2 Samiske tall

2.1 Den samiske befolkningen

Det finnes ingen offisiell registrering av hvem som er samer, og derfor vet vi ikke hvor mange samer som bor i Norge. 16 958 personer var registrert i Sametingets valgmanntall i 2017. Det er en jevn økning i manntallet. Mange har av ulike grunner valgt å ikke registrere seg i manntallet, og manntallet kan ikke legges til grunn for hvor mange samer som bor i Norge.

Selv om vi ikke kan slå fast hvor mange samer som bor i landet eller som snakker samisk i dag, vet vi at det hvert år er i overkant av 800 barn i grunnskolen som får all undervisning på samisk. Dette tallet har vært stabilt siden 2013. I videregående skole var det 471 elever med samisk i fagkretsen i 2015/2016, i praksis identisk med skoleåret 2011/2012. Det har imidlertid skjedd en klar vridning fra at flest tidligere hadde samisk som førstespråk, til at det nå er stadig flere som har samisk som andrespråk. I barnehagen fikk 914 barn et samisktilbud i 2018, fordelt på 65 barnehager.

2.2 Samisk bosetting

Fra tallene over hvem som velger samisk språk i barnehagen og på skolen, vet vi at det bor samer spredt i hele Norge. Det er grunn til å tro at et økende antall samer bor i byer og større tettsteder. Samtidig vet vi at de mest konsentrerte bosettingsområdene, der samer til dels er i flertall, ligger nord for Saltfjellet. Det samiske området kalles Sápmi på nordsamisk.

Fordi det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om samer i Norge, har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en samisk statistikk som er geografisk basert. Der er de samiske bosettingsområdene avgrenset til virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). Hovedargumentet for å velge akkurat dette området er at det omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv. Samtidig disponerer Sametinget særskilte virkemidler for dette området.

Per i dag omfatter STN-området 21 hele kommuner og deler av ti kommuner. Av disse 31 kommunene ligger tretten i Finnmark, fjorten i Troms og fire i den nordlige delen av Nordland. En oversikt over hvilke kommuner som inngår i STN-området, finnes på Statistisk sentralbyrås nettside. Tall fra STN-området kan ikke si oss noe om samene som bor i sør- og lulesamisk område, og heller ikke om dem som bor i byer.

2.3 Demografiske trekk ved de samiske områdene

SSB gir annethvert år ut publikasjonen Samisk statistikk. Publikasjonen sier noe om den demografiske utviklingen i STN-området (av SSB ofte omtalt som de samiske områdene). Den siste oversikten SSB har laget, viser at folketallet i disse områdene står stille. Etter langvarig nedgang har innbyggertallet fra 2011 stabilisert seg på rundt 55 600. I disse områdene er det betydelig flere eldre enn i landet samlet sett, og innvandring ser ut til å være den viktigste forklaringsvariabelen for opprettholdelse av folketallet. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har doblet seg siden 2011.

I likhet med andre områder dominert av primærnæringer, er andelen personer med høyere utdanning lav i de samiske områdene. Dette gjelder særlig for menn. Det er imidlertid store lokale forskjeller, og i både Karasjok og Kautokeino hadde 41 prosent av kvinnene utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2017.

Frafallet fra videregående opplæring er høyere i de samiske områdene enn i resten av landet. Av kullet som startet på videregående trinn 1 i 2012, hadde 39,8 prosent ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere. Tilsvarende tall for øvrige områder nord for Saltfjellet var 32,2 prosent og 25,6 prosent for hele Norge.

Basert på tall fra SSB gjennomfører Telemarksforskning jevnlig analyser av de samiske områdene, på oppdrag fra Sametinget. Rapportene gir en beskrivelse av arbeids-, nærings- og befolkningsutviklingen. Rapporten fra 2017 viser at mens antall arbeidsplasser i de samiske områdene sank noe i 2016, har verdiskapingen utviklet seg svært positivt, sett bort ifra offentlig sektor. De to siste årene har verdiskapingen i næringslivet i samisk område økt langt sterkere enn ellers i landet. Det skyldes primært at vekstbetingelsene har vært gode for de næringene samisk område har mye av, særlig fiske og havbruk. Produktiviteten i næringslivet, det vil si verdiskaping per ansatt, har også blitt høyere de siste to årene. Produktiviteten i næringslivet i samisk område ligger imidlertid fremdeles 23,2 prosent under landsgjennomsnittet.

Telemarksforskning har laget scenarier for utviklingen i samisk område fram til 2030. En spådd nedgang i antall barnefødsler vil gi lavere befolkningsvekst i hele landet, også i samiske områder. Befolkningsutviklingen i samiske områder i de tre første kvartalene av 2017 viser allerede en negativ trend. Hvis disse trendene ikke snur vil det, ifølge Telemarksforskning, bli nedgang i folketallet, med mindre de samiske kommunene greier å skape positiv attraktivitet for næringsliv og bosetting.

I 2007 ble det opprettet en analysegruppe for samisk statistikk. Formålet med analysegruppa var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Analysegruppa skulle bruke SSBs statistikk som grunnlag for sine analyser. Analysegruppa har gitt ut til sammen 11 publikasjoner under navnet «Samiske tall forteller». Her finnes det mer informasjon om demografiske trekk i de samiske områdene.

2.4 Samers levekår

SAMINOR-undersøkelsene, to omfattende helse- og levekårsundersøkelser gjennomført i 25 kommuner med samisk og norsk bosetting i 2003–2004 og i 2012–2014, gir oss et innblikk i samers levekår.

SAMINOR2 dokumenterer at både samiske kvinner og menn rapporterer om opplevd vold gjennom livsløpet i langt høyere grad enn ikke-samer innenfor samme geografiske område. 45 prosent av samene som svarte på undersøkelsen oppga at de har vært utsatt for vold og overgrep, mot 29,6 prosent av de øvrige deltakerne. Studien sier ikke noe om hvem som har utøvd vold og seksuelle overgrep.

I en studie av Hansen og Sørlie fra 2012 dokumenteres det at samer opplever ti ganger mer diskriminering enn nordmenn. 35 prosent av samene i deres utvalg hadde opplevd diskriminering, mens tallet blant nordmenn var 3,5 prosent. De som opplever mest diskriminering, er samer som bor utenfor de samiske språkområdene. SAMINOR2-undersøkelsen viser at hver fjerde samisktalende mann og hver tredje samisktalende kvinne har opplevd etnisk diskriminering. Ifølge en kunnskapsgjennomgang gjort av Arnfinn Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning i 2015 er forskningen på diskrimineringen av samer mangelfull. En årsak til dette er at det ikke finnes en systematisk statistikk over den samiske befolkningen i Norge.

Samiske barn og unge opplever å få negativ omtale gjennom sosiale medier og i tradisjonelle medier. Medienes vinkling på nyhetssaker som omhandler samiske forhold har ofte et negativt fokus, og omtalene på sosiale medier bærer ofte preg av sjikane og annen type netthets. Barn og unge som har sin familietilknytning til reindrift er særlig utsatt. Negativ omtale av reindriftsnæringen i media og i samfunnet for øvrig, vil kunne bidra til å legitimere trakassering og diskriminering fra omverdenen.

Samer melder om noe dårligere selvvurdert helsestatus enn etniske nordmenn. Ifølge Samiske tall forteller 10 rapporterer samer som opplever diskriminering oftere om dårligere egenvurdert helse, psykisk stress og dårligere trivsel og velvære. Samiske menn rapporterer om høyere nivå av psykisk stress sammenlignet med etnisk norske menn. Det er imidlertid ingen signifikant forskjell mellom samiske kvinner og ikke- samiske kvinner. Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge er det færre samer som oppsøker profesjonell hjelp.

Funn fra SAMINOR-undersøkelsen viser også at samiske menn har økt risiko for fedme sammenlignet med samiske kvinner og ikke-samisk befolkning. Diabetes type 2 er også mer utbredt blant samer i Sør-Troms, Nordland og Trøndelag, enn i den ikke-samiske befolkningen og blant samer bosatt i Nord-Troms og Finnmark. Det er behov for mer forskning på disse spørsmålene.

2.5 Utfordringer – statistikkgrunnlaget

Fordi datamaterialet som er presentert her er geografisk basert, sier ikke statistikken, med unntak av tallene fra utdanningssektoren, noe om samer som bor utenfor STN-området. For eksempel fanger ikke statistikken opp det økende antallet samer som flytter til større byer og tettsteder. Statistikken gir dermed ikke et veldig godt grunnlag for videre politikkutvikling. Statistikken innenfor høyere utdanning er imidlertid individbasert og gir oversikt over antallet personer med formelle kvalifikasjoner i samiske språk og andre fag av betydning for det samiske samfunnet, og dermed rekrutteringsmulighetene på de ulike områdene der det kreves høyere utdanning.

Sametinget har flere ganger pekt på behovet for å lage en individuelt basert statistikk, men også pekt på utfordringene knyttet til dette. Blant annet finnes det historisk basert motstand mot registrering i den samiske befolkningen.

På sikt kan statistikkgrunnlaget bli bedre som følge av at folkeregisterloven nå åpner for frivillig registrering av nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk i Folkeregisteret. Dette er fulgt opp i folkeregisterforskriften. Skattedirektoratet bestemmer når bestemmelsen kan tre i kraft.

Sametingets merknader

I forbindelse med endring i statistikkloven er det blitt foreslått at det bør innføres et nasjonalt program for offisiell statistikk som skal fastlegge hva som skal være offisiell statistikk, og som kan være et redskap for samordning og regulering av offisiell statistikk. Sametingets syn er at samisk statistikk må være en del av den statistikken som SSB får overføringer til å utarbeide gjennom statsoppdraget.

NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå slår fast at statistikk danner grunnlag for politiske beslutninger, understøtter en opplyst samfunnsdebatt og bidrar til felles forståelse av økonomiske og sosiale forhold. Statistikk bidrar også til gode beslutningsgrunnlag som kan sikre bedre måloppnåelse i politikken. Norge mangler god samisk statistikk. Den geografisk baserte statistikken som i dag produseres av SSB gir et bilde av utfordringene i de samiske samfunnene, men er på langt nær godt nok som grunnlag for en opplyst samfunnsdebatt og gode politiske beslutninger.

Sametinget ser at det er et behov for å utrede hvordan statistikken kan forbedres. Det er også behov for å se på muligheten for å ha et individbasert statistikkgrunnlag for samisk statistikk. Den nye folkeregisterloven har åpnet opp for registrering av samisk språk i Folkeregisteret. Sametinget synes det er positivt at dette nå er mulig, men registeret vil ta tid å få bygget opp og baserer seg på frivillig registrering. Bruken av etniske registre i forbindelse med utryddelsen av jødene under andre verdenskrig har ført til en generell motstand mot å etablere registre som er basert på etnisitet i Norge. Sametinget ser at denne motstanden også finnes i den samiske befolkningen, og det skaper utfordringer for å få god samisk statistikk.