresset har likevel spredt seg til et bredt spekter av varer og tjenester. Prisvekst utenom energi- og matvarepriser, som mange andre land enn Norge bruker som et mål på kjerneinflasjon, har kommet opp og stabilisert seg på et nivå godt over sentralbankenes inflasjonsmål. Dessuten har prisveksten på tjenester økt betydelig. Tjenestepriser er mindre volatile enn energi- og matpriser, og veksten bruker normalt lenger tid på å komme ned igjen når den først har økt.

Arbeidsledigheten er i flere land historisk lav, og etterspørselen etter arbeidskraft høy. Det vedvarende presset i arbeidsmarkedet har det siste året utløst markert lønnsvekst, særlig i USA. De økende tjenesteprisene må ses i lys av høy lønnsvekst. Dessuten har lønnsveksten, sammen med oppsparte midler, bidratt til å opprettholde et høyt privat konsum. Høy etterspørsel i økonomien har dessuten gjort det mulig for bedrifter å skyve økte produksjonskostnader over på konsumentene. Analyser fra Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken viser at amerikanske og europeiske bedrifter i tillegg har økt sine marginer i møte med høy etterspørsel etter sine varer og tjenester.

Med stramme arbeidsmarkeder og høy inflasjon er det risiko for at en lønns- og prisspiral skal feste seg. Spørreundersøkelser av husholdninger viser at forventningene om prisveksten på lang sikt er forankret, mens de på kort sikt ligger godt over sentralbankenes mål, se figur 2.23. Det innebærer økt risiko for at forventningene kan miste feste, særlig dersom den høye inflasjonen vedvarer. I så fall kan det utløse nye kraftige innstramminger i pengepolitikken.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Spørreundersøkelsen utføres månedlig i USA (mars), euroområdet (februar) og Storbritannia (mars), og kvartalsvis i Sverige (1. kvartal). Tallene i figuren tilsvarer husholdningenes mediansvar. For Sverige er lønnstakerorganisasjonene spurt istedenfor husholdningene. For langsiktige forventninger er svarene for USA og euroområdet tre år fremover, mens de for Sverige og Storbritannia er to år fremover.

Kilde: Macrobond.