6 Avkorting av studieløp

6.1 Innledning

En stor del av samfunnets kunnskapsutvikling skjer i bedrifter og organisasjoner. De erfaringer og den kunnskap den enkelte arbeidstaker erverver seg i arbeidslivet og gjennom organisasjonsarbeid eller i annet samfunnsmessig arbeid, kan være svært relevant for å kunne gjennomføre et studieløp. Den realkompetansen den enkelte har ervervet, kan overlappe krav til kunnskap i deler av studieløp som tilbys ved institusjonene for høgre utdanning. Realkompetanse kan derfor gi grunnlag for å vurdere tidsmessig avkorting i etablerte studieløp i høgre utdanning.

Institusjoner innenfor høgre utdanning innehar en sentral rolle som tilbyder av utdannet arbeidskraft til arbeidsmarkedet. Parallelt med dette kan institusjonene også gi muligheter for å bygge videre på kunnskap som den enkelte har tilegnet seg i arbeid, og for sertifisering av realkompetanse som er ervervet gjennom arbeid. I forhold til dette og prinsippet om livslang læring vil institusjoner for høgre utdanning måtte ta i betraktning flere innfallsporter til sine studietilbud enn de som tradisjonelt har vært gjeldende. Hensyn til den enkelte og samfunnet for øvrig tilsier at kunnskap ervervet i arbeids- og organisasjonsliv tas i betraktning, slik at utviklingen av den enkeltes kompetanse skjer uten sløsing av tid og ressurser.

I mandat for delutredning om eksternt finansiert virksomhet sies det blant annet: ...slik at institusjonane bl a er betre i stand til å møte kompetansebehova i arbeidslivet. I mandatet for delutredning om realkompetanse i høgre utdanning bes det om en vurdering av løsninger som åpner for at det kan etableres kortere eller tilpassede studieløp i høgere utdanninger enten for spesielle grupper eller på individuell basis.

Utvalget mener at det er naturlig å se mandatene for de to delutredningene i sammenheng. Institusjonene i høgre utdanning må framover i større grad søke å tilrettelegge studieløp til den enkeltes behov og forkunnskaper, med sikte på å kunne gi tidsmessig avkorting på grunnlagt av relevant realkompetanse. I tråd med dette ønsker utvalget å drøfte avkorting av studier. Utvalget forutsetter at det stilles samme krav til kompetanse og funksjonsdyktighet ved avkortede som ved ordinære studieløp. Dette vil være viktig med tanke på tilrettelagte studieløps verdi og faglige status i en videre sammenheng. For den enkelte vil dette være knyttet til krav om funksjonsdyktighet og faglig godkjenning. Dette omfatter teoretisk nivå, studiets helhet og holdninger til yrkesutøvelse som dannes gjennom ordinære studieløp. Teoretisk nivå gir nødvendig trygghet for senere yrkesutøvelse. For samfunnet vil dette være knyttet til utdanningenes verdi mer generelt, og til den muligheten samfunnet har for å nyttiggjøre seg likeverdig kunnskap og kompetanse gitt av institusjonene innenfor høgre utdanning.

6.2 Avkorting

Kompetansedokumentasjon og opptak på grunnlag av realkompetanse løser deler av tilgjengelighetsproblematikken ved å gjøre institusjoner innenfor høgre utdanning tilgjengelig for flere. Kompetansedokumentasjon kan gjøre erfaringer som er opparbeidet gjennom arbeidslivet kommuniserbar og anvendelig for vurdering til opptak. Erfaringene fra arbeidslivet kan også gjøres anvendelige i utdanningssammenheng, ved at enkeltpersoner får mulighet til å korte ned på studieløp på bakgrunn av de erfaringene og den kunnskapen de har ervervet på annen måte enn i de tradisjonelle utdanningsløpene. Realkompetanse kan i visse tilfeller overlappe deler av studiet som dermed kan avkortes. Dette vil gjelde når vedkommende har kunnskaper og erfaringer som overlapper med deler av studiet.

Utvalget drøfter dette i lys av følgende forhold:

• Erfaring og kunnskap fra arbeidslivet kan gi kompetanse som er relevant for og jevnbyrdig med deler av grunnutdanningen ved institusjonene for høgre utdanning. Det kan derfor ses som unødvendig at den enkelte skal gjennomføre et ordinært studieløp på områder der det kan dokumenteres at vedkommende har tilsvarende kompetanse.

• Kompetanse og arbeidserfaring etter fullført fagutdanning i videregåendeopplæring, kan være overlappende med deler av studieløp ved utdanninger i universiteter og høgskolesektoren.

6.3 Avkorting for den enkelte

Avkorting handler om å erkjenne at kunnskap og kompetanse kan erverves utenfor institusjoner for utdanning. Det bør være mulig å søke om avkorting på grunnlag av dokumentert realkompetanse. Dokumentert realkompetanse viser om den aktuelle søkeren har ferdigheter og kunnskaper som inngår i deler av studieløpet. Avkorting kan skje på grunnlag av rene fagkunnskaper og relevant praksis som søker har. Det vil si at det blir viktig at den enkelte får mulighet til å legge fram informasjon og dokumentasjon om sin kompetanse i en form som gjør det mulig å vurdere søkers kompetansenivå i forhold til den utdanningen søker ønsker å få avkortet. Dette er spesielt viktig da et kjennetegn ved uformell kompetanse er at det ofte dreier seg om implisitt kunnskap den enkelte innehar, og som ikke er uttalt eller på annen måte er eksplisitt målbar. I mange tilfeller er den enkelte søker selv ikke oppmerksom på eller bevisst sitt eget realkompetansenivå.

Dokumentasjon av kompetanse for avkorting kan gjøres ut fra nærmere definerte kriterier eller krav. Imidlertid kan det i likhet med dokumentasjon av realkompetanse for vurdering av opptak dreie seg om så mange og vidt ulike erfaringsbakgrunner at det kan bli problematisk å vurdere søkere etter slike formaliserte krav. Vurdering av realkompetanse for avkorting tenkes lagt til den enkelte institusjon for høgre utdanning. Dette vil ivareta faghensyn, og en vurdering vil på samme måte som ved opptak bli en vurdering som er relevant for det gjeldende studiet. En slik ordning vil kreve dokumentasjon av den relevante kompetansen vedkommende måtte ha sett i sammenheng med det ønskede studiet.

6.4 Konsekvenser for institusjonene i høgre utdanning

Avkortede studieløp representerer en utfordring for institusjoner innen høgre utdanning når det gjelder tilrettelegging av studieplaner og faglig godkjenning av slike planer. Dette må ses i lys av ønsker fra den enkelte om å utdanne seg videre og benytte kompetansen de allerede har på nye fagfelt. Avkorting av studieløp og eventuelle tilpassede studieløp vil måtte forholdes til studienes struktur og fagenes egenart. Dette vil også angå de formelle bestemmelsene om studienes innhold, organisering, eksamen og mål. Et praktisk skille i så måte går mellom studier med faste studieløp og fast studiestruktur, og de studier som er friere i sin oppbygning.

Avkorting forutsetter entydige utdanningsmål for det enkelte studium og studieløp uavhengig av om det gjelder profesjonsstudier eller friere organiserte studier. Dette er knyttet til vurdering av både dokumentert realkompetanse og søknad om avkorting. Det blir helt sentralt å kunne vurdere innholdet i slike dokumenter mot fastsatte mål for studiene. Den praktiske gjennomføringen av avkortede studieløp må betraktes i forhold til rammeplanstudier, som gjelder en rekke av profesjonsstudiene. Da slike studieløps mål, innhold, eksamensbestemmelser, struktur og organisering er sentralt bestemt for å sikre nasjonale rammer for innhold og et enhetlig utdanningstilbud, må dette også reflekteres i fagplaner for avkortede studieløp som fastsettes av styrer ved institusjoner i høgre utdanning. Det forutsettes at institusjonene selv tar ansvar for å utvikle tilrettelagte fagplaner. Rammeplanene angir også krav til yrkesrettet kompetanse og funksjonsdyktighet som kreves av ferdig utdannede. Avkortede studieløp skal tilfredsstille de samme kravene, slik at studenter fra avkortede studieløp uteksamineres som jevnbyrdige med studenter som har fullført ordinære studieløp.

Innenfor profesjonsutdanningene vil realkompetanse kunne gi grunnlag for avkorting av deler som inngår på ulike trinn av studieløpet. Det er ikke nødvendigvis slik at deler som det vil være aktuelt å få avkortet, vil være knyttet til første delen av studiet. Delene kan være fordelt over større deler av studieløpet. Det vil si at det avkortes for det søker faktisk kan, enten det gjelder konkrete fagkunnskaper eller praksisrelaterte erfaringer uavhengig av hvor i studieløpet det vanligvis undervises i dette. Det kan innebære at dersom en søker kan dokumentere at vedkommende har ervervet seg kunnskaper som tilsvarer 1. året i en profesjonsutdanning, så kan vedkommende slippe et år. Dersom søker kan dokumentere at han/hun har ervervet seg kunnskaper og ferdigheter som vanligvis gis på ulike tidspunkter i en profesjonsutdanning, kan vedkommende få avkorting under forutsetning av at vedkommende fullfører et tilpasset studieløp som sikrer at vedkommende erverver seg den kompetansen og ferdighetene som vanligvis erverves i et normalt studieløp.

De friere organiserte studiene bygges opp av en cand mag grad (lavere grad) og høgre grad. Cand mag graden har i hovedsak to funksjoner. Den ene er dokumentasjon av utdanning for de som velger å avslutte studiene på dette nivået og gå ut i arbeidslivet. Den andre hovedfunksjonen er som opptaksgrunnlag for studier til høgre grad. I forhold til denne siste funksjonen har spørsmålet om avkorting relevans.

Det generelle opptaksgrunnlaget til høgre grads studier er cand mag grad. Cand mag graden bygger på et prinsipp om at to sentrale krav, breddekravet og fordypningskravet, skal oppfylles. Breddekravet sikres ved at graden skal inneholde minst to studium på grunnfagsnivå. Fordypningskravet sikres ved at ett studium skal være på mellomfagsnivå. Regelverket gir åpning for en spesialisert sammensetning med inntil 50 vekttall på ett fagområde og en sammensetning med stor bredde mellomfag, grunnfag og delfag. Kjernen i graden er at den skal inneholde et mellomfag og et grunnfag, mens det siste året kan velges relativt fritt. I tillegg må studenten ha avlagt examen philosophicum og andre forprøver.

Kjernekravene (ett grunnfag og ett mellomfag) bør stå ved lag ved søknad om opptak til høgre grad. Søkere med lang yrkeserfaring bør imidlertid kunne få et års avkorting i breddekravet, slik at det ikke stilles krav utover kjernekravene.