3 Den internasjonale bergingskonvensjonen, 1989

DE STATER SOM ER PARTER I DENNE KONVENSJONEN,

ANERKJENNER ønsket om å fastsette ved avtale ensartede internasjonale regler om bergingsoperasjoner,

MERKER SEG at viktige begivenheter, i særdeleshet den økte oppmerksomheten om miljøvern, har demonstrert behovet for å gjennomgå de internasjonale reglene som er tatt inn Overenskomst om istandbringelse av visse ensartede regler angående bi­stand og bergning til sjøs, utferdiget i Brussel 23 september 1910,

ER BEVISST det store bidrag som effektive og betimelige bergingsoperasjoner kan gi til sikkerheten for skip og annen eiendom i fare og for miljøvern,

ER OVERBEVIST om nødvendigheten av å sikre at det finnes hensiktsmessige insentiver for personer som utfører bergingsoperasjoner av skip og annen eiendom i fare,

ER BLITT ENIGE om følgende:

Kapittel I – Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Definisjoner

I denne konvensjonen betyr:

1. bergingsoperasjon enhver handling eller aktivitet som utføres i den hensikt å bistå et fartøy eller annen eiendom i fare i navigerbare eller andre farvann.

2. fartøy ethvert skip eller fartøy, eller annen innretning som kan navigeres.

3. eiendom enhver ting eller annen eiendom som ikke er varig og med hensikt festet til kystlinjen, herunder frakt i risiko.

4. miljøskade vesentlig fysisk skade på menneskelig helse, livet i havet, eller ressurser i kyst- eller innenlandske farvann eller tilstøtende områder, når skaden er forårsaket ved forurensning, forsøpling, brann, eksplosjon eller liknende alvorlige hendelser.

5. utbetaling enhver bergelønn, godtgjørelse eller vederlag som skal utgå etter denne konvensjonen.

6. organisasjon Den internasjonale sjøfartsorganisasjon.

7. generalsekretær organisasjonens generalsekretær.

Artikkel 2

Konvensjonens virkeområde

Denne konvensjonen skal anvendes i alle retts- eller voldgiftssaker om spørsmål behandlet i denne konvensjonen, som er reist i en stat som er konvensjonspart.

Artikkel 3

Plattformer og boreinnretninger

Denne konvensjonen gjelder ikke faste eller flytende plattformer eller flyttbare offshore boreinnretninger når slike plattformer eller innretninger befinner seg på et sted hvor de deltar i undersøkelse, utnyttelse eller produksjon av undersjøiske mineralforekomster.

Artikkel 4

Statseide fartøyer

1. Denne konvensjonen gjelder ikke for krigsskip eller andre ikke-kommersielle fartøyer som eies eller drives av en stat, og som på bergingstidspunktet nyter immunitet etter allment anerkjente prinsipper i folkeretten, med mindre vedkommende stat bestemmer noe annet. Denne bestemmelsen innebærer ingen begrensning av artikkel 5.

2. Hvis en konvensjonspart bestemmer seg for å anvende konvensjonen på krigsskip eller andre fartøyer som nevnt i punkt 1, skal den underrette generalsekretæren om dette og angi de vilkår og betingelser som i så fall skal gjelde.

Artikkel 5

Bergingsoperasjoner som kontrolleres av offentlige myndigheter

1. Denne konvensjonen har ingen innvirkning på bestemmelser i nasjonal lovgivning eller noen internasjonal overenskomst om bergingsoperasjoner som utføres eller kontrolleres av offentlige myndigheter.

2. Bergere som utfører slike bergingsoperasjoner har likevel rett til å gjøre gjeldende de rettigheter og beføyelser som denne konvensjonen gir ved bergingsoperasjoner.

3. I hvilken utstrekning en offentlig myndighet som har plikt til å utføre bergingsoperasjoner kan gjøre gjeldende de rettigheter og beføyelser som denne konvensjonen gir, skal reguleres av lovgivningen i den stat hvor vedkommende myndighet hører hjemme.

Artikkel 6

Bergingsavtaler

1. Denne konvensjonen skal gjelde for enhver bergingsoperasjon for så vidt ikke annet uttrykkelig eller implisitt følger av avtale.

2. Skipsføreren kan inngå avtale om bergingsoperasjoner på vegne av fartøyets eier. Skipsføreren eller eieren kan inngå slike avtaler på vegne av eieren av eiendom som er om bord på fartøyet.

3. Denne artikkelen har ingen innvirkning på anvendelsen av artikkel 7 eller på plikten til å forhindre eller begrense miljøskade.

Artikkel 7

Lemping av kontrakter

En kontrakt eller vilkårene i en kontrakt kan settes til side eller endres dersom:

1. kontrakten er inngått under utilbørlig påvirkning eller innflytelse av fare og vilkårene i kontrakten er urimelige; eller

2. utbetalingen etter kontrakten er urimelig stor eller liten for de tjenester som faktisk er utført.

Kapittel II – Utførelse av bergingsoperasjoner

Artikkel 8

Bergerens, eierens og kapteinens plikter

1. Bergeren har i forhold til eieren av fartøyet eller annen eiendom i fare plikt til å:

   1. utføre bergingsoperasjoner med tilbørlig aktsomhet;

   2. utvise tilbørlig aktsomhet for å forhindre eller begrense miljøskade under utførelsen av plikten som nevnt i bokstav a;

   3. søke bistand fra andre bergere dersom forholdene skulle tilsi det; og

   4. godta at andre bergere får delta når han med rimelighet anmodes om dette av eieren av eller føreren av fartøyet eller eier av annen eiendom i fare, likevel slik at vedkommendes bergelønn ikke skal reduseres dersom en slik anmodning er urimelig.

2. Eieren og føreren av fartøyet eller eieren av annen eiendom i fare har overfor bergeren plikt til å:

   1. samarbeide fullt ut med ham mens bergingsoperasjonen pågår;

   2. utvise tilbørlig aktsomhet for å forhindre eller begrense miljøskade under dette samarbeidet; og

   3. godta tilbakelevering når bergeren med rimelighet krever det etter at fartøyet eller annen eiendom er brakt til et sikkert sted.

Artikkel 9

Kyststatenes rettigheter

Denne konvensjonen har ingen innvirkning på kyststatens rett til å treffe tiltak i samsvar med allment anerkjente prinsipper i folkeretten, for å beskytte sin kystlinje eller tilknyttede interesser mot forurensning eller risiko for forurensning som følge av en sjøulykke, eller handlinger i tilknytning til slik ulykke som det er rimelig å anta vil føre til betydelige skader. Denne rett omfatter også rett for kyststater til å gi retningslinjer i forbindelse med bergingsoperasjoner.

Artikkel 10

Plikt til å yte assistanse

1. Enhver skipsfører har plikt til å yte assistanse til enhver person som er i havsnød, for så vidt dette kan gjøres uten alvorlig fare for fartøyet og personer ombord.

2. De stater som er konvensjonsparter skal treffe de nødvendige tiltak for å håndheve den plikt som er fastsatt i punkt 1.

3. Fartøyets eier skal ikke bli erstatningsansvarlig som følge av at skipsføreren unnlater å oppfylle sin plikt etter punkt 1.

Artikkel 11

Samarbeid

Når en stat som er konvensjonspart regulerer eller tar beslutninger i saker som angår bergingsoperasjoner, slik som adgang til havn for fartøy i nød eller fremskaffelse av hjelpemidler for bergere, skal den ta hensyn til behovet for samarbeid mellom bergere, andre interessenter og offentlige myndigheter for å sikre et effektivt og vellykket resultat av bergingsoperasjonen med det formål å redde liv eller eiendom i fare, samt å forhindre miljøskader generelt.

Kapittel III – Bergernes rettigheter

Artikkel 12

Vilkår for bergelønn

1. Bergingsoperasjoner som har ført til nyttig resultat gir rett til bergelønn.

2. Når annet ikke er fastsatt, foreligger det ikke noen rett til utbetaling etter denne konvensjonen dersom bergingsoperasjonen ikke har ført til nyttig resultat.

3. Dette kapittelet gjelder selv om både det bergede fartøy og fartøyet som utfører bergingsoperasjonen tilhører samme eier.

Artikkel 13

Kriterier for fastsettelse av bergelønn

1. Bergelønnen skal fastsettes med sikte på å oppmuntre til bergingsoperasjoner, og på grunnlag av følgende kriterier uten hensyn til den rekkefølge de er oppført i nedenfor:

   1. den bergete verdi av fartøyet eller annen eiendom;

   2. dyktigheten og innsatsen fra bergernes side for å forhindre eller begrense miljøskade;

   3. i hvilken grad bergeren har lykkes;

   4. arten av faren og faregraden;

   5. dyktigheten og innsatsen fra bergernes side ved å berge fartøyet, annen eiendom og menneskeliv;

   6. den tiden som er brukt, samt utgifter og tap som bergerne er påført;

   7. risikoen for erstatningsansvar og andre risiki som bergerne eller deres utstyr er blitt utsatt for;

   8. hvor hurtig tjenestene ble utført;

   9. tilgjengelighet og bruk av skip eller annet utstyr beregnet på bergingsoperasjoner;

   10. graden av beredskap og effektivitet ved bergerens utstyr, samt verdien av dette.

2. Bergelønn etter punkt 1 skal betales av alle interesser i fartøyet og annen eiendom i forhold til deres bergete verdier. En stat som er part kan likevel i sin nasjonale lovgivning bestemme at betaling av bergelønn skal foretas av en av disse interesser, forutsatt at denne får rett til å kreve regress av de øvrige interessene for disses respektive andeler. Bestemmelsene i denne artikkelen er ikke til hinder for at det reises innsigelser.

3. Bergelønnen, eventuelle renter og sakskostnader ikke innbefattet, skal ikke overstige den bergete verdien av fartøyet og annen eiendom.

Artikkel 14

Særskilt vederlag

1. Dersom bergeren har utført bergingsoperasjoner for et fartøy som selv eller på grunn av sin last utgjør en fare for miljøskade, og bergeren ikke har krav på bergelønn etter artikkel 13 som minst tilsvarer det særskilte vederlag etter denne artikkelen, skal han ha rett til et særskilt vederlag fra eieren av vedkommende fartøy som svarer til hans utgifter som definert her.

2. Dersom bergeren i tilfelle som nevnt i punkt 1, gjennom sine bergingsoperasjoner har forhindret eller begrenset miljøskade, kan det særskilte vederlaget som eieren skal betale til bergeren etter punkt 1, forhøyes med inntil 30% av utgiftene bergeren er påført. Domstolen kan likevel, dersom den finner det rimelig og rettferdig og hensett til de relevante kriterier som er fastsatt i artikkel 13 punkt 1, forhøye det særskilte vederlaget ytterligere. Den samlede økning kan ikke i noe tilfelle utgjøre mer enn 100% av de utgifter som bergeren er påført.

3. Med bergerens utgifter i punkt 1 og 2 menes de faktiske utgifter som bergeren med rimelighet har pådratt seg under bergingsoperasjonen, samt en rimelig godtgjørelse for utstyr og personell som faktisk og med rimelighet ble brukt under bergingsoperasjonen, idet det tas hensyn til de kriterier som er fastsatt i artikkel 13, punkt 1 (h), (i) og (j).

4. Det samlede særskilte vederlag etter denne artikkelen skal kun utbetales for så vidt den er større enn bergelønn som bergeren har krav på etter artikkel 13.

5. Dersom bergeren på grunn av uaktsomhet ikke har forhindret eller begrenset miljøskade, kan han fratas retten til hele eller deler av det særskilt vederlaget etter denne artikkelen.

6. Denne artikkelen har ingen innvirkning på retten til regress som eieren av fartøyet måtte ha.

Artikkel 15

Fordeling mellom bergere

1. Fordelingen av en bergelønn etter artikkel 13 mellom flere bergere skal foretas på grunnlag av de kriterier som er angitt i den artikkelen.

2. Fordelingen mellom eieren, skipsføreren og øvrige personer som tjenestegjør om bord på et bergingsfartøy, skal fastsettes av nasjonal lovgivning i fartøyets flaggstat. Dersom bergingen ikke er utført fra et fartøy, skal fordelingen fastsettes etter den lovgivning som gjelder for arbeidskontrakten mellom bergeren og hans medhjelpere.

Artikkel 16

Berging av personer

1. Ingen godtgjørelse skal betales av de personer som er blitt reddet, likevel slik at denne artikkelen ikke har innvirkning på nasjonal lovgivning om dette spørsmålet.

2. Den som har reddet menneskeliv og som har deltatt i de utførte tjenester ved den ulykken som foranlediget bergingen, har rett til en rimelig andel av den utbetaling som tilkommer bergeren for å ha berget fartøyet eller annen eiendom eller for å ha forhindret eller begrenset miljøskade.

Artikkel 17

Tjenester som er utført etter eksisterende kontrakter

Ingen utbetaling skal foretas etter bestemmelsene i denne konvensjonen med mindre de utførte tjenester går ut over det som med rimelighet kan anses for å utgjøre oppfyllelse av en kontrakt som ble inngått før faren oppstod.

Artikkel 18

Virkningen av bergerens urettmessige opptreden

Dersom bergingsoperasjonen er blitt nødvendige eller vanskeliggjort på grunn av feil eller forsømmelser fra bergerens side, eller dersom bergeren har gjort seg skyldig i bedrageri eller annen uredelig opptreden, kan han fratas hele eller deler av den utbetaling som tilkommer ham etter denne konvensjon.

Artikkel 19

Forbud mot bergingsoperasjoner

Tjenester som er utført til tross for uttrykkelig og berettiget forbud fra eieren eller skipsføreren av fartøyet eller fra eieren av annen eiendom i fare som ikke er eller har vært om bord i fartøyet, gir ikke rett til utbetaling etter denne konvensjonen.

Kapittel IV – Krav og søksmål

Artikkel 20

Sjøpanterett

1. Ingen bestemmelse i denne konvensjonen har ingen innvirkning på bergerens sjøpanterett etter internasjonale overenskomster eller nasjonal lov.

2. Bergeren kan ikke håndheve slik sjøpanterett dersom tilfredsstillende sikkerhet for kravet hans, herunder renter og omkostninger, er tilbudt eller stilt.

Artikkel 21

Plikt til å stille sikkerhet

1. Etter anmodning fra bergeren skal en person som er ansvarlig for betaling etter denne konvensjonen, stille tilfredsstillende sikkerhet for kravet, herunder bergerens renter og omkostninger.

2. Eieren av det bergede fartøyet skal gjøre sitt beste for å sikre at eierne av lasten stiller tilfredsstillende sikkerhet for kravene mot dem, herunder rente og omkostninger, før lasten frigis. Denne bestemmelsen innskrenker ikke plikten i punkt 1.

3. Det bergede fartøyet og annen eiendom kan ikke uten bergerens samtykke fjernes fra havnen eller det sted som de først ankommer etter at bergingsoperasjonene er fullført, så lenge det ikke er stilt tilfredsstillende sikkerhet for bergerens krav mot vedkommende fartøy eller eiendom.

Artikkel 22

Foreløpig utbetaling

1. Den domstol som har jurisdiksjon over bergerens krav kan ved en foreløpig avgjørelse bestemme at bergeren skal betales et a kontobeløp som synes rimelig og rettferdig, og på slike betingelser, herunder betingelser om sikkerhet der forholdene måtte tilsi det, som synes rimelige og rettferdige etter sakens omstendigheter.

2. Dersom det foretas foreløpig utbetaling etter denne artikkelen, skal sikkerhet stilt etter artikkel 21 reduseres tilsvarende.

Artikkel 23

Foreldelse av søksmål

1. Ethvert søksmål om betaling etter denne konvensjonen foreldes hvis ikke søksmål eller voldgiftssak er reist i løpet av to år. Foreldelsesperioden begynner den dag da bergingsoperasjonen ble avsluttet.

2. Den person kravet er rettet mot kan når som helst i løpet av foreldelsesperioden forlenge denne perioden gjennom en erklæring til fordringshaveren. Denne perioden kan på tilsvarende måte forlenges ytterligere.

3. Et regressøksmål kan reises av en person som er ansvarlig selv etter utløpet av foreldelsesfristen som følger av punkt 1 og 2 dersom det reises innenfor den frist som er tillatt etter loven i den stat hvor søksmålet blir reist.

Artikkel 24

Rente

Bergerens rett til renter på utbetaling som tilkommer ham etter denne konvensjon, skal avgjøres etter loven i den stat hvor vedkommende domstol som har saken til behandling befinner seg.

Artikkel 25

Statseid last

Med mindre den statlige eier samtykker, skal ingen bestemmelse i denne konvensjonen kunne brukes som grunnlag for rettslig beslag, arrest eller tilbakeholdelse, og heller ikke for søks­mål in rem, mot ikke-kommersielle laster som eies av en stat, og som på bergingstidspunktet nyter immunitet etter allment anerkjente prinsipper i folkeretten.

Artikkel 26

Humanitær last

Ingen bestemmelse i denne konvensjonen skal brukes som grunnlag for beslag, arrest eller tilbakeholdelse av humanitær last donert av en stat, hvis vedkommende stat har gått med på å betale for utførte bergingstjenester for slik humanitær last.

Artikkel 27

Kunngjøring av voldgiftsdommer

Stater som er konvensjonsparter skal i den grad det er mulig og med partenes samtykke oppmuntre til kunngjøring av voldgiftsdommer som gjelder i bergingssaker.

Kapittel V – Sluttbestemmelser

Artikkel 28

Undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning og tiltredelse

1. Denne konvensjonen skal være åpen for undertegning i organisasjonens hovedkvarter fra 1 juli 1989 til 30 juni 1990, og skal deretter være åpen for tiltredelse.

2. Stater kan uttrykke sitt samtykke i å være bundet av den konvensjonen ved:

   1. undertegning uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning; eller

   2. undertegning med forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, etterfulgt av ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning; eller

   3. tiltredelse.

3. Ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse skal skje ved å deponere et dokument som tilkjennegir dette hos generalsekretæren.

Artikkel 29

Ikrafttreden

1. Denne konvensjonen skal tre i kraft ett år etter den dato da 15 stater har uttrykt sitt samtykke i å være bundet av den.

2. For en stat som uttrykker sitt samtykke i å være bundet av denne konvensjonen etter at vilkårene for ikrafttreden er oppfylt, skal et slikt samtykke få virkning ett år etter den dato da slikt samtykke ble gitt.

Artikkel 30

Forbehold

1. Enhver stat kan på tidspunktet for undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse, forbeholde seg retten til ikke å anvende bestemmelsene i denne konvensjon:

   1. når bergingsoperasjonen foregår på indre vannveier og alle fartøyer som er involvert er ikke-havgående;

   2. når bergingsoperasjonene foregår på indre vannveier og ingen fartøyer er involvert;

   3. når alle interesserte parter er hjemmehørende i denne staten;

   4. når den berørte eiendom har sjøfartskulturell verdi av førhistorisk, arkeologisk eller historisk interesse og ligger på havbunnen.

2. Forbehold som er tatt på undertegningstidspunktet skal bekreftes ved ratifikasjonen, godtakelsen eller godkjenningen.

3. Enhver stat som har tatt forbehold til denne konvensjonen kan når som helst trekke dette tilbake ved hjelp av en skriftlig underretning til generalsekretæren. En slik tilbaketrekking skal tre i kraft på den dato underretningen blir mottatt. Dersom underretningen slår fast at tilbaketrekkingen av et forbehold skal tre i kraft på en nærmere bestemt dato og denne datoen angir et senere tidspunkt enn den dato da underretningen ble mottatt av generalsekretæren, skal tilbaketrekkingen tre i kraft på den senere datoen.

Artikkel 31

Oppsigelse

1. Denne konvensjonen kan sies opp av en stat som er part når som helst etter at det er gått ett år fra den dato da denne konvensjonen trådte i kraft for vedkommende stat.

2. Oppsigelse skal skje ved deponering av et oppsigelsesdokument hos generalsekretæren.

3. En oppsigelse får virkning ett år etter at oppsigelsesdokumentet ble mottatt av generalsekretæren, eller på et senere tidspunkt hvis dette er angitt i oppsigelsesdokumentet.

Artikkel 32

Revisjon og endring

1. Organisasjonen kan sammenkalle en konferanse med det formål å gjennomgå eller endre denne konvensjonen.

2. Generalsekretæren skal sammenkalle en konferanse av konvensjonspartene for å gjennomgå eller endre konvensjonen, etter anmodning fra åtte konvensjonsparter, eller en fjerdedel av konvensjonspartene, således at det høyeste antallet gjelder.

3. Et samtykke i å være bundet av denne konvensjonen som er gitt etter den dato da en endring av denne konvensjonen trådte kraft, skal anses for å gjelde konvensjonen slik den er endret.

Artikkel 33

Depositar

1. Denne konvensjonen skal deponeres hos generalsekretæren.

2. Generalsekretæren skal:

   1. underrette alle stater som har undertegnet denne konvensjonen eller tiltrådt den, samt alle medlemmer av organisasjonen om:

      1. hver ny underskrift eller deponering av et dokument for ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse og datoen da det skjedde;

      2. dato for denne konvensjonens ikrafttredelse;

      3. deponering av et dokument for oppsigelse av denne konvensjonen og datoen da det ble mottatt, samt datoen da oppsigelsen får virkning;

      4. eventuelle endringer som vedtas i samsvar med artikkel 32;

      5. mottakelse av eventuelle forbehold, erklæringer eller underretninger som fremsettes etter denne konvensjonen;

   2. overføre bekreftede avskrifter av denne konvensjonen til alle stater som har undertegnet eller tiltrådt den.

3. Så snart denne konvensjonen trer i kraft, skal depositaren oversende en bekreftet avskrift av den til De Forente Nasjoners generalsekretær for registrering og kunngjøring i samsvar med artikkel 102 i De Forente Nasjoners Charter.

Artikkel 34

Språk

Denne konvensjonen er utferdiget i ett eneste eksemplar med arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk tekst som har samme gyldighet.

TIL BEKREFTELSE HERAV har de undertegnede, som har behørig fullmakt fra sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjonen.

UTFERDIGET I LONDON den tjueåttende dag i april ett tusen ni hundre og åttini.