5 Satsingsområder og virkemidler for styrket tverrsektoriell samordning på overordnet nivå

Hovedinnretningen på denne stortingsmeldingen er samordning på overordnet nivå og tverrsektorielle utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet på veg.

Kapittel 3 i meldingen gir en omtale av det samlede tverrsektorielle samarbeidet på trafikksikkerhetsområdet og viser hvilken betydning samordnet innsats mellom de ulike aktørene har hatt for trafikksikkerheten.

Kapittel 4 gir en omtale og helhetlig vurdering av det samlede tverrsektorielle samarbeidet for økt trafikksikkerhet. Det trekkes fram områder der det er behov og potensial for ytterligere styrking av dette arbeidet gjennom forbedret og mer effektiv samhandling.

Kapittel 5 presenterer seks utvalgte satsingsområder for å styrke det nasjonale tverrsektorielle trafikksikkerhetssamarbeidet på overordnet nivå.

5.1 Områder med særlig behov for økt samordning

Tverrsektorielt samarbeid er en nødvendig forutsetning for økt trafikksikkerhet. Norge har over lengre tid bygget trafikksikkerhetsarbeidet på samordnet innsats mellom aktørene, og regjeringen ønsker å videreføre og forsterke denne samarbeidsmodellen.

Til tross for et utstrakt samarbeid og kontakt mellom aktørene, er det på enkelte områder et behov for forbedret samhandling og samordning av innsatsen. I kapittel 4 er det beskrevet en del utfordringer i det tverrsektorielle samarbeidet.

Tabell 5.1 oppsummerer utfordringer og områder der det er behov for økt samhandling. Enkelte av utfordringene vil kreve virkemidler på overordnet nivå, mens andre er mindre utfordringer på spesifikke områder og mellom gitte aktører, og vil best kunne følges opp gjennom arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og/eller gjennom tverretatlig kontakt og samhandling. Ut fra meldingens innretning og forholdet til andre plandokumenter, vil konkretisering av tiltakene innen det enkelte satsingsområde bli gjort ved kommende rullering av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg.

5.2 Satsingsområder og virkemidler for styrket tverrsektoriell samordning

5.2.1 Forankring av tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid på overordnet nivå

Tverrsektoriell og samordnet innsats er fundamentet for Norges resultater på trafikksikkerhetsområdet. Norge ble i 2016 tildelt prisen Road Safety PIN Award fra den uavhengige europeiske trafikksikkerhetsorganisasjonen ETSC for eksemplarisk reduksjon i antall drepte i vegtrafikken i perioden 2001 til 2015. ETSC har i begrunnelsen for tildelingen blant annet framhevet et langsiktig, kunnskapsbasert og målrettet trafikksikkerhetsarbeid, implementering av omfattende tiltak og involvering av et bredt spekter av aktører i arbeidet.

Regjeringen ønsker å videreføre og styrke den norske samarbeidsmodellen. Som vist i de øvrige kapitlene favner trafikksikkerhetsarbeidet imidlertid langt utover vegmyndighetenes ansvarsområder. Flere departementer og etater har sammen et overordnet ansvar for trafikksikkerhet på veg og for å forebygge vegtrafikkulykker. En samordnet og styrket innsats for å ivareta dette ansvaret er helt vesentlig for en fortsatt reduksjon i antallet drepte og hardt skadde i vegtrafikken.

Selv om det i dag er et betydelig og velfungerende samarbeid mellom aktørene på mange områder innen trafikksikkerhet, er det også ytterligere potensiale for samordning og samhandling. Ikke minst gjelder dette på overordnet nivå gjennom blant annet større oppmerksomhet på trafikksikkerhet i departementene og bedre oppfølging og synliggjøring i styringsdialogen mellom departementer og underliggende etater.

Trafikksikkerhet er en integrert del av regjeringens transportpolitikk og har en sentral og selvfølgelig plass ved utarbeidelse og behandling av Nasjonal transportplan. I transportplanen presenteres satsingsområder og virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette følges opp av hovedaktørene ved utarbeidelsen av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Samferdselsdepartementet rapporterer årlig til Stortinget om status i oppfølgingen av Nasjonal transportplan. Statens vegvesen rapporterer årlig til Samferdselsdepartementet om oppfølgingen av tiltaksplanen, og gir etter år to og fire av tiltaksplanperioden en omfattende redegjørelse av status for oppfølging av tiltakene.

Våren 2016 er det gjort en gjennomgang av status for arbeidet med de ulike 122 tiltakene i planen. Resultatene er presentert i rapporten «Trafikksikkerhetsutviklingen 2015», som er tilgjengelig på nettsidene til Statens vegvesen, www.vegvesen.no. Gjennomgangen viser at det i gjennomsnitt har vært noe lavere framdrift på tiltak som krever samarbeid mellom ulike aktører enn for tiltak der én aktør har ansvaret alene. Statens vegvesen og Trygg Trafikk utfører årlige tilstandsundersøkelser innenfor områder der endring i trafikantatferd har betydning for antall drepte og hardt skadde. De viktigste utviklingstrekk de siste ti år er presentert i boks 2.2. Tilstandsundersøkelsene viser at økning i andel kjøretøy som overholder fartsgrensene er en viktig forklaring på årsaken til den kraftige reduksjonen vi har hatt i antall drepte og hardt skadde siden 2006. Senere tilstandsundersøkelser viser imidlertid at reduksjonen i fartsnivået har stagnert noe etter 2012, samtidig som den tidligere positive trenden med økning i bilbeltebruk i lette biler har stoppet opp de siste to årene. Dette viser behovet for en styrket kontrollinnsats og en fortsatt vektlegging av trafikantrettede trafikksikkerhetstiltak.

Fylkeskommunene og kommunene er viktige aktører i trafikksikkerhetsarbeidet, både som vegeiere og som ansvarlig for en rekke områder der trafikksikkerhet er et sentralt element. Ulykkesutviklingen viser en økning i antall drepte og hardt skadde på det kommunale vegnettet, og andelen drepte og hardt på kommunale veger var klart høyere i 2015 enn de siste 25 årene. Regjeringen forventer derfor at fylkeskommunen og kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og spesielt fylkenes trafikksikkerhetsutvalg, vil få økt betydning i det framtidige trafikksikkerhetsarbeidet.

• Regjeringen vil styrke forankringen av det tverrsektorielle trafikksikkerhetsarbeidet på overordnet nivå, og synliggjøre dette i styringsdialogen mellom departement og underliggende etater.

• Regjeringen vil sikre at aktørene kan gjennomføre tiltakene som fastsettes i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg.

• Regjeringen vil videreføre arbeidet i Kontaktutvalget for trafikksikkerhet.

• Regjeringen vil arbeide for å styrke samhandlingen mellom relevante aktører på fylkeskommunalt og kommunalt nivå innenfor rammene av gjeldende regelverk og organisatoriske rammer.

5.2.2 Bedre utnyttelse av tilsyns- og kontrollinnsatsen gjennom styrket tverretatlig samarbeid

Regjeringen legger til grunn en styrket tverretatlig dialog og samarbeid mellom Statens vegvesen og øvrige kontrollmyndigheter både nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer blant annet å legge bedre til rette for felles kontroller og tilsyn samt utveksling av informasjon og kompetanse, og å tilrettelegge for felles analyser. Som vist i kapittel 2.5.3, har TØI beregnet at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke tradisjonell politikontroll i vegtrafikken. Dagens ressurser til kontroll- og tilsynsaktiviteten bør rettes mot områder som gir mest trafikksikkerhetsmessig effekt og samordnes for økt effektivitet, synlighet og oppdagelsesrisiko. Regjeringen vil tilrettelegge for økt målretting og samordning av kontroll- og tilsynsvirksomheten.

• Regjeringen vil tilrettelegge for at kontroll- og tilsynsressursene blir utnyttet mest mulig hensiktsmessig, og at innsatsen rettes mot det som gir best effekt for trafikksikkerheten.

• Regjeringen vil utrede muligheten for å opprette tverretatlige tungbilteam.

• Regjeringen vil be kontroll- og tilsynsmyndighetene tilrettelegge for økt informasjonsutveksling.

5.2.3 Mer effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse av kunnskap fra ulykkesundersøkelser

Kunnskap og læring fra ulykkesundersøkelser vil få stadig økt betydning, både for videreutvikling av trafikksikkerhetstiltak og som bidrag til bedre sikkerhetsstyring i virksomheter. Samarbeidet mellom Statens vegvesen, politiet og Statens havarikommisjon for transport er viktig, og formidling og utnyttelse av resultater og funn fra deres ulykkesarbeid bør styrkes.

Statens vegvesen er med sitt sektoransvar for trafikksikkerhet på veg og sin fagkunnskap innen veg, trafikant og kjøretøy, en viktig bidragsyter til ulykkesundersøkelser. Som omtalt i kapittel 4.10.2, er rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepte vurdert som et tiltak som vil gi viktig informasjon for å avdekke faktisk dødsårsak og bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved trafikkulykker. Videre er det vurdert som et viktig tiltak å gi UAG-legene tilgang til opplysninger om involverte trafikanters helse før ulykken, da dette er en betingelse for fullstendige dybdeanalyser av årsaker, hendelsesforløp og følger av trafikkulykker. Dette må likevel ikke gå på bekostning av ivaretakelse av personvernet. Tilgang til helseopplysninger vil bidra til at ulykkesanalysene med større sikkerhet kan identifisere sykdom og andre helserelaterte forhold som medvirkende årsaks- og skademekanismer til trafikkulykken, og eventuelt å avkrefte eller utelukke slike forhold.

• Regjeringen vil vurdere hvordan det kan sikres mer effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse av kunnskapen fra ulykkesundersøkelser.

• Regjeringen vil vurdere behovet for å styrke arbeidet med uavhengige offentlige undersøkelser av vegtrafikkulykker.

• Regjeringen vil vurdere om det er behov for å tydeligere hjemle og forankre Statens vegvesens rolle og ansvar i arbeidet med ulykkesundersøkelser.

• Regjeringen vil utrede spørsmål om rettslig obduksjon av alle trafikkdrepte.

• Regjeringen vil utrede tilgang for UAG-legene til helseopplysninger om involverte trafikanter. Personvernkonsekvenser vil inngå i utredningen.

5.2.4 Retningslinjer for registrering av vegtrafikkulykker og økt utveksling av skade- og ulykkesdata

Innsamling og registrering av ulykkesdata er en forutsetning for å utvikle målrettede og forebyggende tiltak mot trafikkulykker. Pålitelig registering av ulykkesdata og gode databaser er derfor svært viktige verktøy i trafikksikkerhetsarbeidet. Data om vegtrafikkulykker registreres i dag av politiet, SSB, Statens vegvesen, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Finans Norge. Aktørene registrerer vegtrafikkulykker med ulikt formål, og det benyttes ulike definisjoner for ulykkestyper, skadegrad m.m. Det er i dag et utstrakt samarbeid mellom de ulike aktørene, men det er likevel betraktelig potensiale for forbedring. Det er i dag et betydelig problem med underrapportering, særlig ved ulykker med lettere personskader og eneulykker med syklister, jf. kapittel 4.10.1. Dagens retningslinjer og rutiner for registering av ulykker gjør det også krevende å fastsette riktig skadegrad for de involverte i ulykken. Det er i dag heller ikke mulighet for å samkjøre opplysninger fra de aktuelle databasene, for å få en tilnærmet fullstendig oversikt over alle vegtrafikkulykker med personskade i Norge. Bedre registering av trafikkulykker er avgjørende for å få et fullstendig informasjonsgrunnlag om ulykkesbildet og ulykkesutviklingen. Det er også avgjørende for å kartlegge områder og trafikantgrupper som krever særskilt oppfølging.

• Regjeringen vil utrede behovet for nye retningslinjer for registering av vegtrafikkulykker og skadegrad.

• Regjeringen vil utrede hjemler og muligheter for utlevering av helsedata fra NPR og andre relevante registre til STRAKS, herunder om skadegrad. Norges forpliktelser for utlevering av skadedata til EU skal også vurderes. Personvernkonsekvenser av eventuell utlevering av helseopplysninger vil inngå i utredningen.

• Regjeringen vil vurdere lovregulering av Statens vegvesens rolle og ansvar for innhenting, lagring og bruk av data om vegtrafikkulykker.

5.2.5 Styrket samordning av FoU-innsatsen

Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er basert på forskning og dokumentert kunnskap om hvilke tiltak som har effekt på ulykkesutviklingen og hva som forklarer ulykkesutviklingen. I kapittel 4.11 er det gitt en redegjørelse for kunnskapsutvikling og FoU-innsats med relevans for trafikksikkerhetsarbeidet. I det framtidige arbeidet med å redusere antall drepte og hardt skadde vil det være behov for nye tiltak, framgangsmåter og løsninger. Kunnskapsutvikling er en viktig forutsetning for å prioritere mellom og utvikle nye trafikksikkerhetstiltak med god virkning og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I dag gjennomføres det mye FoU-arbeid med relevans for trafikksikkerhetsarbeidet ut over det Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen finansierer direkte.

Erfaringer viser at forskning og utvikling på tvers av etatsgrenser og mellom ulike aktører gir merverdi og er verdifullt i trafikksikkerhetsarbeidet. En bedre samordning og koordinering av forskning med relevans for trafikksikkerhetsarbeidet kan bidra til økt målrettet kunnskapsutvikling og felles forståelse for framtidige utfordringer. En samordning og koordinering av de ulike bidragene vil kunne gi en mer tverrfaglig tilnærming til fagfeltet. For å øke kompetansen og kvaliteten på forskningsinnsatsen foreslår regjeringen å etablere et tverretatlig råd for forskning på trafikksikkerhet. Rådet skal kartlegge hvilke utfordringer som krever særskilt oppfølging og analysere utviklingen innen trafikksikkerhetsarbeidet, og bidra til at forskningen innen trafikksikkerhet rettes mot å løse framtidige utfordringer.

• Regjeringen vil ta initiativ til etableringen av et tverretatlig råd for forskning på trafikksikkerhet.

5.2.6 Framtidige satsingsområder innen trafikksikkerhetsarbeidet

Stortingsmeldingen er avgrenset til å omtale enkelte områder med potensial for økt trafikksikkerhet gjennom bedre og mer effektiv samordning. Bedre tverrsektoriell samordning generelt er viktig i regjeringens satsing på trafikksikkerhet. Overordnet etappemål for trafikksikkerhetsarbeidet, nye satsinger og overordnede virkemidler med innvirkning for trafikksikkerhet på veg vil inngå i Nasjonal transportplan 2018–2029, som er planlagt fremmet vårsesjonen 2017.

Nullvisjonen krever en bred tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet med vekt på tverrsektoriell innsats og bruk av et bredt spekter av tiltak. Arbeidet må omfatte både trafikanten, vegnettet og kjøretøyene, og innrettes særlig mot de alvorligste ulykkestypene, dvs. utforkjørings- og møteulykker samt ulykker med syklende og gående. På bakgrunn av ulykkesutviklingen og status på tilstandsindikatorene i rapporten «Trafikksikkerhetsutviklingen 2015», ser regjeringen fremover et særskilt behov for en økt vektlegging av trafikksikkerhetstiltak overfor trafikantene. Økt innsats på trafikantrettede tiltak er også i samsvar med anbefalingen fra de fylkeskommunale samferdselssjefene.

• Regjeringen vil videreføre en bred tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet med tiltak rettet mot trafikant, vegnett, kjøretøy og organisatoriske forhold.

• Regjeringen vil videreføre en målrettet innsats rettet mot de alvorligste ulykkestypene som møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister.

• Regjeringen vil videreføre en målrettet innsats for å forebygge ulykker med utsatte risikogrupper i trafikken.

• Regjeringen vil vektlegge trafikantrettet trafikksikkerhetsarbeid.