4 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

4.1 Endringer i skatte- og avgiftsreglene

Skatte- og avgiftsopplegget for 2023 var tilpasset en krevende økonomisk situasjon. I budsjettet for 2023 øker utgiftene på mange områder, blant annet til folketrygden og til mottak og integrering av flyktninger. På skattesiden vedtok Stortinget etter forslag fra regjeringen enkelte situasjonstilpassede tiltak for å øke handlingsrommet i budsjettet samt omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon. Det ble blant annet vedtatt et situasjonstilpasset høyprisbidrag for vannkraft og vindkraft. Flere forhold er endret siden budsjettet ble lagt frem – blant annet er strømprisene redusert. Lavere strømpriser bidrar til at skatteøkningen gjennom høyprisbidraget nå anslås å bli rundt 10 mrd. kroner lavere enn anslått i budsjettet, målt som helårsvirkning. Oppdaterte anslag på statens ekstraordinære inntekter som følge av høye strømpriser er omtalt i boks 3.6.

I dette reviderte budsjettet foreslår regjeringen enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Følgende forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene har provenyvirkning for 2023:

• Å redusere skatt på pensjon slik at de med lave pensjoner får redusert skatt i 2023. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 1 375 mill. kroner påløpt i 2023. Hele provenyet bokføres i 2024.

• Å øke satsen for skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører og for pendler- og yrkesopphold på brakker mv. Satsendringene vil gjelde fra 1. september 2023. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 40 mill. kroner i helårsvirkning og 5 mill. kroner bokført i 2023.

Regjeringen tar sikte på å iverksette fritaket for elavgift for egenprodusert fornybar kraft fra 1. oktober med en avgrensing til anlegg med installert effekt på inntil 1 000 kW per eiendom. Iverksettingen vil gi et provenytap på om lag 4 mill. kroner påløpt og 0 kroner bokført i 2023. Helårsvirkningen er et provenytap på 16 mill. kroner. I tillegg endres budsjetteringen som følge av utsatt iverksetting av differensierte satser i avgiften på forbrenning av avfall fordi regelverksprosessen i EU har tatt mer tid enn lagt til grunn i høst. Utsettelsen vil gi et provenytap på om lag 80 mill. kroner påløpt og bokført i 2023.

Etter saldert budsjett har regjeringen foreslått endringer som krever bevilgningsvedtak for 2023. Det gjelder forslag i Prop. 30 L (2022–2023) om å innføre en særregel for formuesverdsettelse av oppdrettstillatelser i ikke-børsnoterte selskap for inntektsåret 2022, og forslag i Prop. 78 LS (2022–2023) om å øke avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret og å innføre en verdsettelsesrabatt for akvakulturtillatelser i formuesskatten.

Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter og avgifter å gi et provenytap på om lag 1 490 mill. kroner påløpt og om lag 275 mill. kroner bokført i 2023 sammenlignet med saldert budsjett for 2023. Helårsvirkningen av forslagene er et provenytap på 1 420 mill. kroner. I tillegg innebærer utsatt ikrafttredelse av grunnrenteskatten for landbasert vindkraft at bokført provenyvirkning av forslaget forskyves fra 2024 til 2025. Departementet vil komme tilbake til dette til høsten. Dette påvirker ikke bokført proveny i 2023.

I dette kapittelet omtales følgende saker:

• NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem

• Merverdiavgift for elektroniske aviser – oppfølging av anmodningsvedtak 120 (2022–2023)

For nærmere omtale av skatte- og avgiftssaker vises det til Prop. 117 LS (2022–2023) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga m.m. og forskotteringsloven (behovsprøving av bidragsforskott).

4.2 NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem

Skatteutvalget avga sin utredning 19. desember 2022 (NOU 2022: 20). Utredningen ble sendt på høring samme dag med frist for høringssvar 15. april 2023. Departementet har mottatt 267 høringssvar med realitetsmerknader.

Departementet vil i tiden fremover gjennomgå høringssvarene, og arbeider med sikte på at Stortinget skal få et fremlegg om Skatteutvalgets utredning i forbindelse med revidert budsjett våren 2024.

4.3 Merverdiavgift for elektroniske aviser – oppfølging av anmodningsvedtak 120 (2022–2023)

I behandlingen av statsbudsjettet for 2023 fattet Stortinget 1. desember 2022 følgende anmodningsvedtak:

Vedtak 120: «Stortinget ber regjeringen frem mot RNB 2023 vurdere tiltak for å sikre at lokal- og regionalaviser ikke får begrensninger i muligheten til produksjon av video og lyd gjennom mva-endringer.»

I budsjettet for 2023 ble merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyheter avviklet. Mulighet for tilpasninger hadde medført at fritaket fikk en langt videre bruk enn det som var lagt til grunn ved innføringen. Ved å selge sports- og underholdningspakker sammen med nyheter reduserte TV-distributørene og strømmetjenestene merverdiavgiftsbelastningen.

Elektroniske aviser er fortsatt fritatt for merverdiavgift, men avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester kan ha konsekvenser for enkelte aviser som benytter eller ønsker å utvide bruken av levende bilder og lyd. Etter avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester må publikasjonen etter gjeldende avgrensning «i hovedsak inneholde tekst eller stillbilder» for å omfattes av fritaket for aviser.

For å følge opp anmodningsvedtaket har regjeringen sendt på høring et forslag som tillater en større andel levende bilder og lyd i publikasjoner som omsettes avgiftsfritt. Konkret innebærer forslaget at kravet om at aviser «i hovedsak» (ca. 80 pst.) må inneholde tekst og stillbilder, endres til «en overveidende andel» (mer enn 50 pst.).

Det er ikke hensiktsmessig å begrense et eventuelt tiltak til lokal- og regionalaviser slik anmodningsvedtaket legger opp til. For det første vil det være krevende å avgjøre hvilke medier som er lokal- og regionalaviser, og for det andre kan en slik avgrensning utfordres av EØS-regelverket om de fire friheter og statsstøtteregelverket. Det vil også gi krevende og svakt begrunnede avgrensninger i merverdiavgiftssystemet. Forslaget antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser for avisene eller Skatteetaten.

Departementet antar at det er få aviser i dag som ikke oppfyller dagens hovedsakelighetskriterium, og at de økonomiske konsekvensene i innføringsåret er begrenset. På lengre sikt vil trolig omfanget av annet innhold i avisene øke slik at forslaget gir en større avgiftsbesparelse over tid. Tilsvarende antas statens provenytap å være begrenset i innføringsåret, men større på sikt. Det legges opp til at regelendringer kan tre i kraft fra 1. januar 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i budsjettet for 2024 etter at høringen er gjennomført. Forslaget som er sendt på høring, åpner for at aviser kan øke bruken av levende bilder og lyd på en god og tidsmessig måte.

Regjeringen vil også gjøre en vurdering av konsekvensene som avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester har hatt for tilbudet av elektroniske nyhetstjenester.

Anmodningsvedtak nr. 120 (2022–2023) anses med dette som fulgt opp.