2 Rådets mandat

Justisdepartementet ga i brev av 11. august 1993 Straffelovrådet i oppdrag å utrede enkelte spørsmål i tilknytning til injurielovgivningen.

Rådet fikk følgende mandat:

«1 Justisdepartementet har fra Norsk Redaktørforening mottatt et forslag til endringer i injurielovgivningen med begrunnelse. Forslaget er utarbeidet av en gruppe advokater etter oppdrag fra Redaktørforeningen. Redaktørforeningen har gitt sin tilslutning til forslaget, og ber Justisdepartementet følge opp saken gjennom utredning og forslag til reform.

I St meld nr 32 (1992-93) Media i tida heter det på s 38 at Justisdepartementet vil gi Straffelovrådet i oppdrag å vurdere de forslag til endringer som Norsk Redaktørforening har fremmet.

2 I forslaget reises det generell kritikk mot dagens injurielovgivning. Det hevdes at bestemmelsene har en vanskelig tilgjengelig og uhensiktsmessig utforming, både materielt og prosessuelt. Videre hevdes det at dagens rettstilstand ikke gir tilstrekkelige muligheter for massemedia til å bringe informasjon og meninger om kritikkverdige forhold til allmennheten.

Det er også foreslått en del konkrete endringer i injurielovgivningen. Forslagene er sammenfattet slik:

«I korte trekk foreslås det at det tillegges større betydning enn nå at media omgående dementerer eller beriktiger krenkende utsagn og at fornærmede får en utvidet rett og plikt til å imøtegå de fremsatte påstander og beskyldninger. Videre foreslås at det ved rettsstridsvurderingen legges sterkere vekt på offentlig interesse for ytringstemaet, og at adgangen til straffri referatfrihet utvides. Det bringes også i forslaget flere forenklinger av prosessen, blant annet ved at fristen for anlegg av søksmål kortes ned til høyst ett år, at adgangen til å reise private straffesaker faller bort og at mortifikasjonsinsti­tuttet fjernes fra vår lovgivning.»

3 Straffelovrådet gis i oppdrag å vurdere nærmere de konkrete forslag til endringer Redaktørforeningen har kommet med. Straffelovrådet skal ikke generelt vurdere straffelovens kapittel om ærekrenkelser.»

Ved behandlingen har rådets faste medlemmer deltatt:

Professor dr. jur. Henry John Mæland, leder,

Advokat Elsbeth Bergsland,

Høyesterettsdommer Karenanne Gussgard,

Førstestatsadvokat (nå universitetsstipendiat) Tor-Geir Myhrer.

I tillegg har følgende særskilt sakkyndig medlem deltatt i utredningen:

Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen.

Rådets sekretær har vært amanuensis Asbjørn Strandbakken.