2 Sammenfatning av arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen legger med dette frem et lovforslag om et frivillighetsregister etablert og drevet av det offentlige. Forslaget må ses i sammenheng med Soria Moria-erklæringen, der Regjeringen bestemte seg for å opprette et frivillighetsregister.

Frivillighetsregisteret bygger på en rett til registrering av enheter som etter norsk rett anses som selvstendige rettssubjekter – typisk foreninger og stiftelser – i et eget register. Det kan etter forslaget ikke skje en registrering av grupper og lignende som ikke er selvstendige rettssubjekter.

Det er en grunnforutsetning at registreringsenhetene driver det man i lovutkastet betegner som «frivillig virksomhet». Frivillig virksomhet er i lovutkastet definert som aktiviteter som «ikke er fortjenstebasert» (non-profit). Dermed signaliseres det at registeret ikke er åpent for enheter med tilknytning til den første og andre sektor – markedet og det offentlige – men kun for enheter med tilknytning til den tredje sektor. Forslaget bygger på en forutsetning om at registreringen skjer «nedenfra», dvs. at det er den enkelte lokale enhet som på selvstendig grunnlag tar stilling til om den vil registrere seg. Det gjelder selv om enheten tilhører en større gruppe enheter, for eksempel et forbund.

Formålet med opprettelsen av et frivillighetsregister er flerdelt, men det har lenge vært et ønske fra den tredje sektor selv at det opprettes et register over enheter som driver frivillig virksomhet. Dette ledet til at det offentlige ønsket å utrede mulighetene for et frivillighetsregister og senere for Regjeringens målsetting i Soria Moria-erklæringen om opprettelsen av et slikt register. På denne bakgrunn må ordningen med et frivillighetsregister ses i sammenheng med den betydning frivillig virksomhet har i norsk samfunnsliv.

Et frivillighetsregister skal etter arbeidsgruppens forslag tjene flere formål.

Ett formål er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter – i lovutkastet benevnt opplysningsbankfunksjonen . Tanken er at registrering av sentrale opplysninger om enhetene i den tredje sektor kan bidra til en forenkling for enhetene selv, ved at disse slipper å legge frem opplysninger om egne forhold hver gang de kommer i kontakt med offentlige myndigheter, typisk i søknadssaker om støtte. Motstykket er at det i noen utstrekning også må antas å inntre forenklinger for det offentlige ved at man kan forholde seg til de registrerte opplysningene fremfor å hente inn informasjon.

Et annet og helt sentralt formål er å legge forholdene til rette for det offentliges politikk i forhold til frivillig virksomhet – politikkutformingsfunksjonen . Lovutkastet bygger på den forutsetning at det for enheter som velger å registrere seg skal registreres opplysninger om enhetens kategori, dvs. aktivitetsområde. Kategoriseringen er basert på en internasjonalt gjennomprøvet kategoriseringsmal fra The Johns Hopkins Comparative Nonprofit Sector Project. Arbeidsgruppens forutsetning er at denne kategoriseringen vil kunne gi det offentlige en mulighet til å basere sin fremtidige frivillighetspolitikk med tildelinger av støtte, avgiftslette o.l. på kategoriseringen. På denne måten kan man sette inn forskjellige tiltak mot ulike kategorier frivillig virksomhet og tilpasse tiltak og støtteordninger til aktivitetsområder der det ut fra en politisk vurdering trengs eller er hensiktsmessig.

Samtidig vil kategoriseringen i virksomhetsområder kunne utgjøre et presist sett av kriterier i tildelingssaker. Det kan legge forholdene til rette for at det i fremtiden utøves mindre skjønn i forbindelse med søknadsbehandlingen og tildelingen enn tilfellet jevnt over er i dag. Foruten å kunne innebære en rasjonalisering og effektivisering for det offentlige ved at man kan redusere antallet saksområder og enkeltsaker som forutsetter at det utøves et konkret skjønn, vil det antagelig også kunne føre til øket forutberegnelighet og rettssikkerhet for enhetene som står som søkere.

Arbeidsgruppen legger med dette (naturligvis) ikke opp til noen mer direkte føringer for det offentliges politikk i forhold til frivillig virksomhet. Det vil til enhver tid være opp til det offentlige å vurdere om registeret bør tjene som virkemiddel ved fastleggelsen av politikken. Det vil også være mulig for det offentlige å differensiere politikken dels ved å basere tiltak og støtteordninger på registeret og dels ved å la dette være avhengig av skjønn, med grunnlag i andre kriterier enn aktivitetsområder.

På denne bakgrunn ser arbeidsgruppen for seg at registeret kan bli et fleksibelt instrument ved utformingen av politikken på området for frivillig virksomhet. I denne forbindelse skal det bemerkes at det ikke inngår i arbeidsgruppens mandat – og det har derfor ikke vært noen målsetting for arbeidsgruppen – å utforme og tilpasse registeret til spesielle tiltak og støtteordninger, som for eksempel ordningen med merverdiavgiftskompensasjon.

Det er også et formål med registeret å styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet – legitimasjonsfunksjonen – og gjennom de registrerte data å legge forholdene til rette for statistikk og forskning omkring frivillig virksomhet – forsk­ningsfunksjonen .

Det har vært et hovedanliggende at et frivillighetsregister skal kunne organiseres og drives mest mulig rasjonelt . Arbeidsgruppen har med dette for øyet vurdert ulike organisasjonsmodeller, men har festet seg ved en enkel modell som baserer seg på grunndata som allerede finnes om enhetene i Enhetsregisteret og som for ikke registrerte enheter forutsetter registrering av disse grunndataene i Enhetsregisteret. I tillegg til disse grunndataene skal det etter forslaget registreres opplysninger om enhetens kategori særskilt i frivillighetsregisteret.

For stiftelser og aksjeselskap foreligger det allerede plikt til å registrere vedtekter i henholdsvis Stiftelsesregisteret og Foretaksregisteret og rapportere regnskapsopplysninger til Regnskapsregisteret. I forslaget legges det opp til at det skal gjelde en rett for foreninger til å registrere sine vedtekter i frivillighetsregisteret og sine regnskaper i Regnskapsregisteret. (For visse foreninger foreligger det allerede en plikt til å rapportere regnskapsopplysninger.)

Forslaget legger opp til at det ikke skal skje dobbeltregistrering av opplysninger i eksisterende registre og frivillighetsregisteret, men at opplysninger skal kunne hentes fra eksisterende registre og kobles sammen med opplysninger fra frivillighetsregisteret.

Det er arbeidsgruppens forutsetning at alle opplysninger om enheter i frivillighetsregisteret skal kunne hentes ut samme sted, uansett om de befinner seg i ulike databaser. Organiseringen av frivillighetsregisteret etter arbeidsgruppens forslag bygger på at det kan skje en utveksling av opplysninger mellom frivillighetsregisteret og eksisterende registre; særlig Enhetsregisteret og Stiftelsesregisteret. Dette forutsetter et samarbeid mellom registrene.

Arbeidsgruppen tar ikke stilling til lokaliseringen av frivillighetsregisteret.

Arbeidsgruppen legger opp til at det som hovedregel skal være gratis å gjøre oppslag i frivillighetsregisteret, dvs. å be om og motta opplysninger om de registrerte enhetene.

Finansieringen av registeret foreslås å skje gjennom en årlig avgift som fastsettes på et såpass lavt nivå at det ikke er til hinder for at selv mindre enheter registrerer seg. Ut fra de kalkyler arbeidsgruppen har gjort fremstår det som praktisk mulig.

Samtlige forslag som fremmes er enstemmige, jf. likevel særmerknadene fra Finans- og Kultur- og kirkedepartementet når det gjelder finansiering av registeret.