Del 3
Lovutkast
1 Endringer i utkast til lov om finansforetak m.v.
Utkast til nye bestemmelser i kapittel 6 og 7 i lov om finansforetak, jf. NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (Utredning nr. 4 fra Banklovkommisjonen).
§ 6-12 Utbytte
(1) Utdeling av utbytte fra et finansforetak må i det enkelte år ikke overstige det som vil være forsvarlig ut fra behovet for oppbygging av kjernekapital. Utdeling av utbytte til morselskap kan bare besluttes dersom finansforetakets kjernekapital i henhold til § 6-17 utgjør mer enn 6 prosent av foretakets beregningsgrunnlag for den ansvarlige kapital beregnet etter §§ 6-13 til 6-16.
(2) Dersom styret beslutter å fremme forslag for generalforsamlingen eller foretaksforsamlingen om utdeling av utbytte som innebærer at utbytte i et enkelt år vil overstige halvparten av årsresultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår, skal styret straks gi melding om forslaget til Kredittilsynet.
(3) Kredittilsynet kan, når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, gi foretaket pålegg om ikke å dele ut utbytte eller å dele ut mindre utbytte enn det som er foreslått eller vedtatt.
(4) Aksjeloven § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd gjelder ikke for finansforetak.
(5) Kongen kan gi forskrift om utdeling av utbytte på grunnfondsbevis, herunder gi utfyllende bestemmelser om avsetning av årsresultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår til et utjevningsfond som kan brukes til utbytte.
§ 7-13 Konsernbidrag m.v.
(1) Bestemmelsene i § 6-12 gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. § 6-12 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved utdeling av konsernbidrag mellom morselskap og datterselskap. Summen av utbytte og konsernbidrag kan i det enkelte år ikke overstige grensen i § 6-12 første og tredje ledd. Konsernbidrag kan ikke gis mellom datterforetak.
(2) Kongen kan gi tillatelse til utdeling av konsernbidrag som overstiger grensen etter første ledd samt grensen etter aksjeloven § 8-5 og allmennaksjeloven § 8-5 når dette finnes nødvendig for å bidra til å sikre soliditeten i et konsernforetak eller konsernet.
(3) Utbetalingsdagen kan ikke settes senere enn seks måneder etter beslutningen.
§ 10-5 Samlet beholdning av eierandeler og grunnfondsbevis
(1) Et finansforetak skal påse at markedsrisiko og annen risiko knyttet til dets beholdning av eierandeler og grunnfondsbevis til enhver tid er forsvarlig sett i forhold til finansforetakets kjernekapital.
(2) Finansforetak som ikke er forsikringsselskap, skal gi melding til Kredittilsynet dersom samlet verdi av dets beholdning av eierandeler og grunnfondsbevis overstiger halvparten av finansforetakets kjernekapital etter siste års- eller delårsregnskap.
§ 10-6 Grense for kvalifiserte eierandeler
(1) Som kvalifisert eierandel regnes eierandel som finansforetaket eier direkte eller indirekte, og som representerer minst 10 prosent av kapitalen eller stemmene eller på annen måte kan gi betydelig innflytelse på forvaltningen i det annet foretak.
(2) Et finansforetak kan ikke ha en kvalifisert eierandel i et foretak som driver annen næringsvirksomhet dersom bokført verdi av eierandelen overstiger 15 prosent av finansforetakets ansvarlige kapital etter siste års- eller delårsregnskap. Finansforetakets samlede beholdning av kvalifiserte eierandeler skal ikke overstige 60 prosent av den ansvarlige kapitalen.
(3) Grensene i første ledd gjelder ikke eierandeler som finansforetaket har i foretak som nevnt i § 2-9, og heller ikke eierandeler i annet finansforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.
(4) Ved anvendelsen av grensene i første ledd skal aksjer og eierandeler som finansforetaket har ervervet midlertidig enten som ledd i en økonomisk sanerings- eller redningsoperasjon i et foretak, eller som følge av ordinær fulltegningsgaranti, ikke regnes med.
(5) Kredittilsynet kan i særlig tilfelle samtykke i at et finansforetak overskrider grensene i første ledd dersom Kredittilsynet samtidig krever at finansforetaket skal øke sin ansvarlige kapital eller setter i verk andre tilsvarende tiltak.
(6) <Regler for forsikringsselskaper>.
§ 13-5 Nemndbehandling
(1) Finansforetak som markedsfører produkter og tjenester som omfattes av en klagenemnd, skal være tilsluttet klagenemnda. Kongen kan i forskrift fastsette regler om finansforetakenes plikt til å opprette og delta i klagenemnder.
(2) Klagenemndas avgjørelser er bindende med mindre en part innen fire uker varsler klagenemnda om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Varslingsfristen løper fra det tidspunkt parten mottar underretning om klagenemndas avgjørelse. Den part som gir klagenemnda slikt varsel, må bringe saken inn for domstolene innen fire uker etter at slikt varsel er mottatt av klagenemnda. Dersom saken ikke bringes inn for domstolene innen den fastsatte fristen, er avgjørelsen bindende.
(3) Paragrafen her gjelder også for pensjonskasser og finansmeglerforetak, samt utenlandske finansforetak som driver virksomhet i Norge
2 Ikrafttreden. Endring i andre lover
2.1 Ikrafttreden
§ 14-1 Ikrafttreden
(1) Loven trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.
2.2 Utkast til endringer i finansieringsvirksomhetsloven
I lov 10 juni 1988 nr 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 Eierandeler i finansinstitusjoner
Ingen kan eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i en finansinstitusjon. En finansinstitusjon kan likevel eie inntil 20 prosent av aksjekapitalen i finansierings-, låneformidlings- eller kredittforsikringsforetak dersom foretaket er meddelt tillatelse til å drive virksomhet eller har tatt opp virksomhet før 1. januar 1987.
Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for at
Et forsikringsselskap eies 100 prosent av
et morselskap i et konsern eller i fellesskap av flere selskaper innen konsernet, forutsatt at fordelingen av aksjene i morselskapet er i samsvar med eierbegrensningene i § 2-2 første ledd, jf. § 2-6, eller
et gjensidig forsikringsselskap eller av gjensidige forsikringsselskaper som gjennom samarbeidsavtaler danner en konsernenhet basert på felles vedtektsfestede selskapsorganer, jfr. lov om forsikringsvirksomhet § 4-10.
en bank, dersom banken eier selskapet gjennom et 100 prosent eiet datterselskap som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i forsikringsselskaper.
et kredittforetak, dersom foretaket eier selskapet gjennom et 100 prosent eiet datterselskap som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i forsikringsselskaper og banker.
en bank eies 100 prosent av
et morselskap i et konsern som omfattes av lov om forsikringsvirksomhet eller morselskap som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finanskonsern, jf. § 2a-2 bokstav d, forutsatt at fordelingen av aksjer er i samsvar med eierbegrensningene i § 2-2 første ledd, jf. § 2-6, eller
et forsikringsselskap, eller en konsernenhet som nevnt i lov om forsikringsvirksomhet § 4-10, eller tilsvarende konserngruppe godkjent av Finansdepartementet, forutsatt at banken eies 100 prosent gjennom et datterselskap, som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i foretak som ikke driver forsikringsvirksomhet,
et kredittforetak, dersom foretaket eier banken gjennom et 100 prosent eiet datterselskap som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i banker og forsikringsselskaper.
et finansierings- eller låneformidlingsforetak eies 100 prosent av en bank eller et forsikringsselskap eller i fellesskap av selskaper innenfor det konsern banken eller et forsikringsselskap inngår i, eller av en konsernenhet som nevnt i lov om forsikringsvirksomhet § 4-10 eller en tilsvarende konserngruppe godkjent av Finansdepartementet, eller at et finansierings- eller låneformidlingsforetak eies 100 prosent av et kredittforetak.
et finansierings- eller låneformidlingsforetak eies 100 prosent av et annet finansieringsforetak som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finansinstitusjoner.
et kredittforsikringsselskap eies 100 prosent av en bank eller i fellesskap av selskaper innenfor det konsern banken inngår i.
utenlandsk finansinstitusjon har datterselskap etablert her i riket etter tillatelse gitt av Kongen.
Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i norske banker eller selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd nr. 2 som eier bank.
staten og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) hver for seg eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i Kommunalbanken AS.
to eller flere finansinstitusjoner med samtykke av Kongen sammen eier 100 prosent av en annen finansinstitusjon som etter sine vedtekter skal tilby særlige finansielle tjenester. I særlige tilfelle kan en finansinstitusjon anses å tilby særlig finansielle tjenester selv om institusjonen eier en annen finansinstitusjon som ikke er omfattet av forrige punktum. Staten kan uten hinder av første ledd eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i en finansinstitusjon som tilbyr særlige finansielle tjenester som nevnt i første punktum.
en norsk eller utenlandsk finansinstitusjon etter tillatelse fra Kongen kan ha eierandeler svarende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en finansinstitusjon som ledd i en strategisk samarbeidsavtale, når dette er vedtatt av generalforsamlingen i den eide finansinstitusjonen med flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen gjelder.
Kongen i særlige tilfelle kan gjøre unntak fra eierbegrensningen i første ledd.
Ved omdannelse av finansinstitusjoner etter §§ 2-18 til 2-24, gjelder ikke bestemmelsene i første og annet ledd for stiftelsens erverv av eierandeler i den omdannede finansinstitusjon eller morselskapet for institusjonen.
§ 3-10. Representantskap
Foretaket skal ha et representantskap med minst tolv medlemmer. Kongen kan samtykke i at representantskapet skal ha et lavere antall medlemmer. Er foretaket organisert som aksjeselskap kan Kongen samtykke i at selskapet ikke skal ha representantskap.
Er foretaket organisert på annen måte enn som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, utøver representantskapet den øverste myndighet i foretaket.
Representantskapet bør være allsidig sammensatt og ha representanter fra de ulike distrikter, interessegrupper og næringer som er berørt av foretakets virksomhet. For kredittforeninger som er morselskap i et finanskonsern, skal representantskapet avspeile finanskonsernets kundestruktur og andre interessegrupper, samt samfunnsfunksjon. To tredeler av representantskapets medlemmer skal velges av og blant finanskonsernets kunder. Finanskonsernets ansatte skal være representert i representantskapet.Medlem av styret kan ikke være medlem av representantskapet.
Representantskapets medlemmer velges etter nærmere regler i vedtektene.
Kongen kan fastsette nærmere regler om representantskapets organisering og virksomhet.
2.3 Utkast til endring i finansavtaleloven
I lov 25 juni 1999 nr 46, finansavtaleloven gjøres følgende endringer:
§ 4. Nemndsbehandling
(1) Gjennom avtale mellom en finansinstitusjon eller en lignende institusjon eller en organisasjon for slike institusjoner på den ene siden, og på den annen side Forbrukerrådet eller en annen organisasjon som representerer institusjonenes kunder, kan det opprettes en eller flere nemnder for behandling av tvister om finansavtaler.
(2) Partene kan forelegge avtalen for Kongen til godkjenning. Har Kongen godkjent nemndas vedtekter, gjelder bestemmelsene i tredje til femte ledd.
(3) Kunden kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, såfremt kunden har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken. Tvist om urettmessig belastning av konto eller urettmessig bruk av betalingsinstrument, jf. § 37, kan også institusjonen bringe inn for nemnda.
(4) Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke en part bringe den inn for de alminnelige domstoler. Bestemmelsen i første punktum er likevel ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven.
(5) Klagenemndas avgjørelser er bindende med mindre en part innen fire uker varsler klagenemnda om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Varslingsfristen løper fra det tidspunkt parten mottar underretning om klagenemndas avgjørelse. Den part som gir klagenemnda slikt varsel, må bringe saken inn for domstolene innen fire uker etter at slikt varsel er mottatt av klagenemnda. Dersom saken ikke bringes inn for domstolene innen den fastsatte fristen, er avgjørelsen bindende.
(6) En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten.
2.4 Utkast til endring i forsikringsavtaleloven
I lov 16 juni 1989 nr 69, forsikringsavtaleloven gjøres følgende endringer:
§ 20-1. (nemndbehandling av tvister)
Dersom det på grunnlag av avtale mellom selskapenes organisasjoner og forsikringstakernes organisasjoner eller Forbrukerrådet er etablert en nemnd for behandling av tvister i forsikring, og vedtektene er godkjent av Kongen, kan hver av partene kreve nemndbehandling av en tvist hvor nemnda er kompetent. Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke selskapet bringe den inn for de alminnelige domstoler.
Klagenemndas avgjørelser er bindende med mindre en part innen fire uker varsler klagenemnda om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Varslingsfristen løper fra det tidspunkt parten mottar underretning om klagenemndas avgjørelse. Den part som gir klagenemnda slikt varsel, må bringe saken inn for domstolene innen fire uker etter at slikt varsel er mottatt av klagenemnda. Dersom saken ikke bringes inn for domstolene innen den fastsatte fristen, er avgjørelsen bindende.En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingrett.