Litteraturliste

Arbeids- og sosialkomiteen. (2014). Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemning (Innst. 127 S (2013–2014)).

Askheim, O.P. (2008). Fra normalisering til empowerment. Oslo: Gyldendal Akademisk, 6. opplag.

Astrup K. C m.fl (2019). Boligeie for personer med utviklingshemming – utfordringer, effekter og incentiver. NIBR-RAPPORT 2019:15

ASVL og Fellesforbundet. (2020). VTA-overenskomsten 2020–2022.

Baasland, G. og Engedal, K. (2009). Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. Tidsskrift for Den norske legeforening, 17 (129), side 1751–1753.

Bachmann, K. mfl. (2016). Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming. Notat 2/2016, Høgskulen i Volda, Møreforskning.

Ball, C. (2005). Looking for Theory in All the Right Places: Feminist and Communitarian Elements of Disability Discrimination Law. Ohio State Law Journal, 66 (1), 105–75.

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64).

Barnekonvensjonen. (1989). Konvensjon om barnets rettigheter. (20-11-1989 nr. 1 Multilateral).

Barneombodet. (2017). Uten mål og mening? Elever med spesialundervisning i grunnskolen. Barneombudets fagrapport 2017.

Barne- og likestillingsdepartementet. (2013). Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemming (Meld. St. 45 (2012–2013)).

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2015). Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn (Meld. St. 7 (2015–2016)).

Barne- og likestillingsdepartementet. (2016). Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020.

Barne- og likestillingsdepartementet. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) (Prop. 81 L (2016–2017)).

Barne- og likestillingsdepartementet. (2018). Et samfunn for alle. Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030.

Barne- og likestillingsdepartementet. (2019). Endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten). (Prop. 63 L (2018–2019)).

Boliglånsforskriften. (2020). Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (FOR-2019-11-15-1517).

Borg bispedømmeråd og Fredrikstad kommune. (2014). Retten til å praktisere tro og livssyn. Hvordan kartlegge tjenestemottakers ønsker og behov? En veileder til kvalitetssikring av kartleggingssamtalen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. 5/2014.

Brekke, G og Thorsrud, O. (2001). Fra statlig armod til samfunnsansvar. Samordningsrådet gjennom 50 år. Søgne. Samordningsrådet, 2001.

Brown, H. (2002). Safeguarding adults and children with disabilites against abuse. Rapport. Europarådet.

Bufdir. (2012). Du har rett. Lettlest utgave av FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Bufdir. (2017). Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne. Sosial Deltakelse.

Bufdir. (2018). Veikart. Universelt utformet nærskole 2030.

Bufdir. (2019). Veileder for rådene for personer med funksjonsnedsettelse. Rettleiiar

Bufdir. (2019). Bedre informasjon og mer samordnede og koordinerte tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familie. Rapport fra arbeidsgruppe i 0-24 samarbeidet. Rapport.

Bufdir. (2020). Oversikt over bekymringsmeldinger til TryggEst.

Bufdir. (2020). Likestillingskonsekvenser av covid-19 og tiltak mot pandemien. Tema: Arbeidsliv og økonomi, helse- og omsorgstjenester, tilrettelagt opplæring, psykososiale konsekvenser, tilrettelagt informasjon. – Funksjonsnedsettelse. Rapport.

Bufdir. (2022). Universell utforming i offentlige bygninger.

CRPD. (2006). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Convention on the rights of persons with disabilities). (13-12-2006 nr. 34 Multilateral).

Damgaard, M. mfl. (2013). Hverdagsliv og levevilkår for mennesker med funktionsnedsættelse. (SFI Rapport, 2013). København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd.

Demiri, A.S. og Gundersen T. (2016). Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelse. NOVA Rapport 7/16.

DIFI. (2015). Innbyggerundersøkelsen 2015. DIFI-rapport 2015:6.

Dolva, A.K. og Kolstad, M. (2014). Actual leisure participation of Norwegian adolescents with Down syndrome. Journal of intellectual disabilities, 18(2), side 159–175.

Eggen, K. mfl. (2014). Utviklingshemming og seksuelle overgrep. Rapport. Oslo universitetssykehus.

Eide, A.K. og Breimo, J.P. (2013). Når livsløp veves sammen med administrative tilfeldigheter. En studie av boligløsninger for mennesker med utviklingshemming. Nordlandsforskning. NF-rapport, 8/2013.

Eika, K. (2009). The challenge of obtaining quality care: limited consumer sovereignty in human service, Feminist Economics, 15(1), side 113–137.

Eika, K. og Kjølsrød, L. (2013). The difference in principle between the poorly informed and the powerless: a call for contestable authority, Nordic Social Work Research, 3(1), side 78–93.

Elderton, A. og Jones, C. (2011). Finding a safe place to explore sexual identity, Learning Disability Practice.

Ellingsen, K. (2007). Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier. Oslo, Universitetsforlaget.

Ellingsen, K. (2008). En hymne til Selvbestemmelse.Temanummer om selvbestemmelse. SOR – Rapport.

Elnan, I. (2010). Idrett for alle? Studie av funksjonshemmedes idrettsdeltagelse og fysiske aktivitet. Rapport. NTNU Samfunnsforskning.

Elvegård, K. mfl. (2020). TryggEst: Bedre beskyttelse av overgrepsutsatte voksne. Sluttrapport: To års forsøk med Tryggest. NTNU samfunnsforskning og FAFO. Trondheim: 2020.

EMK. (1950). Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller.

Eriksen I. og Lyng S. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA og AFI. Rapport nr 14/15.

European Union. (2020). Council Directive 2000/78/EC of 27 November 2000 establishing a general framework for equal treatment in employment and occupation

Evans, S.E. (2004). Forgotten crimes. The Holocaust and people with disabilities. Chicago: Ivan R. Dee.

Evensen, O. (2016). Utviklingshemming – generell kognitiv svikt som medfører økt sårbarhet for utvikling av psykiske lidelse. Temahefte om utviklingshemming og psykisk helse.

EY og Vista Analyse. (2019). Evaluering av fastlegeordningen. Rapport

Felce, D. og Emerson, E. (2005). Community Living: Costs, Outcomes, and Economies of Scale: Findings from UK Research, i R.J Stancliffe & K.C Lakin (red), Cost and Outcomes of Community Services for People with Intellectual Disabilities. Paul Brookes Publishing Co.

FFO mfl. (2015). Alternativ rapport til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rapport.

FFO mfl. (2019). Alternative report to the UN Comittee on the rights of persons with disabilities. Rapport.

FHI. (2019). Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2018/2019. PasOpp-rapport 2019:1

Finansdepartementet. (2019). Muligheter for alle – fordeling og sosial bærekraft (Meld. St. 13 (2018–2019)).

Finnvold, J.E og Dokken, T. (2021), Sosial og digital deltakelse – Skole og internett som integreringsarena for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser, NOVA RAPPORT NR 5/21.

Fjermeros, H. (2009). Åndssvak! Et bidrag til sentralinstitusjonenes og åndssvakeomsorgens kulturhistorie. Universitetsforlaget.

Fjermeros, H. (2019). Legd. Store norske leksikon.

Fladsrum Magnussen, S. og Tingvold, L. (2022) Kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel. Modeller for hverdagsrehabilitering – en følgeevaluering i norske kommuner. Senter for omsorgsforsknings rapportserie. 1/2022.

FN-sambandet. (2020). FNs bærekraftsmål.

FNs menneskerettighetsråd. (2020). Visit to Norway. Report of the Special Rapporteur on the rights of persons with disabilities. A/HRC/43/41/Add.3

FO og NAKU. (2020). Ingen tid å miste. En kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming. Utgivelse 06/20.

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. (2012). (FOR-2012-08-29-842)

Friestad mfl. (2020). Innsatte med utviklingshemming – en deskriptiv undersøkelse av ulike etaters arbeid med identifikasjon og tilrettelegging, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter – KRUS:2020.

Früh, A. mfl. (2017). Tillit til velferdstjenester? Innvandrerforeldre med barn med spesielle behovs møter med hjelpeapparatet. Tidsskrift for velferdsforskning, 20 (3), side 191–208.

Gjertsen, H. mfl. (2017). Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder. Rapport. Norges Arktiske Universitet.

Goffman, E. (1961). Asylums. Essays on the Social Situation of Mental Patients and Other Inmates, Anchor Books.

Grunnloven. (1814). Kongeriket Noregs grunnlov. (LOV-1814-05-17).

Grøvdal, Y. (2013). Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming, en kunnskapsoversikt. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Rapport, 2/2013.

Guddingsmo, H. (2019). «Da må jeg spørre boligen først». I J. Tøssebro (red.) Hverdag i velferdsstatens bofellesskap. Universitetsforlaget.

Gundersen, T. mfl. (2014). Tjenestetilbudet til voldsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne. NOVA-Rapport 6/14.

Gundersen, T. og Seeberg M.L. (2018). Samordning av tjenester for barn, ungdom og unge voksne med nedsatt funksjonsevne – Kunnskapssammenstilling (2010–2017). NOVA-Notat 4/18.

Gundersen, T. og Vislie C. (2017). Vern av risikoutsatte voksne. Kommunenes varslingssystemer for avdekking av vold og overgrep. NOVA-Rapport 6/14.

Hafstad, G. S. og Augusti, E. M. (2020). Barn, ungdom og koronakrisen. En landsomfattende undersøkelse av vold, overgrep og psykisk helse blant ungdom i Norge våren 2020. Delrapport 1 av 3. (Rapport 2/2020).

Halogen. (2021) Veien til et liv med selvbestemmelse. Rapport basert på 7 dybdeintervjuer av voksne med lett og moderat utviklingshemming.

Handikapnytt. (2013). Åtte av ti skoler stryker på tilgjengelighet. Artikkel.

Hansen, I.L.S. og Grødem A.S. (2012). Samlokaliserte boliger og store bofellesskap. Perspektiver og erfaringer i kommunene. Fafo-rapport, 2012:48.

Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

Hellum, A. og Blaker Strand, V. (2022) Likestillings- og diskrimineringsrett. 2022. Gyldendal Norsk Forlag

Helsedirektoratet. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Relevante råd og veiledere.

Helsedirektoratet. (2017). Idébank om mat til eldre og personer med psykisk utviklingshemming. Nettside.

Helsedirektoratet. (2017). Statusrapport hjernehelse. Rapport. IS-2588.

Helsedirektoratet. (2019). Evaluering av pilotprosjekt med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger. Statusrapport.

Helsedirektoratet. (2019). Hvor skal man begynne? Et utfordringsbilde blant familier med barn og unge som behøver sammensatte offentlige tjenester. Rapport.

Helsedirektoratet. (2020). Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Kapittel 9. Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og tiltak mot sosial isolering. Rettleiing.

Helsedirektoratet. (2021). Utredning av et lavterskeltilbud til barn og unge som står i fare for å begå problematisk eller skadelig seksuell atferd mot andre barn og unge. Utgreiing.

Helsedirektoratet. (2021). Omsorg 2020 – Årsrapport 2020. Rapport.

Helsedirektoratet. (2022). Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI).

Helse- og omsorgsdepartementet. (2007). Aktiv omsorg – sentral del av et helhetlig omsorgstilbud. Rundskriv nr. 1-5/2007.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2009). Rett til egen tros- og livssynsutøvelse. Rundskriv nr. 1-6/2009.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet. (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.

Helse- og omsorgskomiteen. (2011). Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å nedsette et offentlig utvalg som skal følge opp Ansvarsreformen for å bedre livssituasjonen til psykisk utviklingshemmede (Innst. 54 S (2011–2012)).

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30).

Helsetilsynet. (2010). Det vil helst gå bra… Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2009 med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger. Rapport, 2/2010.

Helsetilsynet. (2016). Årsrapport 2016.

Helsetilsynet. (2017). Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Rapport, 4/2017.

Helsetilsynet. (2019). Saman om betre tilsyn. Tilrådingar om brukarinvolvering i tilsyn. Rapport, 2/2019.

Helsetilsynet. (2020). Pasient- og brukererfaringer med tjenester under koronapandemien 2020. Rapport frå Helsetilsynet 6/2020.

Helsetilsynet. (2021). Koronapandemien slik personer med utviklingshemming har erfart det. Pasient- og brukererfaringer med tjenester under koronapandemien 2020–2021. Rapport frå Helsetilsynet 4/2021.

Helsetilsynet. (2022). Tall og fakta 2021.

Hernes, T. mfl. (2010). Arbeidsinkludering. Om det nye politikk og praksisfeltet i Velferds-Norge Gyldendal.

Holm, A. og Monkerud, L. (2021). Boligrådgivning i kommunene – kartlegging, vurdering og anbefalinger. NIBR-rapport: 2021:1.

Hove, O. mfl. (2019) Prevalence of drug use among adults with intellectual disabilities compared with drug use in the general population. PDS Pharmacoepidimiology & Drug Safety, (Volume 28, Issue 3), side 337-344.

Hutchinson, G.S. og Sandvin J.T. (2016). Hva har ansvarsreformen betydd for selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemming?Fontene Forskning, (2), side 29–39.

Høyland, K. mfl. (2021). Likestilt, normalisert og inkludert. SINTEF

Ingebrigtsen, J.E. og Aspvik, N.P. (2009). Fysisk aktivitet og idrett: en pilotstudie av utviklingshemmedes fysiske aktivitet. Rapport, NTNU samfunnsforskning.

Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter. (1966). International covenant on civil and political rights (ICCPR) (16-12-1966 nr. 1 Multilateral).

Kirkerådet, NKR og STL. (2009). Deltakelse og tilhørighet.

Kittelsaa, A. (2008). Et ganske normalt liv. Utviklingshemming, dagligliv og selvforståelse. Doktorgradsavhandling. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Kittelsaa¸ A. (2012). Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. Rapport, NTNU Samfunnsforskning.

Kittelsaa, A. (2019). Boligen – hjem og arbeidsplass. I J. Tøssebro (red.) Hverdag i velferdsstatens bofellesskap. Universitetsforlaget.

Kittelsaa, A. og Tøssebro, J. (2013). Kommunal praksis og personer med utviklingshemming. Policy på områdene sysselsetting og bolig. Rapport, NTNU Samfunnsforskning.

Komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2019). Avsluttende merknader til Norges første rapport. CRPD/C/NOR/CO/1

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020) Alle trenger et trygt hjem. Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2021). Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. (Meld. St. 40 (2020–2021)).

Kulturdepartementet. (2018). Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida. (Meld. St. 8 (2018–2019)).

Kulturdepartementet. (2018). Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivillighetspolitikken. (Meld. St. 10 (2018–2019)).

Kulturlova. (2007). Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (LOV-2007-06-29-89).

Kunnskapsdepartementet. (2016). Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehage. (Meld. St. 19 (2015–2016)).

Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. (Meld. St. 21 (2016–2017)).

Kunnskapsdepartementet. (2019). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. (Meld. St. 6 (2019–2020)).

Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene. (2003). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (FOR-2003-06-27-792).

Kvinnekonvensjonen. (1979). Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner.

Lawson, A. og Beckett, A.E. (2020). The social and human rights models of disability: towards a complementarity thesis. The International Journal of Human Rights, (Volume 25, 2021 – Issue 2), side 348-379.

Lervold, H. og Isaksen, J. (2020). Seksualitet og funksjonsnedsettelser – Hvordan er situasjonen i norske habiliteringstjenester? En replikasjon av Berg gårds undersøkelse fra 1996, og Fjeld og Barstad sin undersøkelse fra 2003.

Lid, I.M. (2020). Universell utforming og samfunnsdeltakelse. Cappelen Damm Akademisk.

Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51).

LDO. (2015). CRPD 2015. Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – et supplement til Norges første periodiske rapport. Rapport.

LDO. (2019). Tvang og makt mot personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomgang av 32 saker fra Fylkesmannen i Hedmark. Rapport.

LDO. (2022). Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. Rapport.

Likestillingssenteret, KUN og Senter for likestilling. (2018). Ukjent verktøy – Kartlegging av kommunenes kompetanse om FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Arbeidsnotat.

Løvgren. M. (2009). Unge funksjonshemmede. Selvbilde, sosial tilhørighet og deltagelse i fritidsaktiviteter. NOVA Rapport 9/2009.

Maclagan, D. (2009). Outsider Art: From the Margins to the Marketplace. Reaktion Books.

Magnus, E. og Olsø T.M. (2019). Retten til en hverdag med aktivitet. I J. Tøssebro (red.) Hverdag i velferdsstatens bofellesskap, Universitetsforlaget.

Mansell, J. (2006). Deinstitutionalisation and community living: Progress, problems and priorities, Journal of Intellectual and Developmental Diability, (vol. 31, No 2).

Markussen, E. (2002). Særskilt tilrettelagt opplæring i videregående – hjelper det? Om segregering, inkludering og kompetanseoppnåelse i det første R 94 – kullet. Fafo- rapport nr. 341/2002.

Markussen, E. mfl. (2019). «Respekten for forskjelligheten». En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. NIFU-rapport, 2019-12.

Mathisen I. H. og Vedøy G. (2012). Hvorfor øker bruken av spesialundervisning i grunnopplæringen? Rapport IRIS 2012/017

Melbøe, L. mfl. (2016). Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse. Nordens Välfärdscenter.

Melbøe, L. mfl. (2021) Selvstendig liv og smittevern – rettigheter i krysspress under covid-19-restriksjoner for personer med utviklingshemming. Tidsskrift for omsorgsforskning. Vol.7 utg1.

Menneskerettighetsutvalget. (2011). Dokument 16 (2011–2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven.

Merverdiavgiftskompensasjonsloven. (2003). Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (LOV-2003-12-12-108).

Midstundstad, A. og Storbukås, K.M. (2020). Utviklingshemmedes muligheter for ferie – Jeg er avhengig av at personalet er med meg på ferie. Rapport. Stiftelsen SOR.

Molden, T. mfl. (2016). Bruk av statistiske indikatorer i rapportering til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rapport, NTNU Samfunnsforskning.

Morlandstø, L. og Sandvin, J.T. (2014). Fra bollebaking til demokratisk deltakelse – representasjoner av utviklingshemmede i norske medier. Universitetet i Nordland, UiN-Rapport 7/2014.

Møller, G. og Magnussen, E. (2020). Evaluering av forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi, Telemarksforsking Rapport 552.

NAKU. (2018). Foreldre: Forskning.

NAKU. (2019). Kultur og fritid: Forskning.

NAKU. (2020). Kunnskapsbanken.

NAKU. (2020). «Vi har aldri hørt et nei fra kommunen».

NAKU. (2020). Kunnskap om store bofellesskap og boformer.

NAKU. (2020). Fra institusjonalisering til deinstitusjonalisering til reinstitusjonalisering og usynliggjøring?

NIM. (2022). Kommuner og menneskerettigheter.

National Institute for Health and Care Excellence. (2016). Mental health problems in people with learning disabilities: prevention, assessment and management. NICE guideline: methods, evidence and recommendations. Rettleiing.

Nationellt centrum för kvinnofrid. (2013). Våld mot kvinnor med funktionsnedsättning. (Rapport, 2013). Uppsala: Uppsala universitet.

Norges Høyesterett. (2016). Dom: HR-2016-2554-P.

Nordahl, T. mfl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge – ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Fagbokforlaget.

NOU 1985: 34 Levekår for psykisk utviklingshemmede. Sosialdepartementet.

NOU 2001: 22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Sosial- og helsedepartementet.

NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet – Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedre tilgjengelighet for alle. Justis- og politidepartementet.

NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak. Arbeidsdepartementet.

NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Barne- og likestillingsdepartementet.

NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert – Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet.

NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg. Ny valglov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Kultur- og likestillingsdepartementet.

NOVA. (2013). «Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt», NOVA-rapport 3/13.

Nøkleby H. mfl. (2015). Helseeffekter av arbeid. Notat. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Nøkleby, H. mfl. (2015). Effekt av det å være i arbeid på bruk av helsetjenester. Notat. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Oliver, M. (2009). Understanding Disability: from theory to practice. 2. utg. Palgrave Macmillian.

Olsen, T. mfl. (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer. NF rapport 6/2016.

Olsen, T. mfl. (2018). Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling. Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med strafferettspleien. NF rapport 5/2018.

Olsvik, V. M. (2010). Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne – en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-1998-07-17-61).

Oslo Economics. (2020). Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser, OE-rapport 2020-57.

Oslo Politidistrikt. (2022). Anmeldt hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2021.

Owren, T. (2019). Hvordan kan tjenesteytere bidra til å bygge ned funksjonshemmende barrierer. Tidsskrift for omsorgsforskning, 01 (vol 5), 1-15.

Proba samfunnsanalyse. (2016). Kommunenes bruk av avlastere og støttekontakter. Proba, Rapport, 2016-07.

Rambøll. (2017). Kartlegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet til voksne med habiliteringsbehov. Rapport.

Rasediskrimineringskonvensjonen. (1966). Konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (07-03-1966 nr. 1 Multilateral).

Redd Barna. (2021). Fritid for alle – uten fordommer.

Reinertsen, S. (2015). Arbeid, dagaktivitet, livskvalitet og utviklingshemming. Doktoravhandling, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Richdale, A. og Baker, E. (2014). Sleep in Individuals with an Intellectual or Developmental Disability: Recent Research Reports. Current Developmental Disorder report, 1(2), s. 74–85.

Riksrevisjonen. (2018). Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk, Dokument 3:6 (2017–2018).

Ruud, M.E. og Astrup, K.C. (2018). Eie-etablering for personer med utviklingshemming. Virkemidler og mulighetsrom. NIBR-rapport 2018-17.

Sajjad, T.A. (2012). Innvandrere og barn av innvandrere med utviklingshemming og deres familier. En kunnskapsoppsummering.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn mfl. (2013). Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn. Den som mottar helse- og omsorgstjenester har også rett til å utøve sin tro og sitt livssyn – alene og i fellesskap med andre. Hefte, 11/2013.

Seip, A.-L. (1994). Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920-75. Gyldendal norsk forlag.

Sivilombudet. (2021). Besøksrapport. Bofellesskap for personer med utviklingshemming i Drammen kommune.

Sivilombudet. (2022). Besøksrapport. Besøk til boliger for personer med utviklingshemming i Kristiansand kommune.

Skarstad, K. (2018). Realizing the human rights of persons with disabilities. From political ideals to political practices. Doktorgradsavhandling, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Skarstad, K. (2018). Ensuring human rights for persons with intellectual disabilities? Self-determination policies and the use of force in the case of Norway. International Journal of Human Rights, 22 (6), side 774–800.

Skarstad, K. (2019). Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis. Universitetsforlaget.

Skullerud, E. mfl. (2000). Psykisk helse blant mennesker med utviklingshemming. Tidsskrift for Den norske legeforening, 120, side 3246–3248.

Stancliff, R. J. mfl. (2000). Personal control and the ecology of community living settings: Beyond living-unit size and type. American Journal of Mental Retardation, 105 (6), side 431–454.

Stang, E. mfl. (2013) «Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt», NOVA-rapport 3/13.

SSB. (2020). Familier og husholdninger.

SSB. (2022). Bolig og boforhold.

Statsministerens kontor. (2005). Makt og demokrati. Meld. St. 17 (2004–2005).

Stein, M.A. (2007). Disability Human Rights. California Law Review, Vol. 95, 75–121.

Stein, M.A mfl. (2013). Education and HIV/AIDS. Disability Rights and Inclusive Development. Langford, M, A. Summer og A.E. Yamin (red.) Millenium Development Goals and Human Rights. Cambridge University Press.

Straffeprosessloven. (1981). Lov om rettergangsmåten i straffesaker (LOV-1981-05-22-25).

Sosialdepartementet. (1990). Om gjennomføringen av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming.(St.meld. nr. 47 (1989–90)).

Swensen, S.H. (2015). Utviklingshemming og kultur. Store norske leksikon.

Söderstrøm, S. og Tøssebro, J. (2011). Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede. Rapport 2011, NTNU Samfunnsforskning.

Søndenaa, E. mfl. (2010). Screening for intellectual disability among adults. Tidsskrift for den Norske legeforening, 2010:130, side 1475–1477.

Thronsen, A. og Young, E. (2015). PYC i Norge. Foreldreveiledning til foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med barnevernet 2014–2016. HiT rapport nr 17. Høgskolen i Telemark.

Tøssebro, J. (1992). Institusjonsliv i velferdsstaten. Ad Notam Gyldendal.

Tøssebro, J. (1996). En bedre hverdag. Utviklingehemmedes levekår etter HVPU-reformen. Oslo: Kommuneforlaget.

Tøssebro, J. mfl. (2014). Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet. Rapport 2014, NTNU Samfunnsforskning.

Tøssebro, J. (red.) (2019). Hverdag i velferdsstatens bofellesskap. Universitetsforlaget.

Tøssebro, J. og Wendelborg, C. (red.) (2012). Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger. Gyldendal akademisk.

Tøssebro, J. og Wendelborg, C. (2021). Utviklingshemmetes bosituasjon 2021. NTNU samfunnsforskning.

Universell Utforming AS. (2018). Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker. Rapport.

Unge Funksjonshemmede. (2022). Undersøkelsen om korona og utdanning 2021.

Utdanningsdirektoratet. Registreringar i Basil og GSI og registreringar i VIGO.

Utdanningsdirektoratet. (2015). Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Rettleiing.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Utdanningsdirektoratet. (2019). Rapport, Felles nasjonalt tilsyn – 2014–2017. Rapport.

Utdanningsdirektoratet. (2020). Skolemiljø.

Utdanningsdirektoratet. (2020). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Utenriksdepartementet. (2012). Samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (Prop. 106 S (2011–2012)).

Utlånsforskriften. (2021). Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften), (FOR-2020-12-09-2648),

Utredningsinstruksen. (2016). Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen), (FOR-2016-02-19-184).

Valdirektoratet. (2019). Hjelp til å stemme i valglokalet.

Waddington, L. og Priestley’, M. (2020). A Human rights approach to disability assessment. Journal of International and Comparative Social Policy, First View, pp. 1–15

Wade, C. mfl. (2011). Modelling Contextual Influences on Parents With Intellectual Disability and their Children. American Journal on Intellectual and Developmental Disabilities, 116 (6), side 419–437.

Wallén, E.F. mfl. (2018). High prevalence of diabetes mellitus, hypertension and obesity among persons with a recorded diagnosis of intellectual disability or autism spectrum disorder. Journal of Intellectual Disabilities resarch. Vol.62 (4), side 160–280.

Wangen, G. (2019). Veier mot målet. Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming NAV FoU-prosjekt 2016-2019. AFI-rapport 04-2019. Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.

Wehmeyer, M.L. (2005). Self-Determination and Individuals with Severe Disabilities: Re-Examining Meanings and Misinterpretations. Research and Practice for Persons with Severe Disabilities, 30 (3), side 113–120.

Wehmeyer, M.L og Palmer, S.B. (2003). Adult outcomes for students with cognitive disabilities three-years after high-school: The Impact of self-determination. Education and Training in Mental Retardation and Developmental Disabilies, 38 (2), 131–144.

Wendelborg, C. og Paulsen, V. (2014). Inkludering i skolen – inkludering på fritida? Oppvekst med funksjonshemming. Gyldendal Akademisk.

Wendelborg, C. (2017). Elever med nedsatt funksjonsevne i videregående skoler. Opplæringssituasjon i skole og bedrift. Rapport NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C. mfl. (2017). Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. Rapport. NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C. mfl. (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge. Rapport. NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C. og Tøssebro, J. (2018). Arbeidslinje eller fasttrack til kommunal omsorg? Fontene forskning, 11 (2), side 58–71.

WHA 74.8. (2021). The highest attainable standard of health for persons with disabilities.

Witsø, A.E. og Kittelsaa, A. (2017). Active adult lives for persons with learning disabilities – The perspectives of professionals. British Journal of Learning Disabilities, 46 (1), side 10–16.

Witsø, A.E. og Hauger, B. (2018). ‘It’s our everyday life’ – The perspectives of persons with intellectual disabilities in Norway. Journal of Intellectual Disabilities, 24 (2), side 143–157.

Õie, U-C. (2008). Studier om hälsa för personer med utvecklingsstörning. Statens folkhälsoinstitut.

ØSK. (1966). Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.