5 Bestandsoversikter
5.1 Nordøst-arktisk torsk (Gadus morhua)
Torskebestanden med oppvekstområde i Barentshavet og gytefelt hovedsakelig i Lofoten er og har tradisjonelt vært den økonomisk viktigste bestanden for den norske fiskeflåten. Førstehåndsverdien for torsk totalt var i 2004 på 2789 mill kr. Bestanden forvaltes av Norge og Russland i fellesskap. Utviklingen i bestandens biomasse og den norske fangsten er presentert i figur 5.1 og viser store variasjoner. Bestandstørrelsen har falt fra om lag 4,2 mill tonn i 1948 til 1,5 mill tonn i 2004. Også fangsten har vist stor variabilitet, med en topp i 1956 på om lag 1.343.000 tonn og bunn på 212.000 tonn i kriseåret 1990. Illustrasjonen viser en dimensjon i de sterke variasjoner i naturgitte rammebetingelser fiskerne står ovenfor. Etter fall i bestanden fra tidlig 1990-tallet har man med et begrenset fiske klart å bygge den opp noe.
Figur 5.1 Norøst-arktisk torsk – biomasse og fangst 1946 – 2004
5.2 Norsk vårgytende (NVG) sild (Clupea harengus)
Dette er den største fiskebestanden i nordatlanteren, målt i biomasse. NVG-silda vandrer over et stort område i løpet av året og livsløpet. Den gyter langs norskekysten, vokser opp i Barentshavet og er på næringsvandring i Norskehavet. Den klassifiseres som langtmigrerende og forvaltes i et samarbeid mellom Norge, EU, Island, Færøyene og Russland. Førstehåndsverdien for sild totalt var i 2004 på 2015 mill kr. For denne bestanden har det vært store og hurtige endringer i både fangst og bestandsstørrelse. Som følge av overfiske kollapset bestanden på slutten av 1960-tallet. Fangsten ble holdt på svært lave nivå frem til midten av 1990-tallet, og bestanden har bygget seg opp til gode nivå. Etter gjenopptagelsen av fisket har fangsten falt noe fra en topp på 1.450.000 tonn i 1997 og har stabilisert seg rundt 800.000 tonn. Både total- og gytebestanden viser positiv utvikling de senere årene, se figur 5.2.
Figur 5.2 NVG-sild – biomasse 1975 – 2004 og fangst 1950 – 2004
5.3 Nordøst-atlantisk makrell (Scomber scombrus)
Den nordøst-atlantiske makrellen er som silda en art som vandrer over et stort område. Den forvaltes som en bestand av EU, Færøyene, Norge og NEAFC, men består av tre gytebestander; sørlig-, vestlig- og nordsjømakrell. For norske fiskefartøy er de viktigste fangstområdene i Nordsjøen og Norskehavet. Førstehåndsverdien var for makrell totalt fra norske fartøy i 2004 1329 mill kr.
Utviklingen i gytebestand og fangst er vist i figur 5.3. Etter en sterk økning i fangstene tidlig på 1970-tallet har fangsten vært relativt stabil mellom 600 og 800.000 tonn. Både total- og gytebestanden var stabil rundt henholdsvis 3,5 og 2,5 mill tonn, men har falt jevnt fra 1990 til om lag 2,75 og 2 mill tonn. Norge landet i 2004 ca. 157.000 tonn, og hadde dermed ca 26 % av fangsten.
Figur 5.3 Nordøst-atlantisk makrell – biomasse 1980 – 2004 og fangst 1972 – 2004
5.4 Nordøst-arktisk sei (Pollachius virens)
Denne seibestanden er fordelt langs hele norskekysten, og er en av de få Norge ikke forvalter i samarbeid med andre land. De viktigste fiskefeltene er langs kysten av Nord-Norge om sommeren og på høsten. Førstehåndsverdien fra seifisket totalt var i 2004 838 mill kr. Utviklingen i biomasse og norsk fangst er vist i figur 5.4. Både fangster og bestandsstørrelse har variert kraftig. I toppåret 1974 ble det fisket 274.000 tonn nordøst-arktisk sei, mens fangsten i de siste ti årene har ligget stabilt rundt 150.000 tonn. Bestanden har gjennom 1990-tallet bygget seg opp fra et lavt nivå til svært høye historiske nivå.
Figur 5.4 Nordøst-arktisk sei – biomasse og fangst 1960 – 2004
5.5 Reke i Barentshavet (Pandalus borealis)
Rekebestanden i Barentshavet ble oppdaget for kommersiell utnyttelse tidlig på 1970-tallet. Utviklingen i fangst og biomasseindekser er vist i figur 5.5. Fisket økte raskt, og nådde en foreløpig topp på 128.000 tonn i 1983. Dette var langt over bestandens tåleevne, noe som vises klart i fall i de to biomasseindeksene. Senere har fangstene variert mellom 40 og 80.000 tonn. De norske og russiske bestandsindikatorene viser noe forskjellige resultater. Den norske har falt jevnt de siste ti årene. I samme periode er også fangsten redusert kraftig.
Figur 5.5 Reke i Barentshavet – fangst 1970 – 2004 og biomasseindekser 1970 – 2004
5.6 Kolmule (Micromesistius poutassou)
Kolmula er en pelagisk torskefisk som er bredt distribuert over hele det østlige Atlanterhavet. De viktigste forekomstene finnes langs kanten av kontinentalsokkelen i ICES-områdene II, V og VI. Det kommersielle fisket startet først på 1980-tallet, og har økt sterkt fra slutten av 1990-tallet. Fangstene steg da fra 550.000 tonn til 2,4 mill tonn. Bestanden har i samme periode også hatt en sterk utvikling, fra å ligge stabilt rundt 2,5 mill tonn til 8 mill tonn i 2004. Utviklingen i fangst og biomasse er vist i figur 5.6.
Figur 5.6 Kolmule – fangst 1987 – 2004 og biomasse 1981 – 2004