4 Utdanning og forskning

God utdanning og forskning er nødvendig for å sikre utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv.

4.1 Situasjonsbeskrivelse – barnehage- og grunnopplæringstilbudet

Internasjonale konvensjoner og norske lover fastslår at samiske barn og unge har rett til å lære, bruke og utvikle sitt språk og sin kultur. Barn og unge skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan mestre livene sine, ta vare på seg selv og hverandre og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Barnehage og skole skal fremme læring og utdanning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehage og skole er sentrale for å styrke og utvikle samiske språk.

4.1.1 Barnehagetilbudet til samiske barn

Etter barnehageloven § 2 tredje ledd skal barnehagen ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Kommunens ansvar for å tilrettelegge barnehagetilbudet til samiske barn er regulert i barnehageloven § 8 tredje ledd. Det betyr at kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

914 barn fordelt på 65 barnehager mottok et samisktilbud i 2018. 689 av disse gikk i samiske barnehager eller barnehageavdelinger, mens 225 gikk i norske barnehager med annet samisk tilbud. Antall samiske barnehager har økt siden 2014. Likevel er det i samme periode 27 færre samiske barn i samiske barnehager. Det er vanlig at antallet barn i barnehager enten viser en liten økning eller nedgang, men barnetallene og antallet samiske barnehager og samiske avdelinger har holdt seg relativt stabile.

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt i 2017, etter at regjeringen og Sametinget oppnådde enighet i konsultasjoner. Utdanningsdirektoratet samarbeider med Sametinget om støtte til implementeringen av rammeplanen. Det er iverksatt et forskningsprogram for å evaluere implementeringen.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk når det er minst ti barn i kommunen som ønsker det, også i kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, jf. Endring av Prop. 1 S (2013–2014). Kunnskapsdepartementet vil følge opp saken i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket.

Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide forslag til endringer i barnehageloven for å sikre at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk. Krav til norskspråklig kompetanse ble tatt inn i loven i 2018. Kunnskapsdepartementet vil vurdere spørsmålet om krav til samiskspråklig kompetanse i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket.

Som en oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket ble Sametingets tilskudd til barnehagetilbud for samiske barn styrket med 5 millioner kroner årlig fra og med revidert nasjonalbudsjett i 2017. Sametinget har benyttet økningen til å igangsette barnehageprosjektet «Sámi mánát ođđa searvelanjain – Samiske barn i nye pedagogiske rom». Dette er et femårig utviklingsprosjekt som skal bidra til økt kvalitet i barnehager med samiske barn, og komme med anbefalinger til samisk barnehageutvikling.

4.1.2 Grunnskole og videregående opplæring for samiske elever

Opplæringsloven § 6-2 fastsetter rett til opplæring i og på samisk for alle i grunnskolealder i samiske distrikt (kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk). Utenfor samiske distrikt har elever som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring hvis de utgjør en gruppe på minst ti elever i kommunen, og så lenge det er minst seks elever igjen i gruppen. I videregående opplæring har samer ifølge § 6-3 rett til opplæring i samisk.

Ifølge Utdanningsdirektoratet får 833 elever i grunnskolen all undervisning på samisk skoleåret 2018/2019. 892 elever har nordsamisk som førstespråk og 1276 elever nordsamisk som andrespråk. 26 elever har sørsamisk som førstespråk, 85 som andrespråk. 34 elever har lulesamisk som førstespråk, 81 som andrespråk.

Skoleåret 2018/2019 har 205 elever i videregående skole samisk som førstespråk. Av disse har 200 nordsamisk og 5 sørsamisk. 273 elever i videregående skole har samisk som andrespråk, hvorav 14 lulesamisk, 248 nordsamisk og 11 sørsamisk.

Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket på grunnopplæringens område innen 1. desember 2019. Sametinget er representert i utvalgets referansegruppe. Fra 1. januar 2018 ble Senter for samisk i opplæringa et nasjonalt senter, jf. Prop. 1 S (2017–2018).

Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Målet med undersøkelsen er å belyse om samiske elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og om statlige virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud.

4.1.2.1 Fagfornyelsen

Alle læreplaner i skolen skal fornyes for å gjøre dem mer relevante for framtiden. Nye læreplaner skal tas i bruk trinnvis fra skolestart i 2020. Fagfornyelsen skal gi skolefag med relevant innhold, god progresjon og bedre sammenheng i og mellom fag for alle elever. Elevene og lærlingene skal få mer tid til dybdelæring.

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen ble fastsatt i 2017. Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper grunnopplæringen skal bygge på og skal erstatte generell del av læreplanverket fra 2020. Kunnskapsdepartementet konsulterte Sametinget om Overordnet del, og kom fram til et omforent forpliktende verdidokument som er felles for den norske og samiske opplæringen. Læreplanene for de ulike fagene skal være i tråd med overordnet del.

Det er utviklet egne læreplaner for Kunnskapsløftet – samisk. Disse planene er likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samiske distrikt som får samisk opplæring. For å sikre at alle elever lærer om samenes historie, kultur og samfunnsliv, er det samisk innhold både i de nasjonale læreplanene og i de samiske parallelle likeverdige læreplanene.

Læreplangruppene, Sametinget og Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle læreplanene til Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk.

For å sikre bred involvering i fagfornyelsen er det etablert en referansegruppe med representanter fra de sentrale partene i skolesektoren, der Sametinget deltar.

For å nå målene i fagfornyelsen er det behov for nye læremidler. Noen fag og områder har for lavt elevtall til at det er kommersielt interessant for læremiddelprodusenter å utvikle læremidler uten ekstra tilskudd. Dette gjelder blant annet læremidler i og på samisk. Sametinget har ansvar for utviklingen av læremidler på samisk i hele grunnopplæringen. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2019 foreslått å øke tilskuddet til Sametinget med 10 millioner kroner.

4.2 Utfordringer framover – barnehage og grunnopplæringstilbudet

Mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehage og skole. Det utdannes for få samiskspråklige lærere til barnehage og grunnopplæring, og det er stor etterspørsel etter dem som har en slik utdanning. Økt rekruttering til arbeid i barnehage og skole er viktig for å sikre at samiske barn og unge får ivaretatt sine rettigheter.

God samiskopplæring i barnehage og skole, og i det samiske samfunnet generelt, er også avgjørende for framtidig rekruttering til de samiske utdanningene. Regjeringen samarbeider med Sametinget om ulike kompetanse- og rekrutteringstiltak, herunder Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022.

Kunnskapsdepartementet og Sametinget har de siste årene arbeidet for å øke antallet studenter på samisk lærerutdanning. For en omtale av dette arbeidet, se punkt 4.4.

Sametingets merknader

Det er Sametingets vurdering at dagens lovgivning gjør at samiske barn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk ikke får et barnehagetilbud som bygger på barnas samiske språk og kultur. Barnehageloven har ulike krav til barnehagetilbud innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Med en individuell rett til et samisk barnehagetilbud vil alle barn som ønsker det få et tilbud der samisk språk og kultur er utgangspunktet.

Samiske barnehager er særdeles viktige for språkutviklingen til barn, og derfor må de ansatte i samiske barnehager være samiskspråklige og ha god kompetanse i samisk språk og kultur. Det er i dag få samiskspråklige barnehagelærere sammenlignet med behovet, og Sametinget vurderer denne situasjonen til å være på et kritisk nivå. For å gjøre noe med denne situasjonen mener Sametinget at det må settes i gang tiltak for å få flere samiskspråklige til å velge barnehagelærerutdanning. Sametinget kan ikke bære dette ansvaret alene, og etterlyser en helhetlig nasjonal satsing på området.

Sametinget har vært fornøyd med prosessen og innholdet i den nye rammeplanen for barnehagen, men likevel har Sametinget fått tilbakemeldinger fra samiske kommuner, samiske barnehager og ansatte om at dagens rammeplan ikke er tilstrekkelig tilpasset samiske verdier, tenkemåte og krav til hvordan man skal arbeide med samisk språk og samisk tradisjonell kunnskap og kultur. Sametinget mener at det må fremmes en lovendring som gir rett til et samisk barnehagetilbud, og at det som følge av dette utarbeides rammeplan for samiske barnehagetilbud.

Elever med særskilte behov er en sårbar gruppe i utdanningssystemet og samiske elever med særskilte behov er spesielt sårbare. Disse elevene trenger at deres opplæringstilbud både er spesialtilpasset og tilpasset deres språk og kultur. Sametinget opplever at foresatte til barn med særskilte behov ofte melder om at skoleeiere har utfordringer med å tilrettelegge for et spesialpedagogisk tilrettelagt opplæringstilbud som også er på samisk og med grunnlag i samisk kultur. Sametinget ser derfor at det er behov for å ivareta det helhetlige tilbudet for samiske elever med spesielle behov, inkludert elever med funksjonsnedsettelse. Sametinget er særlig bekymret for at samiske elever med behov for særskilt tilrettelegging ikke er sikret tilgang til samiske læremidler, og heller ikke samiske kartleggingsverktøy.

Sametinget ser nødvendigheten av at det blir gjort en helhetlig gjennomgang av opplæringsloven, og mener det er svært uheldig at det regjeringsoppnevnte lovutvalget, ikke har samisk språk- og kulturkompetanse. Sametinget deltar i en referansegruppe til utvalget. I referansegruppen er det ikke representanter med praksiserfaring fra samisk skole og skoler som tilbyr undervisning i samisk.

Sametinget mener at retten til tilgang på samiske læremidler må framkomme i ny opplæringslov, på lik linje med dagens lovgivning som sikrer læremidler på målformene i norsk. I dag finnes det ikke samiske læremidler i alle fag og på alle årstrinn og nivåer. Omfanget av samiske digitale læremidler er også svært begrenset og er kostnadskrevende å utarbeide. Mangelen på samiske læremidler kan gi elevene en oppfatning av at samisk språk, kultur og samfunnsliv har lavere status enn norsk. Mangelen truer også samiske barns rett til et kvalitativt godt opplæringstilbud. Med dagens nivå på statlige bevilgninger og med stadig revidering av læreplaner med påfølgende behov for nye læremidler, er det ikke mulig for Sametinget å sørge for å få utviklet et tilfredsstillende læremiddeltilbud som er i tråd med læreplanene raskt nok.

Sametinget mener at det er en utfordring at elever som har rett etter opplæringsloven til opplæring i samiske språk, ikke får rettigheten oppfylt. Dette gjelder spesielt utenfor samiske distrikt jf. opplæringslovens definisjon i kap 6. Årsaken kan være mangelfull kunnskap hos skoleeiere om samiske elevers rettigheter, og dermed også manglende informasjon til elever og foreldre om retten til opplæring i samiske språk. En annen årsak kan være mangelfull finansiering av opplæring i samisk, eksempelvis at opplæring etter sterk språkmodell ikke er inkludert i statlig tilskudd til skoler som tilbyr opplæring i samisk.

Enkeltelever som har hatt opplæring i samisk språk i grunnskolen, opplever at de nektes slik opplæring i videregående opplæring utenfor samiske distrikt dersom de ikke er samer. Dette er en svakhet ved opplæringsloven slik Sametinget ser det. Disse elevene får også en utfordring med hensyn til opplæring i norsk sidemål.

4.3 Situasjonsbeskrivelse – høyere utdanning og forskning

Universitetene og høyskolene har særlige forutsetninger for å møte store samfunnsutfordringer. I Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning beskrives de framtidige kompetansebehovene slik:

Mer enn noensinne er det behov for en godt utdannet befolkning med evne til å resonnere og analysere, identifisere relevante spørsmål og bruke vitenskapelige metoder og tenkemåter for å løse problemer og vurdere holdbarheten av informasjon og argumenter.

Dette gjelder også det samiske samfunnet. Forskning og høyere utdanning er helt sentralt for å videreutvikle og få bedre kunnskap om samisk språk, kultur og samfunnsliv og andre forhold av betydning for det samiske samfunn. Derfor gis det i dag samisk høyere utdanning innenfor viktige kulturbærende fag som duodji, reindrift, journalistikk, språk, litteratur og lærerutdanning.

4.3.1 Forskning på samiske problemstillinger

Samisk forskning skjer ved universiteter, høyskoler og en rekke forskningsinstitusjoner. Forskningen samspiller med samisk tradisjonskunnskap, ikke minst i spørsmål om natur- og ressursforvaltning. Det er viktig å ta vare på, dokumentere, systematisere og videreutvikle samisk tradisjonskunnskap.

Norges forskningsråds program for samisk forskning, SAMISK III, er et grunnforskningsprogram for samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Det er også åpent for naturvitenskapelig klima- og miljøforskning som har direkte tilknytning til humaniora og samfunnsvitenskap. Hovedmålet er å bidra til Norges særlige ansvar for å utvikle ny forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Programmet finansieres med årlige tildelinger fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Programmet er omtalt i Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge og i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. SAMISK III er nå innlemmet i Forskningsrådets kategori «løpende programmer», noe som gir mer forutsigbar finansiering.

I 2018 ble det bevilget 23,5 millioner kroner til åtte prosjekter i SAMISK III. Prosjekter innenfor språkvitenskap, spesielt samarbeidsprosjekt med søkelys på sør- og lulesamisk, ble prioritert.

Kvalitetssikrede publiseringskanaler er også nødvendig for forskningen. Fra 2012 er Samisk vitenskapelig tidsskrift sikret mer forutsigbar finansiering.

Sametingets merknader

Sametinget understreker at en betydelig del av den samiske befolkningen i Norge har et ambivalent forhold til forskning. En av hovedgrunnene er de historiske erfaringene samer har med forskere i raseforskningens og fornorskningens tid. Sametinget mener at dette må tas på alvor av forskere og forskningsinstitusjoner, og inngå i den delen av forskerutdanningen som omhandler etikk og etiske problemstillinger.

4.3.2 Høyere utdanning

Tre høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag utdanning i samisk. Samisk høgskole/Sámi allaskuvla og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) gir utdanning i nordsamisk, mens Nord universitet gir utdanning i lulesamisk og sørsamisk.

UiT har nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forsking, utdanning og formidling og gir mastergradsutdanning i urfolksstudier og i styring og entreprenørskap i nordlige områder og urfolksområder. Sistnevnte har som formål å bidra til næringsutvikling.

Samisk høgskole er den eneste institusjonen der både forskning og høyere utdanning foregår på samisk. Disse tre institusjonene samarbeider gjennom Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for samisk høyere utdanning og forskning (UHR Samisk).

Som et ledd i oppfølgingen av Meld. St. nr. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge vil regjeringen utrede hensiktsmessige mekanismer for særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder innenfor humaniorafagene. Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe for å utrede tiltaket. Den skal levere sin innstilling innen 16. september 2019.

4.3.2.1 Studenttall

I følge samisk analysegruppes rapport Samiske tall forteller 11 har det vært en økning i studiepoengproduksjonen i samisk de siste årene. Likevel er det fremdeles relativt få samisk-studenter. Data fra Norsk senter for forskningsdata (NSD) viser at det i perioden 2016–2018 er mange studenter som tar enkeltemner i samiske fag, men få som fullfører en grad i samisk.

Ved Nord universitet har det vært en positiv utvikling. I 2018 går det åtte studenter på bachelorstudium i lulesamisk, syv studenter tar et semesteremne i lulesamisk, og tre studenter tar sørsamisk årsstudium. Det er langt flere enn i de foregående årene.

I 2018 var det i alt 30 studenter på ulike gradsstudier i nordsamisk, og det var én på bachelor i nordsamisk som fremmedspråk. I tillegg var det ved UiT to studenter på årsstudium i nordsamisk som morsmål og 27 på årsstudium i nordsamisk som fremmedspråk.

Det er også mange studenter ved UiT som skriver oppgaver om temaer av relevans for det samiske samfunnet. For å bidra til kvalifisert arbeidskraft i det samiske samfunnet er det ved UiT og enkelte andre institusjoner kvoter for samiskspråklige for opptak til profesjonsutdanninger. For oversikt over dette, se Samordna opptaks hjemmesider.

4.3.2.2 Lærerutdanning

En god lærerutdanning er nødvendig for å ruste framtidens lærere med kunnskapen og kompetansen som trengs for å gi barn og unge en god utdanning. Alle de tre institusjonene som gir høyere utdanning på samisk, har lærerutdanning. Samisk høgskole har hatt lærerutdanning som en sentral del av sin portefølje siden den ble opprettet i 1989.

I 2013 ble det fastsatt rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning. Utdanningen er forankret i samisk kultur og samfunn, og undervisningsspråket er samisk. I 2017 lanserte regjeringen Lærerutdanning 2025 – Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Der legges det vekt på tett samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisfeltet. Nøkkelen er å få en felles og gjensidig utvikling av lærerutdanningene og sikre høy kvalitet i praksisstudiet. Samtidig gir samarbeidet mulighet til å jobbe med regionale rekrutteringstiltak.

I 2017 ble også de norske og samiske grunnskolelærerutdanningene endret til masterutdanninger. Samisk barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning er likestilt med de tilsvarende norske utdanningene.

Høsten 2018 etablerte Nord universitet grunnskolelærerutdanning i både sør- og lulesamisk, og med det ble en viktig milepæl nådd. Utdanningene har få studenter, men Nord universitet jobber systematisk og godt med rekruttering – i samarbeid med Sametinget og Fylkesmannen i Nordland. Det planlegges nytt opptak høsten 2019.

Nord universitet arbeider i tillegg med å forberede arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanninger i sør- og lulesamisk med oppstart i 2020.

Samisk høgskole tar opp studenter til barnehagelærerutdanning annethvert år. Sju kandidater fullførte samisk barnehagelærerutdanning i 2016, og fire fullførte i 2018.

De som ønsker å undervise i videregående opplæring, kan enten ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) etter fullført mastergrad eller en integrert mastergrad kalt lektorutdanning. I perioden 2016–2018 var det fem som fullførte PPU ved Samisk høgskole (samtlige i 2017). Lektorutdanningen ved UiT er den eneste med samisk som fag, og i perioden 2016–2018 var det bare én som fullførte lektorutdanning i samisk språk. UiT har i tillegg tilbud om samisk som valgfag i grunnskolelærerutdanningen og utdanner grunnskolelærere som kan undervise i samisk.

Sametingets merknader

Mangelen på lærere med kompetanse i samiske språk i barnehage og grunnopplæring er etter Sametingets syn alarmerende. Sametinget har derfor prioritert lærerutdanninger i sin stipendordning for høyere utdanning. Særlig prioriterte studier er grunnskolelærerutdanning 1–7 og 5–10 med samisk i fagkretsen, og samisk barnehagelærerutdanning og annen barnehagelærerutdanning for studenter med samisk som første- eller andrespråk fra videregående opplæring. Studier innenfor disse prioriteringene kan tildeles inntil 25 000 kroner for 30 studiepoeng per semester.

4.3.3 Ny samisk sykepleierutdanning

I 2019 har Stortinget bevilget midler til å opprette en samisk sykepleierutdanning. Den skal tilbys ved UiT, i samarbeid med Samisk høgskole. Universitetet vil stå for det sykepleiefaglige, mens Samisk høgskole vil gi emnene i nordsamisk språk og kulturkunnskap. Samisk høgskole har fått én million kroner i utviklingsmidler til denne sykepleierutdanningen, som vil gis på deltid med opptak hvert annet år. Undervisningsspråket på studiet vil i all hovedsak være norsk. Utdanningen vil være viktig for å kunne tilrettelegge helse- og omsorgstjenester og heve kvaliteten i helsetilbudet for den samiske befolkningen.

Sametingets merknader

Sametinget mener at det må utvikles en nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning som tar utgangspunkt i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 2017.

4.4 Utfordringer framover – forskning og høyere utdanning

Den største utfordringen for samisk høyere utdanning er å rekruttere et tilstrekkelig antall studenter med kompetanse i samisk språk og kultur til samiskspråklige studier. I NOU 2016: 18 Hjertespråket uttrykker samisk språkutvalg bekymring for den lave rekrutteringen til samisk høyere utdanning.

Rekrutteringsutfordringen gjelder imidlertid ikke bare for studenter. Det er også krevende å rekruttere og beholde akademisk personale i samiske fag for alle de tre høyere utdanningsinstitusjonene med samiske studieprogram, siden det er stor rift om de mest kvalifiserte i mange deler av samfunnet. Fagmiljøene i alle de samiske språkene, spesielt lule- og sørsamisk, er små og sårbare.

Det er særlig behov for å styrke rekrutteringen til samisk barnehagelærerutdanning og lærerutdanning. Kunnskapsdepartementet og Sametinget arbeider med å finne tiltak som kan øke rekrutteringen, i samarbeid med relevante aktører. De høyere utdanningsinstitusjonene tar også selv en rekke initiativ for å bedre rekrutteringen.

I 2017 og 2018 har Samisk høgskole fått 700 000 kroner til rekrutteringsformål over Kunnskapsdepartementets budsjett. I tillegg har Nord universitet og Universitetet i Tromsø fått midler til rekruttering og til kvalifisering av personer som underviser i skolen uten å ha fullført lærerutdanning.

I 2018 fikk Utdanningsdirektoratet 2,5 millioner kroner til å utvikle ordninger for å stimulere til at flere tar sørsamisk, lulesamisk og kvensk lærerutdanning. Direktoratet ga Fylkesmannen i Nordland fullmakt til å disponere 2 millioner kroner av disse midlene, til rekruttering til sør- og lulesamisk lærerutdanning.

Studenter som tar samisk grunnskolelærerutdanning, faller inn under flere ordninger for sletting av studielån fra Statens lånekasse:

• Studenter som tar minst 60 studiepoeng i samisk som del av, eller i tillegg til, lærerutdanning, kan få slettet inntil 50 000 kroner av studielånet etter fullført utdanning.

• Grunnskolelærere som tar jobb i Nord-Troms eller Finnmark, kan fram til 2022 årlig få slettet 20 000 kroner av studielånet.

• Grunnskolelærere og lektorer som påbegynte utdanningen i 2017 og tar jobb i Nord-Norge, kan få slettet inntil 160 000 kroner av studielånet, i tillegg til de 50 000 kroner nevnt i første kulepunkt.

I tillegg har Sametinget stipendordninger for å rekruttere flere samiskspråklige studenter til studier hvor det er mangel på samiskspråklig personale, som språk- og lærerutdanninger. Det er Sametingets plenum som vedtar hvilke studier som er prioritert.

Det gis større stipender til dem som tar grunnskolelærerutdanning på lule- og sørsamisk språk. Dette er et spleiselag mellom Nordland og Trøndelag fylkeskommuner, Tysfjord kommune, Sametinget og Fylkesmannen i Nordland. Sametinget gir også stipender til dem som tar lule- og sørsamisk på høyskolenivå.

Sametinget har i år også tatt initiativ til en rekrutteringskampanje til samisk lærerutdanning. Det gir et viktig signal at samiske myndigheter på denne måten tydelig understreker lærerutdanningens betydning for det samiske samfunnet. For å bedre rekrutteringen er det viktig med målrettet og systematisk arbeid og samarbeid mellom relevante aktører. I tillegg bør rekrutteringsgrunnlaget bli bedre. Det betyr at det bør arbeides for at flere unge fullfører videregående opplæring med samisk, slik at de er forberedt til å gjennomføre studier på samisk.

Sametingets merknader

Befolkningstallet og alderssammensetning av befolkningen i de samiske områdene, følger samme utvikling som Distrikts-Norge generelt preges av. Utviklingen påvirker antall potensielle samiskspråklige studenter til høyere utdanning. Også statens tidligere fornorskingspolitikk har ført til at dette rekrutteringsgrunnlaget er lavt, særlig når det gjelder personer med samisk som førstespråk.

Slik Sametinget ser det er mangelen på samiskspråklige studenter, undervisere og forskere i stor grad resultatet av statens fornorskingspolitikk. Derfor bør regjeringen, for å bøte på skadene denne politikken har hatt for samisk språkutvikling, avsette betydelige økonomiske midler til en større satsing for å få flere til å bli samiskspråklige. Det er behov for å styrke stipendene for å rekruttere flere til språk- og lærerutdanninger. Det er også mulig å åpne opp for at kommuner og andre arbeidsplasser bevilger studiehjemler for å få på plass nok samiskspråklig kompetanse.

Etter Sametingets syn er språkutvikling viktig for utviklingen av alle samfunn. Derfor er det avgjørende for det samiske samfunns framtid at det iverksettes en betydelig nasjonal satsing for å få tilstrekkelig utdannet samiskspråklig personale. Tidlig informasjon og veiledning om språkvalg er en av faktorene som danner grunnlaget for foreldrenes valg av språk for sine barn. I tilfeller der familier kjemper for å ta tilbake sitt samiske språk er det avgjørende at barnehage og grunnopplæring er av god kvalitet.

Som det kommer fram i NOU 2016: 18 Hjertespråket viser erfaringer fra arbeid med språkutvikling for tospråklige at sterke språkmodeller må benyttes i styrking av minoritetsspråk for å få gode resultater knyttet til språkutvikling. Å bruke sterke språkmodeller i samisk opplæring betyr at samisk skal brukes i alle sammenhenger og være hovedspråket i undervisningen. Sametinget mener at det må legges til rette for at sterke språkmodeller i barnehage og grunnopplæring blir en av de ordinære metodene for samisk språkopplæring.