Virkeområde m.v. I. Alminnelige regler

§ 1-1 Virkeområde

(1) Loven gjelder finansforetak og finanskonsern og deres virksomhet når ikke annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. For pensjonskasser gjelder loven i den utstrekning dette er særskilt fastsatt.

(2) Loven gjelder også utenlandske finansforetak som driver virksomhet her i riket når det er bestemt i eller i medhold av denne lov.

(3) For statsbanker, samt for finansmeglerforetak, finansagenter og finansrådgivere og deres virksomhet, gjelder loven bare når dette er fastsatt.

(4) Bestemmelser om tiltak mot hvitvasking av penger gjelder også andre foretak og institusjoner når dette er særskilt fastsatt.

§ 1-2 Finansforetak

(1) Som finansforetak regnes i denne lov:

1. bank,

2. kredittforetak, dvs. kredittinstitusjon som ikke er bank,

3. finansieringsselskap,

4. forsikringsselskap,

5. pensjonskasse.

(2) Holdingselskap som er morselskap i finanskonsern eller delkonsern regnes også som finansforetak når det etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernselskapene.

§ 1-3 Finanskonsern m.v.

(1) Som finanskonsern regnes her et konsern eller delkonsern:

1. der et finansforetak nevnt i § 1-2 første ledd er morselskap for finansforetak, finansmeglerforetak, verdipapirforetak, eiendomsmeglerforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond,

2. der et holdingselskap er morselskap for minst ett finansforetak,

3. der et foretak er morselskap for minst to foretak nevnt i bokstav a), med mindre Kongen bestemmer noe annet.

(2) Som finanskonsern regnes her også konserngruppe som er etablert ved avtale mellom selveiende finansforetak basert på felles vedtektsfestede selskapsorganer eller annen felles ledelse av den samlede virksomhet, og som er godkjent av Kongen.

(3) Som blandet konsern regnes finanskonsern der det inngår både bank og forsikringsselskap.

(4) Som delkonsern regnes to eller flere selskap innen et finanskonsern som innbyrdes står i et konsernforhold til hverandre. Morselskapet i et finanskonsern inngår ikke i delkonsern.

§ 1-4 Finansmeglerforetak m.v.

(1) Som finansmeglerforetak regnes lånemeglerforetak og forsikringsmeglerforetak. Kongen kan bestemme at også andre foretak som driver megling av finansielle tjenester skal regnes som finansmeglerforetak i loven her.

(2) Som lånemeglerforetak regnes foretak som driver ervervsmessig formidling av lån eller garanti for lån (lånemegling).

(3) Som forsikringsmeglerforetak regnes foretak som driver ervervsmessig formidling av direkte forsikring til norske eller utenlandske forsikringsforetak (forsikringsmegling).

(4) Som finansagent regnes representant for norsk eller utenlandsk finansforetak som markedsfører foretakets finansielle tjenester (finansagentvirksomhet).

(5) Som finansrådgiver regnes den som driver virksomhet ved å gi råd om finansielle tjenester, finansinvesteringer og lignende forhold (finansrådgivningsvirksomhet).

§ 1-5 Forholdet til aksjelovgivningen og stiftelsesloven

(1) For finansforetak organisert som allmennaksjeselskap gjelder allmennaksjeloven, og for finansforetak organisert som aksjeselskap gjelder aksjeloven, når annet ikke følger av bestemmelser i loven her.

(2) For finansforetak organisert på annen måte gjelder aksjeloven med unntak av kapitlene 4, 10 og 20 tilsvarende så langt den passer, når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.

(3) For finansforetak organisert som selveiende institusjon gjelder ikke lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m.

§ 1-6 Geografisk virkeområde

(1) Loven gjelder også på kontinentalsokkelen og på Svalbard, i den utstrekning ikke annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser.

(2) Loven gjelder også virksomhet som norsk finansforetak driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet, med mindre annet er særskilt bestemt.

(3) For virksomhet som drives av datterselskap som norsk finansforetak har i utlandet gjelder:

1. lovens kapittel 7 om finanskonsern,

2. lovens kapittel 2, <...>for datterselskapets virksomhet her i riket,

3. lovens kapittel 2, §§ 3-21 og 3-22 <...>for datterselskapets virksomhet i utlandet for så vidt ikke annet følger av lovgivningen i den stat datterselskapet er etablert, og

4. andre bestemmelser fastsatt av Kongen.

§ 1-7 Avgrensning av virkeområde

(1) Kongen kan i tvilstilfelle avgjøre om et foretak eller annen institusjon eller en virksomhet omfattes av loven.

II. Særlige institusjoner

§ 1-8 Statsbanker

(1) For statsbank som er opprettet av staten for å yte eller stille garanti for kreditt m.v. til særlige formål og som bare låner ut midler bevilget av Stortinget, innlånt fra statskassen, eller innlånt på annen måte godkjent av Kongen, gjelder bestemmelsene i kapittel 2, 5, 6 og 7 så langt de passer, med mindre annet følger av særskilt lov.

§ 1-9 Særlige forsikringsordninger

(1) Loven gjelder ikke forsikringsordninger som styres av staten.

(2) Loven gjelder ikke gjensidige sjøassuranseforeninger som etter sine vedtekter årlig foretar direkte utligning på medlemmene, og hvor medlemmene har ubegrenset solidaransvar, for så vidt dette er fastsatt i forskrift gitt av Kongen.

§ 1-10 Unntak for forsikringsselskaper med begrenset virksomhet m.v.

(1) Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra lovens bestemmelser for:

1. mindre gjensidige forsikringsselskaper,

2. selskaper som bare driver gjenforsikringsvirksomhet,

3. selskaper som bare driver forsikring av krigsrisiko til sjøs,

4. forsikringsselskaper som etter sine vedtekter bare kan overta direkte forsikringer for foretak innenfor det konsern som forsikringsselskapet inngår i, eller gjenforsikring av forsikringer for foretak i samme konsern,

5. forsikringsforeninger som går inn under lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag,

6. andre forsikringsselskaper med begrenset virksomhet når særlige grunner taler for det.

(2) Loven gjelder, med unntak av § 3-1, ikke forsikring av husdyr administrert av slakterier eller meierier. Kredittilsynet kan kreve årlige oppgaver over virksomheten og, hvis det er påkrevet av hensyn til forsikringstakerne, bestemme at også disse forsikringsordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.

(3) Loven gjelder ikke begravelseskasser og hjelpekasser som yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp. Kredittilsynet kan kreve årlige oppgaver over virksomheten og, hvis det er påkrevet av hensyn til de berettigede til ytelsene, bestemme at også disse forsikringsordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.

III. Andre definisjoner

§ 1-11 Kredittinstitusjon

(1) Som kredittinstitusjon regnes i denne lov foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån for egen regning.

§ 1-12 EØS

(1) Med EØS menes i denne lov Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

§ 1-13 Hjemstat og vertsstat

(1) Som hjemstat regnes i denne lov den stat der en kredittinstitusjon eller et forsikringsselskap er gitt tillatelse til å utøve virksomhet som sådan.

(2) Som vertsstat regnes i denne lov annen stat enn hjemstat der en kredittinstitusjon eller et forsikringsselskap yter tjenester gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet.

§ 1-14 Filial

(1) Som filial regnes et forretningssted som etableres av finansforetak og som kan utføre forretninger for foretaket.

§ 1-15 Representasjonskontor

(1) Som representasjonskontor regnes markedsføringskontor i Norge som er etablert av utenlandsk finansforetak, og som ikke er filial.

Kapittel 2

Finansierings- og forsikringsvirksomhet m.v. I. Virksomhetsområder

§ 2-1 Alminnelige regler

(1) Et finansforetak kan ikke drive annen virksomhet enn det som følger av lov samt foretakets tillatelse og vedtekter.

(2) Et finansforetak kan ikke gjennom datterselskap drive annen virksomhet enn tillatt etter første ledd, med mindre annet følger av tillatelse gitt etter loven her.

(3) Kongen kan gi nærmere regler om hvilken virksomhet de enkelte typer av finansforetak kan drive og fastsette regler for virksomheten, herunder bestemme at visse typer av virksomhet skal drives i eget foretak.

§ 2-2 Innskuddsvirksomhet

(1) Innskudd fra en ubestemt krets av innskytere kan bare mottas av banker og andre kredittinstitusjoner som etter denne lov har adgang til å drive slik virksomhet her i riket. Kongen kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som innskudd fra en ubestemt krets av innskytere.

(2) Paragrafen her er ikke til hinder for innskuddsordninger nevnt i §§ 2-10 til 2-14.

§ 2-3 Betalingsoverføring

(1) Betalingsoverføring for en ubestemt krets kan bare drives av foretak som omfattes av § 2-2 første ledd.

(2) Betalingsoverføring som bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon som er utstedt til en ubestemt krets kan likevel drives av andre finansforetak når foretakets tillatelse omfatter slik virksomhet, samt av andre foretak som er gitt særskilt tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket.

§ 2-4 Finansieringsvirksomhet

(1) Finansieringsvirksomhet kan bare drives av finansforetak som etter denne lov har adgang til å drive virksomhet her i riket med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov.

(2) Som finansieringsvirksomhet regnes å yte eller stille garanti for kreditt, herunder finansiell leasing, samt utføre lånemegling, motta andres midler for videreplassering i finansforetak eller på annen måte medvirke ved finansiering av annet enn egen virksomhet.

(3) Som finansieringsvirksomhet regnes ikke:

1. innskudd eller annen plassering av egne midler i finansforetak,

2. erverv av aksjer eller andre eierinteresser,

3. utleie av fast eiendom eller løsøre,

4. lån eller garanti for lån til egne ansatte, eller

5. finansiering som bare forekommer som enkeltstående tilfeller.

§ 2-5 Selgerkreditter

(1) Kredittyting av selgeren av en vare eller tjeneste anses her ikke som finansieringsvirksomhet.

(2) Ytes kreditt ved salg av vare eller tjeneste i stedet av foretak i samme konsern som selgeren er tilknyttet, anses slik kredittyting heller ikke som finansieringsvirksomhet dersom foretaket som yter kreditten bare har lån i konsernselskap. Tilsvarende gjelder dersom foretaket overtar lån ytet av selgeren. Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om slik virksomhet og kan kreve at foretaket søker konsesjon som finansforetak.

(3) Ytes kreditten ved salg av vare eller tjeneste av foretak i samme forhandlergruppe som selgeren er tilknyttet, anses slik kredittyting som finansieringsvirksomhet, med mindre Kredittilsynet finner det ubetenkelig at virksomheten drives uten tillatelse etter loven her. Kredittilsynet avgjør hva som skal anses som forhandlergruppe.

(4) Foretak som driver virksomhet nevnt i annet ledd, jf. tredje ledd skal årlig gi Kredittilsynet melding med opplysninger om omfanget av virksomheten.

(5) Annet og tredje ledd gjelder ikke kreditt som ytes i henhold til kontokredittavtale.

§ 2-6 Særskilte unntak

(1) Bestemmelsene i § 2-4 første ledd er ikke til hinder for at følgende institusjoner yter eller medvirker ved finansiering av annet enn egen virksomhet:

1. finansmeglerforetak,

2. verdipapirforetak,

3. forvaltningsselskap for verdipapirfond,

4. offentlig institusjon og fond som er opprettet for særlige kredittformål,

5. overformynderi eller stiftelse som ikke har til formål å drive næringsvirksomhet,

6. foretak som begrenser sin finansieringsvirksomhet til foretak i samme konsern,

7. andre foretak når Kongen finner at særlige grunner taler for det.

(2) Det kan settes vilkår for unntak etter første ledd bokstav g), herunder vilkår om at bestemmelser i loven skal gjelde. Kongen kan bestemme at foretak som omfattes av første ledd bokstav d) til g) skal være underlagt tilsyn av Kredittilsynet.

§ 2-7 Forsikringsvirksomhet

(1) Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikringsselskaper og pensjonskasser som etter denne lov har adgang til å drive virksomhet her i riket med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov.

(2) Pensjonskasser kan bare overta kollektive pensjonsforsikringer for det foretak eller den kommune som pensjonskassen er opprettet for.

§ 2-8 Separasjonsprinsippet i forsikring

(1) Livsforsikringsselskaper kan bare overta livsforsikringer. Kredittilsynet kan tillate at livsforsikringsselskaper overtar andre personforsikringer.

(2) Skadeforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer som ikke er livsforsikringer eller kredittforsikringer, med mindre annet følger av regler i selskapets hjemstat. Kredittilsynet kan tillate at skadeforsikringsselskaper overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet og gjenforsikringer innenfor livsforsikring.

(3) Kredittforsikringsselskaper kan bare overta kredittforsikringer. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke forsikringer som skal regnes som kredittforsikringer. I forhold til de øvrige regler i denne lov regnes kredittforsikringsselskaper som skadeforsikringsselskaper og kredittforsikring som skadeforsikring, hvor ikke annet er bestemt.

(4) Forsikringsselskaper kan bare drive finansieringsvirksomhet som ledd i forvaltning av sin kapital. Bestemmelsen i første punktum er ikke til hinder for at forsikringsselskaper tar opp ansvarlig lån, lån for å finansiere eget kontorbygg eller kortsiktige likviditetslån knyttet til forsikringsoppgjør. Kongen kan gjøre unntak for andre lån.

§ 2-9 Tilknyttet virksomhet m.v.

(1) Et finansforetak kan i tillegg til virksomhet i henhold til tillatelse etter loven her, bare drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med den virksomhet tillatelsen omfatter. Kongen avgjør i tvilstilfelle om slik sammenheng foreligger.

(2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak midlertidig driver eller deltar i annen virksomhet i den utstrekning dette er nødvendig for å få dekket krav. Tilsvarende gjelder for et forsikringsselskaps avvikling av forsikringsskadeoppgjør.

(3) Kredittilsynet kan pålegge et foretak å opphøre med virksomhet som nevnt i annet ledd.

II. Særlige innskuddsordninger m.v.

§ 2-10 Kooperative innskuddsordninger

(1) Samvirkelag og boligbyggelag kan ta i mot innskudd fra sine medlemmer for å finansiere lagets virksomhet når annet ikke følger av lov.

(2) For å kunne drive slik virksomhet skal det være etablert betryggende sikkerhet for innskuddene. Kongen kan fastsette nærmere regler om hva som skal anses som betryggende sikkerhet.

(3) Laget skal gi Kredittilsynet melding med opplysninger om ordningens omfang, sikring av innskudd og hvordan midlene kan disponeres.

(4) Laget kan undergis tilsyn av Kredittilsynet etter nærmere regler fastsatt av Kongen.

§ 2-11 Pengekort m.v.

(1) Andre enn finansforetak nevnt i § 2-2 første ledd kan bare utstede pengekort eller annet bevis for vanlig kjøpekraft dersom:

1. kjøpekraften i kortet ikke overstiger kroner 1000 eller et høyere beløp fastsatt av Kongen, og

2. kortet ikke er knyttet til kontoavtale.

(2) Bestemmelsen i § 2-10 tredje ledd gjelder tilsvarende.

(3) Dersom et foretak driver virksomhet som nevnt i første ledd av et betydelig omfang, kan Kredittilsynet kreve at foretaket søker konsesjon som finansforetak.

§ 2-12 Innskuddsordninger i varehandelen m.v.

(1) For foretak som etter kontoavtale kan motta innskudd for kjøp av varer eller tjenester i foretaket eller foretak i samme konsern, gjelder bestemmelsene i § 2-10 annet til fjerde ledd tilsvarende.

(2) Kongen kan fastsette en øvre grense for innskudd som kan mottas fra den enkelte kunde.

§ 2-13 Arbeidsgiverordninger

(1) Arbeidsgiver kan drive lønnskontoordning for sine arbeidstakere etter reglene i paragrafen her.

(2) For å kunne drive slik ordning skal det være etablert betryggende sikkerhet for innestående på lønnskonto.

(3) Lønnskontoen disponeres av arbeidstakeren. Arbeidsgiver kan bare belaste kontoen etter uttrykkelig belastningsfullmakt med mindre annet følger av lov.

(4) Bestemmelsene i § 2-10 annet ledd annet punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende for slik virksomhet.

§ 2-14 Arbeidstakerordninger

(1) Arbeidstakerne i et foretak kan etablere en innskuddsordning hvor bare arbeidstakerne kan være medlem.

(2) Bestemmelsene i § 2-10 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende for slik virksomhet.

Kapittel 3

Konsesjon og meldeplikt I. Konsesjon

§ 3-1 Krav om konsesjon

(1) Et finansforetak kan ikke drive virksomhet her i riket uten tillatelse etter loven her. Dette gjelder også finansforetak med hovedsete i annen stat med mindre annet følger av dette kapittel.

§ 3-2 Typer av tillatelser

(1) Et finansforetak kan gis tillatelse til å drive virksomhet som:

1. bank,

2. kredittforetak,

3. finansieringsselskap,

4. forsikringsselskap,

5. pensjonskasse,

6. morselskap i finanskonsern eller delkonsern.

(2) Konsesjonen skal angi hvilken type av finansforetak den gjelder og hvilken virksomhet som kan drives i henhold til tillatelsen.

§ 3-3 Konsesjon til bank og kredittforetak

(1) Tillatelse til å drive virksomhet som bank gir rett til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, og kan dessuten omfatte en eller flere av følgende virksomheter:

1. betalingsformidling,

2. finansieringsvirksomhet,

3. etablere system for betalingstjenester basert på betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon for disponering av midler på kundekonto,

4. utføre forretninger for foretakets eller kundenes regning i penge-, valuta- og verdipapirmarkedet,

5. andre banktjenester.

(2) Tillatelse til å drive virksomhet som kredittforetak gir rett til å motta fra allmennheten tilbakebetalingspliktige midler som ikke er innskudd, og kan dessuten omfatte en eller flere av virksomhetene nevnt i første ledd bokstav a) til e).

(3) Tillatelse til å drive virksomhet som bank og kredittforetak omfatter ikke investeringstjenester som krever særskilt tillatelse etter verdipapirhandelloven.

§ 3-4 Konsesjon til finansieringsselskap

(1) Tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsselskap kan omfatte en eller flere av følgende virksomheter:

1. leasing, factoring og annen finansieringsvirksomhet,

2. etablere system for betalingstjenester basert på betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon for disponering av midler på kundekonto,

3. utføre forretninger for foretakets eller kundenes regning i pengemarkedet,

4. andre særlige tjenester.

(2) Tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsselskap omfatter ikke investeringstjenester som krever særskilt tillatelse etter verdipapirhandelloven.

§ 3-5 Konsesjon til forsikringsselskap

(1) Et forsikringsselskap kan gis tillatelse til å drive virksomhet som livsforsikringsselskap, skadeforsikringsselskap eller kredittforsikringsselskap.

(2) Tillatelsen skal angi hvilke forsikringsklasser den omfatter. Kongen fastsetter nærmere regler om inndeling i forsikringsklasser.

(3) Et forsikringsselskap kan uten særskilt tillatelse drive finansieringsvirksomhet som ledd i forvaltning av sin kapital.

§ 3-6 Søknad om konsesjon

(1) Søknad om tillatelse etter loven her sendes Kredittilsynet.

(2) Søknaden skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden. Foretakets vedtekter og en organisasjons- og driftsplan for de tre første driftsår skal vedlegges. Planen skal som hovedregel redegjøre for:

1. foretakets eier- og ledelsesforhold etter etableringen,

2. foretakets styrings- og kontrollsystemer,

3. foretakets kapital- og soliditetsforhold og prognose for finansiell stilling i hvert av de tre første år,

4. budsjetter for etablerings- og administrasjonskostnader,

5. budsjetter med resultatregnskap, balanseregnskap og finansieringsanalyse for hvert av de tre første driftsår,

6. foretakets konserntilknytning, og

7. finansielle tjenester som foretaket vil tilby med tilhørende driftsopplegg.

(3) Søknaden skal for hvert styremedlem, daglig leder og annen person som skal delta i ledelsen av virksomheten eller deler av denne, gi opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring. Det skal legges ved politiattest for personer som nevnt og dessuten gis opplysninger om forhold nevnt i §§ 5-17 til 5-19.

(4) Kredittilsynet kan kreve at søkeren gir ytterligere opplysninger.

§ 3-7 Tildeling, vilkår m.v.

(1) Tillatelse meddeles av Kongen. Kongen kan sette vilkår for tillatelsen. Det kan kreves at virksomheten drives på en bestemt måte eller innenfor visse rammer eller settes andre vilkår i samsvar med de formål som lovgivningen om finansforetak skal ivareta.

(2) Avgjørelse av søknad om tillatelse skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

§ 3-8 Kapitalinnskudd

(1) Tillatelse etter § 3-7 kan bare gis dersom:

1. aksjekapitalen eller grunnfondet utgjør minst et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro, og

2. for bank eller forsikringsselskap som skal være allmennaksjeselskap, mer enn ¾ av aksjekapitalen er tegnet ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre.

(2) Tillatelsen kan likevel gis dersom den inneholder vilkår om at den ikke trer i kraft før kapital som nevnt i første ledd er registrert innbetalt.

(3) Kongen kan gi regler om høyere minstebeløp for aksjekapital eller grunnfond i finansforetak enn det som følger av første ledd. Kongen kan i særlige tilfelle i konsesjonsvilkår fravike minstebeløp satt i eller i medhold av loven her, men kan ikke godkjenne et lavere beløp i norske kroner enn det som svarer til 1 million euro.

§ 3-9 Nekting av tillatelse

(1) Tillatelse skal nektes dersom vilkårene etter denne lov ikke er oppfylt. Det samme gjelder dersom foretakets hovedkontor og forretningskontor ikke ligger i Norge eller styremedlemmene, daglig leder eller andre personer som skal delta i ledelsen av virksomheten eller deler av denne:

1. ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet, eller

2. ved straffbart forhold eller annen utilbørlig atferd gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.

(2) Ved vurdering av søknaden skal det legges vekt på om foretakets soliditet og organisasjons- og driftsplan er betryggende i forhold til den virksomhet som skal drives.

§ 3-10 Igangsetting av virksomhet

(1) Et finansforetak kan ikke sette i gang virksomhet før foretakets tillatelse er registrert i Foretaksregisteret.

(2) Er det inntrådt endringer i forhold til organisasjons- og driftsplanen, jf. § 3-6, skal Kredittilsynet forelegges en oppdatert plan før virksomheten settes i gang.

(3) På bakgrunn av endringene i organisasjons- og driftsplanen kan Kredittilsynet stille de vilkår som anses påkrevet for å sikre at virksomheten blir drevet på en forsvarlig måte.

§ 3-11 Endring i eierforhold

(1) Når det i tegningsgrunnlaget i forbindelse med nystiftelse av finansforetak er opplyst at stifterne eller andre har eller skal erverve et antall aksjer eller grunnfondsbevis, kan slike aksjer eller grunnfondsbevis ikke avhendes før foretaket har offentliggjort årsregnskapet for første hele driftsår.

§ 3-12 Endring og tilbakekall

(1) Kongen kan helt eller delvis tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av § 3-7 hvis virksomheten ikke er begynt innen ett år fra den dag tillatelsen ble gitt.

(2) Kongen kan helt eller delvis tilbakekalle eller endre eller sette nye vilkår for en tillatelse etter § 3-7 dersom:

1. et styremedlem, daglig leder eller annen person som deltar i ledelsen av virksomheten eller deler av denne eller i andre foretaksorganer, har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter gitt i eller i medhold av lov,

2. det er grunn til å anta at de øvrige vilkår som etter § 3-7 må være oppfylt for å innvilge tillatelsen ikke lenger er tilstede, herunder om ledende ansatte slutter i foretaket i løpet av det første hele driftsår etter at virksomheten er satt i gang,

3. det skjer endringer i eierforhold,

4. foretaket ikke lenger har betryggende økonomisk grunnlag,

5. foretaket ikke lenger driver aktiv virksomhet.

(3) Tilbakekalles tillatelsen, skal foretakets virksomhet avvikles.

(4) Tilbakekalles tillatelsen til finansforetak med hovedsete her i riket som også driver virksomhet i fremmed stat, skal Kredittilsynet underrette tilsynsmyndighetene i vertsstaten.

II. Utenlandske foretaks virksomhet i Norge

§ 3-13 Markedsadgang for kredittinstitusjon og forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS

(1) Kredittinstitusjon og forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS kan etablere og drive virksomhet gjennom filial, eller drive grensekryssende virksomhet, her i riket uten tillatelse etter denne lov, dersom foretaket har tillatelse til å drive virksomhet i hjemstaten og er undergitt tilsyn fra myndighetene der. Dette gjelder bare virksomhet som foretaket kan drive etter tillatelse i hjemstaten og som Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å anerkjenne.

§ 3-14 Filial av kredittinstitusjon og forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS

(1) Filial av kredittinstitusjon og forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS som oppfyller vilkårene i § 3-13, kan begynne sin virksomhet her i riket to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt følgende opplysninger fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat:

1. en virksomhetsplan som angir hvilke type forretningsvirksomhet som er planlagt og opplysninger om filialens organisatoriske oppbygning,

2. en erklæring om at de planlagte aktiviteter er omfattet av foretakets tillatelse i hjemstaten,

3. filialens adresse,

4. navnene til de ansvarlige personer i filialens ledelse,

5. størrelsen på institusjonens ansvarlige kapital og kapitaldekning, herunder solvenstall, og

6. garantiordning som i tilfelle skal gjelde for filialens virksomhet.

(2) Dersom det foretas endringer i noen av de forhold som er opplyst etter første ledd bokstav a), c), d) eller f), skal foretaket selv skriftlig melde fra til Kredittilsynet senest innen én måned før endringene trer i kraft.

§ 3-15 Grensekryssende virksomhet av kredittinstitusjon og forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS

(1) Kredittinstitusjon og forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS som oppfyller vilkårene i § 3-13, kan utøve grensekryssende virksomhet her i riket når Kredittilsynet har mottatt opplysninger fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat om hvilke virksomheter som foretaket vil utøve her i riket.

§ 3-16 Filial av andre utenlandske finansforetak

(1) Tillatelse til å etablere filial her i riket av andre utenlandske finansforetak enn de som omfattes av § 3-13, kan bare gis finansforetak som har tillatelse i sin hjemstat til å drive tilsvarende virksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der.

(2) Før et utenlandsk finansforetak starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Kredittilsynet.

§ 3-17 Utenlandsk representasjonskontor i Norge

(1) Utenlandsk finansforetaks representasjonskontor i Norge må registreres hos Kredittilsynet før det kan starte virksomhet.

§ 3-18 Nærmere regler om utenlandske finansforetak

(1) For utenlandske finansforetak som driver virksomhet gjennom filial her i riket etter bestemmelsene i § 3-14, gjelder bestemmelsene i kapittel 1 og 2, §§ 5-8 til 5-10, §§ 5-13 til 5-22, §§ 6-1 til 6-6, § 6-21 og § 7-12. <Vurderes i sin helhet når hele loven er klar.>

(2) For utenlandske finansforetak som driver grensekryssende virksomhet her i riket etter bestemmelsene i § 3-15, gjelder bestemmelsene i kapittel 2 og §§ 6-1 til 6-6. <Vurderes i sin helhet når hele loven er klar.>

(3) For utenlandske finansforetak som driver virksomhet gjennom filial her i riket etter bestemmelsene i § 3-16, gjelder bestemmelsene i kapittel 1 og 2, §§ 5-8 til 5-10, §§ 5-13 til 5-22, §§ 6-1 til 6-6, § 6-21 og § 7-12. <Vurderes i sin helhet når hele loven er klar>

(4) Kongen kan fastsette nærmere regler om virksomhet drevet av utenlandske finansforetak i Norge, herunder regler om virksomhet drevet av foretak som ikke er kredittinstitusjon, men som eies av én eller flere kredittinstitusjoner.

III. Norske foretaks virksomhet i utlandet

§ 3-19 Norsk kredittinstitusjon og forsikringsselskaps etablering av filial i annen stat i EØS

(1) Norsk kredittinstitusjon og forsikringsselskap som ønsker å etablere filial i annen stat i EØS, skal gi Kredittilsynet melding med opplysninger om:

1. i hvilken stat filialen ønskes etablert,

2. en virksomhetsplan som blant annet skal angi hvilke typer forretningsvirksomhet som er planlagt og opplysninger om filialens organisatoriske oppbygning,

3. filialens adresse, og

4. navnene til de ansvarlige personer i filialens ledelse.

(2) Senest innen tre måneder etter at Kredittilsynet har mottatt opplysningene i første ledd, skal det oversende disse opplysningene til vertsstatens tilsynsmyndigheter med mindre Kredittilsynet tviler på at foretakets administrative struktur, finansielle situasjon eller egnetheten til filialens ledelse er forsvarlig som grunnlag for den planlagte etablering. Avslår Kredittilsynet å gi melding til tilsynsmyndighetene i vertsstaten, skal foretaket underrettes uten ugrunnet opphold.

(3) Ved oversendelse av opplysningene i første ledd til vertsstatens tilsynsmyndigheter skal det også legges ved opplysninger om størrelsen på foretakets ansvarlige kapital og kapitaldekning, herunder solvenstall, samt en bekreftelse på at de planlagte aktiviteter er omfattet av foretakets tillatelse. For foretak som skal drive innskuddsvirksomhet skal det også gis opplysninger om den innskuddsgarantiordning som skal gjelde for filialens virksomhet. Foretaket skal samtidig underrettes om oversendelsen.

(4) Foretaket plikter å melde fra til Kredittilsynet og vertsstatens tilsynsmyndigheter om enhver endring i de forhold som er meldepliktig i henhold til første ledd senest én måned før endringene foretas. Det samme gjelder endringer i innskuddsgarantiordning dersom filialen er omfattet av slik ordning.

§ 3-20 Norsk kredittinstitusjon og forsikringsselskaps grensekryssende virksomhet i annen stat i EØS

(1) Norsk kredittinstitusjon og forsikringsselskap som ønsker å tilby grensekryssende tjenester i annen stat i EØS skal melde fra til Kredittilsynet med opplysninger om i hvilken stat virksomheten ønskes påbegynt og hvilke type virksomhet som er planlagt. Meldeplikten gjelder også dersom virksomheten skal drives fra filial i annen stat i EØS.

(2) Senest innen én måned etter at Kredittilsynet har mottatt meldingen etter første ledd, skal det oversende meldingen til vertsstatens tilsynsmyndigheter sammen med en bekreftelse på at de planlagte aktiviteter omfattes av foretakets tillatelse.

§ 3-21 Andre utenlandsengasjementer

(1) Norsk finansforetak kan ikke uten tillatelse etter dette kapittel:

1. etablere filial i annen stat enn nevnt i § 3-19.

2. etablere eller på annen måte erverve datterselskap i fremmed stat.

(2) Norsk finansforetak kan ikke uten tillatelse etter dette kapittel erverve mer enn 10 prosent av eierandelene i finansforetak i fremmed stat. Tillatelse kreves likevel ikke ved erverv som gjelder mindre enn en tredel av eierandelene i det utenlandske foretaket dersom det samlede vederlag ikke overstiger en tidel av den ansvarlige kapital i det norske foretaket på tidspunktet for ervervet. Erverv og avhendelse av eierandeler som nevnt i foregående punktum skal meldes til Kredittilsynet.

(3) §§ 6-2 til 6-4 og § 6-6 gjelder tilsvarende. Ved erverv av utenlandsk datterselskap gjelder reglene i kapittel 7 om finanskonsern.

§ 3-22 Nærmere regler om norske finansforetaks virksomhet i utlandet

(1) Kongen kan fastsette nærmere regler om norske finansforetaks virksomhet i utlandet, herunder regler om virksomhet drevet av foretak som ikke er kredittinstitusjon, men som eies av én eller flere kredittinstitusjoner.

Kapittel 4

Foretaksform. Stiftelse m.v.

§ 4-1 Bank

(1) Bank skal organiseres som allmennaksjeselskap eller selveiende bank.

(2) Bank som skal være datterselskap i finanskonsern kan organiseres som aksjeselskap.

§ 4-2 Forsikringsselskap

(1) Forsikringsselskap skal organiseres som allmennaksjeselskap eller selveiende (gjensidig) forsikringsselskap.

(2) Forsikringsselskap som skal være datterselskap i finanskonsern kan organiseres som aksjeselskap. Tilsvarende gjelder for forsikringsselskap som etter sine vedtekter bare kan overta direkte forsikringer for foretak i det konsern som forsikringsselskapet skal inngå i, eller gjenforsikring av forsikringer for foretak i samme konsern.

§ 4-3 Andre finansforetak

(1) Andre finansforetak enn bank og forsikringsselskap skal organiseres som aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller selveiende (gjensidig) institusjon.

(2) I tillatelse etter § 3-7 kan det stilles krav til foretaksform.

§ 4-4 Stiftelsesdokument

(1) Stiftelsesdokumentet skal utformes i samsvar med aksjelovgivningens bestemmelser med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov eller i forskrift fastsatt av Kongen.

§ 4-5 Vedtekter

(1) Et finansforetak skal ha vedtekter. Vedtektene skal uansett foretaksform inneholde opplysninger om foretakets organer, herunder valgordninger, sammensetning, myndighet og oppgaver.

(2) Dersom foretaket kan gi utbytte på innskutt kapital, skal vedtektene inneholde regler for fastsettelse av utbytte. Vedtektene i et livsforsikringsselskap skal inneholde regler om adgang til å tilbakeholde overskuddsmidler i selskapet.

(3) Kongen skal godkjenne vedtektene og kan gi nærmere regler om innhold og godkjenning. Vedtektsendringer skal godkjennes av Kongen med mindre annet er fastsatt i forskrift.

§ 4-6 Særlige regler om gjensidig forsikringsselskap

(1) Ved stiftelse av et gjensidig forsikringsselskap skal det i stiftelsesdokumentet også angis:

1. det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet for at selskapet skal kunne starte virksomhet,

2. forpliktelser til å foreta ytterligere innbetalinger til grunnfondet.

(2) Vedtektene i et gjensidig forsikringsselskap skal også angi:

1. regler for medlemskap og medlemmenes ansvar innbyrdes,

2. regler for anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd, og

3. regler for oppløsning av foretaket.

(3) Før et gjensidig forsikringsselskap er registrert, løper ikke selskapets forsikringsansvar, og premie kan ikke innkreves.

§ 4-7 Firma

(1) Et finansforetaks foretaksform skal fremgå av foretakets firma.

(2) Banker skal bruke ordet "bank" med eller uten tillegg i sitt firma (navn). Andre finansforetak kan ikke bruke ordet "bank" i sitt firma eller ved omtale og annen markedsføring av sin virksomhet. Utenlandsk kredittinstitusjon som har adgang til å drive virksomhet i Norge, kan likevel benytte ordet “bank” dersom den har adgang til å gjøre dette i den stat den er etablert.

(3) Forsikringsselskap og forsikringsmeglerforetak skal bruke ordet "forsikring" eller andre betegnelser med samme betydningsinnhold i sitt firma (navn). Andre kan ikke bruke slike betegnelser i sitt firma eller ved omtale og annen markedsføring av sin virksomhet uten samtykke av Kongen.

Kapittel 5

Foretakets organer I. Generalforsamlingen

§ 5-1 Øverste myndighet

(1) Generalforsamlingen er finansforetakets øverste myndighet.

(2) I finansforetak som ikke er organisert etter aksjelovgivningen, kan det i vedtektene fastsettes annet navn enn generalforsamling.

(3) Er det avtalt at foretaket skal ha foretaksforsamling gjelder også reglene i § 5-12.

§ 5-2 Finansforetak som ikke er organisert etter aksjelovgivningen

(1) Generalforsamling i finansforetak som ikke er organisert etter aksjelovgivningen sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i foretaket. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmer tilsammen avspeiler finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjon.

(2) Vedtektene kan ha bestemmelser om at valg av ansatte til medlemmer i generalforsamlingen foretas av og blant de ansatte i finansforetaket.

(3) Har finansforetaket utstedt omsettelige grunnfondsbevis, skal minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer velges av grunnfondsbeviseierne etter nærmere bestemmelser i vedtektene.

(4) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen.

§ 5-3 Stemmerettsbegrensninger

(1) Ingen kan på generalforsamlingen i et finansforetak stemme for 10 prosent eller mer av stemmene i foretaket eller for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på generalforsamlingen. Tilsvarende gjelder når det til vedtak kreves tilslutning fra en bestemt del av kapitalen.

(2) Første ledd gjelder ikke på generalforsamling i finansforetak som er datterselskap i konsernforhold i henhold til denne lov. Dette gjelder ikke eierandeler som er ervervet i henhold til unntaket i § 6-1 annet ledd bokstav d), med mindre annet er fastsatt av Kongen.

(3) Første ledd gjelder heller ikke eierandeler som nevnt i § 6-1 annet ledd bokstav b) og c) samt tredje ledd, med mindre annet er fastsatt av Kongen.

(4) Aksjer som har vært gjenstand for forvalterregistrering etter aksjelovgivningen, gir ikke stemmerett på generalforsamling med mindre aksjene er overført til eieren eller til ny eier senest fire uker før generalforsamlingen.

II. Ledelsen

§ 5-4 Styret

(1) Et finansforetak skal ha et styre på minst fem medlemmer. I datterforetak i finanskonsern trenger ikke styret å ha mer enn tre medlemmer.

(2) Styrets medlemmer og styrets leder velges av generalforsamlingen når annet ikke følger av loven her. Vedtektene skal inneholde regler om valget.

(3) I foretak med minst 15 ansatte som ikke har foretaksforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør velges av og blant de ansatte.

(4) I foretak med flere enn 50 ansatte som ikke har foretaksforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Dette gjelder ikke datterforetak i finanskonsern, dersom de ansatte er representert i morselskapets styre.

(5) Minst to tredeler av styrets medlemmer skal være personer som ikke er ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern med mindre annet følger av § 5-17. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.

§ 5-5 Styrets oppgaver

(1) Forvaltningen av foretaket hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal også påse at foretaket har forsvarlige systemer for internkontroll.

(2) Styret skal fastsette planer og budsjetter for foretakets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.

(3) Styret skal holde seg orientert om foretakets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

(4) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.

§ 5-6 Styrets tilsynsansvar

(1) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og foretakets virksomhet for øvrig.

(2) Styret skal fastsette instruks for den daglige ledelse.

§ 5-7 Styrets øvrige oppgaver

(1) Styret innkaller generalforsamlingen. Kredittilsynet trer i skifterettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven §§ 5-8 annet ledd og 5-12 første ledd og allmennaksjeloven §§ 5-8 annet ledd og 5-12 annet ledd.

(2) Styret i finansforetak organisert som allmennaksjeselskap har for øvrig de oppgaver som følger av allmennaksjeloven. Det samme gjelder styret i finansforetak som ikke er organisert etter aksjelovgivningen. Styret i finansforetak organisert som aksjeselskap har for øvrig de oppgaver som følger av aksjeloven.

(3) Aksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og allmennaksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum gjelder ikke for finansforetak.

(4) I foretak som bare har én eier, skal styret sørge for at avtaler mellom foretaket og eier nedtegnes skriftlig.

§ 5-8 Daglig leder

(1) Et finansforetak skal ha daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret.

(2) Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.

§ 5-9 Daglig leders oppgaver

(1) Daglig leder står for den daglige ledelse av foretakets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.

(2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen.

(3) Daglig leder skal sørge for at foretaket har ansatte som tilsammen har kvalifikasjoner og erfaringer som trengs for at virksomheten drives på forsvarlig måte, herunder forsvarlig internkontroll. Daglig leder skal sørge for at det blir fastsatt instrukser som angir de ansattes arbeidsoppgaver og ansvarsforhold, samt rapporterings- og saksbehandlingsregler.

(4) Daglig leder skal sørge for at foretakets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

(5) Daglig leder i finansforetak organisert som allmennaksjeselskap har for øvrig de oppgaver som følger av allmennaksjeloven. Det samme gjelder daglig leder i finansforetak som ikke er organisert etter aksjelovgivningen. Daglig leder i finansforetak organisert som aksjeselskap har for øvrig de oppgaver som følger av aksjeloven.

§ 5-10 Daglig leders plikter overfor styret

(1) Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

(2) Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

§ 5-11 Direksjon

(1) Vedtektene i et finansforetak kan angi at den daglige ledelse skal være et kollektivt organ etter bestemmelsene i denne paragraf. Direksjonen skal bestå av minst tre medlemmer som tilsettes av styret. Daglig leder skal være direksjonens leder.

(2) Direksjonen har de plikter som følger av §§ 5-9, 5-10 og 5-13 annet ledd. Direksjonen utarbeider regler for fordeling av arbeidsoppgaver mellom direksjonens medlemmer, som forelegges styret til godkjenning. Direksjonen kan gi et medlem myndighet til å treffe avgjørelser i bestemte saker eller grupper av saker innenfor sitt ansvarsområde og gi regler om når slike saker likevel skal forelegges direksjonen til avgjørelse.

(3) For at en beslutning skal tas på vegne av direksjonen, må minst halvparten av medlemmene være tilstede. Som direksjonens beslutning gjelder det flertallet har stemt for. Ved stemmelikhet regnes det møtelederen har stemt for som direksjonens beslutning.

(4) Direksjonen fører skriftlig og paginert protokoll over sine beslutninger. Med mindre det fattes en enstemmig beslutning, skal det fremgå av protokollen hva det enkelte medlem har stemt.

(5) Bestemmelsen i § 5-8 annet ledd gjelder tilsvarende i forhold til direksjonen.

III. Foretaksforsamling

§ 5-12 Foretaksforsamling

(1) I finansforetak med flere enn 200 ansatte kan det avtales mellom foretaket og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter minst to tredeler av de ansatte, at foretaket skal ha foretaksforsamling etter nærmere regler fastsatt i vedtektene.

(2) To tredeler av medlemmene med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjon.

(3) En tredel av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Kongen kan fastsette regler om valget.

(4) Foretaksforsamlingen skal ha de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter aksjelovgivningen, med mindre foretakets vedtekter gir foretaksforsamlingen en videre kompetanse.

(5) Allmennaksjeloven §§ 6-36 til 6-40 gjelder tilsvarende.

(6) Tilhører et foretak et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan de ansatte i konsernet i paragrafen her regnes som ansatt i foretaket.

IV. Kontroll

§ 5-13 Internkontroll

(1) Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og forvisse seg om at internkontroll etableres og gjennomføres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av internkontroll.

(2) Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter, samt styrets vedtatte retningslinjer og pålegg.

§ 5-14 Revisor

(1) Generalforsamlingen velger revisor.

(2) Revisor skal være statsautorisert. Kredittilsynet kan gi foretaket tillatelse til å benytte registrert revisor.

(3) Revisor skal utføre sitt arbeid i samsvar med reglene i revisjonslovgivningen. Kredittilsynet kan fastsette særlige regler om revisors arbeidsoppgaver i finansforetak.

(4) Revisor kan ikke utføre annet arbeid eller oppdrag for foretaket uten etter Kredittilsynets samtykke.

§ 5-15 Særlige undersøkelser

(1) Dersom det er grunn til å tro at foretaket ikke organiseres og drives på en forsvarlig måte eller har betryggende rutiner for internkontroll, kan Kredittilsynet kreve at foretaket engasjerer en annen revisor eller sakkyndig person til å undersøke forholdene. Kredittilsynsloven § 2 femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.

(2) Rapport fra undersøkelsen skal oversendes Kredittilsynet. Rapporten skal behandles av foretakets styre og generalforsamling.

§ 5-16 Tilsynsutvalg

(1) Generalforsamlingen kan oppnevne et tilsynsutvalg til å føre tilsyn med at styret og den daglige ledelse organiserer og driver virksomheten på en forsvarlig måte i overensstemmelse med bl.a. bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, i vedtekter og i retningslinjer fastsatt av foretakets styrende organer.

(2) Generalforsamlingen fastsetter retningslinjer og budsjett for tilsynsutvalgets virksomhet. Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler for tilsynsutvalg.

V. Regler for tillitsvalgte og ledende ansatte m.v.

§ 5-17 Verv eller stilling i annet finansforetak m.v.

(1) Medlem av styret i et finansforetak kan ikke samtidig være medlem av styret i annet finansforetak. Det samme gjelder daglig leder og personer som for øvrig innehar ledende stilling i et finansforetak.

(2) Daglig leder og personer som for øvrig innehar ledende stilling i et finansforetak kan ikke ha ledende stilling i annet finansforetak.

(3) Forbudene i første og annet ledd gjelder ikke finansforetak i samme finanskonsern. Minst en tredel av medlemmene i styret i et datterforetak i konsernet skal være personer som ikke er medlem av styre eller har stilling i foretak i konsernet. Styreleder i morselskapet i konsernet kan ikke være ansatt eller styremedlem i foretak i samme konsern.

(4) Kongen kan fastsette nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf, herunder regler om dispensasjon.

§ 5-18 Verv eller stilling i annen næringsvirksomhet

(1) Ledende ansatt i et finansforetak kan ikke være ansatt i eller medlem av styret i foretak som driver annen næringsvirksomhet og som har et kundeforhold til eller annen forretningsforbindelse med finansforetaket.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke:

1. stilling eller verv knyttet til virksomhet som finansforetaket midlertidig driver eller deltar i i henhold til § 2-9 annet ledd,

2. dersom forretningsforbindelsen er av begrenset omfang og styret i finansforetaket godkjenner at den ledende ansatte innehar vervet eller stillingen.

(3) Kongen kan ved forskrift eller i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.

§ 5-19 Deltakelse i næringsvirksomhet

(1) Ledende ansatt i et finansforetak kan ikke drive eller være ansvarlig deltaker i næringsvirksomhet eller være agent eller kommisjonær for noen som driver slik virksomhet.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom virksomheten er av begrenset omfang og styret i finansforetaket har samtykket.

(3) Kongen kan ved forskrift eller i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.

§ 5-20 Avdelingsorganer

(1) Vedtektene til et finansforetak kan bestemme at foretaket skal ha lokale avdelingsorganer. Styret i finansforetaket skal fastsette retningslinjer for virksomheten ved avdelingene, og kan overlate enkeltavgjørelser til avdelingene.

(2) Finansforetakets styre og ledelse er ansvarlig for virksomheten i avdelingsorganer.

§ 5-21 Taushetsplikt

(1) Ansatte, tillitsvalgte og revisor i et finansforetak har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de i stillings medfør blir kjent med om foretaket og dets virksomhet eller om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov har plikt til å gi opplysninger. Tilsvarende gjelder enhver som utfører oppdrag for et finansforetak, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket. Kredittilsynet kan helt eller delvis oppheve taushetsplikt som gjelder foretaket og dets virksomhet.

(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger, etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder, kan utleveres til utenforstående.

VI. Endringer i ledelsen

§ 5-22 Endringer i ledelsen

(1) Finansforetak skal gi Kredittilsynet melding når det foretas endring av styremedlemmene, daglig leder eller andre personer som deltar i ledelsen av virksomheten eller deler av denne.

(2) Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd, og inneholde opplysninger som nevnt i § 3-6 tredje ledd.

(3) Kredittilsynet kan gi pålegg om at endringer ikke skal iverksettes dersom det foreligger forhold som nevnt i § 3-9 første ledd bokstav a) eller b), eller fastsette vilkår i henhold til § 3-12 annet ledd.

Kapittel 6

Eier- og kapitalforhold m.v. I. Eierforhold

§ 6-1 Eierforhold i norske finansforetak

(1) Ingen kan eie 10 prosent eller mer av aksjekapitalen eller grunnfondbeviskapitalen i et finansforetak, og heller ikke ha eierandeler som til sammen representerer 10 prosent eller mer av stemmene i foretaket.

(2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at:

1. et finansforetak inngår i finanskonsern etter reglene i kapittel 7,

2. Kongen gir tillatelse til at samtlige eierandeler i et finansforetak som etter sine vedtekter bare skal tilby eller markedsføre fastsatte finansielle tjenester eller forestå felles forvaltning av kapital, erverves av flere finansforetak som ikke inngår i samme konsern eller av et foretak etablert i samarbeid mellom flere finansforetak,

3. Kongen gir tillatelse til at eierandeler svarende til inntil 30 prosent av kapitalen eller stemmene i et finansforetak eies av et annet norsk eller utenlandsk finansforetak som ledd i strategisk samarbeidsavtale mellom de to foretakene og så lenge avtalen gjelder,

4. Kongen i særlige tilfeller gjør unntak for erverv som vil være i strid med første ledd.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for:

1. eierandeler som staten, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond har i norske finansforetak,

2. eierandeler som en finansstiftelse har i omdannet finansforetak eller dets morselskap, når omdanningen er gjennomført etter reglene i kapittel 8,

3. eierandeler i morselskap i finanskonsern når konsernet ikke omfatter finansforetak.

§ 6-2 Kjøpsrett til aksjer m.v.

(1) I forhold til den som erverver kjøpsrett til aksjer eller grunnfondsbevis i finansforetak, skal ervervet av kjøpsretten likestilles med erverv av de underliggende aksjer eller grunnfondsbevis.

§ 6-3 Oppkjøpstilbud med forhåndsaksept

(1) Uten hinder av § 6-2 kan det ved oppkjøpstilbud rettet til eierne av aksjene eller grunnfondsbevisene i et finansforetak innhentes forhåndsaksept av tilbudet fra eierne. Dette gjelder ikke dersom forhåndsaksept gir:

1. eierne rett til vederlag på mer enn 5 prosent av markedsverdien av aksjene eller grunnfondsbevisene på tilbudstidspunktet,

2. eierne rett til lån fra tilbyderen,

3. tilbyderen fullmakt eller andre rettigheter vedrørende stemmerett knyttet til aksjene eller grunnfondsbevisene.

(2) Vilkårene i oppkjøpstilbudet skal fastsette at tilbudet og forhåndsaksepten av dette i alle tilfelle faller bort dersom:

1. det ikke er oppnådd forhåndsaksept fra minst to tredeler av eierne av aksjene eller grunnfondsbevisene innen en tidsfrist på inntil 3 måneder fra dagen for tilbudet,

2. søknad om tillatelse etter loven her til erverv av de underliggende aksjer eller grunnfondsbevis ikke er sendt innen 1 måned etter fristen for forhåndsaksept,

3. det ikke gis tillatelse etter loven her til erverv av aksjene eller grunnfondsbevisene.

(3) Søknad om tillatelse til erverv av aksjer eller grunnfondsbevis i henhold til oppkjøpstilbudet skal avgjøres innen 6 måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke innholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

§ 6-4 Tilbakekjøpsrett av aksjer m.v.

(1) Eier som avhender aksjer eller grunnfondsbevis eller rettigheter til å erverve aksjer eller grunnfondsbevis fordi innehavet er i strid med bestemmelser i dette kapitlet, kan ikke knytte tilbakekjøpsrett eller andre særlige vilkår til avhendelsen.

§ 6-5 Emisjoner i finansforetak

(1) Ingen kan tegne, eller delta i tegningsgaranti for, aksjer eller grunnfondsbevis i finansforetak dersom dette vil kunne føre til overtakelse av aksjer eller grunnfondsbevis utover de grenser som er fastsatt i § 6-1.

§ 6-6 Konsolidering av eierandeler

(1) Like med en eiers egne aksjer og grunnfondsbevis regnes i forhold til reglene i §§ 6-1 til 6-5 også nærståendes eierandeler.

(2) Som noens nærstående regnes:

1. eierens ektefelle eller person som eieren bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2. eierens mindreårige barn og mindreårige barn til person som nevnt i bokstav a) som vedkommende bor sammen med,

3. foretak innen samme finanskonsern eller annet konsern som eieren,

4. foretak som sammen med eieren omfattes av § 6-1 annet ledd bokstav b) når det gjelder å gjøre bruk av rettigheter som eier,

5. foretak hvor eieren alene eller sammen med person eller foretak som nevnt i bokstav a) til d) har bestemmende innflytelse,

6. pensjonskasse knyttet til eierens virksomhet eller, hvis eieren er pensjonskasse, det foretak eller den kommune den gjelder for,

7. finansforetak og dets finansstiftelse, jf. § 8-2,

8. noen som eieren må antas å ha slikt samarbeid med at adgangen til å gjøre bruk av rettigheter som eier begrenses.

(3) Kongen avgjør i tvilstilfelle hvem som skal anses som nærstående.

(4) Reglene i paragrafen her gjelder også for selskap, foretak eller annen institusjon som eies av staten eller hvor staten har bestemmende innflytelse. Aksjer og grunnfondsbevis eiet av slike selskaper, foretak eller annen institusjon skal her ikke regnes som eiet av staten, med mindre annet følger av annet ledd bokstav h).

II. Egenkapitalinnskudd m.v.

§ 6-7 Grunnfond

(1) Grunnfond i finansforetak som er organisert på annen måte enn som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan bestå av grunnfond som det ikke er knyttet eierbeføyelser til og grunnfond som er tatt opp mot grunnfondsbevis som nevnt i § 6-8 (grunnfondsbeviskapital).

§ 6-8 Adgang til å utstede grunnfondsbevis

(1) Finansforetak som er selveiende, forening eller gjensidig selskap, kan utstede grunnfondsbevis. Til grunnfondsbevis skal det knyttes slik representasjonsrett i generalforsamling som nevnt i § 5-2.

(2) Utbytte på grunnfondsbevis fastsettes av generalforsamling. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. For øvrig gjelder reglene i § 6-12.

(3) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om grunnfondsbevis, herunder:

1. at det av årets overskudd kan avsettes til et utjevningsfond som kan brukes til utbytte til grunnfondsbeviseierne,

2. prioritetsrekkefølge for ulike typer av grunnfond og andre fond,

3. at bestemmelser i allmennaksjeloven skal gjelde tilsvarende for grunnfondsbevis.

§ 6-9 Innbetaling og endring av aksjekapital og grunnfond

(1) Innbetaling av aksjekapital og grunnfond kan bare ytes i penger. Dette gjelder ikke vederlag for helt eller delvis erverv av et finansforetak eller annet foretak som kan inngå i finanskonsern.

(2) Nedsettelse av aksjekapital eller grunnfond krever samtykke av Kongen. Forhøyelse av slik kapital eller fond skal meldes til Kredittilsynet.

(3) Fullmakt til erverv av egne aksjer gitt av generalforsamlingen i henhold til aksjelovgivningen kan ikke benyttes før den er godkjent av Kredittilsynet. Godkjennelsen gjelder i seks måneder med mindre annet er fastsatt, eller inntil Kredittilsynet ut fra hensynet til foretakets soliditet tilbakekaller godkjennelsen.

(4) Allmennaksjeloven kapittel 9 og tredje ledd i paragrafen her gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.

§ 6-10 Medlemsansvar i gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger

(1) Medlemmenes ansvar for et gjensidig forsikringsselskaps og en kredittforenings forpliktelser kan bare gjøres gjeldende av foretaket.

(2) Foretakets krav på bidrag fra medlemmer ved utligning av underskudd kan ikke overdras, pantsettes eller tas til utlegg for gjeld.

§ 6-11 Ansvarlig lånekapital

(1) Finansforetak kan ta opp lån i form av ansvarlig lånekapital. Som ansvarlig lånekapital regnes også medlemsansvar i kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper.

(2) Ansvarlig lånekapital skal stå tilbake for andre fordringer på et finansforetak, med unntak av krav på tilbakebetaling av og utbytte på aksjekapital og grunnfond. Den ansvarlige lånekapitals prioritet skal fremgå av låneavtalen.

(3) Opptak og tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital skal meldes til Kredittilsynet, med mindre annet følger av § 6-18.

(4) Kongen kan gi nærmere regler om ansvarlig lånekapital.

§ 6-12 Utbytte

(1) Utdeling av utbytte fra et finansforetak må i det enkelte år ikke overstige det som vil være forsvarlig ut fra behovet for oppbygging av kjernekapital. Utdeling av utbytte til morselskap kan bare besluttes dersom finansforetakets kjernekapital i henhold til § 6-17 utgjør mer enn 6 prosent av foretakets beregningsgrunnlag for den ansvarlige kapital beregnet etter §§ 6-13 til 6-16.

(2) Dersom styret beslutter å fremme forslag for generalforsamlingen eller foretaksforsamlingen om utdeling av utbytte som innebærer at utbytte i et enkelt år vil overstige halvparten av årsresultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår, skal styret straks gi melding om forslaget til Kredittilsynet.

(3) Kredittilsynet kan, når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, gi foretaket pålegg om ikke å dele ut utbytte eller å dele ut mindre utbytte enn det som er foreslått eller vedtatt.

(4) Aksjeloven § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd gjelder ikke for finansforetak.

(5) Kongen kan gi forskrift om utdeling av utbytte på grunnfondsbevis, herunder gi utfyllende bestemmelser om avsetning av årsresultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår til et utjevningsfond som kan brukes til utbytte.

III. Kapitaldekning m.v.

§ 6-13 Krav om forsvarlig kapitaldekning

(1) Et finansforetak skal til enhver tid ha en forsvarlig kapitaldekning ut fra omfanget og risikoen ved foretakets virksomhet.

(2) Ved vurdering av foretakets risiko skal det tas hensyn til kredittrisiko, markeds- og valutarisiko, likviditetsrisiko og annen særlig risiko som foretakets virksomhet er eksponert for.

§ 6-14 Minstekrav til ansvarlig kapital

(1) Et finansforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som utgjør minst 8 prosent av summen av foretakets eiendelsposter i balansen, forpliktelser utenfor balansen og annen markeds- og kredittrisiko, beregnet etter regler om risikovekting gitt i eller i medhold av § 6-15. Den skal ikke i noe tilfelle være mindre enn det beløp som følger av regler gitt i eller i medhold av § 3-8.

(2) Ved beregningen av minstekravet til ansvarlig kapital for et finansforetak skal beregningen av markedsrisiko inngå i beregningsgrunnlaget etter regler gitt i eller i medhold av § 6-16. Eiendelsposter i handelsporteføljen skal i så fall trekkes fra ved beregningen etter første ledd.

(3) Et foretaks ansvarlige kapital består av summen av kjernekapital (§ 6-17) og tilleggskapital (§ 6-18), samt generelle reserveavsetninger, og skal beregnes etter regler fastsatt i § 6-19. Som generelle reserveavsetninger regnes her avsetninger til dekning av fremtidig tap på utlån, garantier m.v. som vil kunne oppstå på grunn av forhold som kan inntre etter balansedagen.

(4) Kongen kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et foretak kan ha lavere kapitaldekning enn minstekravet etter paragrafen her. Kongen kan også fastsette annen prosentsats enn nevnt i første ledd for å bringe norske bestemmelser i samsvar med internasjonale standarder.

§ 6-15 Alminnelig beregningsgrunnlag

(1) De ulike poster som inngår i beregningsgrunnlaget for minstekrav til kapitaldekning skal gis risikovekter fastsatt etter den kredittrisiko de ulike poster antas å innebære.

(2) Eiendelsposter i balansen inngår i beregningsgrunnlaget ved at bokført verdi multipliseres med den tilhørende risikovekt. Forpliktelser som ikke føres i balansen omregnes til antatt kredittrisiko ved at de nominelle beløp multipliseres med fastsatte omregningsfaktorer og deretter risikoveies ved tilsvarende anvendelse av de fastsatte risikovekter.

(3) Rente-, valuta-, kurs- og oppgjørsrisiko omregnes til kredittrisiko etter fastsatte regler og risikoveies deretter ved tilsvarende anvendelse av de fastsatte risikovekter.

(4) Kongen fastsetter nærmere regler om risikovektet beregning etter reglene i paragrafen her, herunder risikovekter og omregningsfaktorer for poster utenfor balansen.

§ 6-16 Kapitaldekning for markedsrisiko

(1) Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko utgjør summen av beregnet posisjonsrisiko knyttet til handelsporteføljen og oppgjørs- og motpartsrisiko knyttet til porteføljen og beregnet valutarisiko knyttet til foretakets samlede virksomhet. Ved beregningen legges markedsverdi på beregningsdagen til grunn. Utenlandsk valuta omregnes etter dagskurs.

(2) Handelsporteføljen omfatter posisjoner for egen regning i eller knyttet til finansielle instrumenter, herunder posisjoner med oppgjørs- og motpartsrisiko, som foretaket har med henblikk på videresalg, utnyttelse av kortsiktige pris- og renteendringer og sikring av slike posisjoner. Foretaket skal ha interne regler som angir hvilke instrumenter som inngår i handelsporteføljen.

(3) Et foretak kan likevel beregne posisjonsrisiko og oppgjørs- og motpartsrisiko knyttet til handelsporteføljen etter regler gitt i eller i medhold av § 6-15 dersom samlet bruttoposisjon for handelsporteføljen vanligvis ikke overstiger:

1. 5 prosent og aldri mer enn 6 prosent av summen av balanse- og utenombalansepostene uten risikovekting, eller

2. et beløp i norske kroner som svarer til 15 millioner euro og aldri mer enn et beløp som svarer til 20 millioner euro.

(4) Kongen fastsetter nærmere regler om beregning og risikovekting av posisjonsrisiko, oppgjørs- og motpartsrisiko knyttet til handelsporteføljen, herunder om hvilke instrumenter og posisjoner som inngår i porteføljen, samt om beregning av valutarisiko.

(5) Paragrafen her gjelder ikke forsikringsselskap.

§ 6-17 Kjernekapital

(1) Et foretaks kjernekapital består av innbetalt eller beskattet egenkapital, herunder kapital innbetalt som grunnfond- eller aksjekapital. Som kjernekapital regnes også halvparten av akkumulert overskudd i henhold til offentliggjort og revisorbekreftet delårsregnskap med tapsavsetninger etter gjeldende regler.

(2) Kapitalinnskudd eller garanti gjennom lovbestemte garantiordninger kan godkjennes som kjernekapital av Kredittilsynet.

(3) Kongen kan godkjenne annen kapital som kjernekapital dersom:

1. den er innbetalt og ikke gir rett til avkastning uavhengig av årsresultatet, og

2. kapitalen kan brukes til å dekke tap og underskudd og ikke kan tilbakebetales uten ved avvikling. Kapitalen kan likevel tilbakebetales dersom kreditorene er varslet etter reglene som gjelder ved nedskriving av aksjekapital og Kongen har samtykket.

(4) Kongen fastsetter nærmere regler om beregning av kjernekapital, herunder om medlemsinnskudd i kredittforeninger eller gjensidige forsikringsselskaper skal medregnes.

§ 6-18 Tilleggskapital

(1) Et foretaks tilleggskapital består av innbetalt kapital som er ansvarlig lånekapital eller har karakter av både gjeld og egenkapital, og som oppfyller vilkårene i paragrafen her. Som tilleggskapital kan også regnes annen kapital, samt medlemsinnskudd og gjensidig medlemsansvar i kredittforeninger etter regler fastsatt av Kongen.

(2) Kapital som har karakter av både gjeld og egenkapital regnes som tilleggskapital når:

1. kapitalen er usikret og skal stå tilbake for foretakets alminnelige gjeld,

2. tilbakebetaling ikke kan skje etter krav fra kreditor eller uten samtykke fra Kredittilsynet,

3. låneavtalen skal gi rett til å utsette renteutbetalinger,

4. kapitalen kan brukes til dekning av tap eller underskudd uten at foretakets virksomhet avvikles, og

5. kapitalen er godkjent som tilleggskapital av Kongen.

(3) Ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid på minst 5 år kan godkjennes som tilleggskapital dersom den fyller vilkårene i annet ledd bokstav a) til c), og den ikke kan tilbakebetales før avtalt forfallsdag etter krav fra kreditor eller uten samtykke fra Kredittilsynet.

§ 6-19 Beregning av foretakets ansvarlige kapital

(1) Ved beregningen av kjernekapital skal akkumulert underskudd og beholdningen av egne aksjer, grunnfondsbevis og andre egenkapitalinstrumenter trekkes fra. I ansvarlig lånekapital som tilleggskapital skal det gjøres fradrag for beholdning av egne låneinstrumenter, samt i de siste 5 år før forfallsdagen hvert år gjøres et fradrag på 20 prosent av det beløp som forfaller slik at intet medregnes siste år før forfall.

(2) Tilleggskapital kan ikke medregnes med høyere beløp enn summen av medregnet kjernekapital og generelle reserveavsetninger. Ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid kan ikke medregnes som tilleggskapital med et høyere beløp enn halvparten av denne summen, likevel slik at for kredittforeninger gjelder grensen for summen av ansvarlig lånekapital og medlemmenes tilleggsansvar. For gjensidige forsikringsselskaper med avgrenset bransjekonsesjon kan annen grense være fastsatt i vilkårene for konsesjonen.

(3) Ved beregningen skal det i samlet ansvarlig kapital gjøres fradrag for bokført goodwill og andre immaterielle aktiva, samt for bokførte verdier av enhver form for ansvarlig kapital:

1. i annet norsk eller utenlandsk finansforetak for den del som overstiger 2 prosent av ansvarlig kapital i dette foretaket, og

2. som ikke trekkes fra etter bokstav a), for den del av summen av slik ansvarlig kapital i andre finansforetak som overstiger 10 prosent av finansforetakets egen ansvarlige kapital.

IV. Foretaksendringer m.v.

§ 6-20 Sammenslåing og deling av foretak

(1) Vedtak om sammenslåing og deling av finansforetak treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtaket skal godkjennes av Kongen, som kan sette vilkår.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende ved avhendelse av en vesentlig del av et finansforetaks aktiva. Kongen avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter vesentlige deler av aktiva.

(3) Når et selveiende finansforetak eller dets virksomhet sluttes sammen med en institusjon som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal egenkapitalen i den selveiende institusjon disponeres på samme måte som ved omdannelse etter kapittel 8.

§ 6-21 Erverv av norsk finansforetak

(1) Et utenlandsk foretak kan ikke uten tillatelse etter § 7-2 erverve et norsk finansforetak.

(2) Reglene i kapittel 7 gjelder så langt de passer.

Kapittel 7

Finanskonsern m.v.

§ 7-1 Virkeområde

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder finanskonsern og deres virksomhet når ikke annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.

(2) Kongen kan gi nærmere regler om finanskonsern og deres virksomhet, herunder om holdingselskap i finanskonsern.

I. Konsesjon og eierforhold

§ 7-2 Krav om konsesjon m.v.

(1) Finanskonsern kan ikke etableres uten tillatelse gitt av Kongen. Et foretak i finanskonsern kan heller ikke, uten tillatelse gitt av Kongen, etablere konsernforhold til annet foretak som nevnt i § 1-3.

(2) Ved anvendelse av reglene i første ledd gjelder reglene om konsolidering i § 6-6 tilsvarende.

§ 7-3 Eierforhold

(1) Tillatelse etter § 7-2 kan bare gis dersom konsernforholdet bygger på en samlet eierandel på minst to tredeler i det enkelte finansforetak med mindre annet følger av § 6-1. Det kan settes som vilkår for tillatelse at eierandelen er 100 prosent.

(2) Paragrafen her gjelder ikke etablering av konserngruppe som omhandlet i § 1-3 annet ledd.

§ 7-4 Separasjon i blandet finanskonsern

(1) Morselskapet i et blandet finanskonsern skal være et holdingselskap som nevnt i § 1-2 annet ledd. Kongen kan likevel samtykke i at:

1. et skadeforsikringsselskap eller en konserngruppe som nevnt i § 1-3 annet ledd eier en bank gjennom et 100 prosent eiet holdingselskap, eller

2. en bank eier et liv- eller skadeforsikringsselskap gjennom et 100 prosent eiet holdingselskap.

(2) Kongen kan gjøre unntak fra kravet om mellomliggende holdingselskap i første ledd bokstav a) og b).

§ 7-5 Konserngruppe av selveiende finansforetak

(1) Avtale mellom selveiende finansforetak som nevnt i § 1-3 annet ledd skal vedtas av generalforsamlingen i de enkelte foretak med flertall som for vedtektsendring.

(2) Avtalen skal inneholde bestemmelser om styret for konserngruppen og om konsernsjef. Avtalen kan fastsette at foretakene i konserngruppen skal ha felles generalforsamling etter reglene i § 5-2.

(3) Konsernstyret skal velges i fellesmøte av generalforsamlingene i foretakene i konserngruppen eller i tilfelle av den felles generalforsamling. § 5-4 gjelder tilsvarende. Konsernsjefen, eller i tilfelle direksjon etter § 5-11, ansettes av konsernstyret.

(4) Finansforetakene i konserngruppen anses som datterforetak i forhold til reglene i loven her, med mindre annet er fastsatt av Kongen. Konsernstyret kan treffe vedtak som er bindende for de selveiende finansforetak.

(5) Når foretakene i konserngruppen har felles generalforsamling, kan foretakene bare utstede grunnfondsbevis i fellesskap. Vedtak om utstedelse av felles grunnfondsbevis skal fastsette hvor stor del av kapitalbeløpet hvert av foretakene skal tilføres. Utbytte på felles grunnfondsbevis fastsettes av generalforsamlingen ut fra årsoverskuddet i hvert av foretakene og etter reglene gitt i eller i medhold av § 6-8 annet og tredje ledd.

§ 7-6 Søknad om konsesjon

(1) For søknad om tillatelse etter § 7-2 gjelder reglene i § 3-6 tilsvarende. Søknaden skal dessuten inneholde:

1. opplysninger om konsernets selskapsstruktur,

2. en oversikt over driftsopplegg og rutiner for de forretninger og tjenester som de ulike foretak i konsernet vil tilby,

3. opplysninger om konsernets kapitalforhold.

(2) Om avgjørelse av søknad og fastsettelse av vilkår gjelder reglene i § 3-7 tilsvarende. Det kan settes vilkår om at konsernet eller foretak som inngår i dette, er organisert på en bestemt måte eller driver virksomhet innenfor visse rammer eller at visse typer virksomhet ikke kan drives.

II. Organisering av finanskonsern

§ 7-7 Selskaper som kan inngå i finanskonsern

(1) Når ikke annet følger av lov, kan finanskonsern omfatte:

1. finansforetak,

2. finansmeglerforetak,

3. verdipapirforetak,

4. forvaltningsselskap for verdipapirfond,

5. eiendomsmeglerforetak,

6. eiendoms- og investeringsselskaper,

7. inkassoselskaper,

8. foretak med naturlig tilknytning til finansierings- eller forsikringsvirksomhet.

(2) Når et livsforsikringsselskap er morselskap i et finanskonsern eller et delkonsern, kan konsernet eller delkonsernet bare omfatte:

1. livsforsikringsselskap,

2. skadeforsikringsselskap,

3. selskaper med naturlig tilknytning til forsikringsvirksomheten, herunder forvaltningsselskap for verdipapirfond, verdipapirforetak og eiendomsmeglerforetak.

§ 7-8 Krav til organiseringen av finanskonsern

(1) Et finanskonsern skal organiseres slik at det etableres klare skiller mellom de ulike virksomhetsområder i konsernet. Formidling av finansielle tjenester skal organiseres slik at stillingen som uavhengig mellommann best mulig sikres.

(2) Virksomhet som bare kan drives i henhold til tillatelse gitt med hjemmel i lov, og som i hovedsak tilhører samme virksomhetsområde, skal organiseres i ett og samme konsernforetak. Dette er likevel ikke til hinder for at en særskilt avgrenset del av slik virksomhet kan drives i eget foretak i henhold til særskilt tillatelse.

(3) Et av konsernforetakene kan forestå utførelsen av særskilt fastsatte arbeidsoppgaver som er felles for to eller flere av konsernforetakene. Overlates slike arbeidsoppgaver til et eget foretak, skal foretaket i alle tilfelle være undergitt tilsyn etter kredittilsynsloven.

(4) Morselskapet og alle andre foretak i et finanskonsern skal enkeltvis og samlet oppfylle kravene til virksomheten i §§ 2-1 og 2-9. I blandet konsern gjelder dette for foretakene i hvert delkonsern.

(5) Navnet på morselskapet eller konsernet skal fremgå av navnet eller av et tillegg til navnet til ethvert foretak som nevnt i § 1-3 som inngår i et norsk finanskonsern.

§ 7-9 Ansettelsesforhold

(1) Et konsernforetak skal i alle tilfelle ha et antall ansatte som trengs for at virksomheten drives under betryggende kontroll.

§ 7-10 Felles styrende organer m.v.

(1) Kongen kan samtykke i at finansforetak som eies av et holdingselskap har samme styremedlemmer som holdingselskapet.

(2) Konsernforetak skal ha samme revisor når annet ikke følger bestemmelser i eller i medhold av lov. Kredittilsynet kan samtykke i at datterforetak har egen revisor.

§ 7-11 Godkjennelse av organiseringen m.v.

(1) Organiseringen av et finanskonsern og dets virksomhet etter § 7-8 skal godkjennes av Kongen.

(2) Ved godkjenningen skal det også legges vekt på om konsernet har en oversiktlig selskapsstruktur. Det kan stilles vilkår om at foretak skal være direkte eiet av morselskapet eller inngå i et delkonsern. For blandet konsern gjelder også reglene i § 7-4.

(3) Endringer i organiseringen som gjelder foretak som nevnt i § 1-3 eller virksomhet som drives av slike foretak, skal godkjennes av Kongen.

(4) Morselskapet eller i tilfelle konserngruppen skal gi Kredittilsynet melding om andre endringer. Kredittilsynet kan gi pålegg om at endringen skal omgjøres eller ikke gjennomføres dersom tilsynsmessige hensyn tilsier dette.

III. Konserninterne transaksjoner

§ 7-12 Transaksjoner mellom foretakene i et finanskonsern

(1) Transaksjoner mellom foretak i et finanskonsern skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Kredittilsynet kan gi pålegg om å endre transaksjoner mellom foretak i konsernet som ikke er i samsvar med bestemmelsen i første punktum.

(2) Et finanskonsern skal ha regler for virksomheten som sikrer at inntekter, kostnader, tap og gevinst blir fordelt på en mest mulig korrekt måte mellom foretak og virksomhetsområder. Kredittilsynet skal føre kontroll med fordelingen og kan gi pålegg om å endre transaksjoner mellom foretak i konsernet eller endre andre disposisjoner som fører til en fordeling som ikke samsvarer med prinsippene i første punktum. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om slik fordeling.

(3) Meglerforetak som inngår i konsernet kan utføre oppdrag for et annet foretak i konsernet om ikke annet følger av konsesjonsvilkårene. Ved slik megling skal den annen part underrettes om forholdet, med mindre motmegler benyttes.

§ 7-13 Konsernbidrag m.v.

(1) Bestemmelsene i § 6-12 gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. § 6-12 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved utdeling av konsernbidrag mellom morselskap og datterselskap. Summen av utbytte og konsernbidrag kan i det enkelte år ikke overstige grensen i § 6-12 første og tredje ledd. Konsernbidrag kan ikke gis mellom datterforetak.

(2) Kongen kan gi tillatelse til utdeling av konsernbidrag som overstiger grensen etter første ledd samt grensen etter aksjeloven § 8-5 og allmennaksjeloven § 8-5 når dette finnes nødvendig for å bidra til å sikre soliditeten i et konsernforetak eller konsernet.

(3) Utbetalingsdagen kan ikke settes senere enn seks måneder etter beslutningen.

§ 7-14 Lån, innskudd m.v.

(1) Et konsernforetak kan yte lån til eller stille garanti for et annet foretak i samme konsern forutsatt at grensen for samlet engasjement overfor enkeltkunde etter regler gitt i eller i medhold av lov blir overholdt.

(2) Et livsforsikringsselskap kan ikke uten samtykke av Kongen yte lån eller stille garanti etter første ledd. Dette er ikke til hinder for at selskapet har innskudd i bank i samme konsern som ledd i betalingsformidling knyttet til selskapets virksomhet. Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om slike innskudd, herunder grense for samlet innskudd.

(3) Annet ledd er ikke til hinder for at et livsforsikringsselskap yter lån til et heleid datterforetak som ikke er finansforetak og som ikke driver annen virksomhet enn det som et livsforsikringsselskap kan drive.

IV. Konsolidering

§ 7-15 Plikt til konsolidering

(1) Et finansforetak skal ved anvendelsen av regler om kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta konsolidering etter §§ 7-16 og 7-17 når det direkte eller indirekte har en eierandel som representerer 20 prosent eller mer av aksjekapitalen eller stemmene i:

1. annet norsk eller utenlandsk finansforetak,

2. et norsk eller utenlandsk verdipapirforetak, gård eller eiendomsselskap, investeringsselskap eller annet selskap med betydelige finansielle aktiva.

(2) Plikten til å foreta konsolidering gjelder også for finansforetak som er morselskap i delkonsern, samt for konserngruppe av selveiende finansforetak og tilsvarende grupperinger som ikke er hierarkisk oppbygget på eiersiden.

(3) Et finansforetak kan også foreta konsolidering ved eierandel på 10 prosent eller mer, dersom dette er i samsvar med god regnskapsskikk. Kredittilsynet kan gi pålegg om slik konsolidering.

§ 7-16 Avsetning av kapitaldekningsreserve

(1) I tilfeller hvor det ikke foretas konsolidering som nevnt i § 7-15, skal det for eierandeler på minst 10 prosent avsettes en kapitaldekningsreserve på 100 prosent av bokført verdi. Kredittilsynet kan gi pålegg om slik kapitaldekningsreserve også for eierandeler på mindre enn 10 prosent.

(2) Har et finansforetak skutt inn ansvarlig kapital utenom aksjekapitalen i annet finansforetak, som alene eller sammen med en eierandel i finansforetaket tilsvarer 10 prosent eller mer av dennes samlede ansvarlige kapital og det ikke skal foretas konsolidering etter første ledd, skal det avsettes en kapitaldekningsreserve på 100 prosent av bokført verdi. Kredittilsynet kan gi pålegg om slik kapitaldekningsreserve også når samlet eier- og lånekapital som nevnt i første punktum, utgjør mindre enn 10 prosent. Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.

(3) Fradrag i foretakets ansvarlige kapital etter § 6-19 tredje ledd anses her som kapitaldekningsreserve.

§ 7-17 Gjennomføring av konsolidering m.v.

(1) Konsernregnskapet skal baseres på prinsippet om full konsolidering for datterforetakene og for øvrig bygge på forholdsmessig konsolidering.

(2) I forhold til krav om kapitaldekning skal kapitalkravet for morselskapet, herunder morselskapet i delkonsern, legges til grunn med mindre annet er fastsatt i forskrift eller konsesjonsvilkår.

(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om gjennomføringen av konsolidering eller avsetning av kapitaldekningsreserve.

Kapittel 8

Omdannelse I. Omdannelse av selveiende finansforetak

§ 8-1 Tillatelse m.v.

(1) Gjensidig forsikringsselskap, kredittforening og selveiende bank kan omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter reglene i kapitlet her.

(2) Vedtak om omdannelse må godkjennes av Kongen. Bestemmelsene i § 3-6 gjelder tilsvarende for søknad om omdannelse.

(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om omdannelse av finansforetak nevnt i første ledd, herunder om:

1. virksomheten til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som stiftes ved omdannelsen,

2. finansstiftelsers organisering og virksomhet, jf. §§ 8-7 til 8-10.

§ 8-2 Omdannelsen

(1) Omdannelsen skjer ved at foretakets aktiva og passiva i sin helhet overføres til et nystiftet selskap.

(2) Ved omdannelsen skal det opprettes en finansstiftelse som skal være eier av alle aksjene i selskapet med unntak av aksjer som utstedes ved ombytting av grunnfondsbeviskapital, jf. §§ 8-7 til 8-10. Det selveiende foretaket kan i stedet omdannes til finansstiftelse.

(3) For gjensidig forsikringsselskap og kredittforening kan aksjene som ellers ville tilfalle en finansstiftelse i stedet fordeles blant foretakets kunder. Utdeling av aksjer skal skje på grunnlag av kundeforholdet. Kongen kan gi nærmere regler om fordeling av aksjer.

§ 8-3 Morselskap i konsern

(1) Ved omdannelsen kan det opprettes et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som skal være morselskap i et konsern hvor det selskap som viderefører finansforetakets virksomhet inngår.

§ 8-4 Vedtak om omdannelse

(1) Vedtak om omdannelse skal treffes av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer.

(2) Vedtaket skal omhandle forhold som nevnt i § 8-6.

(3) Utkast til vedtekter for stiftelsen skal forelegges generalforsamlingen.

§ 8-5 Virkning av omdannelse

(1) Konsesjonen for finansforetakets virksomhet overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.

(2) Foretakets forpliktelser, herunder forpliktelsene etter grunnfondsbevis, overføres til selskapet. Kreditorer etter de overførte forpliktelser, herunder eierne av grunnfondsbevis, kan ikke kreve utløsning på grunn av omdannelsen eller motsette seg omdannelsesvedtaket.

(3) Det ansvar som låntakere eller forsikringstakere måtte ha til å dekke tap ved virksomheten, kan også gjøres gjeldende etter omdannelsen av foretaket. Selskapet eller stiftelsen kan ikke pålegge låntakere eller forsikringstakere nytt tilleggsansvar.

(4) Sparebank som omdannes etter reglene i kapitlet her, kan fortsatt ha ordet “sparebank” i sitt firma (navn).

§ 8-6 Grunnfond

(1) Grunnfondsbeviseierne skal få tilbud om ombytting av grunnfondsbevisene til aksjer i det omdannede finansforetak, med mindre annet er avtalt. Grunnfondsbeviseiere som velger ombytting skal tilføres det antall aksjer som tilsvarer forholdet mellom deres andel av grunnfondsbeviskapitalen og egenkapitalen på omdannelsestidspunktet.

(2) Generalforsamlingens vedtak skal inneholde nærmere bestemmelser om virkningen av omdannelsen for grunnfondet, samt om rettighetene til grunnfondsbeviseierne og fastsettelse av utbytte på grunnfondsbevisene. Utbytte kan ikke settes lavere enn utbytte på de aksjer som utstedes ved omdannelsen.

(3) Ved omdannelsen taper grunnfondsbeviseierne retten til å velge medlemmer til foretakets generalforsamling. Dersom aksjekapitalen til det omdannede foretak nedsettes, skal det foretas en tilsvarende forholdsmessig reduksjon av grunnfondsbeviskapitalen.

II. Om finansstiftelser

§ 8-7 Organer

(1) Stiftelsen skal ha egen generalforsamling og eget styre. Styret i stiftelsen velges av generalforsamlingen i samsvar med de grupper som har stemmerett på generalforsamlingen.

(2) § 5-2 gjelder tilsvarende så langt den passer.

(3) Reglene om næringsdrivende stiftelser i kapittel 5 i lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. gjelder så langt de passer.

(4) Stiftelsen kan ha daglig leder. Ansatt eller tillitsvalgt i en finansstiftelse kan ikke være ansatt eller tillitsvalgt i et finansforetak eller annet foretak i finanskonsern som stiftelsen har eierinteresser i.

§ 8-8 Stiftelsens vedtekter m.v.

(1) Stiftelsens vedtekter og vedtektsendringer skal godkjennes av Kongen. Kredittilsynet fører tilsyn med stiftelsens virksomhet.

(2) Vedtektene skal inneholde regler om:

1. stiftelsens firma,

2. kommunen hvor stiftelsen er hjemmehørende,

3. stiftelsens formål,

4. antallet styremedlemmer og hvordan styret skal dannes og suppleres,

5. hvilke andre organer enn generalforsamling og styre stiftelsen eventuelt skal ha, hvordan organene dannes og suppleres, og hvilken myndighet og oppgaver disse skal ha,

6. grunnkapitalens størrelse,

7. stemmerett på generalforsamlingen og valg av medlemmer,

8. når generalforsamlingen skal holdes,

9. fristen for at møtedeltaker skal få behandlet spørsmål på generalforsamlingen,

10. anvendelse av årsoverskudd og dekning av eventuelt underskudd,

11. avvikling av stiftelsen,

12. hvordan formuen skal disponeres ved avvikling.

(3) Vedtektene kan også inneholde bestemmelser om begrensning av det antall stemmer en møtedeltaker kan avgi på generalforsamlingen.

§ 8-9 Stiftelsens virksomhet

(1) Stiftelsen forvalter aksjer som ble tilført stiftelsen ved opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på aksjer. Stiftelsen kan utøve tegningsrettigheter og tegne eller selge aksjer i det tilknyttede aksjeselskap. For øvrig skal stiftelsen forvalte sin kapital i samsvar med vedtektene.

(2) Reglene om stemmeretts- og eierbegrensninger i §§ 5-3 og 6-1 gjelder ikke for finansstiftelser for så vidt angår de aksjer stiftelsen eier i det nye selskapet eller morselskapet.

§ 8-10 Opphør av finansstiftelser

(1) Generalforsamlingen kan vedta å fusjonere eller avvikle stiftelsen. Vedtaket krever tilslutning fra to tredeler av de avgitte stemmer. Vedtaket må godkjennes av Kongen. Kongen kan også ellers beslutte at stiftelsen skal avvikles dersom forutsetningene for dens virksomhet er vesentlig endret.

(2) Ved avvikling skal formuen disponeres som fastsatt i vedtektene med mindre Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til det tilknyttede selskap eller dets kunder fastsetter noe annet.

(3) Dersom finansstiftelsen eier mindre enn en femdel av aksjene i det nye selskapet eller morselskapet, skal finansstiftelsen omdannes til stiftelse etter stiftelsesloven. Reglene i § 8-8 første ledd gjelder tilsvarende. For stiftelsens stemmerett gjelder § 5-3 første ledd tilsvarende.

III. Omdannelse av institusjoner som er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

§ 8-11 Omdannelse til selveiende institusjon

(1) Omdannelse til selveiende institusjon av finansforetak organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skjer ved at finansforetakets aktiva og passiva i sin helhet overføres til en nystiftet selveiende institusjon.

(2) §§ 8-1, 8-4 og § 8-5 første og annet ledd gjelder tilsvarende.

(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om omdannelse av finansforetak nevnt i første ledd.

§ 8-12 Omdannelse av aksjekapitalen til grunnfond m.v.

(1) Ved omdannelsen omgjøres aksjekapitalen til grunnfond i den selveiende institusjon. I bytte mot aksjene utsteder den selveiende institusjon grunnfondsbevis etter gjeldende regler.

(2) Aksjeeiere som i generalforsamling har motsatt seg vedtaket om omdannelse til selveiende institusjon, har rett til å kreve at finansforetaket utløser aksjene, men ikke om aksjeeier før avstemning på forespørsel unnlater å forbeholde seg retten. Kravet på utløsning tapes om det ikke er gjort gjeldende innen én måned etter at vedtaket om omdannelse er godkjent av Kongen.

(3) I mangel av avtale fastsettes løsningssummen ved skjønn til aksjenes omsetningsverdi ved omdannelsen. Utgiftene ved skjønnet bæres av finansforetaket.

Kapittel 9

Oppløsning og avvikling

§ 9-1 Vedtak om oppløsning og avvikling

(1) Vedtak om å avvikle virksomheten i eller oppløse et finansforetak treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, med mindre annet følger av lov. Vedtaket skal godkjennes av Kongen, som kan sette vilkår.

(2) Treffer Kongen vedtak om å tilbakekalle et finansforetaks tillatelse, jf. § 3-12, skal foretakets styre straks iverksette avvikling.

(3) Søknad om oppløsning og avvikling etter første ledd skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for søknaden.

(4) Vedtak om oppløsning og avvikling av et finansforetak skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på foretakets forretningssted.

(5) Kongen kan gi nærmere regler om oppløsning og avvikling etter paragrafen her.

§ 9-2 Avviklingsstyre m.v.

(1) Skal et finansforetak avvikle sin virksomhet etter § 9-1, velger generalforsamlingen et avviklingsstyre som trer i stedet for foretakets styre og daglig leder. Kredittilsynet skal godkjenne avviklingsstyrets sammensetning.

(2) For avviklingsstyret gjelder bestemmelsene i kapittel 5 om foretakets styre og daglig leder så langt de passer.

(3) Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner §§ 4-6 og 4-7 gjelder så langt de passer. For øvrig gjelder allmennaksjelovens kapittel 16 om oppløsning og avvikling for finansforetak organisert som allmennaksjeselskap og aksjelovens kapittel 16 om oppløsning og avvikling for finansforetak organisert på annen måte.

§ 9-3 Tvangsavvikling av gjensidige forsikringsselskaper

(1) Synker forsikringsbestanden i et gjensidig forsikringsselskap under det som er angitt i stiftelsesdokumentet etter § 4-6 første ledd bokstav a), skal styret straks og med høyst 14 dagers varsel sammenkalle generalforsamlingen.

(2) Blir avvikling ikke vedtatt, og er bestanden fortsatt for lav tre måneder etter at generalforsamlingen holdt sitt møte, skal styret iverksette avvikling. Tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer må ikke finne sted etter at avvikling er vedtatt eller iverksatt.

§ 9-4 Overdragelse av forsikringsbestanden

(1) Avviklingsstyret kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele forsikringsbestanden. Avtalen må godkjennes av Kredittilsynet.

(2) Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner §§ 4-10 og 4-13 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 9-5 Disponering av selveiende finansforetaks egenkapital

(1) Ved oppløsning og avvikling av et selveiende finansforetak skal egenkapitalen disponeres som fastsatt i vedtektene med mindre Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til det tilknyttede selskap eller dets kunder fastsetter noe annet.

Kapittel 10

Alminnelige regler for finansforetak

§ 10-1 God forretningsskikk

(1) Et finansforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt i tillatelsen og de krav som må stilles til redelighet og god forretningsskikk. Kredittilsynet kan pålegge foretaket å rette på forhold i strid med dette.

(2) For ansattes handel med verdipapirer gjelder særlige regler i verdipapirhandelloven kapittel 2.

I. Organisering av virksomheten

§ 10-2 Samlet risikoeksponering m.v.

(1) Et finansforetak skal identifisere, bedømme og ha kontroll over den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten. Ved vurderingen av den samlede risikoeksponering og risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområder skal det tas hensyn til kredittrisiko, markeds- og valutarisiko, likviditetsrisiko og annen risiko knyttet til virksomheten. (2) Foretakets virksomhet skal organiseres og drives slik at foretaket til enhver tid har tilfredsstillende oversikt over sin stilling.

§ 10-3 Bruk av oppdragstakere (bortsetting av virksomhet)

(1) Et finansforetak kan gi et annet foretak i oppdrag å utføre enkelte avgrensede deler av den virksomhet det driver på grunnlag av konsesjon meddelt i henhold til loven her. Finansforetaket må ikke bruke oppdragstakere i et omfang eller på felter som innebærer at det overlater utførelsen av vesentlige deler av konsesjonspliktig virksomhet til andre, og heller ikke på en slik måte at tilsynet med dets samlede virksomhet blir vanskeliggjort.

(2) Bruk av oppdragstakere er uten innvirkning på finansforetakets plikter og ansvar overfor kunder eller offentlig myndighet.

(3) Avtale om bruk av oppdragstaker kan bare inngås i henhold til retningslinjer fastsatt av styret i finansforetaket. Styret skal påse at finansforetaket har de ressurser som er påkrevet for fortløpende å kunne vurdere og håndtere risiki knyttet til den virksomhet oppdraget omfatter og om den blir utført tilfredsstillende.

(4) Oppdragsavtalen skal være skriftlig og angi hvilken virksomhet som omfattes av oppdraget. Avtalen skal gi finansforetaket rett til å fastsette retningslinjer for utførelsen og til å foreta kontroll for å påse at virksomheten blir tilfredsstillende utført. Finansforetaket skal også ha rett til å si opp avtalen med en måneds varsel.

(5) Finansforetaket skal gi Kredittilsynet melding om avtale om bruk av oppdragstaker, og gi opplysninger om oppdragstakeren og den virksomhet denne skal utføre. Avtalen skal vedlegges meldingen. Kredittilsynet kan gi finansforetaket pålegg om å si opp avtalen dersom Kredittilsynet finner at den er i strid med første ledd.

(6) Kongen kan fastsette nærmere regler om bruk av oppdragstakere etter paragrafen her.

§ 10-4 Samarbeidsavtaler

(1) Samarbeidsavtaler mellom finansforetak som ikke inngår i samme konsern, skal godkjennes av Kongen. Dette gjelder også avtaler eller samordnet praksis som finansforetak deltar i som medlem av bransjeorganisasjon eller på annen måte.

(2) Som finansforetak regnes her også verdipapirforetak, foretak som forvalter verdipapirfond, finansmeglerforetak og eiendomsmeglerforetak.

(3) Paragrafen her gjelder ikke avtaler om enkeltprosjekter eller om tekniske eller praktiske forhold uten innvirkning av betydning på konkurranseforholdene. Kongen avgjør i tvilstilfelle om en avtale krever godkjenning og kan i forskrift gjøre unntak for særskilte grupper av avtaler.

(4) Søknaden sendes Kredittilsynet. Søknaden skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandlingen av søknaden, herunder en kopi av avtalen og en vurdering av avtalens innvirkning på konkurranseforholdene. Avgjørelsen av søknaden skal meddeles søkeren innen tre måneder etter at den er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om samarbeidsavtalen skal godkjennes, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

(5) Paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeidsavtaler eller samordnet praksis mellom norske og utenlandske finansforetak, og mellom utenlandske finansforetak, når dette kan få innvirkning på konkurranseforholdene i riket.

§ 10-5. Samlet beholdning av eierandeler og grunnfondsbevis

(1) Et finansforetak skal påse at markedsrisiko og annen risiko knyttet til dets beholdning av eierandeler og grunnfondsbevis til enhver tid er forsvarlig sett i forhold til finansforetakets kjernekapital.

(2) Finansforetaket som ikke er forsikringsselskap, skal gi melding til Kredittilsynet dersom samlet verdi av dets beholdning av eierandeler og grunnfondsbevis overstiger halvparten av finansforetakets kjernekapital etter siste års- eller delårsregnskap.

§ 10-6. Grense for kvalifiserte eierandeler

(1) Et finansforetak kan ikke ha en kvalifisert eierandel i et foretak som driver annen næringsvirksomhet dersom bokført verdi av eierandelen overstiger 15 prosent av finansforetakets ansvarlige kapital etter siste års- eller delårsregnskap. Finansforetakets samlede beholdning av kvalifiserte eierandeler skal ikke overstige 60 prosent av den ansvarlige kapitalen.

(2) Grensene i første ledd gjelder ikke eierandeler som finansforetaket har i foretak som nevnt i § 2-9, og heller ikke eierandeler i annet finansforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Som kvalifisert eierandel regnes eierandel som finansforetaket eier direkte eller indirekte, og som representerer minst 10 prosent av kapitalen eller stemmene eller på annen måte kan gi betydelig innflytelse på forvaltningen i det annet foretak.

(3) Ved anvendelsen av grensene i første ledd skal aksjer og eierandeler som finansforetaket har ervervet midlertidig enten som ledd i en økonomisk sanerings- eller redningsoperasjon i et foretak, eller som følge av ordinær fulltegningsgaranti, ikke regnes med.

(4) Kredittilsynet kan i særlig tilfelle samtykke i at et finansforetak overskrider grensene i første ledd dersom Kredittilsynet samtidig krever at finansforetaket skal øke sin ansvarlige kapital eller setter i verk andre tilsvarende tiltak.

(5) <Regler for forsikringsselskaper>.

§ 10-7 Egne verdier som sikkerhet

(1) Et finansforetak kan ikke uten samtykke fra Kredittilsynet stille sikkerhet som til sammen overstiger 10 prosent av foretakets kjernekapital beregnet etter §§ 6-17 og 6-19. Samtykkekravet gjelder ikke ved opptak av obligasjonslån sikret ved porteføljepant.

(2) Som sikkerhet regnes her også overdragelse av eiendeler med tilbakekjøpsplikt eller annen rett for erververen til å kreve at eiendelen overtas av foretaket.

(3) Paragrafen her gjelder ikke for sikkerhet som stilles overfor Norges Bank eller banksikringsfond. Det samme gjelder sikkerhet stillet overfor deltaker i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem. (4) Et finansforetak skal gi melding til Kredittilsynet hvis det stiller egne eiendeler til sikkerhet for forpliktelser. Kredittilsynet kan gi kan gi nærmere regler om meldeplikten.

II. Kapitalforvaltning

§ 10-8 Forsvarlig kapitalforvaltning

(1) Et finansforetak skal forvalte kapitalen på en forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. Foretaket skal vektlegge hensynet til forsvarlig likviditet, sikkerhet, risikospredning og inntjening.

(2) Foretaket skal fastsette og regelmessig gjennomgå retningslinjer for kapitalforvaltningen og rammer og fullmakter for de enkelte enheter og ansattes adgang til å handle for foretaket.

(3) Saksbehandlingen i kredittsaker skal organiseres slik at den som treffer avgjørelsen har tilstrekkelig grunnlag for å bedømme kredittrisikoen og at saksgangen og grunnlaget for avgjørelsen kan dokumenteres

§ 10-9 Risikoklassifisering. Avsetninger

(1) Et finansforetak skal foreta risikoklassifisering av kredittengasjementer og andre engasjementer etter retningslinjer fastsatt av styret. Engasjementer skal risikoklassifiseres minst en gang hver år. (2) Foretaket skal ha retningslinjer fastsatt av styret for vurderingen av behovet for avsetninger til dekning av tap på kredittengasjementer som er misligholdt eller for øvrig antas å være tapsutsatte, og av andre tap som følge av risiko som for øvrig må antas knytte seg til porteføljer av kredittengasjementer til enhver tid.

(3) Foretakets avsetninger til dekning av tap skal på kort og lang sikt være forsvarlige i forhold til den samlede risiko for tap som må antas å knytte seg til foretakets kredittengasjementer.

§ 10-10 Likviditet

(1) Et finansforetak skal sørge for at det til enhver tid har tilstrekkelige likvider til at foretaket kan dekke sine forpliktelser ved forfall. Banker, kredittforetak og finansieringsselskaper skal løpende rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikke-balanseførte finansielle instrumenter.

(2) Et finansforetak skal løpende utarbeide likviditetsbudsjetter tilpasset sin virksomhet og sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Det må være dokumentert hvilke forutsetninger som ligger til grunn for likviditetsbudsjettene og analysene av dem.

(3) Finansforetak som driver utlånsvirksomhet skal begrense likviditetsrisikoen ved å sørge for at det er et rimelig forhold mellom de innskudd og andre innlånsmidler som er grunnlag for utlånsvirksomheten, samt at tilbakebetalingstakten for utlån er rimelig tilpasset de innlånsmidler som er grunnlaget for utlånsvirksomheten.

(4) Et forsikringsselskap skal ved vurderingen av likviditetsbehov knyttet til påregnelige utbetalinger til dekning av erstatningsoppgjør også ta hensyn til mulige forsinkelser ved reassurandørers deltakelse i oppgjøret.

(5) Finner Kredittilsynet at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Kredittilsynet gi finansforetaket pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån eller kreditter eller kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet.

(6) Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her, herunder nærmere regler om løpetidsrapportering. Når særlige grunner foreligger kan Kongen fastsette minstekrav til finansforetaks beholdning av likvider.

§ 10-11 Kreditt til ansatte og tillitsvalgte m.v.

(1) Et finansforetak kan yte kreditt til eller stille sikkerhet for ansatte, medlemmer av styret, medlemmer av tilsynsutvalget og lederen i foretaksforsamlingen og generalforsamlingen når dette skjer i samsvar med sedvanlig finansiell bistand til ansatte eller med kredittordninger som foretaket tilbyr bestemte kundegrupper på standardiserte vilkår. For øvrig kan kreditt ytes eller sikkerhet stilles for slik person bare når dette skjer i henhold til vedtak av foretakets styre og revisor bekrefter at engasjementet er betryggende sikret ved pant. Foretaket kan ikke yte kreditt til eller stille sikkerhet for revisor.

(2) Første ledd er ikke til hinder for at foretaket viderefører eller rutinemessig fornyer kreditt eller sikkerhet i henhold til avtale inngått før personen ble ansatt i eller valgt til sin stilling i foretaket. Dette gjelder ikke revisor.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for foretakets adgang til å yte kreditt til eller stille sikkerhet for personlig nærstående av ansatt eller tillitsvalgt som der nevnt, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-5 annet ledd nr 1 og 2, samt ansatt og slik tillitsvalgt i andre foretak i samme konsern og noen av deres personlig nærstående. (4) Et finansforetak kan ikke yte kreditt eller stille sikkerhet som er sikret ved kausjon eller annen garanti fra person som omfattes av første til tredje ledd. Dette gjelder ikke kreditt og sikkerhet som omfattes av første ledd første punktum.

(5) Aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 8-7 til 8-10 gjelder ikke kreditt ytet eller sikkerhet stillet i henhold til bestemmelsene i paragrafen her.

§ 10-12 Kreditt til foretak med tilknytning til ansatte og tillitsvalgte

(1) Når noen som er ansatt, medlem av styre eller tilsynsutvalg, leder av foretaksforsamlingen eller leder av generalforsamlingen i et finansforetak, også er styremedlem, ansvarlig deltaker, daglig leder eller har bestemmende innflytelse i et annet foretak, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3, kan finansforetaket bare yte kreditt til eller stille sikkerhet for dette foretaket når dette skjer i henhold til styrevedtak og revisor bekrefter at engasjementet er betryggende sikret. Det samme gjelder kreditt til og sikkerhet for foretak i samme konsern som slikt foretak.

(2) Første ledd gjelder ikke når den ansatte eller tillitsvalgte representerer finansforetakets interesser i foretaket. Første ledd er heller ikke til hinder for at finansforetaket deltar i syndikert lån til foretaket, eller at finansforetaket viderefører kreditt eller sikkerhet i henhold til avtale inngått før noen ble ansatt eller valgt til sin stilling i finansforetaket.

(3) Paragrafen her gjelder ikke et finansforetaks adgang til å yte kreditt til eller stille sikkerhet for annet foretak i samme finanskonsern.

§ 10-13 Kreditt til aksjeeiere m.v.

(1) Aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 8-7 til 8-9 gjelder ikke kreditt som ytes eller sikkerhet som stilles av et finansforetak som ledd i vanlig virksomhet. (2) Aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10 gjelder for finansforetak dersom ervervet av aksjene fører til at erververen til sammen vil eie mer enn én prosent av aksjene i finansforetaket. Likt med erververens egne aksjer regnes aksjer som eies av erververens personlig nærstående, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-5 annet ledd.

(3) Annet ledd gjelder tilsvarende dersom kreditt ytet og sikkerhet stillet av finansforetaket er sikret helt eller delvis ved rettighet i aksjer i finansforetaket.

III. Overdragelse av låneporteføljer

§ 10-14 Overdragelse av låneporteføljer m.v.

(1) Et finansforetak kan ikke uten samtykke fra Kredittilsynet overdra en låneportefølje eller annen fordringsmasse som utgjør en betydelig del av foretakets utlånsvirksomhet.

§ 10-15 Erverv av låneportefølje m.v. finansiert ved obligasjonslån

(1) En bank kan med samtykke fra Kredittilsynet overdra en nærmere fastsatt låneportefølje eller annen fordringsmasse til et aksjeselskap som er opprettet for å erverve porteføljen og finansiere ervervet ved opptak av ett obligasjonslån. Selskapets vedtekter og alle avtaler mellom banken og selskapet skal vedlegges søknad om samtykke. En oversikt over selskapets aksjonærer skal vedlegges søknaden. Dersom fordringene i forhold til låntakerne skal forvaltes av andre enn banken etter overdragelsen, skal også avtalen med denne forvalteren vedlegges søknaden om samtykke.

(2) Selskapet kan erverve porteføljen uten konsesjon som finansforetak og er ikke undergitt tilsyn, krav om kapitaldekning eller andre sikkerhetskrav, eller andre regler for finansforetak gitt i eller i medhold av denne lov.

(3) Aksjene i selskapet kan ikke være eiet av banken unntatt når aksjeeie i selskapets vedtekter er knyttet til de enkelte obligasjoner og banken har ervervet obligasjoner etter § 10-16 annet ledd. Aksjene kan heller ikke være eiet av en stiftelse. Banken kan ikke være representert i selskapets ledelse.

(4) Avtale om forvaltning av porteføljen i forhold til låntakerne etter overdragelsen kan bare inngås med en bank. Banken kan ikke påta seg ansvar knyttet til låneporteføljen i forhold til selskapet, obligasjonseierne eller andre ut over avtale med selskapet om å forestå forvaltning av porteføljen i forhold til låntakerne. Foregående punktum er ikke til hinder for at banken, for å sikre oppfyllelsen av forpliktelsene overfor obligasjonseierne, kan yte kreditt til eller stille garanti for selskapet. Slik kreditt eller garanti må være fastsatt i avtalen om overdragelse. Det fastsatte beløpet kommer til fradrag i bankens ansvarlige kapital.

§ 10-16 Bankens stilling etter overdragelsen

(1) Etter overdragelsen av låneporteføljen etter § 10-15 kan banken ikke holdes ansvarlig for tilbakebetaling av obligasjonslånet eller innfrielse av obligasjoner selv om det foreligger mislighold fra utstederselskapets side.

(2) Banken kan bare erverve og avhende obligasjoner utstedt av selskapet som ledd i vanlig ordning for markedspleie av obligasjoner notert på regulert marked, men banken kan ikke på noe tidspunkt eie mer enn 5 prosent av obligasjonslånet.

(3) Dersom det gjenstår å innfri mindre enn 10 prosent av obligasjonslånet, kan banken med samtykke av Kredittilsynet kjøpe tilbake den gjenværende del av låneporteføljen fra selskapet til markedsverdi.

(4) Banken skal ikke motta noe utbytte eller annen utbetaling fra aksjeselskapet eller dets aksjonærer som følge av at obligasjonslånet er innfridd, aksjekapitalen nedskrevet eller selskapet er avviklet.

§ 10-17 Øvrige bestemmelser

(1) Bestemmelsene i §§ 10-15 og 10-16 gjelder tilsvarende ved kredittforetaks og forsikringsselskapers overdragelse av en nærmere fastsatt låneportefølje eller annen fordringsmasse til et aksjeselskap som er opprettet for å erverve porteføljen og finansierer ervervet ved opptak av obligasjonslån. Dersom selger av porteføljen er et kredittforetak, skal forvalteren være et kredittforetak eller en bank. Dersom selger er et forsikringsselskap, skal forvalteren være et forsikringsselskap eller en bank.

(2) Bestemmelsene i §§ 10-15 tredje og fjerde ledd og 10-16 gjelder tilsvarende for andre foretak i samme konsern som overdrageren.

(3) De enkelte låntakere som omfattes av overdragelser etter § 10-15 skal forut for overdragelsen informeres om hvem som erverver lånene, hvem som forvalter lånene etter overdragelsen, og hvilke plikter og rettigheter forvalteren har overfor låntaker. I varselet skal låntakeren gis en rimelig frist til å nekte samtykke til overdragelsen. Når finansforetakets kunde ikke er forbruker kan låntaker på forhånd frafalle retten til å nekte samtykke. Benytter låntakeren ikke sin rett til å nekte samtykke, anses låntakeren å ha gitt samtykke til overdragelsen etter lov om finansavtaler § 45.

(4) Erververen av låneporteføljen kan ikke i sitt firma eller annet kjennetegn benytte navn eller varemerke som er egnet til forveksling med, eller viser tilknytning til, overdragerens navn eller varemerke.

(5) Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om overdragerens forhold til aksjeselskapet og til den låneportefølje som overdras eller er overdratt.

Kapittel 11

Plasseringsgrenser I. Store engasjementer

§ 11-1 Grense for samlet engasjement med enkeltkunde

(1) Et finansforetak skal ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt kunde enn det som til enhver tid er forsvarlig. For banker, kredittforetak og finansieringsselskaper gjelder i tillegg de begrensningene som følger av annet ledd og §§ 11-2 til 11-7.

(2) Samlet engasjement med enkeltkunde skal ikke på noe tidspunkt overstige 25 prosent av foretakets ansvarlige kapital etter § 6-19. Er kunden i samme konsern som foretaket er grensen 20 prosent med mindre også kunden er underlagt tilsyn av Kredittilsynet.

§ 11-2 Beregning av samlet engasjement

(1) Beregningsgrunnlaget for samlet engasjement er alle engasjementer i og utenfor balansen som finansforetaket har med kunden og som inngår i beregningsgrunnlaget for minstekravet til kapitaldekning etter reglene i § 6-15 med tilhørende forskrift. Rente- og valutarelaterte instrumenter medregnes etter omregning til kredittrisiko som der fastsatt.

(2) Engasjementer som følge av valutatransaksjoner eller ved kjøp og salg av verdipapirer som inngår i regelmessige oppgjør til vanlig frist inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

(3) Kredittilsynet kan samtykke i at en fordring som er garantert av en tredje part helt eller delvis skal regnes som et engasjement med garantisten istedenfor med kunden.

(4) Ved beregningen av samlet engasjement skal de enkelte engasjementer i beregningsgrunnlaget multipliseres med fastsatte risikovekter.

(5) Kongen fastsetter regler om risikovektet beregning etter reglene i paragrafen her, herunder omregningsfaktorer og risikovekter.

§ 11-3 Enkeltkunde

(1) Ved beregning av samlet engasjement skal to eller flere kunder regnes som enkeltkunde når det i forholdet mellom dem foreligger bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser som kan ha vesentlig betydning for kredittvurderingen.

(2) Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om to eller flere kunder skal anses som enkeltkunde.

§ 11-4 Samlet grense for store engasjementer

(1) Et finansforetak skal ikke ha store engasjementer som til sammen overstiger 800 prosent av foretakets ansvarlig kapital. Som stort engasjement regnes her samlet engasjement med enkeltkunde som utgjør 10 prosent eller mer av foretakets ansvarlige kapital.

(2) Kredittilsynet kan fastsette lavere grense når hensynet til foretakets risikoeksponering eller soliditet tilsier dette.

§ 11-5 Særregler for engasjementer i handelsporteføljen

(1) Et finansforetak som er undergitt minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko knyttet til handelsporteføljen etter §§ 6-14 og 6-16, kan overskride grensene i §§ 11-1 og 11-4 dersom:

1. overskridelsen utelukkende skyldes engasjementer knyttet til handelsporteføljen,

2. foretaket oppfyller et minstekrav til supplerende ansvarlig kapital beregnet etter regler fastsatt i forskrift, og

3. det samlede engasjement knyttet til handelsporteføljen som foretaket har med en enkeltkunde, ikke overstiger 500 prosent av dets ansvarlige kapital.

(2) Summen av overskridelser på engasjementene knyttet til handelsporteføljen som foretaket har med enkeltkunder skal ikke overstige 600 prosent av foretakets ansvarlige kapital.

(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal foretaket for hver enkeltkunde beregne summen av engasjementer knyttet til handelsporteføljen etter regler fastsatt i forskrift. Som overskridelse regnes differansen mellom summen av engasjementer knyttet til handelsporteføljen og andre engasjementer med kunden, og grensen for samlet engasjement i § 11-1. Som supplerende kapital regnes differensen mellom foretakets ansvarlige kapital beregnet etter § 6-19 og minstekravet til ansvarlig kapital beregnet etter §§ 6-14 til 6-16.

(4) Kongen fastsetter nærmere regler om beregningen av engasjementer knyttet til handelsporteføljen og av minstekrav til supplerende ansvarlig kapital.

§ 11-6 Konsolidering

(1) Grensene for store engasjementer etter §§ 11-1 til 11-5 skal anvendes på konsolidert grunnlag i forhold til de foretak i et finanskonsern, herunder delkonsern, som omfattes av reglene om konsolidering i § 7-15.

§ 11-7 Rapportering, tilsyn m.v.

(1) Foretak som omfattes av reglene i §§ 11-1 til 11-6 skal minst en gang i året rapportere store engasjementer, herunder engasjementer mellom konsernforetak og overskridelser på engasjementer knyttet til handelsporteføljen til Kredittilsynet. Nærmere regler om rapporteringen fastsettes av Kredittilsynet.

(2) Dersom grensen som følger av reglene i §§ 11-1 til 11-6 blir overskredet, skal foretaket straks underrette revisor og Kredittilsynet. Kredittilsynet kan gi foretaket en frist for å gjennomføre tiltak for å rette på forholdet med mindre hensynet til foretakets soliditet tilsier at dette blir gjort omgående.

(3) Kredittilsynet kan fastsette lavere grenser enn de som følger av reglene i §§ 11-1 til 11-6 når hensynet til foretakets risikoeksponering eller soliditet tilsier dette.

II. Aksjer og eiendeler

§ 11-8 Totalbeholdning av aksjer og andre eierandeler

Lovtekst utarbeides senere.

§ 11-9 Grenser for eie av fast eiendom

Lovtekst utarbeides senere.

Kapittel 12

Obligasjonslån med pantesikkerhet

§ 12-1 Adgang til opptak av obligasjonslån sikret ved pant

(1) Kredittforetak kan oppta obligasjonslån sikret ved pant i en utlånsportefølje (porteføljepant) i samsvar med reglene i kapitlet her. Andre finansforetak kan ikke oppta slike obligasjonslån.

(2) Med obligasjonslån forstås her lån som opptas ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner som mengdegjeldsbrev.

(3) Porteføljepant som skal sikre obligasjonslån, kan bare omfatte:

1. lån sikret ved registrert pant i fast eiendom og rettsvernet pant i bolig (hypoteklån),

2. lån sikret ved registrert pant i skip, borerigger eller luftfartøyer (fartøyshypoteklån),

3. lån til kommune, samt lån garantert av kommune eller staten (offentlige lån),

4. rente- eller valutakontrakter knyttet til utlånsporteføljen eller obligasjonslånet etter nærmere regler fastsatt av Kongen.

(4) Ihendehaverobligasjonene skal på en egnet måte angi at de er sikret og om sikkerheten er knyttet til hypoteklån, fartøyshypoteklån eller offentlige lån.

§ 12-2 Opptak av obligasjonslån med porteføljepant

(1) Et kredittforetak kan oppta obligasjonslån med porteføljepant når foretakets vedtektsfastsatte formål er:

1. å yte eller erverve hypoteklån, fartøyshypoteklån eller offentlige lån, og

2. å finansiere utlånsvirksomheten hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner sikret ved pant i utlånsporteføljen eller bestemte deler av denne.

Kredittforetaket skal gi melding til Kredittilsynet senest 30 dager før det tar opp obligasjonslån med porteføljepant.

(2) Andre kredittforetak kan oppta obligasjonslån med porteføljepant når generalforsamlingen har besluttet å endre vedtektene i tråd med første ledd, og Kredittilsynet gir samtykke til låneopptaket. Kredittilsynet kan sette vilkår som har til formål å holde slik utlånsvirksomhet adskilt fra foretakets øvrige virksomhet.

(3) Når hensynet til foretakets soliditet eller kreditorer tilsier det, kan Kredittilsynet gi pålegg om at obligasjonslån med porteføljepant ikke skal opptas.

§ 12-3 Krav til bruken av obligasjonslånet

(1) Midler som mottas ved utstedelse av obligasjonslånet, skal benyttes til å yte eller erverve utlån som skal inngå i porteføljepantet, eller til innfrielse av tidligere ytede obligasjonslån.

(2) Foretaket skal påse at det ikke blir avvik av betydning mellom fremtidige betalinger og innfrielsesvilkår. Det samme gjelder innfrielsesvilkårene for obligasjonene og utlånene. Dette er likevel ikke til hinder for at foretaket tar opp obligasjonslån med kortere løpetid enn utlånene dersom dette gjøres i samsvar med et fastsatt refinansieringsprogram som er forsvarlig sett i forhold til foretakets rente- og likviditetsrisiko som følge av avviket.

(3) Kredittilsynet fastsetter nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av bestemmelsen i første og annet ledd, herunder regler om beregning av og grenser for avvik som nevnt i annet ledd og den rente- og likviditetsrisiko slike avvik medfører.

§ 12-4 Krav til porteføljepantet

(1) Obligasjonslånet skal ha pant på første prioritet i porteføljepantet. Verdien av porteføljepantet skal til enhver tid minst tilsvare restverdien av obligasjonslånet. Ingen eiendel kan medregnes i verdien av porteføljepantet med mer enn 5 prosent av samlet pantesikkerhet.

(2) For de utlån som skal inngå i porteføljepantet, gjelder følgende krav til sikkerhet:

1. hypoteklån til bolig- og næringseiendommer skal ikke overstige 60 prosent av eiendommens verdi,

2. fartøyshypoteklån skal ikke overstige 50 prosent av fartøyets verdi,

3. lån til kommune eller lån garantert av kommune medregnes i porteføljepantet med 80 prosent av lånebeløpet,

4. lån garantert av staten medregnes med hele lånebeløpet.

(3) Kredittilsynet kan fastsette regler om beregning av verdien av ulike typer av fast eiendom og fartøyer, samt om medregning av lånebeløp ut over fastsatt grense i tilfelle hvor det foreligger tilleggssikkerhet.

§ 12-5 Rettsvern. Forvaltning

(1) Porteføljepantet sikres rettsvern etter gjeldende regler. Inngår foretaket som opptar obligasjonslånet i et finanskonsern, kan rettsvern etter panteloven §§ 4-1 og 4-2 sikres ved at pantet overføres til særskilt forvaltning for obligasjonseierne i et annet foretak i samme konsern.

(2) Foretaket kan inngå avtale med annet foretak i samme konsern eller med annet finansforetak om forvaltningen av de utlån som omfattes av porteføljepantet.

(3) Foretaket og forvalter som nevnt i annet ledd skal sørge for at det foreligger et til enhver tid oppdatert register over de utlån som omfattes av porteføljepantet. Foretaket skal hver måned oversende de opplysninger som er inntatt i registeret til en revisor oppnevnt av Kredittilsynet. Kredittilsynet gir nærmere regler om hvilke opplysninger som skal inntas i registeret, oppnevningen av revisor, revisors oppgaver og revisors godtgjørelse.

§ 12-6 Likviditetsreserve

(1) Foretaket skal for hvert obligasjonslån med porteføljepant opprette en likviditetsreserve tilpasset risikoen for forsinket betaling av renter og avdrag på de utlån pantet omfatter. Minstekrav til likviditetsreserven fastsettes i vedtektene.

(2) Likviditetsreserven skal holdes adskilt fra de øvrige midler i foretaket.

§ 12-7 Endring av porteføljepantet

(1) Foretaket har adgang til å endre sammensetningen av porteføljepantet ved å skifte ut et eller flere utlån med andre utlån av tilsvarende verdi som sikkerhet for obligasjonslånet.

(2) Foretaket har også adgang til å inngå avtale med en låntaker om førtidig tilbakebetaling, samt om endringer i lånevilkårene som er av uvesentlig betydning for porteføljens verdi.

§ 12-8 Sekundærpant, utlegg m.v.

(1) Foretaket kan ikke stifte pant med etterfølgende prioritet i porteføljepant eller i utlån som omfattes av dette.

(2) Porteføljepant og utlån som inngår i porteføljepant kan ikke gjøres til gjenstand for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning til fordel for enkelte av foretakets kreditorer.

§ 12-9 Konkurs eller offentlig administrasjon

(1) Blir et foretak som har opptatt et obligasjonslån med porteføljepant tatt under konkursbehandling eller satt under offentlig administrasjon, har obligasjonseierne fortrinnsrett til dekning av krav som utspringer av obligasjonen i de midler porteføljen utbringer. Midlene fordeles forholdsmessig mellom obligasjonseierne.

(2) Utbringer porteføljepantet mer enn det som trengs for å dekke obligasjonseiernes krav, skal det overskytende tilføres bomassen.

Kapittel 13

Forholdet til kundene I. Alminnelige regler

§ 13-1 Prisfastsetting m.v.

(1) For å fremme virksom konkurranse, eller for å unngå prissetting som er urimelig overfor forbrukere eller virke uheldig på soliditeten, kan Kongen i enkeltvedtak eller i forskrift gi regler om fastsettelse av priser og forretningsvilkår for tjenester som finansforetak tilbyr.

§ 13-2 Markedsføring

(1) Finansforetak skal påse at markedsføringen av tjenestene det tilbyr er i samsvar med god markedsføringsskikk.

(2) Dersom avtalen inneholder avtalebestemmelser som låser kunden til et langvarig avtaleforhold skal det opplyses om dette. Opplyses det om prisforhold skal hele prisbildet knyttet til tjenesten fremgå på en tydelig måte. For lån oppgis effektiv rente. Vil effektiv rente variere med størrelsen av lånet, skal effektiv årlig rente angis ved bruk av representative eksempler.

(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om finansforetaks markedsføring og gjøre unntak fra reglene. Kongen kan også fastsette at reglene skal gjelde andre som ervervsmessig tilbyr tilsvarende tjenester til forbrukere.

§ 13-3 Kundeavtaler

(1) Finansforetak, statsbanker og pensjonskasser skal etablere betryggende systemer og rutiner for de tjenester som tilbys for å sikre oppfyllelse av reglene om opplysningsplikt og om utforming av kundeavtaler etter regler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven, forsikringsavtaleloven og kredittkjøpsloven.

(2) Kongen kan gi nærmere forskrifter om opplysningsplikt og utforming av kundeavtaler for tjenester finansforetak tilbyr.

§ 13-4 Produktpakker

(1) Et finansforetak kan ikke tilby en tjeneste eller et produkt med vilkår om at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste eller et annet produkt.

(2) Når to eller flere tjenester eller produkter tilbys samlet, skal finansforetaket samtidig opplyse om

1. vilkårene for å utnytte tilbudet,

2. prisen på de enkelte tjenester eller produkter som inngår i pakken.

(3) Kredittilsynet kan forby finansforetak å benytte vilkår i produktpakker som anses uheldig for foretakets soliditet, skadelig for virksom konkurranse eller urimelig overfor forbrukerne.

§ 13-5 Nemndbehandling

(1) Finansforetak som markedsfører produkter og tjenester som omfattes av en klagenemnd, skal være tilsluttet klagenemnda. Kongen kan i forskrift fastsette regler om finansforetakenes plikt til å opprette og delta i klagenemnder.

(2) Klagenemndas avgjørelser er bindende med mindre en part innen fire uker varsler klagenemnda om at avgjørelsen ikke vil bli fulgt. Varslingsfristen løper fra det tidspunkt parten mottar underretning om klagenemndas avgjørelse. Den part som gir klagenemnda slikt varsel, må bringe saken inn for domstolene innen fire uker etter at slikt varsel er mottatt av klagenemnda. Dersom saken ikke bringes inn for domstolene innen den fastsatte fristen, er avgjørelsen bindende.

(3) Paragrafen her gjelder også for pensjonskasser og finansmeglerforetak, samt utenlandske finansforetak som driver virksomhet i Norge.

II. Behandling av kundeopplysninger

§ 13-6 Virkeområde

(1) Bestemmelsene i §§ 13-7 til 13-13 gjelder behandling av kundeopplysninger vedrørende både fysiske og juridiske personer for så vidt ikke annet er fastsatt i den enkelte bestemmelse.

(2) Bestemmelsene om utlevering av personopplysninger i lov om behandling av personopplysninger gjelder for finansforetak med mindre annet følger av bestemmelsene i §§ 13-9 til 13-13.

(3) Med kundeopplysninger menes i loven her opplysninger og vurderinger som kan knyttes til den enkelte kunde.

(4) Kongen kan gi nærmere regler om behandling av kundeopplysninger.

§ 13-7 Konfidensialitet

(1) Et finansforetak kan bare gjøre kundeopplysninger tilgjengelig for andre enn de personer som omfattes av annet ledd, dersom foretaket har adgang til dette etter reglene i §§ 13-9 til 13-13 eller etter regler gitt i eller i medhold av lov har plikt til å utlevere opplysningene.

(2) Et finansforetak kan gjøre kundeopplysninger tilgjengelige for ansatte, tillitsvalgte, revisor og andre oppdragstakere som har taushetsplikt etter § 5-21, og som skal benytte opplysningene ved utføring av arbeid, verv eller oppdrag for foretaket.

§ 13-8 Sikringssystemer

(1) Et finansforetak skal sette i verk systematiske tiltak for å sikre at kundeopplysninger i foretaket til enhver tid blir behandlet på betryggende måte og at uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene.

§ 13-9 Utveksling av kundeopplysninger mellom konsernselskaper.

(1) Finansforetak i samme finanskonsern kan utveksle opplysninger som identifiserer kunden og beskriver arten og omfanget av forretningsforholdet. Driver finansforetak i samme finanskonsern likeartet virksomhet, kan foretakene for den virksomhet som er likeartet, også utveksle andre kundeopplysninger med hverandre.

(2) Utveksling av kundeopplysninger etter første ledd kan skje gjennom et felles register eller gjennom kobling av flere registre. Opprettelse av felles register eller kobling av registre skal meldes til Kredittilsynet.

(3) Finansforetak kan utlevere kundeopplysninger til annet foretak i finanskonsernet når utlevering er nødvendig for å tilfredsstille konsernbaserte styrings-, kontroll- eller rapporteringskrav som er fastsatt i lov eller i medhold av lov eller av finansforetaket eller dets morselskap når kravene er begrunnet i soliditetsmessige forhold.

(4) Kundeopplysninger kan i andre tilfelle enn nevnt i første, annet og tredje ledd utleveres fra et finansforetak til et annet finansforetak i samme konsern når utlevering skjer for å kontrollere opplysning om kunden som kunden selv har gitt finansforetak i konsernet.

(5) Kongen kan gi paragrafen anvendelse på utveksling av kundeopplysninger mellom finansforetak og foretak i samme konsern som ikke er finansforetak, samt samarbeidende finansforetak når samarbeidsavtalen er godkjent etter § 10-4.

§ 13-10 Utlevering av inkassoopplysninger.

(1) Et finansforetak kan utlevere inkassoopplysninger til annet finansforetak og til kredittopplysningsforetak. Inkassoopplysninger om fysiske personer kan bare utleveres dersom slik utlevering ikke er i strid med regler gitt i eller i medhold av personopplysningsloven.

(2) Med inkassoopplysning menes opplysning om fordring som er misligholdt og ikke er oppgjort innen 30 dager etter at det er tatt rettslige skritt. Opplysning om at næringsdrivende har misligholdt fordring anses likevel som inkassoopplysning 30 dager etter at ekstern inkassator har sendt krav om inndrivelse av gjelden. Omtvistet fordring regnes ikke som inkassoopplysning, med mindre det foreligger tvangsgrunnlag for fordringen.

§ 13-11 Utlevering av helseopplysninger

(1) Forsikringsselskap kan på forespørsel utlevere helseopplysninger til annet forsikringsselskap dersom slik utlevering ikke er i strid med regler gitt i eller i medhold av personopplysningsloven. Kongen kan fastsette begrensninger i utleveringsadgangen.

§ 13-12 Mistanke om forsikringssvik og annen svikaktig adferd

(1) Et finansforetak kan utlevere opplysninger om inntrådte skader og fremsatte krav til et annet finansforetak når dette skriftlig har bedt om opplysningene fordi det foreligger mistanke om forsikringssvik eller annen svikaktig adferd, og opplysningene kan bidra til å avklare om det foreligger svik eller ikke.

(2) Kongen kan fastsette nærmere regler om utveksling av opplysninger etter første ledd.

§ 13-13 Utlevering i andre tilfeller

(1) Kundeopplysninger kan utleveres dersom det er nødvendig for å oppfylle en avtale med kunden eller for å utføre gjøremål etter kundens ønske.

(2) Finansforetak kan utlevere kundeopplysninger i den utstrekning slik utlevering er nødvendig for å ivareta foretakets interesser ved tvist med kunden.

(3) Kundeopplysninger kan utleveres i forskningsøyemed. Finansforetaket skal påse at mottaker av opplysningene avgir taushetsløfte før utlevering finner sted.

(4) Kundeopplysninger kan utleveres dersom kunden i det enkelte tilfelle samtykker til slik utlevering. Finansforetak kan ikke tilby særlig fordel eller vilkår for å få samtykke til å gjøre kundeopplysninger tilgjengelige for tredje mann. Utlevering i henhold til samtykke kan skje i inntil to år etter at samtykke er gitt.

§ 13-14 Felles bransjeregister i forsikring

(1) Felles bransjeregister i forsikring for registrering av skadetilfeller og helseopplysninger kan bare etableres etter tillatelse av Kongen. Anses etablering og drift av registeret ikke stemmende med personvernhensyn eller konkurransehensyn, skal tillatelse nektes med mindre andre allmenne interesser av vesentlig vekt tilsier at tillatelse likevel bør gis. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.

(2) Operatøren av registeret sender søknad til Kredittilsynet. Søknaden skal opplyse om

1. eier- og deltakerforhold,

2. registerets organisering og drift,

3. hvilke opplysninger som registeret skal inneholde, og

4. hvem som vil kunne få utlevert informasjon fra registeret og hvilke tilgangskriterier som vil bli fastsatt.