5 Kontroll med eksport av immateriell teknologi, herunder kunnskapsoverføring

Eksportkontrollforskriften inneholder bestemmelser om lisensplikt for teknologi, herunder immaterielle ytelser.

Norge gjennomfører bl.a. FNs Sikkerhetsråds resolusjoner og EUs utvidede tiltak om sanksjoner mot Iran og Nord-Korea. Sanksjonsforskriften om sanksjoner mot Iran setter bl.a. et absolutt forbud mot å overføre varer og teknologi, herunder programvare, som er flerbruksvare, militære varer og teknologi, visse andre varer og teknologi som kan brukes i kjernefysiske aktiviteter, samt visse nøkkelutstyr- og teknologi for olje- og gassektoren til «iranske personer» eller «til bruk i Iran».

Innenfor det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet drøftes i økende grad spredningsfaren forbundet med immateriell teknologi- og kunnskapsoverføring. Myndighetenes muligheter til å kontrollere slike aktiviteter møter på nye og andre utfordringer enn ved kontrollen med eksport av varer.

Når det gjelder eksport av lisenspliktige varer og teknologi, henger teknologien ofte direkte sammen med varen som søkes eksportert. I slike tilfeller foretar departementet en helhetlig vurdering av eksportens beskaffenhet og utsteder eksportlisens for den samlede eksporten av varen og den tilhørende teknologien. Den samme praksis gjelder dersom en bedrift søker om eksport av bare teknologi, herunder immateriell. Når det gjelder teknologi, herunder også immateriell, til militære formål, så gir retningslinjene omfattende regler om behandlingen av slike søknader.

Kunnskapsoverføring

Eksportkontrollregelverket gir hjemmel til å kontrollere overføring av kunnskap, herunder også immaterielle overføringer, knyttet til alle typer MØV, leveringsmidler for MØV og konvensjonelle våpen. Kunnskapsoverføring til utenlandske personer kan dermed avslås når det vurderes å foreligge en uakseptabel risiko for at kunnskapsoverføringen senere kan brukes i utvikling, fremstilling eller bruk av MØV, leveringsmidler for slike våpen.

Sanksjonsforskriftene mot Iran og Nord-Korea gir utdanningsinstitusjonene en rett og plikt til å nekte opptak av studenter fra disse landene til fagområder som er særlig relevante for atomvåpen og leveringsmidler for slike våpen.

I Meld. St. 25 (2010–2011), Meld. St. 8 (2012–2013) og Meld. St. 49 (2012–2013) ble det redegjort for arbeidet med å etablere en målrettet kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter.

Når det gjelder personer som kommer til landet for å studere, delta på konferanser eller arbeide som stipendiat innenfor teknologiområder som er relevante for den strategiske eksportkontrollen, vil det ikke være praktisk med et lisensregime.

Utenriksdepartementet har de siste årene samarbeidet nært med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Kunnskapsdepartementet (KD) for å gi relevant informasjon til aktuelle læresteder og virksomheter om kunnskapsoverføring. Det er holdt flere møter for å styrke deres bevissthet og årvåkenhet om teknologiområder som er relevante i forhold til gjeldende forbud og gjennomføring av den strategiske eksportkontrollen.

Innenfor rammen av dette samarbeidet har Utenriksdepartementet i 2015 utarbeidet nærmere retningslinjer for utdanningsinstitusjonenes arbeid med opptak og ansettelser av utenlandske personer innenfor fagområder som kan medføre utilsiktet overføring av kunnskap som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringssystemer for slike våpen.

Retningslinjene er ment å være et hjelpemiddel for utdanningsinstitusjonenes egne vurderinger. I tillegg til informasjon om hensikten med kontrollen med kunnskapsoverføring knyttet til strategiske varer og teknologi, gir retningslinjene nærmere føringer om hvilke fagområder og studie- eller arbeidsnivå som anses som særlig sensitive og dermed betinger særskilt årvåkenhet.

Praktiseringen av regelverket når det gjelder kunnskapsoverføring, forutsetter at utdanningsinstitusjonene foretar en særskilt vurdering overfor doktorgradsstipendiater (ph.d.) innenfor følgende fagområder:

• Biovitenskap, inkludert bioteknologi

• Biokjemi

• Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi

• Fysikk, inkludert nukleærfysikk

• Luftfart og luftfartsteknologi

• Maskinteknikk

• Materialteknologi

• Kybernetikk

• Medisin/veterinærfag

• Matematikk

I tillegg forutsettes at særskilt årvåkenhet også utøves for masterprogram og da særlig de som berører følgende teknologiområder:

• Biovitenskap, inkludert bioteknologi

• Biokjemi

• Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi

• Fysikk, inkludert nukleærfysikk

• Luftfart og luftfartsteknologi

Listen er ikke nødvendigvis uttømmende. I tillegg til de nevnte fagområder, bør utdanningsinstitusjonene på generelt grunnlag utøve årvåkenhet når utenlandske studenter søker seg til p.hd-stillinger eller masterstudier innenfor andre teknologiområder omfattet av Utenriksdepartementets liste II.

Det er viktig å presisere at kontroll med kunnskapsoverføring ikke gjelder for kunnskap som allerede er åpent tilgjengelig «i det offentlige rom» i henhold til General Technology Note om overføring av teknologi for varer på liste II.

Utdanningsinstitusjonene kan ved behov også søke nærmere råd hos Utenriksdepartementet eller PST.

I Meld. St. 25 (2010–2011), Meld. St. 8 (2012–2013), Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St. 8 (2014–2015) ble det redegjort for gjeldende regelverk og arbeidet med å etablere en mest mulig målrettet kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter ved norske læresteder.

Kunnskapsoverføring jf sanksjoner mot Iran

FNs sikkerhetsråd vedtok i tiden 2006–2010 fire resolusjoner som følge av sterke indisier i retning av at Iran utvikler kjernefysiske våpen og våpensystemer. Norge har en folkerettslig plikt til å gjennomføre bindende vedtak av FNs sikkerhetsråd. Sammen med EUs restriktive tiltak, som også er gjennomført i norsk rett, utgjør Sikkerhetsrådets bindende vedtak grunnlaget for det norske sanksjonsregimet mot Iran. I meldingens kapittel 6 er det redegjort nærmere om sanksjoner og tiltak mot Iran, herunder atomavtalen med landet.

I den gjeldene forskrift er det flere bestemmelser som forbyr teknologioverføring «til iranske personer, enheter eller organer eller til bruk i Iran». Det er forbudt for norske rettssubjekter å «overføre (…) teknologi» som angitt i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran av 9. februar 2007 vedlegg I eller II til iranske personer eller til bruk i Iran, jf. § 2(1). På samme måte er det forbudt å «overføre (…) teknologi» som er oppført i sanksjonsforskriftens vedlegg III uten at man har forhåndstillatelse, jf. § 3(1). Det er videre forbudt å overføre teknologi som er oppført i vedlegg VI og VIA og teknologi som oppført i vedlegg VIB til iranske personer eller til bruk i Iran, jf. §§ 8 og 10a.

Det følger videre av sanksjonsforskriftens § 5 at det er forbudt «å levere, direkte eller indirekte, teknisk bistand» i tilknytning til varene og teknologien som er oppført på eksportkontrollforskriftens vareliste I (forsvarsmateriell) eller i tilknytning til varene og teknologien som er oppført i forskriftens vedlegg I eller II til «iranske personer, enheter eller organer eller til bruk i Iran».

«Teknisk bistand» er definert i Iran-forskriften § 1 bokstav r) og omfatter blant annet «(…) enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter(…)».

Begrepet «opplæring» vil etter departementets syn omfatte studenter og ph.d.-kandidater som mottar undervisning eller veiledning ved norske utdannings- eller forskningsinstitusjoner.

Kunnskapsoverføring jf sanksjoner mot Nord-Korea

Sanksjonene mot Nord-Korea er begrunnet i landets atomvåpenprogram. Det følger av forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea av 15. desember 2006 at «det er forbudt for norske rettssubjekter og for enhver som befinner seg på norsk territorium å selge, forsyne eller overføre til Nord-Korea (…) teknologi som er listeført av Sanksjonskomiteen for Nord-Korea eller av Sikkerhetsrådet på bakgrunn av at det vil kunne bidra til utvikling av masseødeleggelsesvåpen, herunder atomvåpen og ballistiske missiler». Bestemmelsen har en peker til listene på sanksjonskomiteens hjemmeside.

Utdanningsinstitusjonenes ansvar

Universitets- og høyskoleloven og tilhørende regelverk inneholder ikke hjemmel til å nekte opptak, men sanksjonsforskriftene mot Iran og Nord-Korea gir utdanningsinstitusjonene en plikt og rett til å nekte studenten å ta bestemte fag. Eksportkontrollregelverket gir også adgang til å avslå overføring av kunnskap når det vurderes å representere en uakseptabel risiko for uønsket militær bruk i utlandet.

Det er viktig i denne sammenheng at utdanningsinstitusjonene legger opp til en konkret og individuell vurdering av hver enkelt studiesøknad fra tidligere nevnte land.