6 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

FNs Sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. I tillegg vedtar også EUs råd restriktive tiltak overfor ulike stater, personer eller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre Sikkerhetsrådets bindende vedtak, og etter en konkret vurdering kan Norge slutte opp om EU-tiltakene. Flere av sanksjons- og tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo.

For at FN-sanksjoner eller EU-tiltak skal være bindende for private rettssubjekter i Norge må de gjennomføres i norsk rett. Sanksjoner som er vedtatt av FNs Sikkerhetsråd, gjennomføres i norsk rett som hovedregel ved forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd. EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak som Norge har sluttet opp om gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler.

Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sanksjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjemmel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder blant annet reiserestriksjoner, som er gjennomført i utlendingsregelverket og våpenembargoer, som dels er gjennomført med hjemmel i den alminnelige eksportkontrollovgivningen. Det er derfor bare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene at våpenembargo uttrykkelig er nevnt.

Følgende sanksjons- og tiltaksregimer, som inneholder våpenembargo1, er gjennomført med hjemmel i sanksjonsloven og/eller tiltaksloven.

• 1990.08.09 nr 0635: (UD) Forskrift om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot Irak

• 1992.02.07 nr 0077: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Somalia

• 1992.11.27 nr 0879: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Liberia

• 1999.12.22 nr 1374: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Al-Qaida*

• 2003.07.04 nr 0895: (UD) Forskrift om særlige tiltak mot Burma (Myanmar)

• 2003.08.15 nr 1050: (UD) Forskrift om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe

• 2003.10.10 nr 1221: (UD) Forskrift om sanksjoner mot ikke-statlige aktører som opererer i Den demokratiske republikken Kongo

• 2004.12.10 nr 1617: (UD) Forskrift om sanksjoner og særskilte tiltak mot Elfenbenskysten*

• 2006.06.02 nr 0573: (UD) Forskrift om sanksjoner mot visse grupper, militser og personer som opererer i Darfur-provinsen i Sudan

• 2006.09.08 nr 1040: (UD) Forskrift om sanksjoner mot ikke-statlige aktører i Libanon

• 2006.09.08 nr 1041: (UD) Forskrift om særlige tiltak mot Hviterussland

• 2006.12.15 nr 1405: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea*

• 2007.02.09 nr 0149: (UD) Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran*

• 2010.03.05 nr 0310: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Eritrea

• 2011.03.11 nr 0265: (UD) Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Libya

• 2011.09.02 nr 0902: (UD) Forskrift om særlige tiltak mot Syria*

• 2013.11.08 nr 1294: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Taliban

• 2014.02.09 nr 626: (UD) Forskrift om restriktive tiltak mot Republikken Guinea

• 2014.08.15 nr 1076: (UD) Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet*

• 2015.06.19 nr. 663: (UD) Forskrift om sanksjoner mot visse personer og aktører i Jemen*

Oversikt over de til enhver tid gjeldende sanksjons- og tiltaksregimer er tilgjengelig på www.lovdata.no.

Forskrifter merket med (*) er endret det siste året.

I forskriftene som gjelder Al-Qaida, Iran og Nord-Korea er listene over personer og enheter som er underlagt restriksjoner endret. Det er også gjort enkelte andre mindre endringer i disse forskriftene.

I forskrift om særlige tiltak mot Syria er det innført et forbud mot eksport av drivstoff til jetfly, samt enkelte endringer i listen over personer og enheter som er underlagt restriksjoner.

I forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet har forbudet mot leveranser til oljeleting og -utvinning blitt presisert ytterligere. Det er også innført et generelt investeringsforbud på Krim og i Sevastopol. Listen over personer og enheter underlagt restriksjoner er også endret.

I forskrift om sanksjoner og særskilte tiltak mot Elfenbenskysten er listen over personer som er underlagt FN-sanksjoner og særskilte EU-restriksjoner oppdatert. I tillegg er det kommet et nytt unntak fra forbudet mot eksport av utstyr som kan bli brukt til intern undertrykking og for sivil bruk i gruvedrifts- og infrastrukturprosjekter.

Forskrift om sanksjoner mot visse personer og aktører i Jemen trådte i kraft 19. juni 2015. Personer som er oppført på sanksjonskomiteens liste er underlagt finansielle sanksjoner.

Særlig om Russland

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet ble iverksatt 15. august 2014. Forskriften innebærer bl.a. forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland, forbud mot eksport av flerbruksvarer og -teknologi som kan være beregnet for militær bruk eller til militær mottaker, forbud mot handel mv. med russiske verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, samt begrensninger i eksporten av visse varer og tjenester til russisk oljeindustri. Ved slik eksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. Forskriften ble endret 10. oktober 2014 og 14. april 2015, og er på linje med EUs restriktive tiltak mot Russland.

Særlig om sanksjoner og restriktive tiltak mot Iran, samt atomavtalen med Iran

FNs Sikkerhetsråd vedtok i tiden 2006–2010 fire resolusjoner på grunn av Irans kjernefysiske program. Sammen med EUs restriktive tiltak, som også er gjennomført i norsk rett, utgjør disse det norske sanksjonsregimet mot Iran.

Gjeldende sanksjoner og tiltak mot Iran gjennomføres i forskrift 9. februar 2007 nr. 149. USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland inngikk 14. juli 2015 en avtale med Iran om deres kjernefysiske program. Atomavtalen er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA). FNs sikkerhetsråd anerkjente avtalen 20. juli 2015 gjennom resolusjon 2231.

Avtalen sier at sanksjonene mot Iran vil bli gradvis opphevet mot at Iran aldri søker atomvåpen. De aktuelle sanksjonslettelsene er beskrevet i JCPOA Annex II og sekvensen for sanksjonslettelsene i JCPOA Annex V. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vil overvåke og kontrollere de atomrelaterte tiltak som avtalen beskriver. Inspeksjonsordningen er omfattende. Sanksjonene kan først heves når IAEA har verifisert og kan bekrefte at Iran har oppfylt sine forpliktelser. Norge vil iverksette lettelser i tråd med eventuelle vedtak fattet av FNs sikkerhetsråd og EU.

Tidspunktet for fremtidig opphevelse av sanksjoner og tiltak vil avhenge av når Iran oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtalen, og når IAEA kan verifisere og bekrefte at dette er gjort. Partene til avtalen skal starte oppfyllelse av sine forpliktelser 90 dager etter vedtak i FN, altså 18. oktober 2015. Søknader og henvendelser behandles til enhver tid etter gjeldende Iran-forskrift, og ingen endring vil skje før beslutning om sanksjonslettelser.

Enkelte av de norske restriksjonene mot Iran vil bestå uavhengig av at IAEA eventuelt har verifisert og rapportert at Iran har oppfylt sin del av avtalen. Dette gjelder bl.a. tiltak grunnet menneskerettighetssituasjonen i Iran, eksport av varer og teknologi til atomindustrien og missilindustrien, våpenembargo, samt tilknyttende listeføringer av personer og selskaper.

I avtalen er det lagt inn en mekanisme om at FN-sanksjonene kan gjeninnføres dersom Iran vesentlig misligholder sine forpliktelser. Denne «snap-back» mekanismen innebærer at ett av de fem faste medlemmene i FNs Sikkerhetsråd har myndighet til å kreve sanksjonene gjeninført. Dersom Sikkerhetsrådet ikke blir enig om å videreføre sanksjonslettelsene vil de automatisk gjeninntre.

Når det gjelder kontroll med flerbruksvarer på utenriksdepartementets kontroll-liste II vil det som følge av forutsette lettelser, ikke lenger være forbud mot eksport av flerbruksvarer og tjenester til sivil bruk og sivile brukere. Søknader om eksportlisens i slike tilfeller vil dermed bli gjenstand for vurderinger innenfor rammen av utenriksdepartementets regelverk og eksportkontrollpraksis.

Av hensyn til næringslivet legger Utenriksdepartementet vekt på å bidra med god informasjon om gjeldende sanksjoner og tiltak.

I Meld. St. 8 (2014–2015) ble det gitt grundig informasjon om de enkelte sanksjonsregimer.