NOU 1995: 23

Barnefaglige sakkyndighetsoppgaver

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

1.1 OPPNEVNING OG MANDAT

Barne- og familiedepartementet nedsatte 30. november 1994 et utvalg med oppgave å utrede sakkyndiges rolle i barnesaker. Tidspunkt for avslutning av arbeidet ble satt til 1. september 1995. Utvalgets mandat hadde følgende formulering:

  1. Utvalget bes utforme og beskrive den sakkyndige rollen slik at forholdet til barnet, foreldrene og det offentlige tydeliggjøres. Dette innebærer også en gjennomgang av de regler og lovverk som regulerer rollen som sakkyndig i saker etter Lov om barneverntjenester og Lov om barn og foreldre.

  2. Utvalget bes om å beskrive det faglige grunnlaget som er relevant for arbeidet som sakkyndig. Utvalget bes videre om å utrede og vurdere den faglige kompetansen som anses å være nødvendig for arbeidet som sakkyndig. Dette inkluderer behov for og krav til faglige kvalifikasjoner, metodikk og fagetiske retningslinjer.

  3. Utvalget bes vurdere erfaringer med sakkyndiges arbeid slik de kommer til uttrykk i rapporter, erklæringer og muntlig fremstilling. Behovet for standardisering og kvalitetssikring skal særlig nøye vurderes.

  4. Utvalget legger frem eventuelle forslag til tiltak på følgende områder:

    1. Eventuelle endringer i lover og regler som regulerer den sakkyndiges rolle, drøftes og legges frem.

    2. Forslag til opplæringstiltak utarbeides.

    3. Forslag til kvalitetssikringstiltak for sakkyndighetsarbeid utarbeides.

1.2 SAMMENSETNING

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

Elisabeth Backe-HansenPsykolog
Terje GaltungPsykolog
Berit GrøholtBarne- og ungdomspsykiater
Bjørn Reidar KarlsenPsykolog
Katrin KochPsykolog
Wolfram LöllkeBarne- og ungdomspsykiater
Haldor ØvreeidePsykolog

Utvalget har bestått av fagpersoner med lang erfaring som sakkyndige i barnesaker. Haldor Øvreeide har vært leder og Bjørn Reidar Karlsen sekretær. Terje Galtung måtte trekke seg av personlige grunner i slutten av juli 1995.

Utvalget har vært administrativt forankret i Barne- og familiedepartementet. Fra departementet har rådgiver Elisabeth Askeland deltatt som observatør. Jurist fra BFD har bistått utvalget i avklaring av juridiske spørsmål.

1.3 ARBEIDSFORM

Utvalget har til sammen hatt 13 møter i perioden januar - september 1995. Medlemmenes egne erfaringer med rollen som sakkyndig i barnesaker er blitt inngående drøftet. Utvalget har videre gjennomgått relevant litteratur om sakkyndighetsarbeid. Litteraturliste er vedlagt. Man har valgt å innhente synspunkter om og erfaringer med sakkyndige i barnesaker fra interesseforeninger, juridisk hold og relevante aktører/samarbeidspartnere innen forvaltningen og rettsapparatet. I alt har man gjennomført 8 høringsmøter. Denne fremgangsmåten er valgt fordi det å skulle fremskaffe representative sakkyndige rapporter og erklæringer som gjenspeiler bredden og kvalitet på sakkyndighetsområdet ville bydd på så store praktiske, fagetiske og metodiske problemer at man ikke kunne ha gjennomført arbeidet innenfor de knappe tidsfristene som var avsatt til arbeidet. Noen personer/instanser som var invitert av utvalget til høringsmøte hadde ikke anledning til å møte. En del av disse har isteden valgt å gi utvalget skriftlige synspunkter. Dommerforeningen var invitert til høringsmøte, men møtte ikke med begrunnelse om uenighet i utvalgets sammensetning.

Utvalgets sekretær deltok som observatør på dagsseminar i regi av Forum for sakkyndige psykologer på Høvikodden 10. mars. Temaet var bruk av sakkyndige i barnefordelingssaker og innledere var byrettsdommer Ruth Anker Høyer, sorenskriver Tor Gjone, psykolog Knut Rønbeck og psykolog Berte Lise Trygstad.

Utvalget har før avlevering av arbeidet levert delforslag til oppdragsgiver vedrørende endringer i § 41 i barneloven og om samordning av retningslinjer for sakkyndighetsarbeid.

Utvalget har invitert til fremføring av skriftlige synspunkter og erfaringer gjennom kunngjøring av mandatet i en rekke fagtidsskrifter.

Følgende foreninger/instanser/personer har deltatt på høringsmøter med utvalget:

Representanter for interesseforeninger:

  • Foreningen2foreldre

  • Aleneforeldreforeningen

  • Foreningen trygt barnevern

  • Norsk fosterhjemsforening

  • Ungdomsgrupper invitert gjennom Norsk fosterhjemsforening

Representanter for fagforeninger:

  • Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere

  • Advokatforeningen

Relevant juridisk kompetanse:

  • Regjeringsadvokaten

  • Fylkesnemndsledere

  • Advokat Knut Lindboe

Representanter for relevant barnevernfaglig kompetanse:

  • Barnevernkonsulenter fra hhv. Tromsø, Porsgrunn og Meland kommune

  • Barnevernsjef for det fylkeskommunale barnevern i Akershus

Departementale møter:

  • Rådgiver Torunn Falkanger, Sivilavdelingen i Justisdepartementet

  • Byråsjef Tove Friisø og førstekonsulent Astrid Haram, Familie- og barnehageavdelingen i Barne- og familiedepartementet.

Utvalget har tilkjennegitt ønsker om innspill og synspunkter ved kunngjøring i følgende tidsskrifter:

  • Tidsskrift for den Norske Legeforening

  • Tidsskrift for Norsk Psykologforening

  • Advokatbladet

  • Norsk Fosterhjemskontakt

  • Barnevernpedagogen

Utvalget har mottatt skriftlige kommentarer fra følgende hold:

  • Barneombudet

  • Norsk fosterhjemforening

  • Foreningen2foreldre

  • Foreningen for trygt barnevern

  • Advokat Knut Lindboe, Oslo

  • Advokat Sverre Kvilhaug, Knarvik

  • Juridisk seksjon v/Barnevernsekretariatet i Oslo kommune

  • Barnevernkonsulent/sosialleiar i kommunene Selje, Eid, Vågsøy og Gloppen

  • Sjefspsykolog v/psykologisk barnevernteam i Akershus fylkeskommune

  • Barnevernsforum for kommunene Våle, Ramnes, Lardal, Tjøme, Andebu og Hof

    I tillegg har utvalget mottatt skriftlige synspunkter fra endel privatpersoner.

1.4 SAMMENDRAG

Innstillingen er i det vesentlige disponert i tråd med det mandat som ligger til grunn for utvalgets arbeid. I kapittel 2 beskrives rollen som sakkyndig i barnesaker, herunder formelle og faktiske særtrekk ved utøvelsen av arbeidet, jfr. pkt. 1 i mandatet.

I kapittel 3 foretar utvalget en nærmere gjennomgang av de regler og lovverk som regulerer rollen som sakkyndig i barnesaker, jfr. pkt. 1 i mandatet. Etter anmodning fra utvalget har Barne-og familiedepartementet gitt juridisk bistand ved utarbeidelsen av kap. 3.

I kapittel 4 redegjør utvalget for fremførte erfaringer med sakkyndiges arbeid, jfr. punkt 3 i mandatet.

I kapittel 5 drøftes det faglige grunnlaget som er relevant for arbeidet, jfr. punkt 2 og det vurderes de fremførte erfaringene og synspunktene jfr. punkt 3 i mandatet, herunder behovet for standardisering og kvalitetssikring av arbeidet.

I kapittel 6 legger utvalget frem forslag til tiltak på ulike områder, jfr. punkt 4 i mandatet. Utvalget foreslår mindre endringer i lov om barneverntjenester § 4-3 og lov om barn og foreldre § 41. I tillegg foreslår utvalget etablert en ordning med offentlig registrering av sakkyndige og organisering av videreutdanning for sakkyndighetsarbeid. Det foreslås videre utarbeidelse av felles veiledningshefte med retningslinjer for sakkyndighetsarbeid i forhold til barnesaker. Utvalget formulerer avslutningsvis en rekke anbefalinger i forhold til departement, utdannings- og forskningsinstitusjoner, profesjonsforeningene og sakkyndige yrkesutøvere.

Til forsiden