6 Erfaringer fra andre land

Utvalget har besøkt Sverige, Danmark og Nederland. Et viktig kriterium for valg av disse landene var at utvalget ønsket å besøke land som det er naturlig å sammenligne Norge med. Det var også ønskelig å besøke land der det er gode forbindelser til de to høgskolene og norske landbruks- og veterinærmiljø for øvrig. Videre var det et viktig kriterium at utvalget ønsket å se på flere ulike alternative modeller med hensyn til departementstilknytning og intern organisering av lærestedene.

6.1 Danmark

I Danmark besøkte utvalget Den Kgl. veterinær og landbohøjskole, og hadde også møte med representanter for Uddannelsesministeriet.

6.1.1 Beskrivelse av den danske modellen

Den Kongelige Veterinær og landbohøjskole (KVL) ble opprettet i København i 1856. Veterinær- og landbruksvitenskap ble da samlet i en institusjon. Senere har også hagebruk, skogbruk og til slutt humanernæring kommet i tillegg. KVL ble fram til 1968 forvaltet av Landbrugsministeriet, men ble da overført til det daværende Uddannelses- og forskningsministeriet. Uddannelsesministeriet administerer det meste av høgre utdanning med unntak av enkelte institusjoner under Kulturministeriet.

Studenttallet i år er totalt 3212, herav 244 innen forskerutdanning. Kvinneandelen er 54%. Antall ansatte er totalt 1167, herav teknikere 569 og akademikere 598. Budsjettet er på 314 mill Dkr ordinære midler, mens 127 mill Dkr (ca. 30%) er ekstern finansiering. KVLs forskningsinnsats varierer noe mellom ulike områder. KVL har lite skog- og husdyrforskning. Det har vært en generell tendens i Danmark til at en synkende andel av institusjonenes budsjetter finansieres av ordinære midler. Siden 1987 er andelen eksternfinansierig fordoblet. KVL opplevde en nedgang i søkningen, spesielt i 1993, som gjør at en ikke har fylt opp alle studieplasser. Dette har spesielt rammet de tradisjonelle landbruksfaglige studieretningene. Nedgangen faller sammen med en generell trend i Danmark med lavere søkning til teknisk-naturvitenskapelige studier. Når det gjelder forholdet mellom veterinær- og landbrukssiden ser KVL store fordeler med å ha dette samlet i én institusjon både på undervisnings- og forskningssiden. Siden dette alltid har vært samlet er det dessuten vanskelig å tenke seg hvordan dette ville fungert atskilt. KVL har et fleksibelt studieopplegg med gode muligheter til å kombinere fag fra ulike studieretninger. Samtidig er veterinærmiljøets behov for kontakt mot humanmedisin ved København Universitet og Rikshospitalet også godt ivaretatt med KVLs beliggenhet.

Uddannelsesministeriet finansierer i hovedsak gjennom KVL 20-30% av ressursinnsatsen i landbruksforskningen, mens Landbrugsministeriet gjennom sektorforskningsinstitusjonene står for 60-70%. Landbrugsministeriet er relativt tunge på forskning i forhold til andre ministerier. Landbrugministeriet har egne sekretariater for hhv. Landbruks- og veterinærmedisinsk forskning og er aktive i sin planlegging og styring av forskningsmidlene. Ministeriet er også svært aktivt overfor forskningssamarbeidet i EU, der Danmark får god uttelling på sine prosjektsøknader. Dette gjelder i særlig grad sektorforskningsinstitusjonene. Det må også nevnes at Danmark nylig har gjort en endring slik at det er opprettet et eget Forskningsministerium som bl.a. har ansvar for Forskningspolitisk råd.

6.1.2 Erfaringer

Lokaliseringsdebatt

I forbindelse med planene om utvidelse av KVL på 80-tallet, startet en diskusjon om lokalisering. Det ble satt fram forslag om at KVL burde flyttes til Århus og at en burde opprette et nytt Jordbruksuniversitet i nær kontakt med Århus universitet . Diskusjonen gikk både på regionalpolitiske og utdannings- og forskningspolitiske problemstillinger.

I denne forbindelse la KVL fram rapporten Landbohøjskolens placering – de faglige synspunkter (KVL 1990), der KVL konkluderte med at KVL, ut fra faglige hensyn, fortsatt burde bli i København. KVL konkluderte med at samarbeidsrelasjoner til andre institusjoner ble best ivaretatt i København. Dette gjaldt både i forhold til de øvrige universitets- og høgskolemiljøer og i store trekk også sektorforskningen. Spesielt viser KVL her til samarbeidet på veterinærsiden. Samarbeidet med enkelte av Landbrugs-ministeriets sektorforskningsinstitusjoner på Jylland var i diskusjonene trukket fram som argument for flytting. Spesielt gjaldt dette Statens husdyrbruksforsøk, men KVL konkluderte med at husdyrforskningen bare utgjør en liten del av den totale forskningsvirksomheten ved KVL og at det innenfor de fleste områder var større fordeler med København. Videre konkluderte KVL også med at forholdet til ulike forvaltningsorganer og andre offentlige institusjoner av betydning for KVL samt forholdet til næringslivet også tilsa København. Internasjonalisering ble også trukket fram som et argument i denne retning. Økonomiske forhold bidro også til konklusjonen.

Evaluering av dansk landbruksforskning

I 1992 ble det gjennomført en samlet evaluering av dansk landbruksforskning (International Evaluation of Danish Agricultural Research, utgitt av Forskningspolitisk råd 1992). Evalueringen er relativt kritisk, og peker på at det er manglende koordinering og at det bør formuleres en nasjonal strategi på området. Spesielt kritiserer evalueringsgruppen at det er manglende koordinering mellom forskning som finansieres via Landbrugsministeriet i forhold til Uddannelsesministeriet. Gruppen mener forskningen er for spredt på små enheter og at balansen mellom grunnforskning, strategisk forskning og anvendt forskning bør revurderes. Dette kan bl.a. gjøres ved å øke andelen basisfinansiering. Gruppen mener det er behov for å styrke kjerneaktivitetene ved noen institusjoner og at det bør legges større vekt på strategisk forskning rettet mot Danmarks problemer på området. Videre bør det legges større vekt på analytiske og teoretiske studier av systemer og prosesser. Utvalget anbefaler en sterkere konsentrasjon av ressursene i større enheter. Videre anbefaler gruppen en omlegging av forskerutdanningen og økt vekt på mobilitet og styrking av den vitenskapelige publiseringen.

KVL er nå sterkt involvert i arbeidet med å følge opp evalueringen. Utformingen av en nasjonal strategi står sentralt, og det er nå nedsatt en rekke faggrupper som et ledd i dette. Etter KVLs syn ligger det en fare i at oppdelingen av faggrupper i seg selv kan virke konserverende i forhold til strukturen. KVL ser det som en sentral utfordring å få til en koordinering slik at tyngden av forskningsoppgaver i sterkere grad konsentreres om de beste miljøene.

Inntrykk fra Danmark

KVL oppgir at omfanget av forskningssamarbeid med den øvrige universitets- og høgskolesektor er omtrent like omfattende som samarbeidet med Landbrugsministeriets sektorforskningsinstitutter. KVL mener at deres tilknytning til Uddannelsesministeriet er viktig for å ikke bli oppfattet som å være på siden av den øvrige UH-sektor.

Samarbeidet med universitetene er relativt omfattende både innen forskning og utdanning. Det er innført et system med godskriving av vekttall mellom institusjonene for studenter som tar ulike deler av studiet ved forskjellige institusjoner. Dette har medført økt samarbeid innen utdanning. KVL har institusjonalisert et fast samarbeid med København Universitet og Handelshøjskolen.

Samarbeidet med Landbrugsministeriets sektorforskningsinstitusjoner er også godt utbygd innen noen områder og knytter seg særlig til forskerutdanning. Samarbeidet er imidlertid ikke formalisert i særlig grad, og det er nå nedsatt arbeidsgrupper som skal fremme forslag til samarbeidsavtaler. KVL ser det som positivt at det blir en større formalisering av forskerutdanningssamarbeidet. Et eksempel på samarbeidet er at KVL nå reiser nybygg i felleskap med flere av sektorinstituttene. KVL har en rammeavtale med Landbrugs-ministeriet som omhandler representasjon i styrende organer, og komiteer, og økonomi i forhold forskerutdanning og gjensidige ressursmessige ytelser. Landbrugsministeriet styrer sine institusjoner og forskningsmidler for øvrig relativt

sterkt. Ministeriet har gått sterkere inn med styring de senere år enn tidligere bl.a. for å følge opp evalueringen. Dette har resultert i store endringer på en del områder.

KVL har svært stor frihet innenfor sitt budsjett. Uddannelsesministeriet styrer sine institusjoner langt svakere enn Landbrugsministeriet, og KVL mener at en tilknytning til Landbrugsministeriet vil være svært uheldig i forhold til institusjonens faglige autonomi og legger særlig vekt på nødvendigheten av å sikre en uavhengig, kritisk og selvstendig forskning.

Uddannelsministeriet har ikke ansatt fagpersoner med spesielt ansvar for de ulike fagområder. For å veie opp dette har ministeriet knyttet til seg rådgivende organer innenfor ulike fagområder, og søker å innhente sakkyndige råd etter behov. Uddannelsesministeriet erkjenner at det er et behov for økt samordning mellom Uddannelsesministeriet, Forskningsministeriet og sektorministeriene, men at dette har vært vanskelig å få til.

KVL legger også stor vekt på det nordiske samarbeidet. Gjennom Nordisk landbruks-universitet ønsker institusjonene i Norden å styrke samarbeidet jf. omtale under 5.4.4.

Vurdering

De informanter utvalget har vært i kontakt med er klare i sine anbefalinger om at nåværende departementstilknytning er den beste. Institusjonens autonomi og tilhørighet til den øvrige UH-sektoren er sentrale argumenter for dette. For dårlig koordinering mellom sektorforskningen og forskningen finansiert gjennom Uddannelsesministeriet er imidlertid et sentralt problem i dansk landbruksforskning, som er framhevet både i evalueringen og av informantene.

6.2 Sverige

I Sverige besøkte utvalget Sveriges Lantbruksuniversitet. Utvalget hadde også møte med en representant for Jordbruksdepartementet.

6.2.1 Beskrivelse av den svenske modellen

Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) ble opprettet i Ultuna utenfor Uppsala i 1977. Med denne organiseringen ble samtidig det meste av forskning innen sektoren, også anvendt forskning, samlet i en institusjon. SLU står for omlag 90% av den offentlige ressursinnsatsen innen landbruksforskning. SLU ble etablert ved at en bl.a. slo sammen tre høgskoler. Dette gjenspeiles i SLUs struktur som er organisert i tre fakulteter: Landbruksvitenskap-fakultetet, Skogvitenskap-fakultetet, og Veterinærvitenskap-fakultetet. SLU forvaltes av Jordbruksdepartementet. Utbildingsdepartementet forvalter de øvrige institusjoner innen høgre utdanning.

SLU har totalt 2200 studenter. I tillegg kommer forskerutdanningen. Antall ansatte er ca. 3500. Forskningsandelen er svært høg og utgjør hele 67% av virksomheten, mens utdanning bare utgjør 9,7%. Budsjettet er på 1,7 mrd Skr. Av dette utgjør basis-bevilgningen fra Jordbruksdepartementet i overkant av 50% mens de øvrige midler kommer fra forskningsråd og andre eksterne kilder. Andelen eksternfinansiering har økt sterkt de senere år. SLU fikk kraftige nedskjæringer for noen år tilbake og ble bedt om å nedprioritere den mest anvendte forskningen.

SLU har virksomhet på 30 ulike steder over hele Sverige. Den store spredningen er i hovedsak en arv fra sammenslåingen i 1977 da hele apparatet innenfor utdanning, forskning og forsøksvirksomhet i de ulike regionene ble innlemmet i SLU.

6.2.2 Erfaringer

Evaluering og utredning

I 1991 ble det gjennomført en offentlig utredning om SLU (Landskap – Näring – Kunnskap SOU 1991:101). Utredningen bygde bl.a. på evalueringer gjennomført av to nederlandske team og et finsk som tok for seg hvert av de tre fakultetene. Utredningen mener det er en styrke at en slo sammen både landbruk-, skog og veterinærmedisin da SLU ble opprettet. Utredningen gir honnør til SLUs evne til omprioritering til fordel for nye områder, og framholder samtidig at SLU har priortert grunnforskning høyere enn de fleste OECD-land. På bakgrunn av evalueringene mener utredningen at det ikke er noe som tyder på større brister i kvaliteten, men retter kritikk mot at det legges for lite vekt på syntese- og system-analytiske studier. Den veterinærmedisinske forskningen får gjennomgående svært positivt omdømme i evalueringen. Den store geografiske oppsplittingen framholdes som et problem for SLUs virksomhet generelt, og spesielt på skogsiden. Utredningen fremmer forslag om en viss konsentrasjon i færre enheter.

Utredningen anbefaler en utvikling i retning av større vekt på miljø- og naturressurs-orintering, produktvalitet og helse/ernæringsspørsmål og større vekt på den vitenskapelige basis i utdanningen. Det anbefales en større spesialisering innen veterinærstudiet. Videre bør det legges større vekt på internasjonalisering både innen utdanning og forskning. Søkelyset bør i større grad rettes mot Europa.

Inntrykk fra Sverige

Samarbeidet med øvrige universiteter er omfattende, og SLU mener det på mange områder er mer samarbeid med andre universiteter enn innbyrdes mellom fakultetene. SLU mener de har en god status blandt de øvrige universiteter og oppfattes som en likeverdig partner. SLU deltar på rektorkonferanser i regi av Utbildingsdepartementet sammen med de øvrige institusjonene.

Samarbeidet med Universitetet i Uppsala er spesielt godt utviklet og SLU kjøper undervisningstjenester der de mangler egen kompetanse, f.eks innen fysikk. Noe av det mest omfattende samarbeidet med andre universiteter skjer ved Biomedisinskt centrum (BMC). Virksomheten her ligger langt framme i internasjonal sammenheng.

Utbildingsdepartementet har et koordineringsansvar innen forsknings- og utdanningspolitikk og er ansvarlig for å legge fram felles proposisjoner for Riksdagen.

Det har skjedd store endringer innen utdannings- og forskningssektoren med overgang fra regelstyring til rammestyring. Men SLU var vant til stor grad av rammestyring fra Jordbruksdepartementet også tidligere. Departementene er generelt små i Sverige, da en stor del av arbeidsoppgavene er delegert til direktorater. Jordbruksdepartementet har bare 2 personer til forvaltning av sin forskning og utdanning. Det er også en gjennomgående tendens til sterkere regionalisering av beslutningene på flere områder.

SLU mener at Veterinærvitenskapfakultetet har vunnet ressursmessig på sammenslåingen. Dette har også sammenheng med at tidspunktet for flyttingen til Uppsala var svært gunstig når det gjaldt finansiell støtte. Samarbeidet med Statens Veterinære Anstalt (SVA) (som tilsvarer Statens veterinære laboratorier (SVL) i Norge), er godt ivaretatt ved at denne institusjonen også ble flyttet til Uppsala og fikk en nær lokalisering med SLU. Samtidig er koblingen til humanmedisin også ivaretatt ved den nære forbindelsen til Universitetet i Uppsala. SLU hevder at sammenslåingen har betydd mye for satsingen på miljøområdet, og at tilknytningen til Jordbruksdepartementet også har vært viktig i så henseende.

SLU opplevde en nedgang i søkningen til studiene på 80-tallet, spesielt på de tradisjonelle landbruksrettede linjene, men SLU har nå bedre søkning enn søkningen til universitetene generelt, spesielt høg er søkningen til veterinærstudiet. Arbeidsmarkedet for SLU-kandidatene vurderes også som relativt godt. Etter- og videreutdanning er et prioritert satsingsområde ved SLU og en integrert del av virksomheten til fakultetene. Formidlingen til bønder og skogeierer (primærleddet) er godt utviklet med et regionalt apparat etter samme mønster som i Norge, men innenfor SLU. Formidlingen til industrien har vært dårligere utviklet.

Ansvarsfordelingen mellom departementene har vært diskutert. SLU kommer under samme lov som de øvrige universiteter, men har en egen forordning. Spørsmålet om overføring av SLU til Utbildingsdepartementet har også vært framme. Konklusjonen så langt har vært at sektoransvaret for forskning tilsier at SLU bør forvaltes av Jordbruksdepartementet. Jordbruksdepartementet mener at det er viktig å beholde forskningen knyttet til sektorene også av hensyn til samhandlingen med EUs forskningssystem som krever at landene agerer sektorielt. SLU-modellen har medført at en har unngått å få et gap mellom universitetsforskningen og den øvrige landbruksforskningen. SLU har med noen få unntak ikke forvaltningsoppgaver. Koblingen til forvaltningen ivaretas gjennom nemnder.

Forholdet til landbruksnæringen, både foredlingsindustrien og primærleddet, har blitt styrket etter at næringen selv de senere år har gått inn med mer midler til forskning og forsøksvirksomhet. Dette har skjedd som en følge av nedskjæringene av bevilgningene til landbruksforskning og forsøksvirksomhet spesielt. Det er etterhvert økende forståelse og aksept for dette i næringen og samspillet med forskningsmiljøene er betydelig bedret. Det sterke innslaget av anvendt forskning tilsier også at SLU har nær kontakt med næringen.

Vurdering

Informantene gir svært positiv omtale av nåværende organisering både når det gjelder departementstilknytning og den sterke integrasjonen av utdanning og forskning innen sektoren i én institusjon. Store gevinster ved samordning og koordinering innenfor området som helhet framheves, sammen med god kobling til sektoren for øvrig. Samtidig kommer det også fram at en har hatt lignende diskusjoner om departementstilknytning som i Norge, og at ansvarsfordelingen mellom de to departementer har vært gjenstand for diskusjon.

6.3 Nederland

Utvalget har besøkt Landbruksuniversitet i Wageningen (LUW 1 ) og Utrecht Universitet 2 med spesiell vekt på Fakultetet for veterinærmedisin (FD 3 ). Utvalget har videre besøkt forskningsinstitusjonen DLO 4 , samt at deler av utvalget har møtt representanter for det nederlandske Landbruksdepartementet.

6.3.1 Beskrivelse av den nederlandske modellen

Landbruksuniversitet i Wageningen (LUW) ble opprettet i 1918 og har historie som går tilbake til 1873. LUW er den eneste institusjon i sitt slag i Nederland. LUWs budsjett er totalt ca. 1,3 mrd NKr, herav omlag 55% ordinært budsjett, 10% fra forskningsråd (National science foundation) og 35% ekstern finansiering. LUW har ca. 3000 ansatte og 6000 studenter. LUW tok opp 1070 studenter i 1993, en stor del av disse ble tatt opp på bachelor nivå fra andre utdanningsinstitusjoner i Nederland. Det var også en høy andel utenlandske studenter som ble tatt opp.

Universitetet består av ett fakultet, for landbruk og miljøvitenskap, og er organisert i 60 ulike avdelinger innenfor dette. LUW dekker et bredt spekter av fagområder fra tradisjonelle landbruksrettede fagområder, grunnleggende naturvitenskapelige disipliner, til bl.a. næringsmiddelfag, samfunnsfag og miljørettede fagområder. LUWs strategiske plan fram mot år 2000 legger stor vekt på bærekraftig utvikling.

LUW er svært internasjonalt orientert. 90% av studentene har et utenlandsopphold i løpet av studietiden. LUW ga Master of Scientgrad til ca. 225 utenlandske studenter i 1993. Den bistandsrettede aktiviteten er svært tung. LUW representerer et tyngdepunkt i europeisk landbruksforskning og har ambisjoner om å bli et landbruksuniversitet for Europa. Derfor er LUW svært interessert i å utbygge ytterligere kontakter bl.a. til Norge.

LUW forvaltes av Departementet for landbruk, fiskeri og ressursforvaltning. Den øvrige høgre utdanning forvaltes av Departementet for utdanning og forskning, som bl.a. har ansvaret for 13 universiteter, og dermed også for veterinærutdanningen. Dette departementet har det overordnede ansvaret for utdannings- og forskningspolitikken. Landbruksministeren og Utdannings- og forskningsministeren kontrasignerer i saker som berører utdanning og forskning i Regjeringen.

Utrecht Universitet har ca. 35 000 studenter. Universitetet er et av de 4 eldste i Nederland. Utrecht Universitet dekker alle disipliner og har det største budsjett av nederlandske universiteter. Studenttallet er imidlertid lavere enn Amsterdam Universitet. Fakultet for Veterinærmedisin er en av årsakene til dette, med sin relative tyngde på forskning i forhold til utdanning. Humanmedisin inngår i universitetets områder. Universitetet har for øvrig et tyngdepunkt på IT-siden.

Fakultetet for veterinærmedisin (FD) er det minste fakultetet under Utrecht Universitet, og er det eneste veterinærmedisinske fakultet i Nederland. Fakultet har en 175-årig historie, herav 75 år som en del av universitetet. Fakultetet har et budsjett på ca 330 mill Nkr herav 70% basisfinansiering fra departementet. De øvrige finansieringskilder er i hovedsak oppdragsforskning og inntekter fra hospitaldrift og tjenester til pasienter som bidrar med omtrent like store deler, samt finansiering via National Science Foundation (NSF). Fakultetet har ca. 1400 studenter med et årlig opptak rundt 175. Fakultet har ca. 700 fast ansatte herav 260 akademikere og ca. 450 teknikere/administrativt ansatte, i tillegg kommer ca. 120 midlertidig ansatte. Fakultetet er vel ansett i internasjonal sammenheng og anses som et tyngdepunkt i Europa. Fakultetet evalueres hvert 5. år av et amerikansk team, som ledd i at de nederlandske kandidatene gis autorisasjon i USA.

Landbruksdepartementet dekker et vidt fagområde. Departementet dekker også fiskerinæringen, miljø- ressursforvaltning og den landbruks- og fiskerisbaserte foredlingsindustrien. Departementet har ansvaret for all offentlig innsats innen utdanning, forskning og formidling i forhold til landbruksnæringen, inkludert videregående utdanning, men med unntak for veterinærutdanningen. Nederland har relativt store departementer. Landbruksdepartementets stab innen utdanning og forskning teller 130 ansatte av totalt 2000. Departementets sektor har totalt ca. 12 000 ansatte. Av en befolkning på ca. 15 mill har Nederland ca. 180 000 bønder, av disse noe under 100 000 heltidsbønder. Landbrukssektoren har stor betydning i Nederland, og eksportverdien av landbruksprodukter ligger på ca. 250 mrd. Nkr. Dette gjenspeiles i Landbruksdepartementets relativt tunge rolle innen utdanning- og forskning.

Landbruksdepartementet forvalter DLO som er en sammenslåing av de tidligere sektorforskningsinstituttene. DLO omfatter 12 ulike institutter som tidligere var egne institusjoner. Det tidligere instituttet for veterinærmedisin i Lelyestad inngår også i DLO, men er nå slått sammen med 3 andre enheter til et institutt for husdyrforskning og husdyrhelse (ID-DLO) 5 . 9 av DLOs instiutter er lokalisert i Wageningen. DLOs budsjett er på ca. 1,3 mrd NKr. Herav 70% er basisfinansiering fra Landbruksdepartementet. DLO har 3000 ansatte herav ca. halvparten forskere. Husdyrinstituttet (ID-DLO) er størst med 550 ansatte.

6.3.2 Erfaringer

Spørsmålet om departementstilknytning har vært diskutert også i Nederland og ble senest utredet i 1992. Regjeringen besluttet å beholde dagens organisering. Behandlingen i det nederlandske parlamentet gjenstår ennå, men LUW regner med at de får beholde sin departementstilknytning.

LUW mener at deres universitet har en god status blandt Nederlands øvrige universiteter. Universitetene samarbeider gjennom National Science foundation (NSF) som er et forskningsråd som er rettet mot grunnforskning. NSFs programmer finansieres av offentlige bevilgninger. LUW får svært god uttelling i NSF. LUW mener de har det sterkeste internasjonale profilen av universitetene. LUW skiller seg ut med å ha noe større innslag av anvendt forskning enn øvrige universiteter og større grad av oppdrags-finansiering. LUW legger også større vekt på tverrfaglighet i utdanningen enn de øvrige universitetene som nå følger etter LUW her. Det har vært en viss nedgang i søkningen til universitetene generelt i Nederland. LUWs andel av søkerne har vært relativt konstant. De tradisjonelle produksjonsrettede studieretningene har hatt størst problemer med søkningen.

Landbruksdepartementet styrer sterkere enn Utdanningsdepartementet, som influerer lite på forskningen. Men utdanningsdepartementet styrer noe indirekte gjennom National Science Foundation (NSF). Landbruksdepartementet styrte tidligere LUW meget sterkt, og var bl.a. representert i universitetsstyret. Styringen har avtatt noe de senere år i takt med reduksjon av bemanningen i departementet, og begrenser seg nå i hovedsak til strategidiskusjon på overordnet nivå. LUW er positiv til den pågående omorganiseringen i departementet med sammenslåing av forsknings- og utdanningsavdelingen, noe som vil gi noe større distanse fra departementet til LUW.

LUW har utvidet fagspektret de senere år. Landbruksdepartementet har vært positive til at LUW går inn på nye områder, mens Utdanningsdepartementet har vært noe mer skeptisk til dette. LUW ser det som en klar fordel å være knyttet til Landbruksdepartementet, spesielt av hensyn til kontakten mot næringen og de øvrige deler av utdanning, veiledning og forskning innen sektoren. LUW frykter at en endring ville skape for stor avstand til sektoren. LUW legger også vekt på det gode landbruksinterne nettverket internasjonalt, og på sin kontakt til departementet.

DLO har ansvar for anvendt forskning innen et bredt spekter av områder. Bygdeutvikling og miljøforskning er områder som har hatt stor vekst. Andelen basisfinansiering har vært synkende. DLO er aktive i EUs forskningssamarbeid der Nederland får svært god uttelling, ikke minst på denne sektoren. DLO er også aktive i internasjonalt samarbeid spesielt i forhold til Frankrike, Storbritannia og U-land. DLO er en sentral samarbeidspartner for Landbruksuniversitetet spesielt innen forskerutdanning. DLOs Husdyrinstitutt (ID-DLO) er også en viktig samarbeidspartner for Fakultetet for veterinærmedisin i Utrecht, spesielt gjelder dette veterinærforskningen i Lelystadt.

Samarbeidet mellom DLO og LUW er godt utviklet både innen utdanning og forskning og ligger godt tilrette gjennom nær lokalisering i Wageningen. Samarbeidet innen forskerutdanning er spesielt utviklet. Her har DLO og LUW i fellesskap pekt ut såkalte centers of excellencemed ansvar for forskerutdanning (graduate schools). Gjennom dette har LUW og DLO pekt ut spissområder for de to institusjonene sett under ett. Sentrene har ansvar for forskerutdanning, og DLO bidrar gjennom dette med veiledningsressurser og forskningsfasiliteter. LUW har hovedansvar for forskerutdanningen og står selv for forelesninger og kursvirksomhet knyttet til dette.

Utrecht Universitet legger vekt på koblingen mellom humanmedisin og veterinærmedisin og til basisfagene, og mener det har stor betydning både i utdannings og forskningssammenheng. Utviklingen i veterinærutdanningen går mot større vekt på rådgiverfunksjonen, bl.a. som en følge av at husdyrtallet reduseres. Videre vil det bli lagt større vekt på vitenskapelig basert undervisning i tråd med anbefalingene i den amerikanske evalueringen (1992). Det er også en tendens til større grad av spesialisering. Fakultetet for veterinærmedisin har flere medisinere og biologer blant sine ansatte enn veterinærer. Det er likevel ingen felles kurs med medisinerstudentene, og mulighetene til overgang mellom veterinærmedisin og humanmedisin for studentene er lite utbygd.

Fakultetet for veterinærmedisin og LUW legger vekt på samarbeidet bl.a. på undervisningssiden. Som følge av store kutt i universitetsbudsjettene ble LUW og Utrecht Universitet bedt om å samarbeide mer. Dette har ført til en positiv utvikling i forholdet mellom de to universitetene. Fakultetet mener likevel at deres røtter ligger i Utrecht. Dette er spesielt en styrke i forhold til basisfagene.

Fakultetet savner imidlertid koblingen til den mer anvendte og teknisk rettede forskningen som mangler i Utrecht. Dette søkes ivaretatt med samarbeid med Wageningen- og Lelystadt-miljøet, spesielt ID-DLO. ID-DLO-ansatte har bl.a.en del professor II-stillinger ved Utrecht Universitet. Fakultetet deltar i tilsvarende samarbeid med DLO om forskerutdanning i centers of excellence slik som LUW på sine områder. Avstanden til Lelystadt og Wageningen er imidlertid et problem og virker begrensende på samarbeidet.

Universitetet mener klart at Fakultetet for veterinærmedisin med sine 1400 studenter ville vært for lite til å kunne opprettholdes som egen institusjon. Små institusjoner blir lett for interne og får for liten tyngde i forskningen. Større institusjoner er nødvendig for å sikre et tilstrekkelig åpent system. For 12 år siden ønsket Landbruksdepartementet å flytte Fakultetet for veterinærmedisin til Wageningen, men fikk ikke gjennomslag for dette. Universitetet mener at LUW burde forvaltes av samme departement som de øvrige universiteter evt. som en del av Utrecht Universitet. Sprikende signaler departementene mellom har vært et problem. Universitetet mener imidlertid at det har blitt mindre avstand mellom LUW og de andre universitetene som følge av at LUW deltar i samarbeidet med de øvrige universiteter.

Universitetet ser det som et problem at Landbruksdepartementet ikke tar tilstrekkelig ansvar for å finansiere den veterinærmedisinske forskning ved universitetet. Det har vært lettere å få finansiering for Landbruksdepartementets egne institusjoner.

Landbruksdepartementet legger stor vekt på å beholde ansvaret for LUW, og mener dette er avgjørende for å sikre en god kobling mellom utdanning og forskning. Departementet mener at LUW bør konsentrere innsatsen på strategisk basisforskning. Landbruksdepartementet diskuterer også om departementet i større grad bør finansiere forskning ved Utrecht Universitet.

Departementet mener videre at koblingen mellom forskning og veiledning må styrkes. Dette har blitt dårligere etter at rådgivningstjenesten innen landbruk i Nederland ble privatisert. Rådgivningstjenesten mottar 50% basisfinansiering fra staten. Tidligere hadde forsøksstasjonene (Agricultural experimental stations) som forvaltes av Landbruksdepartementet, ansvar for veiledning, noe som ga god kobling til LUW og DLO.

Samarbeidet mellom departementene knytter seg spesielt til: graduate schools, interdepartementale grupper og en felles rådgivende enhet innen forskning- og teknologi, interdepartementale programmer og National Science Foundation som mottar bevilgninger fra ulike departementer. Videre må Landbruksdepartementet følge de overordnede retningslinjer for utdanningspolitikken som fastsettes av Utdanningsdepartementet.

Vurdering

Informantene gir også i Nederland positiv omtale av dagens organisering ut fra nåværende ståsted. LUW framholder sterkt fordelen med nåværende departementstilhørighet, og anser samtidig koblingen til den øvrige UH-sektor som godt ivaretatt. Landbruksdepartementet går også sterkt inn for å beholde LUW. Koblingen til den øvrige sektorforskning synes godt ivaretatt.

Miljøet i Utrecht gir ulike signaler når det gjelder veterinærenes plass ved Universitet og effekten av samspillet med fagmiljøene her. Fra universitetsledelsen blir dette sterkt understreket. En del signaler fra Fakultetet tyder imidlertid på at samarbeidsmulighetene er lite utnyttet, spesielt på utdanningssiden, samtidig som betydningen av samarbeidet med LUW og DLO blir sterkere framhevet. Diskusjonen om å styrke samarbeidet mellom Utrecht Universitet og LUW, viser at det har vært behov for å styrke koblingen mellom dem. En klar svakhet synes å ha vært at Landbruksdepartementet ikke har følt tilstrekkelig ansvar for å finansiere veterinærforskning i Utrecht.

Diskusjonen om eventuell flytting av LUW viser likhetstrekk med den norske debatten, og illustrerer at nåværende departementstilknytning også har skapt problemer. Dette påpekes også i Utrecht. Det finnes en del systemer for kontakt mellom departementene. Dette er best utbygd i forhold til forskning.

6.4 Oppsummering

6.4.1 Vi har det best som det er

De tre landene hadde alle ulike modeller for organiseringen av sine institusjoner på dette feltet. Dette gjelder spesielt på tre hovedområder: forholdet mellom landbruks- og veterinærsiden forholdet til den øvrige sektorforskningen, og forholdet til departementene. Utvalget har fått et generelt inntrykk av at alle mener deres nåværende organisering er best, og at en endring i departementstilknytning blir ansett som en forverring. Det var også et gjennomgående trekk at en hadde hatt tilsvarende diskusjoner som den dette utvalget har som mandat å utrede.

Det vil naturligvis ligge en viss konservatisme og skepsis mot endringer i et slikt utsagn om at vi har det best nå. Men dette er en observasjon som også forteller om at det finnes flere løsninger som kan fungere godt. Det er ikke uten videre gitt at en løsning er mer riktig enn en annen. Problemet er komplekst og det gis heller ikke enkle og umiddelbare svar. Videre forteller det også at en ved ulike modeller vil få en tilpasning der aktørene søker å finne fram til samhandlingsmønstre slik at modellen kan fungere best mulig ut fra de skranker som ligger i systemet.

Alle de tre landene har til felles at landbrukssektoren har en spesiell historie i forhold til organiseringen av utdanning og forskning. Det er et gjennomgående trekk at staten har engasjert seg relativt sterkere enn innen andre sektorer. I alle land har Landbruks-departementet et relativt sterkt engasjement på feltet, og blir i alle land betraktet som tunge på FoU.

Dette er parallelt med det en finner i svært mange land også i Norge. Dette kan skyldes flere ting. Felles for landene er at landbrukssektoren historisk sett har hatt stor betydning, og var dominerende i alle disse landene i en periode da utdanningssystemet ble utformet. Landbrukssektoren var dermed tidlig ute med å få bygget opp sitt eget system.

Et annet forhold er landbrukets spesielle betydning for regional utvikling og sysselsetting. Dette gjør seg sterkt gjeldene i den norske debatten, men vi finner den også i andre land. Også land som Nederland og Danmark satser på bygdeutvikling. Landbrukets store betydning i miljøsammenheng knyttet både til arealbruk, kulturlandskap og til forurensning, er et annet felles trekk. Det kan nevnes en rekke forhold som gjør at landbrukssektoren blir betraktet som spesiell i det enkelte land. Nederland og Danmark trekker spesielt fram næringens store eksportbidrag, mens det i vår hjemlige debatt legges stor vekt på utviklingen i distriktene.

Det er også karakteristisk at landbruksdepartementene i de tre landene i stor grad har rekruttert sine tilsatte fra egne utdanningsinstitusjoner.

6.4.2 Fordeler og ulemper ved de ulike modellene

Veterinærvitenskap vs. landbruksvitenskap

Veterinærvitenskapen kan grovt sett sies å ha spesielt behov for en god kobling både til landbruksvitenskapelige miljøer og til humanmedisin. Dette kan ivaretas på ulike måter. Danmark og Sverige har valgt en annen løsning enn Nederland, mens Norge står for en tredje modell med NVH som egen enhet underlagt Landbruksdepartementet.

Felles for Sverige og Danmark er at en samtidig med å innlemme veterinærvitenskap i samme institusjon som landbruksvitenskap, også har greid å ivareta den tette forbindelsen til humanmedisin ved samarbeidet i henholdsvis Uppsala og København. Nederland har på sin side lagt sterk vekt på veterinærmedisinens plass i et universitetsmiljø med god kobling til humanmedisin og grunnleggende biologiske fag. Denne organiseringen representerer også et visst veivalg for veterinærmedisinsk utdanning og forskning, ved at de basale veterinærmedisinske fag får større tyngde. Organiseringen kan imidlertid medføre at avstanden til sektoren blir for stor, og at samarbeidet mellom veterinærmiljø og landbruksforskningsmiljøet ikke utnyttes godt nok.

Samtidig har Nederland også lagt vekt på LUWs rolle i forhold til Landbruks-departementet, noe som bl.a. illustrerer landbruksforskningen og utdanningens betydning i forhold til landbrukspolitikken. Landbruksvitenskapen ligger slik sett nærmere Landbruksdepartementet enn veterinærvitenskapen.

Departementstilknytning

Det finnes svakheter og styrker ved alle modellene som er omtalt. Generelt kan det sies at en departementstilknytning forskjellig fra den øvrige UH-sektor, alltid vil bety et problem i forhold til koordinering og ansvarsfordeling mellom departementene. Løsningen på dette varierer i ulike land. Uansett vil det måtte foretas en grenseoppgang, og det synes også nødvendig å etablere et system for kommunikasjon og avklaringer mellom departementene.

Også i de tilfeller hvor en velger tilknytning til et departement tilsvarende KUF vil det være behov for å etablere samhandlingsmønstre. Dette samordningsbehovet vil i utgangspunktet være analogt til det en finner på andre sektorer som har tilsvarende utdanning i KUF. I landbrukssektoren forsterkes dette ofte av at tilsvarende institusjoner som NLH og NVH har et noe sterkere innslag av anvendt forskning enn det en finner f.eks. ved universitetene, og ut fra dette ligger tettere opp til andre sektorinstitusjoner og til sitt sektordepartement. I tillegg kommer at landbruksdepartementetene uansett vil være tunge på forskningssiden. Dette stiller sterkere krav til samspillet mellom departementene. Erfaringene fra Danmark tyder på at dette ikke er godt nok ivaretatt.

I Sverige er hele sektorforskningen innlemmet i samme institujon, og slik sett er koordineringsproblemet løst. Noe som framholdes som en styrke. Dette har likevel skapt en spesiell institusjon både i forhold til oppdragsfinansiering og geografisk spredning.