Pornografien invaderer barnesinnet

Barneombudet mottar jevnlig henvendelser fra foreldre og ungdommer som reagerer sterkt på at barn utsettes for pornografi. Barns møte med kommersielle virksomheter som profitterer på at sex selger, er en konfrontasjon verken skole, familie eller samfunnsliv gir alle barn forutsetninger for å takle.

Det sterke fokuset på seksualitet og kropp som gjør seg gjeldende for stadig yngre aldersgrupper gir grunn til bekymring. Gjentatte appeller til bransjen selv har ikke ført til noen forbedring, og Barneombudet ønsker en debatt og politisk handling for å demme opp for de kommersielle aktørenes stadige grådigere spill.

Sex har blitt en triviell dagligvare, pornobladene er hentet inn fra bakrommet og plassert slik at fireåringen stirrer de nakne og sparsomt sladdede damene rett opp i underlivet. I mediene er intimdeltaljene førstesidestoff og gjerne hovedoppslag i nyhetssendingene rett etter barne-tv.

Barneombudets oppgave er å følge med på utviklingen i samfunnet og å kommentere og komme med forslag til såvel myndigheter og næringsliv som foreldre, når utviklingen ikke fremmer barnas oppvekstmiljø. Tiden er mer enn moden for bred debatt og tiltak mot pornografien som invaderer barnesinnet.

Under følger en sammenstill ing av de henvendelser som Ombudet har fått inn og noen forslag til tiltak. Siden problemområdet berører flere statsråders ansvarsområder, har Ombudet valgt Statsministeren som adressat for denne henvendelsen. Problemområder barneombudet ønsker vurdert og debattert.

Mange foreldre henvender seg til Ombudet fordi de opplever at det kommersielle medietrykket og markedsføringen som retter seg inn mot barn truer barns utvikling. Felles for disse er at de føler seg frustrert og ofte hjelpeløse i møte med de sterke kommersielle kreftene som konkurrerer om oppmerksomhet og oppdragelsen av barna deres. Mange opplever innholdet i kampanjer og livsstilsprodukter (blader, film osv) som truende fordi produktene «selger» en uansvarlig og i siste instans skadelig livsførsel.

De siste årene har det vært en økning av henvendelser som omhandler barns møte med pornoindustrien, fordelt på følgende problemområder:

• Seksualitet- og kroppsfokus i livvsstilsprodukter som ungdomsblader, filmer, spill og reklame;

• Pornografiske blader i bladutsalg (Narvesen, kiosker og bensinstasjoner), reklame for pornografiske blader, seksuelle hjelpemidler og seksuelle tjenester (Dagbladet)

• Pornofilmkanaler på hotellrom;

• Pornografi på Internett, inkludert barnepornografi

• Sextelefoner og teletorgtjenester

Dagens foreldre lever i en brytningstid og leter etter den nye foreldrerollen. Det er foreldres ansvar å oppdra sine barn, men det er samfunnets ansvar å legge forholdene til rette. Foreldre som tar kontakt med Barneombudet uttrykker fortvilelse for hvordan de skal takle foreldrerollen når deres barn og ungdommer utsettes for negative påvirkninger. De mange henvendelsene tyder på at

• foreldre ønsker en verdidebatt rundt kommersialisering og menneskesyn i barne- og ungdomskulturen,

• foreldre ønsker informasjon om å bli gode foreldre,

• foreldre ønsker samarbeid med offentlig sektor for å styrke foreldrerollen i et moderne samfunn,

• foreldre ønsker at bransjen selv tar ansvar og setter noen etiske retningslinjer,

• det offentlige bør hjelpe til med reguleringer dersom ikke bransjen viser vilje til ansvar.

Svært mange barn og unge henvender seg til barneombudet med spørsmål, problemer, meninger, råd og vink knyttet til kropp, pubertet og seksualitet. Det viser at det ennå er langt igjen før ungdom får god og riktig informasjon om disse viktige temaene gjennom andre, direkte og mer personlige kanaler.

Barneombudet etterlyser en særskilt innsats fra skole, helsetjeneste og foreldre for å gripe fatt i problemet. Det er viktig å ha et ikke-kommersielt alternativ til «informasjonen» ungdom kan hente ut av tenåringsbladenes omgang med samme tematikk. Alle vet at sex selger - og noen tjener seg svært rike på det. Det er et nederlag at samfunnet ikke mestrer å møte det behovet den oppvoksende generasjonen har for saklig, ansvarlig og relevant informasjon på et så sentralt område.

Oppvekst i et seksifisert kommersielt samfunn

Barn bombarderes med seksualiserte budskap som viderefører og forsterker undertrykkende kjønnsroller og stereotypier. Samtidig legger en «normalisering» av pornografien, eller en likestilling mellom seksualitet og pornografi, et sterkt press på barn og unge. Barn og unge møter «informasjon» mange ikke er modne for og som de ikke har mulighetene til å ane rekkevidden av eller nyttiggjøre seg.

Henvendelser til Ombudskontoret og andre kontakttelefoner for barn og unge viser samme utvikling. Forvirrede og fortvilte unge ringer inn med spørsmål som «må jeg ha analsex selv om det er vondt?» og «jeg liker ikke å ha sex med kameraten til kjæresten min, men de sier det er bra med gruppesex.»

Barneombudet mener det er en sammenheng mellom det sexpresset disse ungdommene er utsatt for og den seksualiserte «informasjonen» barn utsettes for. Når 10-13 åringer leser sexstoff som er svært avansert og detaljert, er det mange som ikke greier å skille mellom informasjonen og pornografien.

Dette sier selvfølgelig samtidig mye om skolens og foreldrenes manglende oppfølging av seksualopplysningen, men bør være et kraftig varsko om en utvikling som går i gal retning. Seksualitet og kroppsfokuset i livsstilsprodukter for barn og unge. En stor del av henvendelsene til Barneombudet dreier seg om innholdet i tenåringsbladene, spesielt Vi og gutta, Topp og [ mag]. Foreldre og ungdommer reagerer på det de opplever som pornografisk stoff (detaljerte beskrivelser av seksuelle handlinger - ofte med overgrepspreg) og på oppfordringer til seksuelle handlinger som kan være uegnet eller skadelig for lesere i denne aldersgruppen. Utgiverne og redaktørene hevder å henvende seg til ungdom over den seksuelle lavalder, men leserbrevene i disse bladene er gjerne fra jenter i 13-15-års alderen, og mange henvender seg til kontoret på vegne av lesere helt ned i 10-årsalderen.

Barneombudet har gjennom flere brev til forlag og redaktører tatt opp problemstillingene knyttet til seksualitet- og kroppsfokuset i bladene. Ombudet har oppfordret bransjen til å ta ansvar ved å skåne unge lesere fra uegnet stoff. Et av forslagene Ombudet har lansert er at bladene påføres en anbefalt aldersgrense.

Barneombudet har gjennom mediene og i debatter også oppfordret foreldrene til å gjøre seg kjent med innholdet i bladene barna leser. Barneombudet ønsker å stimulere foreldre til aktiv, kritisk dialog med barna sine om medievaner og informasjonskonsum. Slik dialog er en del av et godt foreldreskap, men opplæring til medieforståelse og ferdighet er også et samfunnsansvar.

Barneombudet ber om klare retningslinjer for bladindustrien som retter seg til barne- og ungdomsgruppen.

Sextelefoner og teletorgtjenester

Disse henvendelsene dreier seg i hovedsak om to forhold. På den ene siden ominnholdet i tjenestene det reklameres for (f.eks i aviser og tekst-tv). Annonser formidler et eksplisitt seksuelt budskap i en form som sannsynligvis vil kunne falle inn under enkelte bestemmelser i straffelovens § 211 (pornoparagrafen).

Barneombudet mener det er forkastelig å reklamere med pornografiske og seksuelle tjenester i medier barn har allmenn tilgang til. At det dreier seg om auditiv formidling i motsetning til visuelt materiale, medfører etter vår oppfatning ingen prinsipiell eller praktisk forskjell. Det bidrar uansett til et økt trykk og en overseksualisering av barndommen.

Automatisert salg over telefon gir heller ikke salgsleddet noen mulighet for å kontrollere/vurdere alder hos den som benytter seg av disse tilbudene. Det er etter vår oppfatning et brudd med den intensjon som kommer til uttrykk gjennom strl. § 211 c.

En annen gruppe henvendelser kommer fra foreldre som gjennom telefonregningen oppdager at barna deres har brukt seksuelle teletjenester. De tar opp den holdning de møter hos tilbyderne og faktureringsselskaper når de henvender seg med sine klager.

Som et ledd i utprøvingen og festing av sin identitet hender det at barn ringer de annonserte sex-telefonnummerene, nysgjerrige barn som morer seg med kvinnelige stønn. Når varsel om inkassoen kommer, er det få foreldre som undersøker de juridiske rettigheter. Det kan ikke være riktig at foreldre alene må ta ansvaret og den økonomiske regningen for å beskytte barna sine. Her bør det tas grep for å sikre både barna og foreldrene deres. Det må pålegges selger å forsikre seg om at kjøpere av deres «tjenester» ikke er barn.

Et annet forhold er manglende tilgjengelighet hos disse selskapene. De ser ut til å foretrekke en slags skyggetilværelse og unndrar seg bekjentgjøring av norsk besøksadresse og telefonnummer. Reaksjonene går også på at ulike foretak krever gebyr/engangsavgift for at alminnelige telefonabonnenter kan sperre/reservere seg mot denne type tilbud.

Etter Barneombudets oppfatning er det å snu hva det hele dreier seg om fullstendig på hodet. For de aller fleste tilbud må man gjøre tilknytningsavtaler og betale oppkoblingsavgift. Det er noe man aktivt må avtale og som gir såvel forbruker som leverandør både ansvar og forpliktelser.

Pornografi på hotellenes intern-tv-kanaler

Mange hotell «tilbyr» to minutter gratis pornografi, noen hoteller med minial sladding, og dette sendes hele døgnet. Barn zapper kjapt mellom de kommersielle barne-tv-kanalene og finner lett pornokanalen. For mange barn gir møtet med voksen pornografiens blanding av vold og sex traumatiske opplevelser. Foreldrene møter liten forståelse fra hotellkjedenes side.

Barneombudet ber om retningslinjer for hotellbransjen som regulerer pornografisk materiale på hotellenes internvideo.

Pornografi på nettsteder

Bruken av Internett i Norden øker i et forrykende tempo. Stadig flere tilknyttes (i Norge er det 1,9 mill mennesker - 13 år eller eldre - med tilgang til Internett). Politisk er Internett et satsingsområde fordi det er et uttrykk for blant annet fremtid, kompetanse, fleksibilitet og kunnskapsproduksjon. For barn og unge er Internett en unik mulighet til å søke informasjon og kommunikasjon nasjonalt og internasjonalt. Spesielt har Internett blitt en viktig redskap i skolen. Regjeringen skal satse 900 millioner på IKT i skolen de kommende fire år. Foreldre føler det nødvendig å anskaffe Internett tilkobling hjemme slik at deres barn kan få bedre skoleprestasjoner.

Men, Barneombudet får stadig flere henvendelser fra barn og unge, foreldre og lærere som er fortvilte over Internettets farer. Når barn og unge surfer på jakt etter aktuelt ungdomsstoff, som f. eks. musikksider, bombarderes de av voksensex-tilbud, noen ganger grov barnepornografi, både via web-sider og fordi deres e-post adresse plukkes opp av pornoindustrien.

Også fra skolene får Barneombudet henvendelser fordi de opplever at elever som søker etter informasjon som skal brukes i skolearbeid møter store mengder pornografisk materiale. Både elevene selv og lærerne ønsker at barn skjermes for dette.

I dag er det siste innen musikk tilgjengelig for nedlasting på Internett (mp3-files). På de seriøse web-stedene betaler man for nedlastingen, men på mange servere i verden ligger musikken kopiert og gratis for nedlasting. De fleste av disse gratisstedene må du «betale» ved å få pop-up reklame når du laster ned. Flere web-steder er denne «reklamen» hardpornografi, og noen steder også barnepornografi, i still- og levende-bilder. Flere av gratisstedene antas å bli drevet av pornoindustrien.

Lærere og foreldre ønsker heller ikke å fungere som lokale Internett-vakter hvor de kontinuerlig må overvåke at deres barn og elever overkjøres av hard-pornografien. Resultatet er at skoler stenger Internett-tilknytningen fordi de ikke ønsker å utsette sine elever for denne negative påvirkning, og/eller at elevenes foreldre skal gå til søksmål mot skolen fordi skolen gir tilgang på skadeli g materiale.

Hva kan gjøres?

Det finnes allerede flere Internett-filtre på markedet i form av programvare som brukes på en enkelte datamaskin. For at disse skal kunne fungere optimalt, kreves det at foreldre følger opp med oppdateringer og har et minimum av datainnsikt. Få foreldre bruker denne type filtre fordi det krever tid og innsikt.

Det er flere internasjonale initiativ for å «merke» all informasjon som legges på servere med koder, og at hver enkelt bruker innstiller sin maskin på det riktige nivå for å skjerme deres barn for negativ informasjon. Dette arbeidet tar tid og krever en internasjonal prosess for å etablere en «Code of Conduct» for bransjen.

Barneombudene i Norden har foreslått at de sentrale aktørene i bransjen selv tar et ansvar - gjerne i samarbeid med det offentlige - og utvikler en «grønn inngang» til Internett. Da får foreldre og skoler et reelt valg - og ikke som det er i dag - at det ikke finnes noe valg. Enten er du tilknyttet eller ikke. Det er med andre ord ikke snakk om sensur, men om å gi brukerne valgmuligheter. Vi har erfaringer fra en nordisk kabel-tv industri hvor kunder får mulighet til å velge forskjellige pakker avhengig av innhold.

Barneombudet ber regjeringen ta et initiativ til å utvikle en «grønn inngang» i samarbeid med nordiske nettleverandører:

• En «Green Entrance» kan markedsføres av industrien, den tilbys gratis til foreldre og skoler, bare trafikken belastes.

• En «Green Entrance» vil gjøre det atskillig lettere for foreldre og utøve en positiv foreldrerolle i forhold til medier.

• En «Green Entrance» vil gi skoler muligheten til å la elevene trygt bruke Internett til den fantastiske kunnskaps- og kommunikasjonsbasen det er.

Pornografiske blader i bladutsalg

Barneombudet mottar også henvendelser om uvettig plassering av pornografisk materiale på allment tilgjengelige steder som kiosker, butikker og bensinstasjoner.

Det er tydelig at nåværende lovverk og forvaltning ikke makter å forhindre at pornografisk materiale på mange måter fritt kan invadere barnets opplevelsesverden. Barneombudet oppfatter dette som nok et eksempel på at det er barnas interesser som må vike i konflikt med næringsdrivendes økonomiske interesser.

Det kan umulig ha vært lovgivers intensjon at voksnes seksualitet, til dels i vulgarisert form, fritt skal bli hverdagskost i barneverdenen.

I dagens praksis er dette overlatt til salgsleddenes forgodtbefinnende, en ordning som ikke på noen måte i tilstrekkelig grad skåner barn for materiale som er helt uegnet for dem.

Barneombudet ber om at det utvikles retningslinjer for bransjen hvor pornografisk materiale plasseres slik at det ikke er tilgjengelig for barn.

Annonser og reklame for pornoblader og seksuelle tjenester

Noen aviser har satset på annonsekronene fra sexindustrien. I store og fargerike annonser reklameres det for pornoblader, hjelpemidler, sextelefoner og prostitusjon. «Sextispa Ira vil ha det i alle hull», forteller lørdagsavisen til alle i lesemoden alder.

På den ene siden videreformidler avisene samfunnets gru og indignasjon over seksuelle overgrep og utnytting, samtidig trykkes bilder av nakne kvinner, kvinner utkledd som skolepiker, som er bundet fast, pisket osv. I tillegg til andre sosialt uakseptable konsekvenser frykter Ombudet at dette bidrar til å bekrefte maktesløsheten til det misbrukte barnet. Barnet som underkastes en voksen autoritetsperson som insisterer på barnets taushet. Noen misbrukte barn kan komme til å tro at overgriperen er i sin fulle rett. Voksne kan gjøre hva de vil, bare de ikke blir sladret på.

Reklame og pornografi fokuserer på kroppen som attraktiv for andre

Tenåringsbladenes fokus på sex og kropp som kommunikasjon, opplevelse og erfaringsutgangspunkt forteller jentene som leser dem at det er nødvendig å være seksuelt attraktive, og om nødvendigheten av å kunne tilfredsstille menn (gutter) for å beholde dem. De usunne og uoppnåelige kroppsidealene som modellene og reklamen holder opp for både jenter og gutter kan få dramatiske konsekvenser. Anoreksi, kroppsforakt og doping er en del av dette bildet. Men et rask blikk på reklameidealene kan gjøre hvem som helst misfornøyd med hver eneste kroppsdel.

Behov for opprydding

Barneombudet mener tiden er moden for en politisk og lovmessig opprydning i dette markedet. Med det mangfold av muligheter mediene representerer, har Barneombudet en klar oppgave med å understøtte de positive muligheter medierikdommen representerer for barnebefolkningen. Det er sørgelig at en fortsatt forsøpling av barnas offentlige livsrom, det være seg i kiosken på hjørnet eller i det virtuelle samtalerommet på nettet, skusler vekk de unike mulighetene informasjonssamfunnet kan by på.

Det har vært en rivende utvikling og store forandringer på dette feltet de siste årene. Et svært synlig eksempel er sexifiseringen av reklamebudskapene som stadig mer aggressivt rettes inn mot lavere aldersgrupper. Det er knapt nok den gjenstand som ikke selges med en orgasme (mobiltelefoner, sjampo, barbermaskiner, leskedrikker) som konnotasjon.

Den kommersielle industriens jakt på profitt og på de unge kjøpegruppene, og medieindustriens knefall for pengesterke annonsører, setter barn og unge under kryssild. Respekt og omtanke for barn, både som personer og befolkningsgruppe, innebærer at det tas spesielle hensyn til dem.

På mange områder finnes det ingen rom for bluferdighet eller mulighet for å skåne barnet mot dramatiske, urovekkende eller groteske detaljer fra voksenverdenen. Det dreier seg ikke om å retusjere virkeligheten eller sensurere barns informasjonstilgang. Det dreier seg om å ta hensyn til påvirkelige og søkende barnesinn som må gi slipp på sin uskyld og øke sin sårbarhet i møte med kommersielle aktører som utelukkende er opptatt av økende profitt.

Barn og unge utsettes for doble budskap og sterkt press i en sårbar og usikker alder. På den ene siden har vi med myndighetenes velsignelse en fokusering på godartede oppdragelsesstema omkring seksualitet, ansvar, likeverd og gjensidighet. På den annen side aksepterer vi stilltiende at barn og unge utsettes for motsatte normative budskap gjennom påtrengende markedsføring av pornografisk materiale.

Barneombudet etterlyser vilje til å vurdere om gjeldende lover, regelverk og forvaltning kan fortsette å være passive tilskuere til en slik utvikling.

FNs barnekonvensjon

Barnekonvensjonens art. 17e slår fast at Norge som part skal

«oppmuntre utviklingen av passende retningslinjer til vern av barnet mot informasjon og stoff som er skadelig for hans eller hennes velbefinnende idet bestemmelsene i art. 13 og 18 tas i betrakning».

Art. 13 omhandler barnets rett til ytringsfrihet og kan ikke sies å innskrenke behovet for de reguleringer problemstillingen reiser. Art. 18 går i all hovedsak på foreldreansvaret. Foreldreansvaret slik det omtales i art. 18, kan heller ikke sies å innskrenke behov for reguleringer, all den tid bransjen selv ikke demonstrerer nevneverdig forståelse eller vilje til å følge en forsvarlig praksis. Art. 18 slår fast at myndighetene skal yte bistand til foreldrebefolkningen i deres oppgave som barneoppdragere og omsorgsgivere med vekt på hva som er best for barn.

Etter Barneombudets oppfatning vil det være absurd om foreldreansvaret skulle forstås som «plikt» til f.eks. å holde barn unna telefonapparater og allminnelige utsalgssteder hvor folk ferdes og kjøper varer og tjenester. Det ville i så fall innebære en konvensjonsstridig innskrenkning av barns mulighet til å utfolde seg fritt innenfor rimelighetens grenser i det offentlige rom.

En mer rimelig forståelse av art. 13, 17 og 18, er at myndighetene ser til at det finnes tilstrekkelig grunnlag i lovgivningen for å fremme legitime krav overfor næringsdrivende om å ta spesielle hensyn til barnebefolkningen. Selv om det hersker ulike oppfatninger i spørsmål som angår seksualitet, er det Ombudets oppfatning at mange langt på vei ønsker er innskjerping av adgangen til å eksponere barn for pornografisk materiale.

Barneombudet skal - både programmessig i forhold til barn og foreldre, og i overensstemmelse med FNs konvensjon om barns rettigheter - arbeide for å beskytte barn mot skadelig informasjon. Og det er Barneombudets oppfatning at ansvarlige voksne personer ikke ønsker å påføre barn til dels vulgære, seksualiserte fantasier, uansett syn på seksualitet og seksualmoral.