9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har i sitt arbeid lagt til grunn at målsettingen med kompetansereformen er å gi flere adgang til høgre utdanning. Dette innebærer bl a endringer av regelverk og praksis for opptak og avkorting av studieløp. Adgang til høgre utdanning for personer uten generell studiekompetanse forutsetter dokumentasjon og sertifisering av realkompetanse slik at denne blir kommuniserbar og kan vurderes for opptak. Avkorting av studieløp på grunnlag av realkompetanse forutsetter i tillegg at det ved noen institusjoner etableres spesielt tilrettelagte og avkortede studieløp på grunnlag av den sentralt gitte rammeplanen.

Vurdering av realkompetanse som grunnlag for opptak til høgre utdanning skal gjøres på individuelt grunnlag ut fra det som ansees som nødvendige kunnskaper for gjennomføring av gjeldende studium ved den enkelte institusjonen, og av det relevante fagmiljøet. Dette forutsetter at institusjonene bygger opp ekspertise i studieavdelinger og fagmiljøer slik at de blir i stand til å vurdere søkers kompetansebakgrunn i forhold til en utdanning eller et studieløp. Utvalget forslår at institusjonene får tildelt ressurser som er nødvendig for å håndtere de nye oppgavene som følger av at det innføres en ordning med opptalk på grunnlag av realkompetanse.

Den praktiske gjennomføringen av utvalgets forslag forutsetter bruk av skjema for dokumentasjon av realkompetanse. Forslag til skjema for kompetansedokumentasjon følger som vedlegg 1, 2 og 3 i utredningen.

En ordning for opptak basert på realkompetanse vil innebære nye oppgaver for institusjonene. I den sammenheng mener utvalget at det er behov for et forum, hvor institusjonene kan møtes for å diskutere og utveksle erfaringer i arbeidet med realkompetanse. Utvalget foreslår derfor at fagmiljøer og administrativt ansatte ved institusjonene som blir berørt av ordning for opptak på grunnlag av realkompetanse, får anledning til å samles årlig for utveksling av erfaringer.

Utvalget forslår at et slikt diskusjonsforum administrativt kan legges til Samordna opptak. Dette kan synes naturlig da Samordna opptak har betydelig erfaring og kjennskap til opptakssystemet for høgre utdanning.

For administrasjon av og støtte for realkompetansevurderingene må de studieadministrative systemene ved institusjonene videreutvikles, dessuten må SO-systemet videreutvikles for å kunne fungere som postkasse og integrere opptak basert på realkompetanse med de ordinære opptakene. SO-systemet og de studieadministrative systemene ved institusjonene er basert på samme kravspesifikasjon og samme datamodell for opptak, og med en viss videreutvikling godt egnet som datastøtte for arbeidet med realkompetanse. Utviklingskostnadene for slik tilpasning anslås til ca 3 mill kroner.

Med tanke på fremtidig dimensjonering og planlegging, vil det være viktig å ha tilgang til korrekte data over den totale søkermassen uavhengig av opptaksgrunnlag, både til grunnutdanninger og høgre nivå. Utvalgets oppfatning er at Samordna opptak er særlig egnet til å kunne utarbeide slik statistikk. Samordna opptak administrerer i dag opptak til grunnutdanning i høgre utdanning, og har dermed den nødvendige ekspertise, men samler i dag ikke statistikk over søkning til videreutdanningsstudium. Utvalget mener derfor det er viktig å skaffe god oversikt over køene til studietilbudene utover grunnutdanningene, og går inn for at Samordna opptak videreutvikler sine statistikker til å omfatte også disse områdene.

Utvalget foreslår at Samordna opptak får tildelt om lag 5 mill kroner for å håndtere de nye oppgavene.