Del 4
Økonomiske og administrative konsekvenser
29 Samlet vurdering av forslagenes økonomiske og administrative konsekvenser
I tråd med anmodningen i mandatet antas utvalgets samlede forslag til lovendringer å gi ikke uvesentlige forenklings- og effektiviseringseffekter i byggesaksavviklingen. Utvalget foreslår å beholde hovedtrekkene i dagens system, da dette på de fleste punkter synes å fungere tilfredsstillende. Etter utvalgets vurdering ligger det i seg selv en gevinst i det å videreføre essensen i den delen av regelsystemet som er godt innarbeidet, og som ingen har hatt vesentlige innvendinger i mot. Bygningslovutvalget har satt som forutsetning at endringer kun skal foretas hvor de må forventes å gi vesentlige forenklings-, effektiviserings-, kvalitets- eller andre relevante samfunnsmessige gevinster.
Forrige større delrevisjonen av regelverket fant sted i 1995. Det ble her innført nye regler om saksbehandling, ansvar og kontroll. Utvalget har innholdsmessig sett bare foretatt mindre justeringer i disse reglene, da det etter utvalgets vurdering ikke foreligger grunnlag for å foreta dyptgripende endringer. Utvalget har også vært seg bevisst at det samlede volum av offentlige krav i regelverket ikke skal ligge på et nivå som er urealistisk å tilfredstille, verken for private eller for det offentlige. Der utvalget har funnet det nødvendig, er bestemmelser endret/justert med sikte på å nå regelverkets mål med minst mulig bruk av ressurser. Utvalget har søkt å se plan- og bygningslovens regelverk som et helhetlig system for planvedtak og byggesaksbehandling, og har blant annet vært opptatt av å få utløst det potensial som ligger i å få integrert planprosessen med byggesaksprosessen i større grad. Utvalgets forslag om å oppheve vedtekter som normtype til fordel for blant annet bestemmelser i arealplaner, og forslaget til samtidig behandling av planvedtak og rammevedtak i byggesak, er utslag av denne effektiviseringstankegangen. Bygningslovutvalget har forsøkt å effektivisere byggesaksbehandlingen uten å senke kvalitet og rettssikkerhet. Det har derfor vært viktig å skape god balanse mellom krav til hurtighet i saksbehandlingen for eksempel ved prosessforenkling og innføring av ytterligere tidsfrister i byggesak, samtidig som kvaliteten er søkt opprettholdt blant annet ved at krav til byggverk er synliggjort og ved at krav til ansvar, kontroll og tilsyn er forsterket.
29.1 Rettslige normer
Kostnader
Flyttingen av rettslige normer fra vedtekter til planbestemmelser og forskrift krever en gjennomgang av kommunenes samlede normsystem, og deretter saksforberedelse og planvedtak og vedtak om forskrift med oppdaterte bestemmelser. Det antas derfor å påløpe noe systemkostnader som følge av dette. På den annen side er det svært liten innbyrdes forskjell når det gjelder kommunenes vedtekter, i det ca. er laget over samme mal og har tilnærmet samme materielle innhold.
Administrative konsekvenser
Det vil neppe kreve omfattende administrative ressurser å foreta normomleggingen.
Nyttevirkninger
Samlet sett vil forslaget kunne gi et bedre og mer oppdatert og harmonisert sett av styringsverktøy, som er lett søkbart. Dette kan spare kostnader sett over et lengre tidsperspektiv.
29.2 Lovstruktur
Utvalget har lagt vekt på å utarbeide en lov som har mer logisk og gjennomarbeidet struktur. Dette antas å kunne gjøre det enklere å finne fram til de relevante bestemmelser i loven for brukerne.
29.3 Lovens formål
Lovens formålsbestemmelse er foreslått endret i retning av en kortere og mer konsis bestemmelse som synliggjør de mer spesifikke hovedformål med en felles plan- og bygningslov. Grunnleggende hensyn og verdier som bærekraftig utvikling, universell utforming, forsvarlige bygninger, åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning foreslås inntatt i formålsbestemmelsen. Endringene i formålsparagrafen som foreslås av Bygningslovutvalget er hovedsakelig av redaksjonell art, og innebærer i utgangspunktet ingen utvidelse eller innskrenking, eller nedprioritering av de hensyn som omfattes av lovens formål i gjeldende rett. Det er vanskelig å kvantifisere eventuelle virkninger av disse endringsforslagene.
29.4 Lovens virkeområde
Forslaget antas ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
29.5 Forholdet til andre lover og ulovfestet rett
Utvalget legger ikke opp til endringer i oppgavefordelingen mellom bygningsmyndighetene og andre myndigheter i byggesak.
For spørsmålene knyttet til behov for bedre samordning og koordinering av behandlingen av sakene hvor flere forskjellige myndighetsorganer er involvert, har utvalget foreslått en klargjøring og presisering av bygningsmyndighetenes koordineringsansvar, se gjeldende lov § 95 nr. 3. I hovedsak innebærer likevel ikke dette noen innholdsmessige endringer som kan antas å ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Utvalget finner at forenkling og effektivisering mht. oppgavefordeling mellom myndighetsorganene på dette området kan oppnås ved å klargjøre grensesnittet mellom disse organene bedre. Etter utvalgets oppfatning vil en nærmere vurdering av disse og tilstøtende spørsmål kreve en grundig og detaljert gjennomgang av forholdet til enkeltelementer i spesiallovgivningen. Dette arbeidet bør foretas av en bredt sammensatt arbeids-/utredningsgruppe, hvor de berørte myndighetsorganer/interesser er representert.
Det foreslås at gjeldende, ulovfestet rett med hensyn til bygningsmyndighetenes ansvar for å avklare/ta stilling til privatrettslige forhold i byggesaker lovfestes. Dette er først og fremst en klargjøring som ikke antas å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, selv om regelverket gjøres mer tilgjengelig og derved kan redusere unødig arbeid.
Kostnader
Forslagene er av forenklende karakter, og antas ikke å innebære nevneverdige systemkostnader eller lignende for kommunen. Utvalgets forslag om at tiltakshaver, basert på opplysninger gitt fra kommunen, selv i større grad enn i dag skal pålegges å forhåndsavklare tiltaket i forhold til sektor-/særlovsmyndigheter kan føre til økt tidsbruk og ha visse kompetansekostnader for tiltakshaver. Denne plikten for tiltakshaver er foreslått kombinert med en uttrykkelig hjemmel for bygningsmyndighetene til helt å unnlate realitetsbehandling av saken før tiltakshaver har innhentet de nødvendige tillatelser eller samtykker fra særlovsmyndigheter.
Administrative konsekvenser
Arbeidet med klargjøring av grensesnittet mellom statlige organer er en utredningsoppgave som vil kreve personellmessige ressurser i de departementer og andre organer som er berørt.
Nyttevirkninger
Klargjøring av rollefordelingen i byggesak kan legge forholdene ytterligere til rette for effektiv byggesaksbehandling i kommunen. Klargjøring av grensesnittet kan føre til en mer effektiv saksflyt og reduserte ventekostnader for tiltakshavere.
29.6 Oppgave og rollefordeling mellom myndighetsorganer og mellom myndigheter og private
Forslagene antas ikke å medføre nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.
29.7 Byggteknisk nemnd
Det er ikke en kommunal oppgave å gi råd om den prosjekterte løsning vil kunne tilfredsstille kravene i teknisk forskrift. Disse kravene forutsettes ivaretatt av foretakene selv ved kommunens tildeling av ansvarsrett. Utvalget foreslår at det opprettes en Byggteknisk nemnd, som kan avgi uttalelse med anbefalinger.
Kostnader
Tiltakshaver vil kunne bli påført økte kostnader ved at nemndas virksomhet i alle fall delvis vil bli finansiert ved brukerbetaling gjennom gebyrer. Det er vanskelig å stipulere størrelsen av gebyret. De som har rett til å bringe spørsmål inn for nemnda kontrollerer imidlertid i stor grad hvilke spørsmål som bringes inn for nemnda.
For staten antas de økonomiske konsekvensene i første rekke å ha en skattekostnad ved eventuell etablering av et sekretariat for nemnda, finansiert gjennom statlige bevilgninger.
Det foreligger ikke erfaringstall fra etablering av direkte sammenlignbare organer. En viss veiledning kan finnes i etableringen av Tilsynsutvalget for dommere, hvor kostnadene ligger på ca. kr 6.000,- per sak.
Administrative konsekvenser
Forslaget antas ikke å ha vesentlige konsekvenser for kommunene.
Nyttevirkninger
Prosjekterende kan få hjelp til å velge riktig teknisk løsning i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Dette antas å kunne redusere tiltakshavers kostnader. Bruken av nemnda antas å kunne redusere behovet for kostnadskrevende omprosjektering, og antakelig også antall erstatningskrav som følge av at det velges en løsning som i ettertid viser seg å ikke være forskriftsmessig. For prosjekterende som gjør bruk av nemnda og får en avklaring gjennom nemndas uttalelse vil nemnda kunne spare denne for kostnader i form av unngåtte forsinkelser og tvisteløsningsbehov som skyldes tvil om den prosjekterte løsning tilfredsstiller de tekniske forskriftene.
Forslaget kan legge til rette for mer innovasjon i næringen da det kan bli lettere å få aksept for nye løsninger. Således antas nemnda å kunne være en støtte for billigere og bedre måter å bygge på.
Ressursbesparelsen for samfunnet vil blant annet avhenge av antall uttalelser og nemndas autoritet.
29.8 Søknadssystem og saksbehandling
29.8.1 Søknadssystem
Utvalget foreslår et nytt søknadssystem som mest mulig uttømmende fastlegger rammene for hva som krever offentlig saksbehandling på ulike nivåer og hva som er tillatt uten saksbehandling etter plan- og bygningsloven.
En overordnet målsetting for søknadssystemets utforming, har vært behovet for forenkling av de eksisterende reglene om søknadsplikt. Systemet foreslås forenklet ved at antallet særregler for forskjellige søknadstyper og ”spor” reduseres til ett ”hovedspor”, der det på en logisk og tilgjengelig måte differensieres etter kompleksitet mv. med hensyn til krav til dokumentasjon, ansvar, saksbehandlingsfrister mv. De tiltak som tidligere var omfattet av meldeplikten er nå foreslått gjort søknadspliktige. I tillegg til å foreslå betydelige grep i systematikken, har utvalget gjennomgått søknadssystemet med sikte på en språklig forenklet fremstilling.
Kostnader
Kostnader vil påløpe både for profesjonelle utbyggere og det offentlige i form av utgifter til kompetanseutvikling.
Administrative konsekvenser
Utvalget har tatt hensyn til elektronisk byggesaksbehandling, for eksempel ByggSøk, slik at de nye lovreglene ikke skal representere et hinder for dette. Omleggingen av søknadssystemet i loven antas på en enklere måte enn gjeldende system å kunne legge til rette for elektronisk søknadsbehandling gjennom ByggSøk.
Nyttevirkninger
Endringene ligger imidlertid primært i økt tilgjengelighet, brukervennlighet og bedret systematikk, noe som antas å redusere kostnader til kompetanseutvikling sett over flere år.
Området for det som kan forestås av ansvarshaver selv foreslås utvidet ved at kommunen etter en konkret vurdering kan frita for at tiltakshaver skal la seg bistå av ansvarshavende. Dette vil kunne representere en økonomisk besparelse for tiltakshaver.
29.8.2 Saksbehandling
Utvalget foreslår forskjellige grep for å effektivisere saksbehandlingen. De økonomiske og administrative konsekvenser av disse, omtales i punktene 29.8.4 til 29.8.9 nedenfor.
29.8.3 Landbruksbygg
Utvalget foreslår at driftsbygninger i landbruket, som tidligere har vært meldepliktige, blir søknadspliktige.
Kostnader
Forslaget innebærer at en byggeprosess kan bli dyrere for tiltakshaverne på grunn av forhøyet byggesaksgebyr, der det ikke dreier seg om mindre arbeider som kan unntas fra reglene om ansvar og kontroll.
Det antas at gebyrene for søknadsbehandling er høyere enn for meldingssakene, slik at kommunene i utgangspunktet vil få noe høyere gebyrinntekter på disse sakene.
Administrative konsekvenser
Endringen innebærer at kommunene vil få flere søknader om tiltak, som krever mer omfattende saksbehandling enn de tidligere meldingssakene. Det totale antall saker om driftsbygninger i landbruket er imidlertid ikke stort, jf. utvalgets faktaundersøkelse: Antallet landbrukstiltak som behandles i kommunene var ifølge utvalgets faktaundersøkelse gjennomsnittlig 11 per år blant de kommunene som svarte at de behandler denne type tiltak. På denne bakgrunn antar utvalget at økningen i sakstilfanget ikke vil føre til vesentlig merarbeid for kommunene.
For den private tiltakshaver vil endringen innebære at han må knytte til seg profesjonelle; søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende, mens han etter dagens ordning selv kan være ansvarlig eller engasjere firmaer som ikke er godkjent i de nevnte kategorier.
Nyttevirkninger
Da forslaget legger opp til at reglene om ansvar og kontroll vil gjelde er det rimelig å anta at for eksempel antall branner og andre skader som kan relateres til byggfeil kan gå noe ned. Selv om søknadsbehandlingen i utgangspunktet vil være et fordyrende element for tiltakshaver kan dette bidra til bedre brannsikring. I den forbindelse kan årlige forsikringspremier gå noe ned.
Med større andel profesjonelle utøvere vil en konsekvens kunne være bedre etterlevelse av regelverket, fordi disse som oftest har bedre kunnskap om reglene enn de utøverne som ikke har sentral eller lokal godkjenning. Med ansvarlig prosjekterende vil byggverkene kunne bli prosjektert i henhold til regelverket, og det vil etter all sannsynlighet innebære at man sikrer at byggverkene blir bedre kvalitetssikret med redusert brann- og skaderisiko til følge. Tall fra Landbrukets brannvernkomite viser at gjennomsnittlige utbetalinger fra forsikringsbransjen som følge av brannskader på driftsbygninger for årene 2001-2003 var ca. 193 mill. Utvalget antar at årlige utbetalinger vil kunne gå noe ned som følge av utvalgets forslag, men finner det vanskelig å anslå denne effekten nærmere. Det føres ingen offisiell statistikk vedrørende tap av dyreliv i Norge.
29.8.4 Forhåndskonferanse
Utvalgets forslag er at referatet skal føres og undertegnes i forhåndskonferansen. For øvrig oppfordrer utvalget til økt bruk av forhåndskonferanser.
Kostnader
Forslaget antas ikke å medføre vesentlige kostnader.
Administrative konsekvenser
Forslaget til endring av regelverket på dette punkt vil isolert sett antakelig ikke medføre noe merarbeid for kommunen da kommunen uansett må føre referat fra konferansen. Imidlertid vil forslaget kunne medføre en administrativ besparelse for kommunen da misforståelser i større grad kan unngås.
Nyttevirkninger
Private parter har enkelte ganger måttet vente lenge på referatet, noe som kan ha medført forsinkelser for prosjekteringen. Det er vanskelig å kvantifisere effekten av forslaget økonomisk, men det kan representere en forbedring av prosjekterendes muligheter for en rask oppstart i overensstemmelse med intensjonene med innføringen av forhåndskonferansen.
29.8.5 Tidsfrister
Utvalget foreslår at det innføres en tidsfrist på 16 uker for kommunens behandling av søknader om tillatelse til tiltak som medfører dispensasjon fra plangrunnlaget, og en frist på 12 uker for fylkesmannens ordinære behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven, jf. forslaget § 21-7 femte ledd og ellevte ledd. I tillegg foreslås en tidsfrist på 6 uker for kommunens vedtak i refusjonssak etter at de berørtes frist for å uttale seg har utløpt, jf. forslaget § 21-7 niende ledd. Dette medfører at de fleste saksbehandlingstyper i plan- og bygningsloven er underlagt tidsfrister.
Med hensyn til vurderingen av lengden på tidsfristen ved søknader om tillatelse til tiltak som medfører dispensasjon fra plangrunnlaget er det gjennomført en utvalgsundersøkelse blant 41 kommuner i Østfold, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nordland, alle med innbyggertall mellom 3.000 og 30.000. Svarprosenten var 63,4 prosent.
Den empiriske studien viser at rundt 80 prosent av dispensasjonssøknadene ”normalt” kan påregnes ferdigbehandlet innen om lag 10 uker. De mest krevende dispensasjonssakene, som utgjør rundt 20 prosent av søknadene, vil ”normalt” kreve en saksbehandlingsperiode på om lag 13 uker. Dette er gjennomsnittstall, og utvalget omfatter ikke kommuner over 30.000 innbyggere, som kan ha behov for lengre tid til saksgang i de mest kompliserte sakene. Tidsbruken bør derfor settes noe høyere enn 13 uker. Ut fra analysen synes en frist på 16 uker, som utvalget foreslår, å være hensiktsmessig. Analysen legger til grunn uendret kvalitet i saksbehandlingen og at kommunene finansierer eventuelle behov for økt bemanning gjennom gebyrer fra søkerne.
Med hensyn til vurderingen av lengden på tidsfrist for kommunens behandling av søknader om tillatelse til tiltak som medfører dispensasjon fra plangrunnlaget tyder undersøkelsen på at en frist på 16 uker kan være hensiktsmessig for slike saker. Denne konklusjonen bygger på at man samfunnsøkonomisk sett ikke vil ha noe å tape på en tidsfrist som er ”riktig” innrettet.
For å ta hensyn til ulike lokale tilpasninger og et antatt behov for lengre frist i visse kompliserte saker, bør det parallelt med en frist på 16 uker etableres en unntaksbestemmelse som åpner for at fristen kan forlenges i særskilte tilfeller. Utvalgets vurdering er at et slikt unntak kan reguleres i forskrift, jf. bestemmelsen i SAK § 23 d andre ledd.
Kostnader
Innføring av tidsfrister for fylkesmannens klagebehandling vil gi enkelte økte kostnader for fylkesmannsembetene. Men kostnadsøkningene er relativt små, og ikke vesensforskjellige mellom de tre alternative tidsfristene som ble vurdert i undersøkelsen. Kostnadsøkningene skyldes delvis at det må gjøres en engangsjobb med å eliminere dagens klagerestanser, og delvis endret saksbehandlingssystem og opplæring for å kunne håndtere tidsfristene.
Administrative konsekvenser
Det kan være ulemper knyttet til innføring av tidsfrister. Tidsfristene kan gi behov for økt bemanning eller nedprioritering av andre oppgaver i kommunen og hos fylkesmannen. Det kan også være en viss risiko for forhastede beslutninger i tilfelle kvaliteten på saksbehandlingen kan gå ned.
Etter utvalgets oppfatning kan det synes som om fylkesmennene har tilstrekkelig bemanning til å håndtere dagens klagesaksnivå, men at lange restanselister i en del tilfeller fører til lang saksbehandlingstid. Dersom restansene er nedarbeidet og antallet innkomne klagesaker holder seg noenlunde stabilt over tid, vil bemanningsbehovet isolert sett neppe øke ved innføring av frister. Det er imidlertid et visst sesongmønster i innkomne saker, slik at bemanningsbehovet kan øke noe på grunn av redusert fleksibilitet i saksbehandlingen.
Forslaget om tidsfrister også i refusjonssaker antas å få betydning først og fremst for kommunene, selv om det ikke foreslås konsekvenser for eksempel i form av bortfall av gebyr dersom fristene ikke overholdes. Fristene får naturlig nok den konsekvens at sakene må behandles innen fristen, og en mer utilsiktet konsekvens kan være at saker som ikke er undergitt tidsfrister vil få prioritet bak refusjonssakene.
Nyttevirkninger
Usikkerhet knyttet til hvor lang tid det tar å få behandlet byggesaker, øker kostnadene for innbyggere og næringsliv i forbindelse med planlegging, investering og finansiering av prosjekter. En viktig fordel ved innføring av tidsfrister er at forutsigbarheten og evnen til å planlegge blir bedre, når man vet at det er en maksimal tidsfrist på saksbehandlingen. En annen fordel ved tidsfristene er at ventekostnader knyttet til saksbehandlingstid i kommunen og hos fylkesmannen går ned. Når ventekostnadene og usikkerheten ved prosjektene reduseres, kan det føre til at flere prosjekter enn tidligere blir lønnsomme.
I gjennomsnitt brukte fylkesmennene i 2004 rundt 20 uker på å behandle klager på kommunens vedtak. Analyse gjort på oppdrag fra Bygningslovutvalget viser at innføring av tidsfrister på 6, 9 og 12 uker vil kunne gi en betydelig nedgang i ventekostnader. Nedgangen i ventekostnader skyldes først og fremst lavere kapitalkostnader på tomter (kostnader på byggeklar tomt). Besparelsene blir større jo kortere tidsfrist som settes, og således gir alternativet med 6 ukers tidsfrist den største samfunnsøkonomiske gevinsten. Foreløpige beregninger viser at innføring av en tidsfrist på 6 uker vil kunne gi en reduksjon i kapitalkostnad på tomt med 132, 5 mill. kroner, en tidsfrist på 9 uker vil kunne gi en reduksjon i kapitalkostnad på tomt med 106,8 mill. kroner, mens utvalgets forslag til tidsfrist på 12 uker vil kunne medføre reduserte kapitalkostnader på tomt med 81,8 mill. kroner. Beregninger av denne type vil være beheftet med betydelig usikkerhet, men vil uansett være egnet til å indikere tendenser og effekters betydning.
29.8.6 Tredjemannsinteresser i plan- og byggesaksbehandlingen
Endringene som foreslås med hensyn til samordning og koordinering gjøres hovedsakelig av effektiviserings- og forenklingshensyn. Det er likevel tale om mindre justeringer med utgangspunkt i gjeldende regelverk.
Kostnader
Forslagene antas ikke å medføre vesentlige kostnader.
Administrative konsekvenser
For bygningsmyndighetene vil endringene innebære en klargjøring av ansvar og større valgmuligheter ved den videre behandlingen av sakene som involverer andre myndigheter.
Nyttevirkninger
Hvorledes privatrettslige spørsmål i byggesaker skal behandles, vil i større grad enn i dag fremgå eksplisitt av regelverket, og dermed kunne øke forutberegneligheten for de involverte.
29.8.7 Forholdet plan- og byggesak. Felles prosess mv.
Kostnader
Forslaget antas ikke medføre kostnader for tiltakshaver eller for kommunene.
Administrative konsekvenser
For naboer vil den foreslått felles prosess innebære at de på et tidligere tidspunkt vil kunne se hvilken betydning tiltaket vil ha for deres interesser. Samtidig innebærer en slik prosess at det ikke kommer noe eget varsel om selve byggeprosjektet i en egen etterfølgende byggesak. Flere enn de som er naboer i plan- og bygningslovens forstand vil få varsel om byggeprosjektet, da det er varslingsreglene for planvedtak som vil gjelde. Dette kan føre til at det blir flere som klager på selve byggeprosjektet enn de som har rettslig klageinteresse. Dersom klagerne ikke har rettslig klageinteresse kan klagene avvises.
For andre myndigheter som uttaler seg til planforslaget og eventuelt til byggesaken, vil en felles prosess innebære at de kan saksbehandle dette felles og fremgangsmåten vil dermed være tidsbesparende.
Forslaget vil kunne medføre behov for endringer i arbeidsmåter i kommunene da arbeidet med planforslag og byggesak må koordineres.
Nyttevirkninger
Kommunen vil kunne ha fordel av å vurdere planforslaget og det planlagte tiltaket samtidig og i sammenheng. For politikerne som skal vedta planen, kan dette medføre større forutberegnlighet når det gjelder konsekvensene av tiltaket.
Dette forslaget innebærer at forslagstiller/søker kan be om en slik prosess. Hvis det gjennomføres, vil det føre til besparelser i tid for den private part som får avklart sin byggesak samtidig med at planen blir vedtatt. Spart tid vil også innebære sparte kostnader, for eksempel i form av investeringskostnader og renter. Den private part vil også kunne tilpasse prosjektet og planforslaget til hverandre underveis i behandlingen i kommunen, noe som vil kunne føre til bedre økonomiske og tekniske løsninger totalt sett. Det vil ikke være fordyrende for forslagstiller/tiltakshaver, da det antas at gebyrene vil være de samme for plan- og byggesak.
29.8.8 Klageordningen
Utvalgets forslag innebærer at forhold som er avgjort i plan eller i dispensasjonsvedtak ikke skal kunne brukes som grunnlag for klage.
Kostnader
Forslaget antas ikke å medføre vesentlige kostnader.
Administrative konsekvenser
Administrativt sett må det i enkelte saker påregnes å medgå en del ressurser på å avklare om klagen fyller vilkårene for realitetsbehandling eller ikke.
Nyttevirkninger
Forslaget om innstramninger i klageadgang kan føre til innsparinger, da saker som dreier seg om forhold som tidligere er avgjort i bindende områdeplan eller ved detaljplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen er utløpt heretter skal avvises. Effekten av dette er imidlertid vanskelig å anslå, da det ikke foreligger noe statistisk materiale som kan si noe sikkert om hvor mange klager av denne type som tas under behandling per år. Nyttevirkningene må videre måles opp mot den eventuelle administrative kostnaden som ligger i å vurdere om forholdet tidligere er avgjort.
29.8.9 Lovfesting av regler om forhandlinger og mekling
Kostnader
Det vil måtte medgå noe tid og kostnader til kompetanseøkning innenfor meklingsmetodikk samt å sette seg inn i saksbehandlingsreglene. Det lar seg vanskelig stipulere om besparelser i de samme saker vil kompensere for eller overskride merkostnadene sett over en relevant tidsperiode.
Administrative konsekvenser
Tilrettelegging for mekling vil kreve noe omlegging av saksbehandlingsrutinene i kommunene. Interkommunalt samarbeid kan være et egnet virkemiddel til å gjøre meklingsordningen til et hensiktsmessig verktøy.
Nyttevirkninger
Det foreligger ikke materiale som gir grunnlag for noen nærmere kost/nytte analyse knyttet til mekling i saker om tiltak for eksempel som ledd i å redusere både førsteinstans og klageinstansens arbeid med klagesaker.
Mekling inneholder et potensial for å spare tid og ressurser til saksbehandling i første og annen instans. I en pilotstudie har mekling i 2-3 timer vært ansett som passende ressursbruk når det gjaldt mekling i hver sak. Det er opp til kommunene selv å foreta den nødvendige hensiktsmessighetsvurdering, og de kan derfor selv i noen grad påvirke nytteverdien av ordningen.
Ordningen er frivillig, og i den grad meklingen gir resultater vil dette kunne medføre ressursbesparelser. I og med at begge parters deltakelse er frivillig, sikrer man at det bare benyttes hvor begge parter ser fordeler ved det enten tidsmessig, økonomisk eller på andre måter.
29.9 Dispensasjon – plan- og bygningsloven § 7
Kostnader
Forslagene antas ikke å medføre vesentlige kostnader.
Administrative konsekvenser
Hovedtrekkene i gjeldende dispensasjonsbestemmelser beholdes, slik at verken bygningsmyndigheter eller private parter i særlig utstrekning vil behøve å sette seg inn i noe helt nytt.
En klargjøring av både de materielle og de prosessuelle regler som gjelder for dispensasjonssaker antas å føre til administrative besparelser for både kommuner og tiltakshavere da regelverket vil bli mer tilgjengelig slik at tidstap i større grad unngås.
Nyttevirkninger
De langt fleste dispensasjonssaker gjelder dispensasjon fra arealplan. Vurderingen av de økonomiske og administrative konsekvenser av Bygningslovutvalgets forslag til nye regler om dispensasjon er dermed vanskelig å løsrive fra virkningen av Planlovutvalgets forslag til nye bestemmelser om vedtagelse og endringer i arealplaner. Et siktemål for Planlovutvalgets forslag om dette, vil være å oppnå et bedre og mer oppdatert plangrunnlag, som igjen vil minske behovet for dispensasjon. Oppnås dette, må det antas å medføre en mer effektiv og dermed også kostnadsbesparende byggesaksbehandling idet antallet dispensasjonssaker vil bli redusert.
29.10 Godkjenning av foretak. Oppgaver og ansvar i byggesaker. Kontroll av tiltak
Utvalget foreslår at sentral godkjenning blir obligatorisk, mens lokal godkjenning fjernes som godkjenningstype. Sentral godkjenning skal danne grunnlag for tildeling av ansvarsrett. Utvalget foreslår dessuten å klargjøre bestemmelser om ansvar, og å endre bestemmelser om kontroll av prosjektering og utførelse.
Kostnader
Obligatorisk sentral godkjenning kan medføre noe økt saksmengde sentralt, noe som vil innebære en kostnadsøkning. Samtidig vil saksmengden lokalt gå noe ned. Dette vil kunne gi positiv effekt for kommunene.
Utvalget har ikke gjort vesentlige endringer i lovens system med hensyn til ansvar og kontroll, men gjort enkelte justeringer. Selv om evalueringen av byggesaksreformen vedtatt 1995 ikke har gitt klare svar på de kostnadsmessige sidene ved reformen, regner utvalget med at de justeringer som er foreslått ikke vil medføre store endringer på kostnadssiden ved å føre systemet videre. Det vil imidlertid være noen faste kostnader knyttet til blant annet omlegging av administrative ordninger som er direkte knyttet til dagens system.
De endringene som er foreslått når det gjelder kontroll, kan medføre en viss kostnadsøkning. I så fall er ikke det fordi det foreslås mer kostnadskrevende regler, men fordi forslagene fører til en større grad av regeletterlevelse enn tidligere. Kostnadsnivået kan således komme opp til et nivå det allerede burde vært på etter gjeldende regler.
Administrative konsekvenser
Godkjenning på ett nivå blir et vilkår for tildeling av ansvarsrett, jf. forslaget § 22-1. Dette kan medføre økning av oppgaver i det statlige godkjenningsorganet. På kommunalt nivå kan det medgå mindre ressurser da godkjenning ikke lenger skal vurderes og gis.
Nyttevirkninger
Ved å endre antall godkjenningsnivåer fra to til ett antas oversikten over kvalifiserte foretak å øke. Det ligger derfor til rette for en mer effektiv ulovlighetsoppfølging.
Klargjøringene legger til rette for en effektivisering da misforståelser som kan føre til tidstap og høyere ressursbruk vil kunne reduseres. Dette gjelder både for det private og for det offentlige. Generelt antas tiltak for kompetansesikring å kunne lede til bedre sluttprodukter, færre byggfeil og dermed sparte kostnader for samfunnet og brukere.
29.11 Tilsyn
Utvalget har funnet det hensiktsmessig å lovfeste tilsynsplikten på byggesaksområdet særskilt, og gi bestemmelser om tilsynets innhold og organisering. Tilsynsrapportene foreslås oversendt et statlig organ. Rapportene skal danne grunnlag for å påse at kommunene faktisk overholder sin tilsynsplikt i henhold til loven. Informasjonen kan også anvendes i vurderingen av om firmaer skal gis godkjenning eller om det er grunnlag for tilbaketrekking av allerede gitt godkjenning.
Kostnader
For kommunene forventes tiltakene ikke å ha merkbare negative økonomiske eller administrative konsekvenser.
Utvalget antar at den økte oppgavemengden for tilsynsorganet bør kunne løses innenfor eksisterende budsjettrammer.
Administrative konsekvenser
Utvalget foreslår tiltak som vil klargjøre kommunens oppgaver i saksbehandlingen og forenklinger i saksbehandlingsprosessen. Disse tiltakene må forventes å på sikt frigjøre ressurser fra saksbehandling som kan overføres til tilsynsoppgaver. I tillegg mener utvalget at det i praksis i dag allerede i noen grad utføres tilsynsoppgaver i den ordinære saksbehandling som ikke blir definert som tilsyn på grunn av det uklare skillet mellom oppgavene.
Nyttevirkninger
Utvalget antar at presiseringen av at kommunene kan innta kostnadene ved å utføre tilsyn i gebyrgrunnlaget kan bidra til å sikre finansiering av tilsynsarbeidet i den grad kommunene har ansett adgangen til å ta gebyr for tilsyn uklar. Synliggjøringen av tilsynsoppgavene og bedret grunnlag for tilsyn kan gi økt faktisk forekomst av tilsyn. Aktørenes kunnskap om at tilsyn forekommer hyppigere er egnet til å gi gevinster i form av færre byggfeil. Effektiv ulovlighetsoppfølging forutsetter et visst omfang av tilsyn.
29.12 Oppfølging av ulovlige byggearbeid
Hovedhensikten med forslaget er å gjøre ulovlighetsoppfølgingen lettere ved at prosessene forenkles og samles. Ved å innføre sanksjonen overtredelsesgebyr kan administrative sanksjoner i stor utstrekning erstatte straffereaksjoner.
Kostnader
Det legges til rette for at den som står for ulovligheten selv må betale for kommunens arbeid med å følge denne opp.
I en overgangsperiode vil det være behov for å innarbeide rutiner for ulovlighetsoppfølging og for å sette seg inn i det nye i sanksjonssystemet (overtredelsesgebyr). Det vil også være forbundet med økt ressursbruk å bringe saken frem til endelig avgjørelse, i stedet for å politianmelde forholdet. Sanksjonering av ulovligheter er imidlertid en naturlig forlengelse av kommunens tilsynsarbeid, som likevel utføres. Det vil da ikke påløpe vesentlige merarbeid sammenlignet med å forberede og inngi politianmeldelse.
Administrative konsekvenser
På kommunalt nivå vil en administrativ konsekvens kunne være økt arbeidsmengde og behov for juridisk kompetanse.
Oppgavene ligger godt til rette for å bli løst gjennom interkommunalt samarbeid. Kjøper kommunene tjenester fra for eksempel advokater ved sin forberedelse av ulovlighetsoppfølging, kan utgiftene ved dette legges inn i gebyrgrunnlaget innen rammene av kravet til kostnadseffektivitet.
Utvalget anbefaler at staten utarbeider håndbøker for ulovlighetsoppfølging til bruk i kommunene. Videre forutsetter lovforslaget at det utarbeides forskrifter til bestemmelsen om overtredelsesgebyr. Dette vil medføre både økonomiske og administrative kostnader.
Nyttevirkninger
Generelt kan det sies at man sparer tid og kostnader ved å benytte administrative sanksjoner fremfor straff, fordi disse normalt behandles av kun en etat (forvaltningen). Håndhevingen av regelverket effektiviseres.
Utvalget har lagt til rette for finansiering av ulovlighetsoppfølgingen ved at overtredelsesgebyrene skal tilfalle kommunene. Den interne disponeringen av disse eventuelle inntektene er imidlertid i praksis opp til kommunen selv om det er ønskelig at midlene disponeres av byggesaksenhetene (øremerking). På denne måten kan systemet finansiere seg selv. Forslagene legger også til rette for en effektiv innkreving av overtredelsesgebyret.
Utgiftene til ulovlighetsoppfølging bør helt eller delvis få sin inndekning gjennom overtredelsesgebyrene.
Fordelingsvirkninger
Med et effektivt system for ulovlighetsoppfølging som også anvendes i praksis, kan en konsekvens også være bedre etterlevelse og dermed bruk av færre ressurser til håndhevingen av regelverket.
29.13 Materielle bestemmelser
Utvalgets forslag mht. materielle bestemmelser er hovedsakelig av språklig og redigeringsmessig art. Enkelte bestemmelser oppheves slik at samlet regelvolum i byggesaksdelen antas å bli noe mindre.
Kostnader
Utvalgets forslag om at tiltakshaver må dokumentere at alternativ til tilknytning til fjernvarmeanlegg vil være klart miljømessig bedre i forhold til bruk av andre energibærere kan ha en kostnad for fjernvarmeanleggene i de tilfeller der kommunen innvilger unntak fra tilknytningsplikten.
Administrative konsekvenser
Flere av utvalgets forslag medfører en ”flytting” av materielle regler til arealplan, noe som vil medføre at kommunene må vektlegge planarbeidet i større grad.
Nyttevirkninger
Forslagets generelle nyttevirkninger ligger i økt brukervennlighet gjennom språklige forenklinger og presiseringer. Selv om endringene er et ledd i forenkling og brukerretting antas de økonomiske gevinstene for brukerne av loven å være begrensede.
For framtidige eiere av boliger som unntas fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, jf. forslaget § 26-4 kan imidlertid praktiseringen av bestemmelsen føre til en innsparing i form av lavere driftskostnader. Også for tiltakshaver kan forslaget føre til reduserte investeringskostnader da han slipper å investere i kostbar infrastruktur, noe som er en forutsetning for å oppfylle tilknytningsplikten.
29.14 Eksisterende bebyggelse
Utvalget oppfordrer departementet til å utferdige forskrift om adgang til å gi pålegg for utbedring av eksisterende byggverk og installasjoner, jf. gjeldende lov § 89 andre ledd. Ellers er endringene vedrørende eksisterende bebyggelse av redigeringsmessig og forenklende karakter.
Kostnader
Bruk av hjemmelen vil innebære kostnader for de private som mottar pålegget, ved at de må utbedre byggverket. Kostnadene vil variere med påleggets innhold. Til en viss grad kan imidlertid utgiftene som utbedringen medfører tilsvare en verdiøkning for bygget. En vedlikeholdsplikt for eksisterende byggverk og installasjoner følger imidlertid allerede av gjeldende lov § 89 første ledd. Dersom denne plikten overholdes, antas byggverket sjelden å komme i en slik tilstand som gjør pålegg om utbedring til en relevant reaksjonsmåte.
Bruk av påleggshjemmel medfører også kostnad for kommunene i saksbehandling og oppfølging.
Administrative konsekvenser
Utferdigelse av forskrift om adgang til pålegg for utbedring av eksisterende byggverk og installasjoner vil føre til noe merarbeid i kommunene i de tilfellene bruk av hjemmelen vurderes. Et mer oversiktlig regelverk for eksisterende byggverk og installasjoner vil være forenklende, og innebærer at blant annet de kommunale saksbehandlerne og andre vil bruke mindre tid på tolking av reglene.
Utforming av forskriften ihht. hjemmelen i § 89, andre ledd innebærer merarbeid for departementet.
Nyttevirkninger
Endringene av redigeringsmessig og forenklende karakter vil kunne gjøre regelverket lettere tilgjengelig for brukerne.
At forskrift om adgang til å gi pålegg om utbedring blir gitt kan for det første medvirke til at vedlikeholdsplikten i gjeldende lov § 89 første ledd overholdes. For det andre vil det på grunn av samfunnsmessige hensyn være behov for at enkelte bygg utbedres slik at de kan tas i bruk. Dette kan blant annet skyldes størrelse og beliggenhet.
29.15 Særlig om opparbeidelse av veg-, vann- og avløpsanlegg
Utvalget foreslår flere endringer i § 67. Forslagene er i første rekke justeringer og presiseringer innenfor rammene av gjeldende rett. Kommunens rett til overtagelse av anlegg foreslås utvidet slik at kommunen kan kreve å overta før anlegg er ferdigstilt. Regelen vil kun unntaksvis komme til anvendelse, og kommunen blir ansvarlig for utgiftene til ferdigstillelsen med mindre deling allerede er gjennomført eller bebyggelsen tatt i bruk. Utvalget antar at endringene i § 67 ikke vil få administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunen eller tiltakshaver.
29.16 Refusjon
Forslaget innebærer færre vedtak i refusjonssak, samt forenklet beregning av refusjonsutmålingen.
Kostnader
Det må påregnes noe økte kompetansekostnader for kommunen da anvendelse av verdiøkningsprinsippet forutsetter en annen type kompetanse enn den det til nå har vært behov for i refusjonssaker.
Benytter kommunen seg av refusjon basert på normalkostnader ved tiltaket, fordrer dette at kommunen utarbeider et regulativ. Dette vil medføre en del administrativt arbeid. Forslaget om refusjon basert på normalkostnader forutsetter også utarbeidelse av forskrifter.
Dersom departementet utarbeider et normdokument for hvilke utgifter som kan kreves refundert, vil dette kunne lette arbeidet for kommunene.
Mange tiltakshavere unngår i dag å gjøre bruk av eksisterende regelsett fordi dette er meget komplisert. En mulig konsekvens av at reglene foreslås forenklet er at det kan føre til et økt antall refusjonssaker i kommunene. Dette kan medføre økte bemanningskostnader. I den grad kommunene vil gjøre bruk av sin adgang til å dekke inn utgifter til refusjonsarbeid gjennom gebyrer vil denne kostnaden kunne belastes tiltakshaver.
Det er vanskelig å påvise særskilte kostnader for tiltakshavere som følge av endringene.
Forslaget antas ikke å få vesentlig betydning for refusjonsdebitorene.
Effekten av omleggingen for berørte refusjonsdebitorer i kraft av å være grunneiere fremstår som mer perifer, men potensielt positiv økonomisk.
Administrative konsekvenser
Fylkesmennene berøres i liten grad, utover at verdistigningsspørsmålet vil måtte vurderes i tillegg til de forhold som allerede er gjenstand for prøving i en eventuell klageomgang.
Forslaget medfører at takst ikke skal kunne kreves, slik at det ikke vil være behov for takstnemnd. Oppgaven som lå til takstnemnda, vurderingen av om refusjonsbeløpet overstiger verdistigningen på eiendommen, overføres etter forslaget til kommunen. Dette vil spare domstolene for administrativt arbeid.
Nyttevirkninger
Refusjon som institutt og grunntrekkene i refusjonssystemet foreslås beholdt. Dette innebærer at kommunene ikke vil måtte benytte ressurser til å sette seg inn i et helt nytt system for kostnadsfordeling, men ha gevinster av et vesentlig forenklet regelverk.
En vesentlig endring er at det skal fattes ett refusjonsvedtak mindre. Systemet er dessuten totalt sett forenklet, men færre instanser og spor.
Enklere prosesser, kombinert med den støtte normdokumenter eller refusjon basert på normalkostnader representerer, vil kunne bidra til reduserte kostnader for kommunene.
Tiltakshaver vil, på samme måte som kommunen, også kunne dra nytte av den foreslåtte forenklingen av systemet. Kompetansekostnader for tiltakshaver antas derfor å være begrensede.
Dersom departementet utarbeider et normdokument for hvilke utgifter som kan kreves refundert, vil dette lette arbeidet for så vel tiltakshaver som kommune. Det er en omfattende oppgave for kommunene å gjennomgå og godkjenne kostnadsoverslagene. Foreligger et normdokument, vil også tiltakshaver stå overfor en enklere oppgave ved vurderingen av hva som kan medtas av utgifter.
Tiltakshaver antas å få en administrativ fordel av at kommunen har fastsatt normalkostnader, selv om han ikke får sine konkrete utgifter refundert.
Det er også mulig at gebyrene for en refusjonssak vil bli redusert, idet det arbeidet som inngår i gebyrgrunnlaget nødvendigvis må bli redusert på sikt.
Miljømessige konsekvenser
Forslagene til forenklinger i refusjon for utgifter til veg, vann og avløp mv. antas ikke å ville medføre miljømessige konsekvenser.
29.17 Tilgjengelighet
Prinsippet om universell utforming kommer inn i formålsparagrafen samt i forslaget §§ 27-7 og 28-2.
Kostnader
Innføring av prinsippet om universell utforming innebærer en realisering av regjeringens erklærte mål, og en gjennomføring av de internasjonale normer som gjelder eller som FN vil vedta i nær fremtid. Til en viss grad er det derfor tale om lovgivning som må vedtas uavhengig av omfanget av de økonomiske og administrative konsekvenser.
Kravene om at tiltak og opparbeidete utearealer skal være slik innrettet at de kan brukes av alle innenfor rammen av forsvarlighetsprinsippet vil neppe medføre urimelige økonomiske kostnader. Som foreslått gjelder det nye bygninger og tiltak, og omfatter kun bestående byggverk dersom det finner sted en hovedombygging. Merutgiftene ved å oppfylle brukbarhetskrav blir størst dersom tiltakene må skje etter at byggverket er helt eller delvis ferdig, men kan bli relativt overkommelige dersom brukbarhetskravene implementeres allerede på planleggings- og prosjekteringsstadiet.
Det antas ikke at det å kontrollere brukbarhet vil medføre vesentlige merkostnader i forbindelse med bygningsmyndighetenes arbeid med ansvar og kontroll, tilsyn eller ulovlighetsoppfølging.
Administrative konsekvenser
Forslaget antas ikke å medføre vesentlige administrative konsekvenser.
Nyttevirkninger
Både for plansaker og byggesaker vil det å klarlegge brukbarhetskravenes praktiske betydning tidlig i prosessen og formulere vedtak som ivaretar disse være besparende og skape forutsigbarhet. Det vil også være egnet til å gi samfunnsøkonomiske gevinster at samfunnet er slik innrettet at nytteverdien er uavhengig av brukerforutsetninger.
29.18 Brann
Forslaget er av presiserende art og antas ikke å ha vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vil likevel være slik at ethvert tiltak som enten bidrar til å redusere brannrisiko eller til å bekjempe branntilløp og branner, vil gi menneskelige og økonomiske gevinster.
29.19 Miljøkrav
Utvalget klargjør bestemmelsen i gjeldende lov § 74 nr. 2, se forslaget § 28-3. Utvalget foreslår videre at det stilles krav til forsvarlig avfallshåndtering ved søknad om tillatelse til tiltak. Utvalget klargjør dessuten hjemmelen til å stille energikrav i eller i medhold av loven. Energidirektivets krav implementeres i forskrift. Utvalget forutsetter at konsekvensene av implementeringen omtales i forbindelse med Olje- og energidepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med forskriftene.
Kostnader
Forslaget i § 28-7 om krav til avfallshåndtering har i utgangspunktet begrensede økonomiske konsekvenser da tiltakshaver etter forurensingsloven allerede har et ansvar for å levere bygningsavfallet til godkjent mottak.
Administrative konsekvenser
De kommuner som har regler om avfallshåndtering vil til en viss grad få noe merarbeid med omlegging av skjemaer i tillegg til at praktiseringen må tilpasses et nytt regelverk. For kommuner som ikke har forskrifter vil det påløpe kostnader til utarbeidelse av skjemaer, systemer og kompetanseheving. Det antas imidlertid at disse kostnadene vil bli begrensede da det forutsettes at kommunene deler erfaringer med hverandre, slik at man ikke trenger å innhente konsulenthjelp for å utarbeide skjemaer m.m. Det kan også ligge til rette for interkommunalt samarbeid her.
Nyttevirkninger
Etter dagens regelverk er det opp til kommunene om de vil stille krav til avfallshåndtering. En lovregulering av krav til avfallshåndtering vil bedre konkurranseforholdene, da rammevilkårene blir like over hele landet.
En lovregulering vil derfor kunne ses på som incentiv til systematisering av informasjon som allerede eksisterer, og kunne ha bedriftsøkonomiske fordeler da potensialet for avsetning av materialer til gjenvinning og ombruk blir større.
Krav til avfallshåndtering vil i praksis si at byggeplassen må være ryddig, da det vil kunne stilles krav om kildesortering. Dette kan føre til en reduksjon i byggeplass-relaterte ulykker.
På lang sikt antas kommunene å ha en økonomisk fordel i å stille krav til avfallshåndtering, spesielt for å unngå at farlig avfall havner i naturen da kommunene kan bli stilt overfor en del av regningen ved senere opprydding.
Miljømessige konsekvenser
Reglene antas å medvirke til at en større del av bygningsavfallet blir behandlet på riktig måte, herunder bidra til mindre forekomst av ulovlig deponering. At bygningsavfallet blir behandlet riktig er særlig viktig ut fra hensynet til arbeidstakeres helse da fraværet av godkjenningsordninger i forurensningsloven for aktører som river bygg kan føre til at arbeidstakerne blir utsatt for risiko for helseskade. Et eksempel her er det spesielle behovet for kompetanse til å utføre miljøsanering i bygg der en kartlegging av bygningen avslører asbest i bygningskomponenter. Videre vil godkjenningsordningen kunne bidra til at en større del av det farlige avfallet blir tatt hånd om på forsvarlig måte og ikke havner i naturen.
29.20 Justering av eiendomsgrenser
Utvalget foreslår ingen endringer i gjeldende rett.
29.21 Gebyr
Forslaget er en klargjøring av gebyrreglene i gjeldende rett, og antas ikke å ha store økonomiske eller administrative konsekvenser. Imidlertid vil en riktigere bruk av bestemmelsene bringe praksis mer i samsvar med intensjonene, og således gi en samfunnsøkonomisk sett mer ønskelig effekt.