2 Oppnevning, bakgrunn og arbeidsmåte

2.1 Oppnevning

Ved kongelig resolusjon av 14. april 1994 oppnevnte Regjeringen et utvalg som skulle vurdere hva Norge kan gjøre for å sikre og effektivisere sin alkoholpolitikk i en tid med økt internasjonal kontakt og samarbeid, herunder et økt samarbeid med EU. Utvalget ble kalt Alkoholpolitisk utvalg.

Utvalget fikk følgende sammensetning:

• Komitéleder Bernt Bull, Arbeiderpartiet

• Lege Kjell Conradi, Sosialistisk Venstreparti

• Lærer Turid Folkestad, Avholdsfolkets Landsråd

• Oversykepleier Helen Fløisand, Kristelig Folkeparti

• Husmor Solveig Haugland, Arbeidernes Edruskapsforbund

• Kontorsjef Ingvild Hoel, Rusmiddeldirektoratet

• Direktør Arnulf Ingebrigtsen, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Styreleder Morten Jørgensen, Avholdsfolkets Landsråd

• Dr. philos. Lise Kjølsrød

• Avdelingssjef Heidi Larssen, Høyre

• Dr. philos. Ole-Jørgen Skog

• Adm. dir. Jon Øvrehus, Norsk Hotell- og Restaurantforbund

• Forskningsleder Olaf Gjerløw Aasland

Kjølsrød, Skog og Aasland ble oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet ut fra deres faglige bakgrunn, mens de andre ble oppnevnt etter forslag fra sine respektive organisasjoner. Oversykepleier Helen Fløisand ble løst fra sitt verv 23. februar 1995, og ble erstattet med fylkesmann Odd With, Kristelig Folkeparti.

Førstekonsulent Øyvind Horverak har vært engasjert som sekretær for utvalget. Sekretariatet ble lagt til Sosialavdeling I i Sosial- og helsedepartementet.

Det ble forutsatt at utvalget skulle avgi sin innstilling innen 1. april 1995. Fristen ble senere forlenget til september 1995.

2.2 Bakgrunn

I den kongelige resolusjonen hvor utvalget ble oppnevnt, er det sagt følgende om bakgrunnen for oppnevningen:

«Utviklingen mot en stadig tettere internasjonal kontakt stiller Norge overfor nye utfordringer. Dette gjelder også på alkoholpolitikkens område.

Når verden er i forandring, blir det nødvendig å vurdere om de virkemidler vi bruker i vår alkoholpolitikk er effektive nok for å møte de utfordringene vi står overfor, og om det eventuelt er nødvendig å ta helt nye virkemidler i bruk.

I St.meld. nr. 17 for 1987-88 Alkohol og folkehelse gis en oversikt over de virkemidler Norge benytter i sin alkoholpolitikk. Virkemidlene deles i fem grupper:

1. Tiltak for å redusere tilgjengeligheten av alkohol.

2. Tiltak som tar sikte på å påvirke bruken av alkohol i bestemte sosiale situasjoner.

3. Tiltak med etterspørselsreduserende siktemål.

4. Tiltak overfor grupper i risikosonen.

5. Tiltak for å påvirke drikkemønsteret.

På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å oppnevne et utvalg som skal vurdere hva Norge kan gjøre for å sikre og effektivisere sin alkoholpolitikk, i en tid med økt internasjonal kontakt og samarbeid, herunder en nærmere tilknytning til EU.»

2.3 Mandat

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Utvalget skal:

1. Gjøre rede for betydningen og effekten av de virkemidler Norge i dag benytter i sin alkoholpolitikk.

2. Vurdere om økende internasjonal kontakt, herunder EØS-avtalen og et eventuelt EU-medlemskap, gjør det nødvendig å effektivisere de alkoholpolitiske virkemidlene for å ivareta våre alkoholpolitiske målsetninger, slik disse er nedfelt i St.meld. nr. 17 for 1987-88.

3. Vurdere om Norge som følge av en økende internasjonal kontakt bør ta i bruk andre virkemidler ved siden av dem som allerede benyttes.»

2.4 Utvalgets tolkning av mandatet

De mål som er stilt opp for norsk alkoholpolitikk i St.meld. nr. 17 1987-88 er:

1. Å få en bedre styring av utviklingen av totalforbruket i den samlede befolkningen (med totalforbruket menes både det registrerte og det uregistrerte forbruket).

2. Å påvirke befolkningens drikkemønster slik at svakere alkoholdrikker erstatter sterkere, og slik at alkoholinntaket pr. drikkesituasjon reduseres.

3. Å unngå bruk av alkohol i bestemte sosiale situasjoner hvor alkohol kan være spesielt uheldig.

4. Å bedre oppvekstvilkårene for barn og ungdom med foreldre som er storforbrukere av alkohol.

5. Å begrense eksporten av norske alkoholvarer til land som ikke selv har en alkoholpolitikk og muligheter for kontrolltiltak (altså unngå eksport til land i den 3. verden).

Utvalgets arbeid har bestått i å gi en vurdering av hvilken politikk det norske samfunnet kan og bør utforme for å oppnå de nevnte mål. Uvalget har imidlertid ikke behandlet målene 4 og 5 i noen særlig utstrekning. Det fant ikke utvalget naturlig verken ut fra dets sammensetning eller ut fra den bakgrunn som lå til grunn for dets oppnevnelse. Slik mandatet er utformet, har utvalget heller ikke funnet det naturlig å se på behandlingstilbudet for alkoholskadde.

I mandatets punkt 1 sies det at utvalget skal redegjøre for betydningen og effekten av de alkoholpolitiske virkemidler som Norge i dag benytter i sin alkoholpolitikk. I den forbindelse har utvalget funnet det nødvendig å legge stor vekt på å gi en beskrivelse av innholdet i dagens alkoholpolitikk, dvs. dens historiske framvekst, synet på hva alkoholproblemet i Norge består i, hvilke virkemidler norsk alkoholpolitikk inneholder og hvor effektive de er, og den støtten alkoholpolitikken har i den norske befolkningen.

I forbindelse med mandatets andre punkt, har utvalget funnet det nødvendig å gi en oversikt over en del tiltak som andre land har gjennomført, og som vil ha alkoholpolitiske konsekvenser.

Når det gjelder mandatets tredje punkt, har utvalget lagt to premisser til grunn for dets forslag til tiltak. For det første har utvalget tatt det for gitt at øl, vin og brennevin skal omsettes legalt her til lands; for det andre at den norske alkoholpolitikken også i framtiden skal ses i et folkehelseperspektiv.

2.5 Arbeidsmåte

Utvalget har hatt 15 møter, hvorav ett har vært holdt over 2 dager. Utvalget har gjennomført to studiereiser, en til Sverige og Finland og en til Frankrike, Luxembourg og Nederland. I Sverige og Finland møtte utvalget representanter for landenes sosialdepartement, alkoholmonopoler og alkoholforskningsmiljøer. I Frankrike besøkte utvalget organisasjonen Association Nationale de Prevention d'Alcoolisme og i Nederland møtte det representanter for det nederlandske sosialdepartementet. I Luxembourg møtte utvalget representanter for EUs Generaldirektorat for beskæftigelse, arbejdsmarkedsrelationer og sociale anliggender (DG V).

I forbindelse med sitt arbeid har utvalget hørt følgende organisasjoner/instanser: Oslo kommune, Bergen kommune, Tynset kommune, Kommunenes Sentralforbund, Oslo politikammer, Tønsberg politikammer, Lensmannen i Tynset, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, Norges Hotell- og Restaurantforbund, Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norsk Bryggeri- og Mineralvannindustris Forening, A/S Vinmonopolet og foreningen Pilsens Venner.

Utvalget har blitt informert av Sosial- og helsedepartementet om det pågående arbeidet med revisjonen av alkoholloven, og om departementets syn på utviklingen innen europeisk narkotikapolitikk. Dessuten har utvalget hatt et møte både med Sosial- og helsedepartementet og med A/S Vinmonopolet etter at det ble klart at monopolet på import, eksport og engrosomsetning av vin og brennevin ville bli opphevet.

I samarbeid med Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning har utvalget fått gjennomført en landsomfattende intervjuundersøkelse om hvordan folk stiller seg til enkelte alkoholpolitiske tiltak, og i samarbeid med A/S Vinmonopolet har utvalget fått gjennom­ført en landsomfattende intervjuundersøkelse om folks syn på virksomheten ved A/S Vinmonopolet og om enkelte trekk ved omsetningssystemet for vin og brennevin. I tillegg har utvalget selv innhentet opplysninger fra alle Norges stasjoner i EU-landene om forhold som kan ha betydning for alkoholforbruket i de respektive land.