8 Samiske kulturminner

8.1 Situasjonsbeskrivelse – samiske kulturminner

Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Det kan for eksempel være gravplasser, offerplasser, gammetufter, fangstanlegg og merkeplasser for rein, ildsteder, hus, stabbur, kirkegårder, offersteder, hellige fjell og innsjøer, sennagress-steder, lekeplasser for barn og muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser. Man finner samiske kulturminner innenfor et stort område av Norge, fra Hedmark til Finnmark. Alle samiske kulturminner fra 1917 og eldre er automatisk fredet etter kulturminneloven.

Samiske kulturminner viser i tid og rom et bredt spekter av ulike næringstilpasninger og ressursutnyttelser, tros- og religionsutøvelse, byggeskikk og boformer. Kulturminnene utgjør derfor en viktig kilde til viten om samisk levesett, landskapsbruk og tilstedeværelse. De skriftlige kildene er få, noe som forsterker viktigheten av en god forvaltning og ivaretakelse av de samiske kulturminnene. Kulturminnene kan også være viktige komponenter i identitetsbygging, stedsutvikling og verdiskapning.

Der samisk bosetting og bruk er intakt i dag, er mange kulturminner en del av en levende tradisjon. Disse kan være knyttet til tradisjonell ressursutnyttelse eller til mytiske eller religiøse aktiviteter. Noen tradisjoner har dype røtter, og det samiske kulturminnevernet har som en viktig oppgave å ta vare på tradisjonene og føre disse videre.

Riksantikvaren har det overordnede direktoratansvaret for kulturminneforvaltningen, men det regionale ansvaret for forvaltningen av samiske kulturminner er lagt til Sametinget – på samme måte som fylkeskommunene har det regionale ansvaret for ikke-samiske kulturminner. Som oppfølging av regionreformen har Klima- og miljødepartementet i brev av 1. mars 2019, tatt initiativ til en konsultasjon om myndighetsoverføring til Sametinget, tilsvarende den utvidete myndigheten som overføres til fylkeskommunen fra 1. januar 2020.

I 2011 ble det igangsatt et registreringsprosjekt for å få en oversikt over automatisk fredete samiske bygninger. Prosjektet ble sluttført i 2017, men med etterarbeid i 2018 og 2019. Det er registrert i overkant av 900 fredete samiske bygninger. Sametinget er samisk kulturminnemyndighet og forvalter samiske kulturminner som automatisk fredete bygninger, automatisk fredete arkeologiske kulturminner og utvalgte kulturmiljøer. Det samiske forvaltningsområdet for kulturminner omfatter i hovedsak Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, i tillegg til deler av Hedmark og Møre og Romsdal. Sametinget som kulturminnemyndighet mottar gjennom etablerte rutiner i utgangspunktet de samme sakene som den øvrige kulturminneforvaltningen i fylkene/regionene innenfor dette området.

Sametingets merknader

Sametinget har ansvar for samiske kulturminner i hele landet, og fagfeltet dekkes i dag av ca. 15 faste årsverk, hvorav tre har ansvar for forvaltningen av de 900 fredete samiske bygningene. Registreringsprosjektet for automatisk fredete samiske bygninger kom i stand etter at Riksrevisjonen i 2009 hadde påpekt at en slik oversikt manglet. For de øvrige samiske arkeologiske kulturminnene finnes det store arealer innenfor samiske bruks- og bosettingsområder der det ikke er gjennomført kartlegging. Det gjelder både innlandsområder og deler av kysten. Forskning av Balindhaug, Risan og Thuestad fra 2007, har vist at disse områdene kan være svært rike på kulturminner.

Sametinget har en særskilt selvstendig rolle som representativt organ for samene som folk og urfolk. Sametinget mener at denne særskilte rollen medfører at det må foretas en grundig vurdering av Sametingets rett til selvstyre over egen kulturarv, og behovet for samordning av en helhetlig kulturminneforvaltning i landet.

8.2 Utfordringer framover – samiske kulturminner

Stortinget fattet i 2017 anmodningsvedtak om at regjeringen skulle legge fram en stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Dette skjedde etter at Klima- og miljødepartementet, i budsjettproposisjonen for 2018, hadde lagt fram forslag til nye nasjonale mål på kulturminnefeltet. Planen er å legge fram en ny stortingsmelding våren 2020.

Den kommende stortingsmeldingen vil ta opp utfordringer som hvordan klimaendringene påvirker kulturminner, og hvordan kulturminner kan bidra inn i sirkulærøkonomien. Andre utfordringer er digitalisering i kartlegging, overvåking og saksbehandling og bruken av kulturminner ved økt urbanisering. I meldingen vil det legges vekt på hvordan kunnskapen om og interessen for kulturarven kan økes i befolkningen, gjennom styrket formidling.

I den kommende stortingsmeldingen vil også kulturminneforvaltningens oppbygging bli drøftet, i likhet med regelverket om prosess rundt og innholdet i bevaringen av kulturminnene. Dersom det skal gjøres endringer i prosesser for kartlegging og kartfesting av for eksempel arkeologiske kulturminner, vil dette bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen.

Sametingets merknader

Sametinget understreker at Sametinget per i dag ikke har de nødvendige budsjettrammene for å kunne gjennomføre en forsvarlig og tilfredsstillende kulturminneforvaltning. Sametinget mener at denne situasjonen kan bedres gjennom økte bevilgninger til Sametinget. Sametinget har mindre ressurser tilgjengelig for sitt ansvarsområde på kulturminnefeltet enn hva fylkene har. En forsvarlig kulturminneforvaltning avhenger, etter Sametingets syn, av faktorer som tilgang på stillingsressurser, tilskudds- og skjøtselsmidler samt et oppdatert kunnskapsgrunnlag på feltet.

Ifølge Sametinget er de største utfordringene i samisk kulturminneforvaltning framover den store geografiske spredningen av samiske kulturminner, den signifikante økningen i antall automatisk fredete samiske bygninger, samt manglende kartfesting av samiske arkeologiske kulturminner. Sametinget ser at manglende kartfesting er til hinder for deres mulighet til å bidra substansielt og effektivt i arealplanlegging.

Arbeidet med kulturminner krever store ressurser både til befaring, oppfølging av vernede og fredete objekter, forvalting av tilskudd med mer. Sametinget ser at mangelen på ressurser i forvaltningen av samiske kulturminner generelt, og i samisk bygningsvern spesielt, gjør det svært vanskelig å få til en forsvarlig forvaltning. Sametinget mener at viktige satsingsområder og oppgaver ikke får nødvendig prioritet, noe som får betydning for muligheten til å nå nasjonale mål på kulturminnefeltet. En annen forutsetning er at Sametinget og ansvarlig statlig myndighet gjennom dialog og konsultasjon oppnår en felles forståelse av hvordan tilskudd til samisk kulturminnevern overføres Sametinget.