7 Samisk kunst og kultur

7.1 Situasjonsbeskrivelse – samisk kunst og kultur

Det har i lengre tid vært økt etterspørsel etter samisk kunst og kultur, og samiske kunstnere og artister har deltatt i samarbeidsprosjekter internasjonalt. De siste par årene har oppmerksomheten rundt og eksponeringen av samisk kunst også vært økende utenfor Sápmi.

Regjeringen legger til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk innenfor rammen av overføringene over statsbudsjettet. Sametinget har likevel ikke alene ansvaret for utvikling av samisk kunst og kultur. Dette er også et ansvar for den nasjonale kulturpolitikken, for det offentlige på alle forvaltningsnivåer og for aktørene i kulturlivet. I tillegg til bevilgningen som Sametinget får og fordeler videre til samiske kulturformål, gis det statlige tilskudd til flere samiske tiltak på kulturområdet. Videre bidrar staten til bygging av samiske kulturbygg gjennom investeringstilskudd og statlige byggeprosjekter. I Meld. St. (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida peker Kulturdepartementet på at kunst og kultur er det beste utgangspunkt for å etablere og videreføre kommunikasjon mellom mennesker og folkegrupper.

Sametingets overordnede mål for sin kultursatsing er et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. Sametinget tilrettelegger for samiske kunstnere og for styrking av de samiske kulturinstitusjonene, og bidrar til mangfoldige samiske kunst- og kulturaktiviteter. Sametingets arbeid gir gode resultater.

Stortinget har lagt føringer om at samer og nasjonale minoriteter skal prioriteres i Norges arbeid med implementeringen av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven av 17. oktober 2003. Det er Norsk kulturråd som har ansvaret for implementeringen av konvensjonen på nasjonalt nivå. Kulturrådet har tett kontakt med Sametinget og samiske kunst- og kulturaktører, også på nordisk nivå.

7.1.1 Samiske kulturarenaer

De samiske kulturinstitusjonene, inkludert kulturhus og språksentre, danner infrastrukturen for produksjon, formidling, dokumentasjon, bevaring og visning av samisk kunst, kultur og kulturarv. Kulturinstitusjonene bygger også nettverk med miljøer nasjonalt og internasjonalt. Profesjonelle samiske kulturinstitusjoner er en forutsetning for et vitalt samisk kunstliv.

Regjeringen, Sametinget og ulike sørsamiske aktører har de senere årene arbeidet for å få på plass et nytt bygg for Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om en startbevilgning i 2019 til bygging av nytt Saemien Sijte. Målsettingen for prosjektet vil være at Saemien Sijte har funksjonelle lokaler og uteområder slik at museet kan forvalte, formidle, forske på og fornye sørsamisk identitet, språk og kulturarv, være arena og møtested, fungere som samisk forsknings- og formidlingsinstitusjon og gi publikum økt kunnskap om og forståelse for sørsamisk historie, kultur og tilstedeværelse.

Beaivváš Sámi Našunálateáhter – Det samiske nasjonalteateret – har et bredt samfunnsansvar for å ivareta samisk språk og formidle samisk kultur, også som turnéteater innenfor og utenfor landets grenser. Teateret har i dag ikke lokaler som tilfredsstiller institusjonens behov, eller til å utføre sitt samfunnsoppdrag som nasjonalteater, for samisk og øvrig publikum. Regjeringen og Sametinget er opptatt av å sikre teateret nye lokaler. I juni 2018 besluttet regjeringen å legge samlokalisering av det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole til grunn for videre planlegging av nybygg. I 2019 vil Statsbygg, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, gjennomføre en avklaringsfase for det samlokaliserte prosjektet.

Situasjonen for de samiske museene, i lys av museumsreformen, vil bli gjennomgått i museumsmeldingen, som regjeringen tar sikte på å legge fram ved årsskiftet 2020/2021. Det vil være dialog med Sametinget om relevante spørsmål underveis i prosessen, og de samiske museene vil bli invitert til dialogmøter og innspill på samme måte som andre museer.

Sametingets merknader

Sametinget har siden 2002 hatt forvaltningsansvaret for seks konsoliderte samiske museer. Sametinget mener at disse museene ikke har opplevd å få det økonomiske løftet som var forutsetningen for museumsreformen. Regionalt og kommunalt nivå har i tillegg bidratt i liten og varierende grad til en funksjonsdeling for finansiering mellom stat og sameting, fylkeskommune og kommune når det gjelder driftstilskudd til samiske museer.

Sametinget har over flere år arbeidet for et samisk kunstmuseum som kan huse, bevare og formidle samlingen av samisk kunst. Statsbygg har på oppdrag fra Sametinget utarbeidet et byggeprogram for realisering av samisk kunstmuseum i tilknytning til RiddoDuottarMuseat – De Samiske Samlinger. Byggeprogrammet ble ferdigstilt i 2012. Sametinget ga høsten 2018 Statsbygg i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie om hensiktsmessige lokaler for De Samiske Samlinger, nytt bygg for samisk kunstmuseum, samt ulike samlokaliseringsalternativ for de to enhetene. Mulighetsstudien vil også inkludere gjennomgang av dagens bygg for De Samiske Samlinger og behovet knyttet til Bååstede-prosjektet om tilbakeføring av samiske kulturhistoriske gjenstander.

Sametinget merker også et voksende behov for samiske møtesteder i byene.

7.1.2 Bååstede – tilbakeføring av samiske kulturhistoriske gjenstander

Bååstede er et prosjekt for å tilbakeføre over 2000 samiske kulturhistoriske gjenstander til de samiske museene. Den samiske befolkningen skal kunne forvalte og oppleve sin kulturhistorie og ha den tilgjengelig for forskning og formidling. Bååstede er forankret i internasjonale museumsfaglige og -etiske retningslinjer, og i internasjonale konvensjoners prinsipper om urfolks rett til å forvalte egen kulturarv.

Den samiske kulturarven har en viktig identitetsskapende funksjon i den samiske befolkningen, særlig blant barn og unge. Gjennom prosjektet vil samisk kulturarv bli tilgjengelig for forskning og formidling i et miljø hvor tradisjonene og kunnskapen som gjenstandene bærer i seg, fortsatt er levende.

I tillegg til blant annet konservering av gjenstandene, finansiert av Sametinget og Norsk kulturråd, forutsetter den samlede gjennomføringen av Bååstede-prosjektet en rekke investeringstiltak ved de mottakende samiske museene. Nybygget for Ä‘vv skoltesamisk museum i Neiden, som ble åpnet for publikum i juni 2017, har muliggjort tilbakeføring av gjenstandsmateriale fra det østsamiske området. Videre vil realiseringen av Saemien Sijte muliggjøre en tilbakeføring av gjenstander fra det sørsamiske området. Kulturdepartementet har også kontakt med Sametinget om rehabilitering og utbygging av RiddoDouttarMuseat i Karasjok. Tilbakeføringen tenkes gjennomført etappevis. I 2019 vil de første gjenstandene overføres til noen av de samiske museene.

Sametingets merknader

Samiske museer må rustes opp for å kunne oppbevare og stille ut gjenstandene som tilbakeføres i forbindelse med Bååstede-prosjektet på en forsvarlig måte, slik at gjenstandene er synlig for publikum og ikke blir ødelagt. Dette vil slik Sametinget ser det kreve ekstraordinære bevilgninger. Med dagens økonomiske rammer vil det etter Sametingets vurdering være vanskelig å få gjennomført tilbakeføringsprosjektet Bååstede, og realisere første etappe med tilbakeføringen av ca. 400 gjenstander til tre av de samiske museene. De museene som først kan få tilbakeført gjenstander er Árran lulesamisk senter, Várdobáiki og Senter for nordlige folk.

7.1.3 Øke tilgangen på samiskspråklig litteratur

Samisk litteratur har potensiale til å nå et større publikum, både i Norge, Norden og internasjonalt. Økt kompetanse, en bredere formidling og oppmerksomhet, samt ordninger som bidrar til at samisk litteratur utgis på norsk og på internasjonale språk, vil bidra til å realisere potensialet.

Litteratur på samisk, både originalmanus og oversatt litteratur, er viktig som kulturtilbud og for utvikling av samiske språk. Sametinget har i hovedsak vært alene om å finansiere samiskspråklig litteratur. Sametinget har i samarbeid med Samisk kunstnerråd og Samisk forfatterforening igangsatt forfatterskaps-prosjektet Čális fal som strategi for å rekruttere flere samiskspråklige forfattere.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å øremerke 2 millioner kroner til å etablere en ny ordning i Norsk kulturråd for oversettelse av samisk litteratur til norsk og øke formidlingen av samisk litteratur. Tiltaket skal bidra til å gjøre samisk litteratur tilgjengelig på nynorsk og bokmål, og sikre at norskspråklige lesere skal få tak i samisk litteratur over hele landet. Sametinget har fremdeles ansvar for samisk litteratur, og at bøker på samisk blir spredt.

7.2 Utfordringer framover – samisk kunst og kultur

Kartleggingen Utredning om samisk kunst og kultur på arenaer i Norge (2018), utført av Kulturdepartementet, viser at det er stort potensiale for økt samarbeid og kompetansedeling mellom samiske og norske kulturaktører og institusjoner. Kartleggingen peker også på forhold som kan bidra til ekskludering av samisk kunst og kultur. Manglende kompetanse om samisk kultur, kunst og språk skaper utfordringer for noen av kulturinstitusjonenes møte med samiske kunstprosjekter.

Tilgang på, og formidling av, samisk og samiskspråklig litteratur, både på papir og i digitale versjoner, er for lav. Dette er en utfordring når det gjelder å rekruttere samiskspråklige forfattere, gi samiske forfattere tilfredsstillende rammevilkår, og for tilgjengelighet av samiskspråklig litteratur for ulike lesergrupper.

Regjeringen ønsker å bidra til at samisk kunst og kultur i større grad blir en del av kulturlivet i hele Norge, som alle skal ha mulighet til å oppleve. Dette forutsetter at kultursektoren har kunnskap om og kompetanse på det samiske kunst- og kulturfeltet. I Meld. St. (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida oppfordrer regjeringen derfor kulturinstitusjonene til å vurdere sitt eget handlingsrom for formidling av samiske uttrykk, samarbeid med samiske aktører og tilhørende behov for kompetanse- og kunnskapsbygging. Regjeringen vil også, i samarbeid med Sametinget, kartlegge behovet for å heve kompetansen på samisk kunst og kultur hos virksomheter og aktører som forvalter nasjonale ordninger.

Sametingets merknader

Det samiske samfunn er fortsatt inne i en samfunnsbyggende fase, der Sametinget fortsetter å prioritere kultur og språk, herunder oppbygging av samiske kulturinstitusjoner og kulturell infrastruktur. Det er Sametingets vurdering at samisk kunst og kultur opplever et etterslep sammenlignet med norsk kunst og kultur.

Sametinget har påpekt at bevilgningene til kulturformål over statsbudsjettet ikke er tilstrekkelige i forhold til behovene og etterslepet innen det samiske kulturfeltet. Det er et økonomisk etterslep og de samiske kulturinstitusjonene er forholdsvis nyetablerte sammenlignet med de norske. Sametinget mener at likeverdige utviklingsmuligheter for norske og samiske kulturinstitusjoner betyr større økonomisk vekst for de samiske kulturinstitusjonene enn de norske. Sametinget mener det er en rimelig forventning at samisk kunst og kultur har samme utviklingsmuligheter som øvrig kunst- og kulturliv i Norge.