Artikkel 1

Målsetting

For å bidra til å beskytte retten ethvert menneske blant nålevende og framtidige generasjoner har til å leve i et miljø som er forenlig med vedkommendes helse og velbefinnende, skal enhver part garantere rettighetene knyttet til tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne konvensjonen skal:

1. «Part» bety en kontraherende part til denne konvensjonen, med mindre noe annet er fastsatt i teksten,

2. «Offentlig myndighet» bety:

1. offentlig myndighet på nasjonalt, regionalt og annet nivå;

2. fysiske eller juridiske personer som utfører offentlige forvaltningsfunksjoner i medhold av nasjonal lovgivning, herunder bestemte plikter, aktiviteter eller tjenester vedrørende miljøet;

3. enhver annen fysisk eller juridisk person som har offentlig ansvar eller funksjon, eller som tilbyr offentlige tjenester, vedrørende miljøet, som er underlagt kontroll av et organ eller en person som kommer inn under bokstav (a) eller (b) ovenfor;

4. institusjonene til enhver regional organisasjon for økonomisk integrasjon som nevnt i artikkel 17, og som er part i denne konvensjonen.

Denne definisjonen omfatter ikke dømmende eller lovgivende organer eller institusjoner;

3. «Miljøinformasjon» bety enhver informasjon i skriftlig, visuell, lyd-, elektronisk eller annen form om:

1. tilstanden til miljøelementer som luft og atmosfære, vann, jordsmonn, landområder, landskap og naturområder, biologisk mangfold og dets enkelte bestanddeler, herunder genetisk modifiserte organismer, og den innbyrdes vekselvirkningen mellom disse elementene;

2. faktorer som stoffer, energi, støy og stråling, og aktiviteter eller tiltak, herunder administrative tiltak, miljøavtaler, strategier, lovgivning, planer og programmer, som påvirker eller kan påvirke miljøelementene innenfor rammen av bokstav (a) ovenfor, samt kost-/nytteanalyser og andre økonomiske analyser og forutsetninger som benyttes i beslutningsprosesser i saker vedrørende miljøet;

3. c) tilstanden til menneskers helse og sikkerhet, menneskers livsvilkår, kulturminner og byggekonstruksjoner, i den grad de er eller kan bli påvirket av tilstanden til miljøelementene eller, gjennom disse elementene, av faktorer, aktiviteter eller tiltak som nevnt i bokstav (b);

4. «Allmennheten» bety en eller flere fysiske eller juridiske personer og i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis, deres foreninger, organisasjoner eller grupper;

5. «Den berørte del av allmennheten» bety den del av allmennheten som er eller kan bli berørt av eller som har interesse i beslutningsprosesser i saker vedrørende miljøet; i denne definisjonen skal frivillige organisasjoner som fremmer miljøvern og som oppfyller kravene i nasjonal lovgivning anses å ha slik interesse.

Artikkel 3

Generelle bestemmelser

1. Enhver part skal treffe de nødvendige lovgivningstiltak, reguleringstiltak og andre tiltak, herunder tiltak som skal sikre samsvar mellom bestemmelser som gjennomfører denne konvensjonens bestemmelser om informasjon, allmennhetens deltakelse og adgang til klage og domstolsprøving, samt passende håndhevingstiltak for å etablere og opprettholde en klar, åpen og konsekvent ramme for gjennomføringen av bestemmelsene i denne konvensjonen.

2. Enhver part skal etterstrebe å sikre at offentlige tjenestemenn og myndigheter bistår, veileder og tilrettelegger for allmennheten med hensyn til tilgang til miljøinformasjon, deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet.

3. Enhver part skal fremme miljørelatert utdanning og bevisstgjøring omkring miljøspørsmål blant allmennheten, spesielt om hvordan man skal få tilgang til informasjon, delta i beslutningsprosesser og få adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet.

4. Enhver part skal sørge for hensiktsmessig anerkjennelse av og støtte til foreninger, organisasjoner eller grupper som fremmer miljøvern, og sikre at dens nasjonale rettssystem er i samsvar med denne forpliktelsen.

5. Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke innvirke på en parts rett til å opprettholde eller innføre tiltak som gir økt tilgang til informasjon, mer omfattende deltakelse av allmennheten i beslutningsprosesser og videre adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet enn de kravene som er fastsatt i denne konvensjonen.

6. Denne konvensjonen skal ikke innebære noen innskrenkninger i eksisterende rettigheter knyttet til tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet.

7. Enhver part skal fremme anvendelsen av denne konvensjonens prinsipper i internasjonale beslutningsprosesser på miljøområdet og innenfor rammen av internasjonale organisasjoner i saker vedrørende miljøet.

8. Enhver part skal sikre at personer som utøver sine rettigheter i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen ikke skal straffes, forfølges eller på noen måte plages på grunn av sitt engasjement. Denne bestemmelsen skal ikke innvirke på nasjonale domstolers myndighet til å idømme rimelige saksomkostninger i rettssaker.

9. Innenfor rammen av relevante bestemmelser i denne konvensjonen skal allmennheten ha tilgang til miljøinformasjon, ha muligheten til å delta i beslutningsprosesser og ha adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet uten diskriminering i forhold til statsborgerskap, nasjonalitet eller bopel, og hva juridiske personer angår, uten diskriminering i forhold til det sted hvor vedkommende har sitt registrerte hovedsete eller et reelt senter for sin virksomhet.

Artikkel 4

Tilgang til miljøinformasjon

1. I tråd med bestemmelsene i denne artikkelen skal enhver part sikre at offentlige myndigheter som svar på en begjæring om miljøinformasjon, gjør slik informasjon tilgjengelig for allmennheten innenfor rammen av nasjonal lovgivning, herunder, der hvor det begjæres om det, med forbehold for bokstav (b) nedenfor, kopier av den faktiske dokumentasjon som inneholder eller omfatter slik informasjon:

1. uten at en bestemt interesse må påberopes;

2. i den form som begjæres, med mindre:

   1. det er rimelig for den offentlige myndighet å gjøre den tilgjengelig i en annen form, hvor det i så tilfelle skal gis en begrunnelse for hvorfor den er gjort tilgjengelig i vedkommende form; eller

   2. informasjonen allerede er allment tilgjengelig i en annen form.

2. Den miljøinformasjonen som er nevnt i nummer 1 ovenfor skal gjøres tilgjengelig hurtigst mulig og senest innen én måned etter at begjæringen er framsatt, med mindre informasjonsmengden og dens komplekse karakter berettiger en forlengelse av denne perioden inntil to måneder etter begjæringen. Søkeren skal underrettes om en eventuell forlengelse og om begrunnelsen for den.

3. En begjæring om miljøinformasjon kan avslås hvis:

1. den offentlige myndighet som begjæringen rettes til, ikke innehar miljøinformasjonen det bes om;

2. begjæringen er åpenbart urimelig eller for generelt formulert; eller

3. begjæringen gjelder materiale som ikke er ferdig eller gjelder offentlige myndigheters interne kommunikasjon, der et slikt unntak er fastsatt i nasjonal lovgivning eller praksis, idet man tar hensyn til den allmenne interesse i offentliggjøring.

4. En begjæring om miljøinformasjon kan avslås hvis offentliggjøring vil ha negative konsekvenser for:

1. den fortrolige karakter av offentlige myndigheters saksbehandling, der fortroligheten er vernet i nasjonal lovgivning;

2. internasjonale forbindelser, det nasjonale forsvar eller den allmenne sikkerhet;

3. rettspleien, en persons mulighet til å få en rettferdig rettergang eller muligheten for offentlige myndigheter til å foreta en strafferettslig eller disiplinærmessig granskning;

4. fortrolig næringslivs- eller industriinformasjon, der fortroligheten er vernet i nasjonal rett for å beskytte en legitim økonomisk interesse. Innenfor denne rammen skal informasjon om utslipp som er relevante for vern av miljøet offentliggjøres;

5. immaterielle rettigheter;

6. den fortrolige karakter av personlige data og/eller arkiver vedrørende en fysisk person, der vedkommende person ikke har samtykket til offentliggjøring av informasjonen og hvor fortroligheten er vernet i nasjonal rett;

7. interessene til en tredjepart som har gitt den informasjonen som er begjært, uten at vedkommende part var underlagt eller kunne underlegges en rettslig plikt til å gjøre dette og vedkommende part ikke samtykker i frigivelsen av materialet; eller

8. miljøet som informasjonen vedrører, som yngleplassene til sjeldne arter.

Ovennevnte grunner for avslag skal tolkes på en restriktiv måte, idet man tar hensyn til den allmenne interesse i offentliggjøring og om den ønskede informasjonen gjelder miljøutslipp.

5. Dersom en offentlig myndighet ikke innehar den ønskede miljøinformasjonen, skal den offentlige myndighet uten opphold informere søkeren om hvilken offentlig myndighet man kan henvende seg til for å få den ønskede informasjonen, eller oversende begjæringen til vedkommende myndighet og underrette søkeren om dette.

6. Dersom informasjonen som er unntatt fra offentliggjøring i medhold av nummer 3 (c) og 4 ovenfor kan skilles ut uten at det berører fortroligheten knyttet til den unntatte informasjonen, skal enhver part sikre at offentlige myndigheter gjør resten av den ønskede miljøinformasjonen tilgjengelig.

7. Et avslag på en begjæringen skal skje skriftlig, dersom begjæringen ble framsatt skriftlig eller søkeren ber om det. Avslaget skal begrunnes, og det skal gis informasjon om adgangen til å få saken prøvet på ny i samsvar med artikkel 9. Avslaget skal gis hurtigst mulig og senest innen én måned, med mindre informasjonens komplekse karakter berettiger en forlengelse av denne fristen til to måneder etter begjæringen. Søkeren skal underrettes om en eventuell forlengelse og begrunnelsen for den.

8. Enhver part kan tillate at de offentlige myndigheter ilegger gebyr for å gi tilgang til informasjon, men et slikt gebyr skal ikke overstige et rimelig beløp. Offentlige myndigheter som har til hensikt å ilegge gebyr for tilgang til informasjon, skal gi søkerne en oversikt over hvilke gebyrer som kan bli ilagt. I oversikten skal man angi under hvilke omstendigheter man kan ilegges eller unntas fra gebyr og når tilgang på informasjon er betinget av at gebyret blir forhåndsinnbetalt.

Artikkel 5

Innsamling og spredning av miljøinformasjon

1. Enhver part skal sikre at:

1. offentlige myndigheter innehar og oppdaterer miljøinformasjon som er relevant i forhold til deres funksjoner;

2. obligatoriske ordninger opprettes, slik at det er en tilfredsstillende informasjonsstrøm til offentlige myndigheter om foreslåtte og eksisterende aktiviteter som kan ha vesentlige miljøvirkninger;

3. i tilfelle av en nær forestående trussel mot menneskets helse eller miljøet, skal all informasjon som kan gjøre det mulig for allmennheten å treffe tiltak for å motvirke eller redusere skade som følger av trusselen og som offentlige myndigheter innehar, spres umiddelbart og uten opphold til de personer som kan bli berørt. Dette gjelder uavhengig av om denne trusselen er forårsaket av menneskeskapt virksomhet eller har naturlige årsaker;

2. Enhver part skal, innenfor rammen av nasjonal lovgivning, sikre at offentlige myndigheter gjør miljøinformasjon tilgjengelig for allmennheten på en åpen måte, og at det gis effektiv tilgang til miljøinformasjon, bl.a. ved å:

1. framskaffe tilstrekkelig informasjon til allmennheten vedrørende typen og omfanget av den miljøinformasjonen som de relevante offentlige myndigheter har, de grunnleggende vilkårene og betingelsene for tilgangen til slik informasjon og hvordan man skal gå fram for å få informasjon;

2. etablere og opprettholde praktiske ordninger som:

   1. offentlig tilgjengelige lister, registre eller arkiver;

   2. å kreve at offentlige tjenestemenn assisterer allmennheten når den søker tilgang til informasjon i medhold av denne konvensjonen; og

   3. identifikasjon av kontaktpunkter;

3. gi tilgang til miljøinformasjon i lister, registre eller arkiver som nevnt i bokstav (b) (i) uten vederlag.

3. Enhver part skal sikre at miljøinformasjon i stadig større grad blir tilgjengelig i elektroniske databaser, som allmennheten har enkel tilgang til gjennom offentlige telenett. Informasjon som er tilgjengelig i denne formen bør innbefatte:

1. tilstandsrapporter om miljøet, som nevnt i nummer 4 nedenfor;

2. lovtekster om eller vedrørende miljøet;

3. dersom det er hensiktsmessig, strategier, planer og programmer om eller vedrørende miljøet, samt miljøavtaler; og

4. annen informasjon, i den grad slik tilgang til informasjon vil lette anvendelsen av nasjonalt regelverk som gjennomfører denne konvensjonen,

forutsatt at slik informasjon allerede er tilgjengelig i elektronisk form.

4. Enhver part skal med jevne mellomrom, som ikke overstiger tre eller fire år, utgi og spre en nasjonal tilstandsrapport om miljøet, herunder opplysninger om miljøkvalitet og opplysninger om press på miljøet.

5. Enhver part skal innenfor rammen av egen lovgivning treffe tiltak med det formål å spre, blant annet:

1. lovgivning og strategidokumenter som dokumenter om strategier, politikk, programmer og handlingsplaner vedrørende miljøet, samt framdriftsrapporter om deres gjennomføring, utarbeidet på ulike forvaltningsnivåer;

2. internasjonale traktater, konvensjoner og avtaler om miljøspørsmål; og

3. andre viktige internasjonale dokumenter om miljøspørsmål, dersom dette er hensiktsmessig.

6. Enhver part skal oppmuntre aktører som har en vesentlig innvirkning på miljøet, til å informere allmennheten regelmessig om miljøvirkningene av deres aktiviteter og produkter, der hvor det er hensiktsmessig innenfor rammen av frivillig miljømerking eller miljørevisjonsordninger eller ved andre tiltak.

7. Enhver part skal:

1. offentliggjøre faktiske opplysninger og analysev faktiske forhold som anses å være relevante og betydningsfulle for utformingen av viktige miljøpolitiske forslag;

2. utgi, eller på annen måte gi tilgang til, tilgjengelig forklarende materiale om sitt samkvem med allmennheten i saker som faller innenfor rammen av denne konvensjonen; og

3. i en hensiktsmessig form framskaffe informasjon om hvordan samtlige forvaltningsnivåer utøver offentlige funksjoner eller yter offentlige tjenester i saker vedrørende miljøet.

8. Enhver part skal utvikle mekanismer med sikte på å sikre at tilstrekkelig produktinformasjon gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte som gjør det mulig for forbrukerne å foreta bevisste miljøvalg.

9. Idet man tar hensyn til internasjonale prosesser der dette er hensiktsmessig, skal enhver part treffe tiltak for i stadig større grad å etablere et sammenhengende, landsomfattende system for forurensningsregnskap eller -registre på en strukturert, elektronisk og offentlig tilgjengelig database, bygget opp gjennom standardisert rapportering. Et slikt system kan omfatte tilførsel, utslipp og overføring av spesifiserte stoffer og produkter, herunder vann-, energi- og ressursbruk, fra en spesifisert rekke aktiviteter til miljøet og til stedlig og ikke-stedlig behandling og avfallsdeponier.

10. Ingenting i denne artikkelen kan berøre partenes rett til å avslå offentliggjøring av visse typer miljøinformasjon i samsvar med artikkel 4, nummer 3 og 4.

Artikkel 6

Allmennhetens deltakelse i beslutninger vedrørende bestemte aktviteter

1. Enhver part

1. skal anvende bestemmelsene i denne artikkel med hensyn til beslutninger om hvorvidt man skal tillate foreslåtte aktiviteter som er oppført i vedlegg I;

2. skal i samsvar med nasjonal lovgivning også anvende bestemmelsene i denne artikkel på beslutninger om foreslåtte aktiviteter som ikke er oppført i vedlegg I, men som kan ha vesentlige miljøvirkninger. I dette henseende skal partene avgjøre om en foreslått aktivitet er underlagt disse bestemmelsene; og

3. kan på ad hoc-basis, hvis det er foreskrevet i nasjonal lovgivning, beslutte at bestemmelsene i denne artikkel ikke skal gjelde for foreslåtte aktiviteter som tjener nasjonale forsvarsformål, hvis vedkommende part anser at en slik anvendelse ville kunne ha negative konsekvenser for disse formålene.

2. Den berørte del av allmennheten skal underrettes tidlig i en beslutningsprosess vedrørende miljøet, enten gjennom offentlig kunngjøring eller individuelt dersom dette er hensiktsmessig. Underrettingen skal skje i tide på en tilstrekkelig og effektiv måte og bl.a. inneholde informasjon om:

1. den foreslåtte aktiviteten og søknaden som en beslutning vil bli basert på;

2. den eventuelle beslutnings karakter eller utkastet til beslutning;

3. den offentlige myndighet som har ansvaret for å treffe beslutning;

4. den planlagte prosedyren, herunder om og når denne informasjonen kan framskaffes:

   1. prosedyrens oppstart;

   2. allmennhetens muligheter for å delta;

   3. tidspunkt og sted for planlagte offentlige høringer;

   4. en angivelse av den offentlige myndighet som man kan henvende seg til for å få relevant informasjon og av hvor relevant informasjon er utlagt til offentlig ettersyn;

   5. en angivelse av den relevante offentlige myndighet eller ethvert annet offentlig organ som kommentarer eller spørsmål kan sendes til, og en tidsplan for oversendelse av kommentarer eller spørsmål; og

   6. en angivelse av hvilken miljøinformasjon relevant for den foreslåtte aktiviteten som er tilgjengelig; og

5. det faktum at aktiviteten er underlagt en nasjonal eller grenseoverskridende miljøkonsekvensutredning.

3. Prosedyrene for allmennhetens deltakelse skal innbefatte rimelige tidsrammer for de ulike fasene, slik at man beregner tilstrekkelig tid til informering av allmennheten i samsvar med nummer 2 ovenfor, og slik at allmennheten kan forberede seg og delta effektivt i den miljørelaterte beslutningsprosessen.

4. Enhver part skal muliggjøre allmennhetens deltakelse på et tidlig tidspunkt, når alle alternativer er åpne og allmennhetens deltakelse kan skje på en effektiv måte.

5. Enhver part bør, der det er hensiktsmessig, oppmuntre framtidige søkere til å identifisere den berørte del av allmennheten, delta i diskusjoner og gi informasjon om målet med søknaden, før de søker om tillatelse.

6. Enhver part skal kreve at de kompetente offentlige myndigheter, etter begjæring dersom det er påkrevd etter nasjonal lovgivning, gir den berørte del av allmennheten tilgang til å granske, vederlagsfritt og så snart den blir tilgjengelig, all foreliggende informasjon på det tidspunktet den allmenne beslutningsprosessen finner sted, uten at det berører partenes rett til å avslå offentliggjøring av visse opplysninger i samsvar med artikkel 4, nummer 3 og 4. Den relevante informasjonen skal i det minste og uten å berøre bestemmelsene i artikkel 4, innbefatte:

1. en beskrivelse av stedet og de fysiske og tekniske kjennetegn ved den foreslåtte aktivitet, herunder en beregning av forventede avfallsstoffer og utslipp;

2. en beskrivelse av de vesentlige miljøvirkningene av den foreslåtte aktiviteten;

3. en beskrivelse av de planlagte tiltak for å motvirke og/eller redusere virkningene, herunder utslipp;

4. et ikke-teknisk sammendrag av ovennevnte;

5. en oversikt over de viktigste alternativene som søkeren har undersøkt; og

6. i samsvar med nasjonal lovgivning, de viktigste rapporter og råd som er gitt til den offentlige myndighet på det tidspunktet den berørte del av allmennheten skal være informert i samsvar med nummer 2 ovenfor.

7. Prosedyrene for allmennhetens deltakelse skal gjøre det mulig for allmennheten å framlegge skriftlig eller, dersom det er hensiktsmessig, under en offentlig høring eller i forbindelse med en henvendelse til søkeren, eventuelle kommentarer, opplysninger, analyser eller synspunkter som vedkommende anser som relevant i forhold til den foreslåtte aktiviteten.

8. Enhver part skal sikre at det i beslutningen tas behørig hensyn til resultatet av allmennhetens deltakelse.

9. Enhver part skal når beslutningen er truffet av den offentlige myndighet, sikre at allmennheten umiddelbart blir informert om beslutningen i samsvar med egnede prosedyrer. Enhver part skal gi allmennheten tilgang til teksten i beslutningen, samt til de premisser og hensyn som beslutningen er basert på.

10. Enhver part skal når en offentlig myndighet på ny vurderer eller oppdaterer de driftsmessige betingelsene for en aktivitet som er nevnt i nummer 1, sikre at bestemmelsene i nummer 2 til 9 i denne artikkel kommer til anvendelse mutatis mutandis og der det er hensiktsmessig.

11. Enhver part skal innenfor rammen av nasjonal lovgivning, i den grad det er praktisk mulig og hensiktsmessig, anvende bestemmelsene i denne artikkel på beslutninger som angår tillatelse til utsetting av genetisk modifiserte organismer i miljøet.

Artikkel 7

Allmennehtetens deltakelse i forbindelse med planer, programmer og strategier vedrørende miljø

Enhver part skal etablere egnede praktiske og/eller andre ordninger slik at allmennheten kan delta i utarbeidelsen av planer og programmer vedrørende miljøet, innenfor en åpen og rettferdig ramme og etter at allmennheten har fått den nødvendige informasjon. Innenfor denne rammen skal artikkel 6, nummer 3, 4 og 8 gjelde. Den del av allmennheten som kan delta, skal identifiseres av den relevante offentlige myndighet, idet man tar hensyn til målsettingene i denne konvensjonen. I den grad det er hensiktsmessig skal enhver part bestrebe seg på å legge forholdene til rette for allmennhetens deltakelse i utarbeidelsen av strategier vedrørende miljøet.

Artikkel 8

Allmennhetens deltakelse ved utarbeidelse av forskrifter og/eller generelle, rettslig bindende regler

Enhver part skal arbeide for å fremme effektiv deltakelse av allmennheten på et egnet stadium, mens alternativer fremdeles er åpne, under offentlige myndigheters utarbeidelse av forskrifter og andre generelle, rettslig bindende regler som kan ha vesentlige miljøvirkninger. I denne forbindelse bør følgende tiltak treffes:

1. det bør fastsettes tidsrammer som gir rom for effektiv deltakelse;

2. utkast til regler bør offentliggjøres eller gjøres allment tilgjengelig på annen måte; og

3. allmennheten bør få anledning til å gi kommentarer, enten direkte eller gjennom representative konsultasjonsorganer.

Det skal i størst mulig grad tas hensyn til resultatet av allmennhetens deltakelse.

Artikkel 9

Adgang til overprøving

1. Enhver part skal innenfor rammen av sin nasjonale lovgivning sikre at enhver som mener å ha fått sin begjæring om informasjon i medhold av artikkel 4 oversett, helt eller delvis feilaktig avvist, utilstrekkelig besvart eller på annen måte ikke fått begjæringen behandlet i samsvar med bestemmelsene i vedkommende artikkel, har adgang til overprøving ved en domstol eller et annet uavhengig og upartisk organ etablert ved lov.

I de tilfeller hvor en part bestemmer at en slik prøving kan foretas av en domstol, skal vedkommende person også sikres tilgang til en rask, lovbestemt prosedyre, som er vederlagsfri eller forbundet med lave kostnader, der saken kan bli gjenstand for fornyet vurdering av en offentlig myndighet eller prøving av et uavhengig og upartisk organ som ikke er en domstol.

Endelige beslutninger i medhold av dette nummer skal være bindende for den offentlige myndighet som innehar informasjonen. Det skal gis skriftlig begrunnelse, i det minste dersom tilgangen til informasjon blir avslått i medhold av dette nummer.

2. Enhver part skal innenfor rammen av sin nasjonale lovgivning, sikre at de berørte deler av allmennheten

1. som har tilstrekkelig interesse, eller alternativt

2. som hevder å ha fått svekket en rettighet, der en parts forvaltningsrettslige saksbehandlingsregler oppstiller et slikt vilkår,

har tilgang til en overprøvingsprosedyre for en domstol og/eller et annet uavhengig eller upartisk organ etablert ved lov, for å bestride den materielle og prosessuelle lovligheten av enhver beslutning, handling eller unnlatelse regulert i artikkel 6, samt i andre relevante bestemmelser i denne konvensjonen der dette er fastsatt i nasjonal lovgivning og uten at det berører nummer 3 nedenfor.

Fastsettelse av hva som utgjør en tilstrekkelig interesse og svekkelse av en rettighet skal skje i samsvar med kravene i nasjonal lovgivning og i samsvar med målsettingen om å gi den berørte del av allmennheten vid adgang til overprøving innenfor rammen av denne konvensjonen. I denne forbindelse skal interessen til enhver frivillig organisasjon som oppfyller kravene nevnt i artikkel 2 nummer 5, anses å være tilstrekkelig i medhold av bokstav (a) ovenfor. Slike organisasjoner skal også anses å ha rettigheter som kan bli svekket i medhold av bokstav (b) ovenfor.

Bestemmelsene i dette nummer skal ikke utelukke muligheten for en foreløpig overprøving av en administrativ myndighet, og skal ikke innvirke på krav om at man må ha uttømt de administrative overprøvingsordninger før man kan gå til rettslig overprøving, der slike krav følger av nasjonal lovgivning.

3. I tillegg, og uten å berøre prosedyrene for prøving av saken som nevnt i nummer 1 og 2 ovenfor, skal enhver part sikre at allmennheten, der den oppfyller eventuelle kriterier fastsatt i nasjonal lovgivning, har tilgang til administrative eller rettslige prosedyrer for å bestride handlinger og unnlatelser begått av privatpersoner og offentlige myndigheter som er i strid med bestemmelsene i nasjonal lovgivning vedrørende miljø.

4. I tillegg, og uten å berøre nummer 1 ovenfor, skal prosedyrene nevnt i nummer 1, 2 og 3 ovenfor sikre tilfredsstillende og effektive virkemidler, herunder midlertidige forføyninger når dette kan være påkrevet, som skal være rettferdige, komme til rett tid og ikke være uoverkommelig dyre. Avgjørelser i medhold av denne artikkel skal formidles eller nedtegnes skriftlig. Avgjørelser truffet av domstoler, og av andre organer når det er mulig, skal være allment tilgjengelige.

5. For å fremme den effektive gjennomføringen av bestemmelsene i denne artikkel, skal enhver part sikre at allmennheten gis informasjon om tilgang til administrative og rettslige overprøvingsprosedyrer, og skal vurdere å opprette hensiktsmessige hjelpemekanismer for å fjerne eller redusere økonomiske og andre hindringer som står i veien for adgang til overprøving.

Artikkel 10

Partsmøter

1. Det første partsmøtet skal holdes senest ett år etter den dato konvensjonen trådte i kraft. Deretter skal det holdes et ordinært partsmøte minst hvert annet år, med mindre partene bestemmer noe annet, eller som følge av skriftlig anmodning fra en part, forutsatt at nevnte anmodning innen seks måneder etter at den ble meddelt alle parter av eksekutivsekretæren for FNs økonomiske kommisjon for Europa, har fått støtte fra minst en tredjedel av partene.

2. På møtene skal partene føre kontinuerlig tilsyn med gjennomføringen av denne konvensjonen på grunnlag av regelmessig rapportering fra partene, og skal i denne forbindelse:

1. gjennomgå strategier for og de lovmessige og metodiske tilnærmingsmåter til tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet, med sikte på å forbedre dem ytterligere;

2. utveksle informasjon om de erfaringer som er gjort i forbindelse med slutting og gjennomføring av bilaterale og multilaterale avtaler eller andre ordninger som har relevans for denne konvensjonens formål, og som en eller flere av partene har sluttet seg til;

3. der det er mulig, benytte tjenestene til relevante ECE-organer og andre kompetente internasjonale organer og bestemte komiteer i alle anliggender som angår oppfyllelsen av denne konvensjonens formål;

4. opprette ethvert underordnet organ som anses nødvendig;

5. der det er nødvendig, utarbeide protokoller til denne konvensjonen;

6. vurdere og vedta forslag til endringer i denne konvensjonen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14;

7. vurdere og treffe eventuelle tilleggstiltak som måtte være påkrevd for å oppfylle formålene i denne konvensjonen;

8. på det første møtet, vurdere og ved konsensus vedta en forretningsorden for sine møter og møtene til underordnete organer;

9. på det første møtet, gjennomgå erfaringene med å gjennomføre bestemmelsene i artikkel 5, nummer 9, og vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å videreutvikle systemet nevnt i vedkommende nummer, idet man tar hensyn til internasjonale prosesser og den internasjonale utvikling, herunder utarbeidelsen av et egnet instrument vedrørende utslippsregistre, som kan inntas som vedlegg til denne konvensjonen.

3. Partsmøtet kan om nødvendig vurdere opprettelse av finansielle ordninger, dersom det er enighet om det.

4. De forente nasjoner, dets særskilte organer og Det internasjonale atomenergibyrå, samt enhver stat eller regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som i medhold av artikkel 17 har rett til å undertegne denne konvensjonen, men som ikke er part i konvensjonen, og enhver mellomstatlig organisasjon som er kvalifisert innen de områder som omfattes av konvensjonen, skal ha rett til å delta som observatører på partsmøtene.

5. Enhver frivillig organisasjon, som er kvalifisert innen de områder som omfattes av konvensjonen, og som har underrettet eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa om sitt ønske om å være representert på et partsmøte, skal ha rett til å delta som observatør, med mindre minst en tredjedel av de tilstedeværende partene kommer med innsigelser.

6. I forbindelse med nummer 4 og 5 ovenfor, skal forretningsordenen nevnt i nummer 2 (h) fastsette praktiske ordninger for opptaksprosedyre og andre relevante vilkår.

Artikkel 11

Stemmerett

1. Med unntak av det som er fastsatt i nummer 2 i denne artikkel, skal enhver part ha én stemme.

2. Regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon skal i saker som ligger innenfor deres kompetanseområde utøve sin rett til å stemme med det antall stemmer som tilsvarer antallet medlemsstater som er parter i denne konvensjonen. Slike organisasjoner skal ikke utøve sin stemmerett, dersom medlemsstatene utøver sin rett og vice versa.

Artikkel 12

Sekretariat

Eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa skal utføre følgende sekretariatfunksjoner:

1. innkalling til og forberedelse av partsmøter;

2. utsendelse til partene av rapporter og annen informasjon som er mottatt i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen;

3. andre funksjoner som partene måtte bestemme.

Artikkel 13

Vedlegg

Vedleggene til denne konvensjonen skal utgjøre en integrert del av konvensjonen.

Artikkel 14

Endringer i konvensjonen

1. Enhver part kan foreslå endringer i denne konvensjonen.

2. Teksten til enhver foreslått endring i denne konvensjonen skal framlegges skriftlig for eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa, som skal meddele den videre til alle parter senest nitti dager før partsmøtet der endringen foreslås vedtatt.

3. Partene skal gjøre alle bestrebelser for å oppnå konsensus om enhver foreslått endring i denne konvensjonen. Dersom alle forsøk på å oppnå konsensus er uttømt og enighet ikke er oppnådd, skal endringen som en siste utvei vedtas med et flertall på tre fjerdedeler av de parter som er til stede og som avgir stemme på møtet.

4. Endringer i denne konvensjonen som er vedtatt i samsvar med nummer 3 i denne artikkelen, skal depositaren sende samtlige parter for ratifikasjon, godkjenning eller vedtakelse. Endringer i denne konvensjonen, unntatt endringer i vedlegg, skal tre i kraft for de parter som har ratifisert, godkjent eller vedtatt dem på den nittiende dag etter den dato depositaren har mottatt underretning om ratifikasjon, godkjenning eller vedtakelse fra minst tre fjerdedeler av disse partene. Deretter skal endringene tre i kraft for enhver annen part på den nittiende dag etter at vedkommende part deponerer sitt ratifikasjons-, godkjennings- eller vedtakelsesdokument for endringene.

5. Enhver part som ikke kan godkjenne en endring i et vedlegg til denne konvensjonen, skal underrette depositaren skriftlig om dette innen tolv måneder etter at endringen er meddelt. Depositaren skal straks underrette alle parter om at en slik underretning er mottatt. En part kan til enhver tid erstatte den foregående underretningen med en aksept av endringen, og ved deponering av et akseptdokument hos depositaren skal endringene i et slikt vedlegg tre i kraft for vedkommende part.

6. Ved utløpet av tolvmånedersperioden fra datoen for depositarens meddelelse som nevnt i nummer 4, skal en endring i et vedlegg tre i kraft for de partene som ikke har gitt underretning til depositaren i samsvar med bestemmelsene i nummer 5 ovenfor, forutsatt at ikke mer enn en tredjedel av partene har gitt slik underretning.

7. I denne artikkel skal «de partene som er til stede og som avgir stemme» bety de partene som er til stede og som avgir en bekreftende eller benektende stemme.

Artikkel 15

Tilsyn med partenes etterlevelse av konvensjonen

Partsmøtet skal på grunnlag av konsensus opprette frivillige ordninger av ikke-konfronterende, ikke-rettslig og konsultativ art for å føre tilsyn med om bestemmelsene i denne konvensjonen blir etterlevd. Disse ordningene skal på en hensiktsmessig måte involvere allmennheten, og kan omfatte muligheten for å vurdere henvendelser fra borgerne i saker som vedrører denne konvensjonen.

Artikkel 16

Bileggelse av tvister

1. Hvis det oppstår en tvist mellom to eller flere parter om fortolkning eller anvendelse av denne konvensjonen, skal de prøve å finne en løsning gjennom forhandlinger eller ved en annen framgangsmåte for bileggelse av tvister som partene i tvisten kan godta.

2. Ved undertegning, ratifikasjon, vedtakelse, godkjenning av eller tiltredelse til denne konvensjonen, eller på et hvilket som helst tidspunkt deretter, kan en part gi en skriftlig erklæring til depositaren om at vedkommende part, i en tvist som ikke er løst i samsvar med nummer 1 ovenfor, godtar en eller begge av de etterfølgende framgangsmåter for bileggelse av tvister som bindende for seg i forhold til enhver part som forplikter seg tilsvarende:

1. tvisten bringes inn for Den internasjonale domstol;

2. voldgift i samsvar med prosedyren som er fastsatt i vedlegg II.

3. Hvis partene i tvisten har godtatt begge framgangsmåtene for bileggelse av tvister som nevnt i nummer 2 i denne artikkel, skal tvisten bringes inn for Den internasjonale domstolen, med mindre partene blir enige om noe annet.

Artikkel 17

Undertegning

Denne konvensjonen skal være åpen for undertegning i Århus (Danmark) den 25. juni 1998, og deretter ved FNs hovedkvarter i New York fram til 21. desember 1998, av stater som er medlem av FNs økonomiske kommisjon for Europa, samt stater som har konsultasjonsstatus hos FNs økonomiske kommisjon for Europa i medhold av nummer 8 og 11 i Det økonomiske og sosiale råds Resolusjon 36 (IV) av 28. mars 1947 og av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som består av suverene medlemsstater i FNs økonomiske kommisjon for Europa, som medlemsstatene har overført kompetanse til i saker som reguleres av denne konvensjonen, herunder kompetansen til å inngå avtaler vedrørende slike saker.

Artikkel 18

Depositar

FNs generalsekretær skal fungere som depositar for denne konvensjonen.

Artikkel 19

Ratifikasjon, vedtakelse, godkjenning og tiltredelse

1. Denne konvensjonen skal kunne ratifiseres, vedtas eller godkjennes av signatarstatene og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon.

2. Denne konvensjonen skal være åpen for tiltredelse fra 22. desember 1998 av stater og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som nevnt i artikkel 17.

3. Enhver annen stat, som ikke er nevnt i nummer 2 ovenfor, som er medlem av De forente nasjoner kan tiltre konvensjonen etter godkjenning av partsmøtet.

4. Enhver organisasjon som nevnt i artikkel 17 som blir part i denne konvensjonen uten at noen av dens medlemsstater er part, skal være bundet av alle forpliktelsene etter denne konvensjonen. Hvis én eller flere av organisasjonens medlemsstater er parter i denne konvensjonen, skal organisasjonen og dens medlemsstater bli enige om sitt innbyrdes ansvar for å oppfylle de forpliktelser konvensjonen pålegger dem. I slike tilfeller skal organisasjonen og dens medlemsstater ikke samtidig kunne utøve rettigheter i medhold av denne konvensjonen.

5. I sine ratifikasjons-, vedtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter skal de regionale organisasjonene for økonomisk integrasjon som nevnt i artikkel 17 tilkjennegi rekkevidden av sin kompetanse i anliggender som styres av denne konvensjonen. Disse organisasjonene skal også underrette depositaren om enhver vesentlig endring i rekkevidden av deres kompetanse.

Artikkel 20

Ikrafttreden

1. Denne konvensjonen skal tre i kraft på den nittiende dag etter datoen for deponering av det sekstende ratifikasjons-, vedtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet.

2. I forbindelse med nummer 1 ovenfor skal ethvert dokument deponert av en regional organisasjon for økonomisk integrasjon ikke regnes i tillegg til de som er deponert av medlemsstatene i denne organisasjonen.

3. For enhver stat eller organisasjon som nevnt i artikkel 17 som ratifiserer, vedtar eller godkjenner denne konvensjonen eller tiltrer den etter deponering av det sekstende ratifikasjons-, vedtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet, skal konvensjonen tre i kraft på den nittiende dag etter datoen for deponering av vedkommende stats eller organisasjons ratifikasjons-, vedtakelses, godkjennings- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 21

Uttreden

Enhver part kan etter tre år fra den dato konvensjonen trådte i kraft for vedkommende part når som helst tre ut av konvensjonen ved å gi depositaren skriftlig meddelelse om dette. Enhver slik uttreden skal tre i kraft på den nittiende dag etter den dato meddelelsen ble mottatt av depositaren.

Artikkel 22

Autentiske tekster

Originalen til denne konvensjonen, der den engelske, franske og russiske teksten har samme gyldighet, skal deponeres hos FNs generalsekretær.

TIL BEKREFTELSE HERAV har de undertegnede, som har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne konvensjonen.

UTFERDIGET i Århus (Danmark) den 25. juni 1998.

Vedlegg I

Liste over aktiviteter som nevnt i artikkel 6, nummer 1 (a)

1. Energisektor:

• Mineralolje og gassraffinerier;

• Anlegg for omdanning til gass- og væskeform;

• Varmekraftverk og andre forbrenningsanlegg med en varmetilførsel på 50 megawatt (MW) eller mer;

• Koksverk;

• Kjernekraftverk og andre kjernereaktorer, herunder avvikling eller nedlegging av slike kraftverk eller reaktorer 1/ (med unntak av forskningsanlegg for produksjon og omdanning av spaltbare og fertile stoffer der maksimal kraft ikke overstiger 1 kW vedvarende varmemengde);

• Anlegg for behandling av bestrålt kjernebrensel;

• Anlegg beregnet:

  • på produksjon eller anriking av kjernebrensel;

  • på bearbeiding av bestrålt kjernebrensel eller avfall med høy radioaktivitet;

  • på disponering av bestrålt kjernebrensel;

  • utelukkende på disponering av radioaktivt avfall;

  • utelukkende på lagring (planlagt å vare mer enn ti år) av bestrålt kjernebrensel eller radioaktivt avfall på et annet sted enn produksjonsstedet.

2. Produksjon og bearbeiding av metaller:

• Anlegg for røsting og sintring av malm, herunder sulfidmalm;

• Anlegg for produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støping med en kapasitet på over 2,5 tonn per time;

• Anlegg for bearbeiding av jernholdige metaller ved hjelp av:

  1. varmvalsing med en kapasitet på over 20 tonn råstål per. time;

  2. smiing med hammere med en slagenergi på over 50 kilojoule per hammer når den anvendte varmeytelse er på over 20 MW;

  3. påføring av beskyttelselag av smeltet metall med en mating på over 2 tonn råstål per time;

• Jern- og stålstøperier med en produksjonskapasitet på over 20 tonn per dag;

• Anlegg:

  1. for produksjon av ikke-jernholdige metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser;

  2. for smelting av ikke-jernholdige metaller, medregnet legering, herunder gjenvinningsprodukter, (raffinering, støping) med en smeltekapasitet på over 4 tonn per dag for bly og kadmium eller 20 tonn per dag for alle andre metaller;

• Anlegg for overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess når de anvendte karene har et volum på over 30 m3.

3. Industri for ikke-metalliske mineralprodukter:

• Anlegg for produksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet på over 500 tonn per dag eller av kalk i roterovner med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag eller i andre ovnstyper med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag;

• Anlegg for produksjon av asbest og framstilling av asbestbaserte produkter;

• Anlegg for produksjon av glass, medregnet glassfiber, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag;

• Anlegg for smelting av mineralske stoffer, medregnet produksjon av mineralfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag;

• Anlegg for produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen, med en produksjonskapasitet på over 75 tonn per dag og/eller en ovnskapasitet på over 4 m3 og en innsettingstetthet på over 300 kg/m3 i hver ovn.

4. Kjemisk industri: Med produksjon innen virksomhetskategoriene i dette avsnittet menes produksjon i industriell målestokk ved hjelp av kjemiske reaksjoner av stoffene eller gruppene av stoffer oppført i bokstavene (a) til (g):

1. Kjemiske anlegg for framstilling av organiske basiskjemikalier som:

   1. hydrokarboner (lineære eller sykliske, mettede eller umettede, alifatiske eller aromatiske);

   2. oksygenholdige hydrokarboner som alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, acetater, etere, peroksider, epoksymateriale;

   3. svovelholdige hydrokarboner;

   4. nitrogenholdige hydrokarboner som aminer, amider, nitrøse forbindelser, nitro- eller nitratforbindelser, nitriler, cyanater, isocyanater;

   5. fosforholdige hydrokarboner;

   6. halogenholdige hydrokarboner;

   7. metallorganiske forbindelser;

   8. basisplastmaterialer (polymerer, kunstfibrer, cellulosebaserte fibrer);

   9. syntetisk gummi;

   10. fargestoffer og pigmenter;

   11. overflateaktive stoffer og tensider;

2. Kjemiske anlegg for produksjon av uorganiske basiskjemikalier som:

   1. gasser som ammoniakk, klor eller hydrogenklorid, fluor eller hydrogenfluorid, karbonoksider, svovelforbindelser, nitrogenoksider, hydrogen, svoveldioksid, karbonylklorid;

   2. syrer som kromsyre, flussyre, fosforsyre, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, oleum, svovelsyrling;

   3. baser som ammoniumhydroksid, kaliumhydroksid, natriumhydroksid;

   4. salter som ammoniumklorid, kaliumklorat, kaliumkarbonat, natriumkarbonat, perborat, sølvnitrat;

   5. ikke-metaller, metalloksider eller andre uorganiske forbindelser som kalsiumkarbid, silisium, silisiumkarbid;

3. Kjemiske anlegg for produksjon av fosfor-, nitrogen- eller kaliumgjødsel (ren eller sammensatt gjødsel);

4. Kjemiske anlegg for produksjon av basisprodukter for plantevernmidler samt biocider;

5. Anlegg som benytter en kjemisk eller biologisk metode for produksjon av farmasøytiske basisprodukter;

6. Kjemiske anlegg for produksjon av sprengstoff;

7. Kjemiske anlegg der kjemiske eller biologiske prosesser brukes til produksjon av proteinholdige tilsetningsstoffer til næringsmidler, gjæringsstoffer og andre proteinholdige stoffer.

5. Avfallshåndtering:

• Anlegg for forbrenning, gjenvinning, kjemisk behandling eller deponering av farlig avfall;

• Anlegg for forbrenning av kommunalt avfall med en kapasitet på over 3 tonn per time;

• Anlegg for disponering av ufarlig avfall med en kapasitet på over 50 tonn per dag;

• Fyllplasser som mottar over 10 tonn per dag, eller som har en samlet kapasitet på over 25 000 tonn, med unntak av fyllplasser for inert avfall.

6. Renseanlegg for avløpsvann med en kapasitet på over 150 000 befolkningsekvivalenter.

7. Industrianlegg for produksjon av:

1. papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer;

2. papir og papp med en produksjonskapasitet på over 20 tonn per dag.

8.

1. Bygging av jernbanelinjer for fjerntrafikk samt lufthavner 2/ med rullebane på 2 100 m eller lengre;

2. Bygging av motorveier og motorgater; 3/

3. Bygging av nye veier med minst fire kjørefelt eller utretting og/eller utvidelse av en eksisterende vei med høyst to kjørefelt med henblikk på bygging av minst fire kjørefelt dersom en slik ny vei eller utrettet og/eller utvidet del av en vei har en ubrutt lengde på minst 10 km.

9.

1. Innlands vannveier og havner for trafikk på innlands vannveier der skip på over 1 350 tonn kan anløpe;

2. Handelshavner, laste- og lossekaier tilknyttet landbaserte havner og forhavner (med unntak av fergekaier) der skip på over 1 350 tonn kan anløpe.

10. Anlegg for oppsamling eller kunstig infiltrasjon for gjenoppbygging av grunnvann der den mengden vann som oppsamles eller gjenoppbygges, utgjør minst 10 millioner kubikkmeter per år.

11.

1. Anlegg for transport av vannressurser mellom vassdrag der denne transporten har som mål å motvirke eventuell vannmangel, og der mengden vann som transporteres, overstiger 100 millioner kubikkmeter/år;

2. I alle andre tilfeller, anlegg for transport av vannressurser mellom vassdrag der den gjennomsnittlige vannmengde i vassdraget som det transporteres vann fra, overstiger 2 000 millioner kubikkmeter/år, og der den transporterte vannmengden overstiger 5 % av denne mengden.

I begge tilfeller unntas transport av drikkevann gjennom rørledninger.

12. Utvinning av olje og naturgass i kommersiell hensikt der utvunnet mengde overstiger 500 tonn per dag for olje og 500 000 kubikkmeter per dag for gass.

13. Demninger og andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann dersom en ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger 10 millioner kubikkmeter.

14. Olje-, gass- og kjemikalierørledninger med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km.

15. Anlegg for intensiv fjørfeavl eller svineavl med mer enn:

1. 40 000 plasser til fjørfe;

2. 2 000 plasser til slaktegriser (over 30 kg); eller

3. 750 plasser til purker.

16. Steinbrudd og dagbrudd der anleggets overflate er større enn 25 hektar, eller torvskjæring på et område på mer enn 150 hektar.

17. Bygging av elektriske luftledninger med en spenning på 220 kV eller mer og en lengde på mer enn 15 km.

18. Lagringsanlegg for olje, petrokjemiske eller kjemiske produkter med en kapasitet på mer enn 200 000 tonn.

19. Andre aktiviteter:

• Anlegg for forbehandling (vasking, bleking, mercerisering) eller farging av fibrer eller tekstiler, med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag;

• Anlegg for garving av huder og skinn, med en behandlingskapasitet på over 12 tonn ferdige produkter per dag;

  1. Slakterier med en produksjonskapasitet på over 50 tonn skrotter per dag;

  2. Behandling og bearbeiding med sikte på framstilling av næringsmidler av:

     1. animalske råstoffer (bortsett fra melk), med en produksjonskapasitet av ferdige produkter på over 75 tonn per dag;

     2. vegetabilske råvarer, med en produksjonskapasitet av ferdige produkter på over 300 tonn per dag (kvartalsgjennomsnitt);

• Behandling og bearbeiding av melk, der melkemengden som mottas overstiger 200 tonn per dag (årsgjennomsnitt);

• Anlegg for deponering eller gjenvinning av dyreskrotter og animalsk avfall, med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag;

• Anlegg for behandling av overflater på stoffer, gjenstander eller produkter ved bruk av organiske løsemidler, særlig appretur, trykking, belegging, avfetting, isolering, liming, maling, rengjøring eller impregnering, med en forbrukskapasitet på over 150 kg per time eller over 200 tonn per år;

• Anlegg for produksjon av karbon (hardbrent kull) eller grafittelektroder ved forbrenning eller grafittisering;

20. Enhver aktivitet som ikke omfattes av nummer 1-19, der allmennhetens deltakelse er fastsatt i medhold av en prosedyre for konsekvensutredninger på miljøområdet i samsvar med nasjonal lovgivning.

21. Bestemmelsen i artikkel 6, nummer 1 (a), gjelder ikke for noen av de ovennevnte prosjekter som gjennomføres utelukkende eller hovedsakelig for forskning, utvikling og testing av nye metoder eller produkter i mindre enn to år, med mindre det er sannsynlig at de vil medføre vesentlige skadevirkninger på miljø eller helse.

22. Enhver endring i eller utvidelse av aktivitetene, der en slik endring eller utvidelse i seg selv oppfyller kriteriene/terskelverdiene fastsatt i dette vedlegget, skal være underlagt artikkel 6, nummer 1 (a). Enhver annen endring eller utvidelse av aktivitetene skal være underlagt artikkel 6, nummer 1 (b).

Merknader:

1/ Kjernekraftverk og andre kjernereaktorer anses ikke lenger som slike anlegg når alt kjernebrensel og andre radioaktivt forurensende elementer er permanent fjernet fra anleggets område.

2/ I denne konvensjonen menes med «lufthavn», definisjonen i Chicago-konvensjonen av 1944 om opprettelse av Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (vedlegg 14).

3/ I denne konvensjonen menes med «motorgate» («express road»), definisjonen i Europeisk avtale om internasjonale hovedtrafikkårer av 15. november 1975.

Vedlegg II

Voldgift

1. Dersom en tvist er henvist til voldgift i medhold av artikkel 16, nummer 2, i denne konvensjonen, skal en part eller partene underrette sekretariatet om det saksforholdet som er gjenstand for voldgift og spesielt de artiklene i denne konvensjonen som det hersker uenighet om fortolkningen eller anvendelsen av. Sekretariatet skal sende den mottatte informasjonen til alle parter i denne konvensjonen.

2. Voldgiftsdomstolen skal bestå av tre medlemmer. Både den eller de saksøkende part(er) og den eller de øvrige part(er) i tvisten skal oppnevne en voldgiftsdommer, og de to oppnevnte voldgiftsdommere skal i fellesskap utpeke den tredje voldgiftsdommeren, som skal være voldgiftsdomstolens president. Sistnevnte skal ikke være statsborger i et land som er part i tvisten, ha sin faste bopel på territoriet til noen av disse partene, være ansatt hos en av dem eller ha hatt befatning med saken i noen som helst egenskap.

3. Hvis voldgiftsdomstolens president ikke er utpekt innen to måneder etter at den annen voldgiftsdommer ble oppnevnt, skal eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa, etter anmodning fra en av partene i tvisten, utpeke presidenten innen det er gått ytterligere to måneder.

4. Hvis en av partene i tvisten ikke oppnevner en voldgiftsdommer innen to måneder etter å ha mottatt anmodning om det, kan den annen part informere eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa om dette, og denne skal utpeke voldgiftsdomstolens president innen det er gått ytterligere to måneder. Ved utpekelsen skal voldgiftsdomstolens president anmode den part som ikke har oppnevnt en voldgiftsdommer om å gjøre dette innen to måneder. Hvis vedkommende unnlater å gjøre dette innen tidsfristen, skal formannen underrette eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa, og denne skal foreta oppnevningen innen det er gått ytterligere to måneder.

5. Voldgiftsdomstolen skal treffe sin avgjørelse i samsvar med folkeretten og bestemmelsene i denne konvensjonen.

6. Enhver voldgiftsdomstol som er opprettet i medhold av bestemmelsene nevnt i dette vedlegg, skal fastsette sin egen forretningsorden.

7. Voldgiftsdomstolens avgjørelser, både når det gjelder prosedyre og realitetene i saken, skal treffes ved stemmeflertall blant medlemmene.

8. Voldgiftsdomstolen kan treffe alle hensiktsmessige tiltak for å bringe de faktiske forhold på det rene.

9. Partene i tvisten skal legge forholdene til rette for voldgiftsdomstolens arbeid, og skal særlig, ved å bruke alle tilgjengelige midler:

1. stille til rådighet alle relevante dokumenter, hjelpemidler og informasjon;

2. sette domstolen i stand til å innkalle nødvendige vitner eller sakkyndige og motta deres forklaringer.

10. Partene og voldgiftsdommerne har taushetsplikt vedrørende all informasjon som de mottar konfidensielt under saksbehandlingen ved voldgiftsdomstolen.

11. Etter begjæring fra en part kan voldgiftsdomstolen anbefale midlertidige forføyninger i beskyttelsesøyemed.

12. Hvis en av partene i tvisten ikke møter fram for voldgiftsdomstolen eller unnlater å framstille sin sak, kan den annen part anmode domstolen om å fortsette behandlingen av saken og treffe endelig avgjørelse. En parts uteblivelse eller unnlatelse av å framstille sin sak skal ikke stenge for domstolens behandling.

13. Voldgiftsdomstolen kan motta og avgjøre motkrav som har direkte forbindelse med det saksforhold tvisten gjelder.

14. Med mindre voldgiftsdomstolen bestemmer noe annet på grunn av spesielle omstendigheter i saken, skal saksomkostningene for domstolen, herunder honorarer til domstolens medlemmer, deles likt mellom partene i tvisten. Voldgiftsdomstolen skal føre regnskap over alle kostnader, og skal oversende et sluttregnskap til partene.

15. Enhver part i denne konvensjonen som har en rettslig interesse i tvistens saksforhold, og som kan bli berørt av sakens utfall, kan med voldgiftsdomstolens samtykke intervenere i saken.

16. Voldgiftsdomstolen skal avsi sin dom innen fem måneder fra den dato domstolen ble opprettet, med mindre den finner det nødvendig å forlenge tidsfristen med et tidsrom som ikke bør overstige fem måneder.

17. Voldgiftsdomstolens dom skal være ledsaget av domsgrunner. Dommen er endelig og bindende for alle parter i tvisten. Voldgiftsdomstolen skal sende dommen til partene i tvisten og til sekretariatet. Sekretariatet skal sende den mottatte informasjon videre til alle parter til denne konvensjonen.

18. Enhver tvist som måtte oppstå mellom partene vedrørende fortolkning eller fullbyrdelse av dommen, kan hver av partene bringe inn for den voldgiftsdomstol som avsa dommen, eller, dersom sistnevnte ikke kan gjøre tjeneste, for en annen voldgiftsdomstol som er konstituert for dette formål og på samme måte som den første.