2 Rådsdirektiv av 7. juni 1990 om fri adgang til miljøinformasjon (90/313/EØF)
RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 130 s,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet,
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité, og
ut fra følgende betraktninger:
I henhold til prinsippene og målsettingene i De europeiske fellesskaps handlingsprogrammer for miljø av 1973, 1977 og 1983, og særlig i handlingsprogrammet av 1987, anbefales det spesielt å finne fram til «prosedyrer som forbedrer allmennhetens adgang til de opplysninger som miljøansvarlige myndigheter sitter inne med».
Rådet for De europeiske fellesskap og representantene for medlemsstatenes regjeringer, forsamlet i Rådet, erklærte i sin resolusjon av 19. oktober 1987 om videreføring og gjennomføring av De europeiske fellesskaps politikk og handlingsprogram for miljø (1987-1992) at det er viktig, i samsvar med Fellesskapets og medlemsstatenes respektive ansvarsområder, å konsentrere fellesskapstiltakene om enkelte prioriterte områder, herunder forbedret adgang til miljøinformasjon.
Europaparlamentet understreket i sin uttalelse om De europeiske fellesskaps fjerde handlingsprogram for miljø at «det bør gjennomføres et spesielt fellesskapsprogram med sikte på å gi alle borgere adgang til opplysninger».
Adgang til miljøinformasjon som offentlige myndigheter sitter inne med, vil forbedre miljøvernet.
Ulikheter i medlemsstatenes gjeldende lovgivning om adgang til miljøinformasjon fra offentlige myndigheter kan skape skjevhet i Fellesskapet når det gjelder adgangen til opplysninger og/eller når det gjelder konkurransevilkårene.
Enhver fysisk eller juridisk person må i hele Fellesskapet garanteres fri adgang til opplysninger som er tilgjengelige hos de offentlige myndigheter i skriftlig form, i bilde- eller lydform eller fra database, om miljøsituasjonen, om virksomhet og tiltak som er eller kan være til skade for miljøet, og om virksomhet og tiltak til vern av miljøet.
I enkelte, klart definerte særtilfeller kan det være berettiget å avslå en anmodning om miljøinformasjon.
Dersom offentlige myndigheter avslår å gi de opplysninger det anmodes om, skal avslaget begrunnes.
Den som anmoder om opplysninger, skal ha mulighet til å overprøve offentlige myndigheters vedtak.
Det bør også sikres adgang til å få miljøinformasjon fra organer som har offentlig ansvar for miljøet, og som er under tilsyn av offentlige myndigheter.
Som ledd i en helhetlig plan for å spre miljøinformasjon bør det arbeides aktivt for å gi allmennheten generell informasjon om miljøsituasjonen.
Gjennomføringen av dette direktiv skal vurderes på nytt i lys av de erfaringer som er gjort -
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Dette direktivs målsetting er å sikre fri adgang til miljøinformasjon som offentlige myndigheter sitter inne med og å sikre at informasjonen blir spredt, samt å fastsette de grunnleggende vilkårene for at informasjonen kan stilles til rådighet.
Artikkel 2
I dette direktiv menes med:
miljøinformasjon, alle opplysninger som er tilgjengelige i skriftlig form, i bilde- eller lydform eller fra database, om tilstanden når det gjelder vann, luft, jordbunn, dyre- og planteliv, landområder og naturområder, og om virksomhet (herunder virksomhet som er årsak til ulemper som f.eks. støy) eller tiltak som er eller kan være til skade for disse, og virksomhet eller tiltak til vern av dem, herunder forvaltningstiltak og programmer for miljøforvaltning,
offentlig myndighet, alle offentlige myndigheter på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan som har ansvar for miljøet og er i besittelse av opplysninger om det, med unntak av organer med dømmende eller lovgivende myndighet.
Artikkel 3
1. Med forbehold for bestemmelsene i denne artikkel skal medlemsstatene sørge for at offentlige myndigheter har plikt til å stille miljøinformasjon til rådighet for enhver fysisk eller juridisk person som anmoder om det, uten at vedkommende må godtgjøre sin interesse.
Medlemsstatene skal fastsette nærmere regler for hvordan opplysningene skal stilles til rådighet i praksis.
2. Medlemsstatene kan fastsette bestemmelser som gir myndighetene adgang til å avslå en anmodning om opplysninger dersom anmodningen berører:
den fortrolige karakter ved offentlige myndigheters saksbehandling, internasjonale forbindelser og det nasjonale forsvar,
offentlig sikkerhet,
saker som er eller har vært under behandling av en domstol, som er eller har vært gjenstand for etterforskning (herunder etterforskning av disiplinærsaker) eller som er gjenstand for en forundersøkelse,
forretnings- eller industrihemmeligheter, herunder opphavsrett,
fortrolige persondata og dokumenter med personopplysninger,
opplysninger framskaffet av en tredjepart uten at vedkommende er rettslig forpliktet til det,
opplysninger som snarere ville være til skade for det miljøet de gjelder, dersom de ble framlagt.
Opplysninger fra de offentlige myndigheter skal gis i utdrag dersom det er mulig å utelate de deler som berører ovennevnte interesser.
3. En anmodning om opplysninger kan avslås dersom den innebærer at det må framlegges uferdige opplysninger eller dokumenter eller interne meddelelser, eller dersom den er åpenbart urimelig eller formulert på en for generell måte.
4. Den offentlige myndighet skal hurtigst mulig og senest innen to måneder gi svar til den som anmoder om opplysninger. Avslag på en anmodning om opplysninger skal begrunnes.
Artikkel 4
En person som anser sin anmodning om opplysninger for å være avslått eller oversett uten rimelig grunn, eller utilstrekkelig besvart fra de offentlige myndigheters side, kan prøve vedtaket for retten eller for en forvaltningsmyndighet i samsvar med vedkommende stats rettsorden.
Artikkel 5
Medlemsstatene kan innføre gebyr for de opplysninger som gis, men beløpet skal ikke være urimelig høyt.
Artikkel 6
Medlemsstatene skal treffe de nødvendige bestemmelser for å sikre at miljøinformasjon som innehas av organer som har offentlig ansvar på området miljø og er under tilsyn av offentlige myndigheter, stilles til rådighet på samme vilkår som fastsatt i artikkel 3, 4 og 5, enten gjennom vedkommende offentlige myndighet eller av organene direkte.
Artikkel 7
Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for at offentligheten skal få generell informasjon om miljøsituasjonen, f.eks. gjennom miljørapporter som offentliggjøres regelmessig.
Artikkel 8
Fire år etter datoen nevnt i artikkel 9 nr. 1 skal medlemsstatene gi Kommisjonen en redegjørelse om de erfaringer som er gjort, og Kommisjonen skal, i lys av redegjørelsen, framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet, med forslag til eventuelle endringer den anser som hensiktsmessig.
Artikkel 9
1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv senest 31. desember 1992. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 10
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Luxembourg, 7. juni 1990
For Rådet
P. FLYNN
Formann