1 Sammendrag

Straffelovens bestemmelser om forbrytelser i gjeldsforhold fremgår av lovens kapittel 27. Bestemmelsene er kompliserte og reiser tolkningsproblemer og bevistvil. Dette har skapt vansker for håndhevingen. For å effektivisere lovgivningen på dette viktige området oversendte ØKOKRIM til Justisdepartementet i 1993 et forslag om endringer utarbeidet av daværende førstestatsadvokat Hans Petter Jahre, inntatt som Vedlegg 1 til denne utredningen. Straffelovrådet ble dernest gitt i oppdrag å vurdere de sentrale bestemmelsene i straffelovens kapittel 27 særlig på bakgrunn av dette forslaget, men rådets mandat omfatter også eventuell revisjon av forhold utover de forslag som ØKOKRIM har tatt opp, se nærmere rådets mandat som er inntatt i kapittel 2.

Straffelovrådet har i det fremlagte forslag fulgt opp mange av de intensjoner som ligger bak forslaget til ØKOKRIM (Jahre), men rådets forslag til lovutkast avviker en del fra det som der er foreslått. Hovedformålet bak ØKOKRIMs ønske om revisjon var å forenkle og effektivisere reguleringen. Rådet har fremmet mange endringsforslag med dette siktemål. Straffelovrådet vil imidlertid understreke at de forhold som bestemmelsene skal regulere, er i seg selv mangeartete og kompliserte hvor det samtidig er sterke mothensyn mot straffebud som i ordlyd rekker for vidt. Det er av slike grunner begrenset hvor langt man kan gå i forenkling og effektivisering ved hjelp av lovendringer. Rådet foreslår imidlertid å lette rettsanvendelsen ved å oppheve enkelte overlappende bestemmelser og klarere avgrense rekkevidden av de enkelte straffebud.

Et vesentlig problem ved håndhevelsen av bestemmelsene i dag har knyttet seg til det insolvensvilkår som er oppstilt bl.a. i bestemmelsene med forbud mot henholdsvis boforringelse i strl. § 281 og kreditorbegunstigelse i strl. § 284.

Etter ordlyden i disse bestemmelsene skal skyldneren på handlingstidspunktet ha vært i en situasjon hvor han ikke ville kunne tilfredsstille alle fordringshaverne. Dette insolvensvilkåret har i praksis skapt bevisproblemer. For å lette håndhevingen foreslår rådet at det i lovteksten inntas som alternativt vilkår til insolvens at skyldneren står i påtagelig fare for å bli insolvent. Rådet antar at en slik endring vil kunne avhjelpe en del bevistvil om insolvenssituasjonen slik at man kan få pådømt klart straffverdige handlinger fra skyldnerens side som begås i tid forut for konkurs.

ØKOKRIM (Jahre) foreslo at gjeldende straffebud rettet mot boforringelse og kreditorbegunstigelse i strl. § 281, andre ledd, § 283, § 284 og § 285, andre ledd burde oppheves og erstattet med en ny vidtrekkende § 283 som rettet seg både mot boforringelse og kreditorbegunstigelse, se lovforslaget inntatt i undervedlegg 2. Rådet vil her anbefale at tilfeller av boforringelse og kreditorbegunstigelse fortsatt reguleres i forskjellige straffebud og med ulik strafferamme. Rådet mener dette er best egnet både til å gi uttrykk for hva som er straffbart og de to ulike forholds alminnelige straffverdighet.

ØKOKRIM (Jahre) foreslo skyldkravet både ved boforringelse og kreditorbegunstigelse senket til uaktsomhet. Rådet mener at dette vil være å gå for langt i kriminalisering. Etter gjeldende rett er den grovt uaktsomme boforringelse gjort straffbar etter strl. § 283. Rådet foreslår strl. § 283 opphevet og skyldkravet grov uaktsomhet inntatt i strl. § 281 som sideordnet skyldkrav til forsett. Rådet foreslår videre at skyldkravet grov uaktsomhet (i tillegg til forsett) også bør gjelde ved andre overtredelser i strl. kapittel 27, således i strl. §§ 283 a, 284 og 285, se kapittel 5.10. Videre foreslås i samsvar med forslaget fra ØKOKRIM at forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser har felles strafferamme, se kapittel 5.11.2.

ØKOKRIM (Jahre) fremmet forslag om å endre strafferammene for boforringelse og kreditorbegunstigelse slik at den alminnelige strafferammen er bøter eller fengsel inntil 3 år, mens grove overtredelser burde straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år, se lovforslaget i undervedlegg 2.

Rådet foreslår strl. § 281 endret slik at det – som i dag – settes straff med bøter eller fengsel inntil 3 år ved alminnelige overtredelser av paragrafens første eller andre ledd, men at grove overtredelser straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år. Etter gjeldende § 281, tredje ledd, straffes overtredelser av første eller andre ledd med fengsel inntil 5 år når overtredelsen gjelder betydelige verdier eller hvor det foreligger andre særlig skjerpende omstendigheter. For så vidt gjelder forbudene mot boforringelse i strl. § 281, slutter rådet seg således til Jahres forslag om oppbygning av straffebudet og strafferamme. Etter rådets vurdering er straffverdigheten av boforringelse som nevnt i strl. 281 den samme som ved flere andre formuesforbrytelser i strl. kapittel 24 og 26, herunder straffebudene om tyveri, underslag, bedrageri og utroskap. Dette bør også komme til uttrykk i strafferammen. Rådet tilrår derimot ikke endringer i strafferammen i strl. § 283 a, § 284 og § 285. (Paragraf 283 a omfattes for øvrig ikke av Jahres forslag, se kapittel 5.11.1.) På den annen side tilrår rådet strafferammen for regnskapsovertredelser i strl. § 286 hevet til bøter eller fengsel inntil 3 år og ved særlig skjerpende omstendigheter fengsel inntil 6 år, se kapittel 5.11.3.3.

Rådet foreslår at bestemmelsene i strl. § 281 og 285 som retter seg mot boforringelse, inndeles etter hvilket stadium den kreditorskadelige handling foretas. En slik inndeling kan også spores i gjeldende rett, men mindre utviklet enn i rådets forslag.

Rådet foreslår at det sondres mellom boforringende handlinger foretatt

1. før skyldneren er eller blir insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent,

2. når skyldneren er eller blir insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent, men før han er kommet under lovbasert gjeldsforhandling eller konkurs, og

3. etter at skyldneren er kommet under lovbasert gjeldsforhandling eller konkurs.

   Handlinger som nevnt under a) reguleres av rådets forslag til strl. § 285.

   Handlinger som nevnt under b) reguleres av rådets forslag til strl. § 281, andre ledd.

   Handlinger som nevnt under c) reguleres av rådets forslag til strl. § 281, første ledd.

Den foreslåtte inndelingen grunnes på flere forhold. Hensynet til skyldnerens kreditorer tilsier at skyldnerens frihet til å disponere over sine formuesgoder som han vil, innskrenkes når skyldneren er insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent. Når skyldnerens økonomiske stilling er slik, trenger kreditorene i høy grad beskyttelse mot boforringende handlinger som er egnet til ytterligere å svekke skyldnerens evne til å dekke sine forpliktelser. Videre trenger kreditorene beskyttelse mot slike handlinger som medfører at skyldneren blir insolvent, f.eks. den solvente skyldner som gir en gave av et slikt omfang at han ikke kan betjene sin gjeld med resterende eiendeler og løpende inntekter.

Åpning av gjeldsforhandling eller konkurs medfører særskilte begrensninger i skyldnerens rådighet over sine formuesgoder. Det er etter rådets oppfatning naturlig at dette kommer til uttrykk i form av en særskilt bestemmelse som retter seg mot boforringende handlinger som skyldneren foretar når han er under lovbasert gjeldsforhandling eller konkurs. En slik særskilt regulering fremgår også av gjeldende § 281, første ledd. Rådet foreslår denne reguleringen videreført, men med noen endringer og tillegg, se kapittel 5.7.7 og merknadene til § 281, første ledd.

Den sentrale bestemmelse om boforringelse vil fremgå av strl. § 281. Rådet foreslår forbudshandlingen i § 281 endret fra det forhold at skyldneren søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning… til det mer objektive og vidtrekkende at han foretar handling som er egnet til å forhindre at noen formuesgoder tjener til dekning…. Rådet antar at en slik endring vil bidra til en mer hensiktsmessig regulering, se kapittel 5.7.2.

Kravet til skyldnerens økonomiske stilling på handlingstidspunktet i § 281, andre ledd foreslås som nevnt endret fra ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne til den situasjon at han er eller ved handlingen blir insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent, se kapittel 5.2.

Forholdet mellom strl. § 281, andre ledd og § 285, første ledd foreslås endret slik at § 285, første ledd bare omfatter handlinger som ikke kan straffes etter § 281, andre ledd. Slik rådet foreslår § 281, andre ledd utformet, vil § 285, første ledd i hovedsak omfatte tilfelle hvor skyldnere som er solvent og heller ikke står i påtagelig fare for å bli insolvent, likevel påfører kreditorene tap ved en straffverdig handling, se kapittel 5.7.5.

Forbudet i strl. § 281, andre ledd mot boforringende handlinger før det åpnes konkurs, offentlig akkordforhandling eller annen forhandling om gjeldsordning etter regler som er gitt ved lov, foreslås endret slik at det omfatter krenkelser av en eller flere fordringshavere. Etter gjeldende rett er det bare krenkelser av fordringshaverne som omfattes av § 281, andre ledd. Krenkelser av én enkelt kreditor rammes derimot i noen grad av gjeldende § 282, samt – når kreditor har fått panterett eller annen særlig rett til et formuesgode – av § 277 eller § 278. Den foreslåtte endringen av strl. § 281, andre ledd medfører at det ikke lenger anses å være tilstrekkelig grunn til å opprettholde straffebudet i strl. § 282. Strl. § 282 foreslås derfor opphevet, se kapittel 5.3.

Skyldkravet i gjeldende strl. § 281 er forsett. Etter § 283 straffes også grovt uaktsomme overtredelser av strl. § 281 eller § 282. Rådet foreslår som nevnt at skyldkravet i § 281 endres til forsett eller grov uaktsomhet og at § 282 oppheves. Strl. § 283 fremtrer derved som overflødig og bestemmelsen foreslås opphevet. Endringene kommenteres nærmere i kapittel 5.10.

Rådet foreslår også ellers en del endringer i strl. § 281. I § 281, første ledd, andre punktum foreslås inntatt en bestemmelse om at skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt under konkurs unnlater å bidra til at formuesgoder som beror utenfor riket gjøres tilgjengelig for fordringshaverne, straffes på samme måte som etter § 281, første ledd, første punktum. Det er mulig at slike tilfeller i større eller mindre grad omfattes både av gjeldende og foreslått § 281, første ledd, første punktum. Rådet ønsker imidlertid å sette søkelyset på dette typetilfellet og klargjøre at slike handlinger blir å straffe som boforringelse, se nærmere i kapittel 5.7.7.

I § 281, andre ledd, første punktum foreslås inntatt som alternativ til boforringelse i form av reduksjon av aktiva, at skyldner påtar seg forpliktelser. Gjeldende § 281, andre ledd har intet uttrykkelig vilkår på dette punkt.

Videre foreslås i § 281, andre ledd, andre punktum inntatt en bestemmelse som retter seg mot de tilfelle hvor skyldneren har foretatt en handling som nevnt i andre ledd, første punktum, men hvor skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har tilsidesatt sin regnskapsplikt som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov i en slik grad at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å bedømme om han er eller ved handlingen blir insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent. Dette forslaget vil bidra til å lette håndhevelsen av § 281, andre ledd. Etter gjeldende rett vil skyldneren nemlig måtte bli å frifinne for tiltalen om straffbar boforringelse etter § 281, andre ledd i slike tilfelle. Forslaget til ny § 281, andre ledd, andre punktum kommenteres nærmere i kapittel 5.2.

Rådet foreslår at straffebudet i gjeldende § 285, andre ledd oppheves. Bestemmelsen antas å ville ha liten selvstendig betydning, idet de forhold bestemmelsen rammer, langt på vei vil bli dekket av andre straffebud, herunder spesielt rådets forslag til strl. § 281, andre ledd, se kapittel 5.7.3.

Rådet foreslår videre at den særskilte regulering av plikten til å begjære oppbud i strl. § 283 a, andre straffalternativ oppheves. Sett i lys av rådets forslag til strl. § 281, andre ledd, antas strl. § 283 a, andre straffalternativ å ha liten selvstendig betydning, se kapittel 5.7.4.

Strl. § 284 med forbud mot kreditorbegunstigelser foreslås ført videre, men med enkelte endringer og presiseringer. Rådet foreslår at det i strl. § 284 settes straff med bøter eller fengsel inntil 2 år for skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt uforsvarlig gir en kreditor fyldestgjørelse eller sikkerhet, når skyldneren er insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent, og ved handlingen forringer de øvrige kreditorenes dekningsutsikt betydelig.

Kravet til skyldnerens økonomiske situasjon på gjerningstidspunktet foreslås derved også i strl. § 284 som nevnt noe endret til et krav om at skyldneren er eller står i påtagelig fare for å bli insolvent. Av hensyn til skyldnerens behov for en viss handlefrihet for å overvinne sine økonomiske problemer, foreslås i tillegg innført et uttrykkelig vilkår i § 284 om at kreditorbegunstigelsen må være uforsvarlig før handlingen er straffbar. Denne endringen kommenteres nærmere i kapittel 5.8.2.

Skyldkravet foreslås noe endret i forhold til gjeldende § 284. Gjeldende bestemmelse krever forsett, men bare uaktsomhet med hensyn til at skyldneren ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, og at utsikten for dem til å få dekning blir betydelig forringet. Rådet foreslår at skyldkravet endres til forsett eller grov uaktsomhet. Denne endringen kommenteres nærmere i kapittel 5.10.

Rådet foretar for øvrig en gjennomgang av noen sider av bestemmelsen om forbud mot kreditorbegunstigelse i kapittel 5.8.3 – 5.8.6. Denne leder til anbefalinger som i noen grad vil fremstå som presiseringer og justeringer i forhold til gjeldende rett.

Gjeldende strl § 288 utvider rekkevidden av straffebudene i strl. §§ 281–286 bl.a. ved at andre enn skyldneren kan bli ansvarlig for medvirkning til skyldnerens overtredelse, samt for selvstendig overtredelse av de nevnte straffebud. Også medvirkning til andre gjerningspersoners overtredelse av §§ 281–286 er straffbart, jfr. § 288, første ledd i.f. I forhold til gjeldende rett foreslår rådet noen redaksjonelle endringer. Disse endringene kommenteres nærmere i merknadene til utkast til § 288.

Straffansvaret for medvirkning er noe modifisert for kreditorer, jfr. gjeldende § 288, andre ledd. Kreditor som mottar eller krever fyldestgjørelse eller sikkerhet kan bare straffes hvis han har brukt utilbørlige trusler eller andre utilbørlige midler for å få skyldneren til å betale eller stille sikkerhet, eller han har mottatt fyldestgjørelse eller sikkerhet for uforfalt gjeld. Rådet foreslår disse begrensningene ført videre, dog slik at avgrensningen i gjeldende § 288, andre ledd i.f. mot tilfelle hvor kreditor har mottatt fyldestgjørelse eller sikkerhet for uforfalt gjeld, foreslås opphevet. Særlige hensyn tilsier suspensjon av foreldelse ved straffbare krenkelser av kreditorers interesser. Slike forhold er ofte svært kompliserte å avdekke. Selv om gjerningen er utført før skyldner er kommet under gjeldsforhandling eller konkurs, avdekkes forholdet gjerne ikke før under slik gjeldsforfølgning. Den straffbare handling er ofte begått på underfundig vis og søkt tilslørt, f.eks. ved overtredelser av regnskapslovgivningen, slik at de straffbare forhold først avdekkes på et sent stadium under en gjeldsforhandling eller konkurs. Når bostyret avdekker forholdet, vil foreldelsesfristen etter de alminnelige regler i §§ 66-69 gjerne være passert. Rådet fremmer derfor forslag om en særskilt bestemmelse om suspensjon av foreldelse av straffansvar der det har medgått tid ved konkurs og gjeldsforhandling som nevnt i § 281, første ledd, jfr. utkast til ny § 288 a og nytt fjerde ledd i rskl. § 8-5. Bestemmelsene omfatter både konkurs og gjeldsforhandling som nevnt i strl. § 281, første ledd.

Rådet foreslår for øvrig en del andre, mindre justeringer av gjerningsbeskrivelsen i §§ 281, 283 a og § 285. Disse endringene kommenteres nærmere i merknadene til lovutkastet. Rådets innstilling er enstemmig.