1 Sammendrag og bakgrunn

1.1 Sammendrag

Generelt

Lovutvalget som skal vurdere tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering samt tiltak mot manipulering av finansiell informasjon (utvalget) legger med dette frem en utredning med forslag til ny hvitvaskingslov og ny hvitvaskingsforskrift. Forslagene skal gjennomføre EØS-regler tilsvarende Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF om tiltak for å hindre at det finansielle systemet benyttes til hvitvasking og finansiering av terrorisme (tredje hvitvaskingsdirektiv). I tillegg fremmer utvalget forslag til rettsendringer som ikke har bakgrunn i Norges EØS-forpliktelser.

Formål

Det foreslås at formålsangivelsen i ny hvitvaskingslov unngår bruk av begrepet «hvitvasking», samt utvides til å omfatte formålene å forhindre profittmotivert kriminalitet og terrorfinansiering. Etter forslaget skal formålsangivelsen rette seg mot forebygging og avdekking av transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger og finansiering av terrorisme. Uvalget har lagt til grunn at formålet med den nye loven reelt sett vil være det samme som formålet med gjeldende lov.

Anvendelsesområde

Det foreslås at gjeldende bestemmelse i hvitvaskingsloven § 4 første ledd nr. 11, som henviser til foretak som er omfattet av punktene 2 til 12 og 14 i vedlegg til direktiv 2000/12/EF (det konsoliderte bankdirektiv), erstattes av en konkret opplisting av de relevante typer virksomheter. De fleste typer virksomhet som er nevnt i vedlegget vil omfattes av hvitvaskingsregelverket ved at lovgivningen gjelder for finansinstitusjoner og verdipapirforetak.

Anvendelsesområdet foreslås utvidet til å omfatte såkalte «tilbydere av virksomhetstjenester», herunder tjenesteytere som bistår med opprettelse av selskaper. Videre foreslås det at forsikringsagenter uttrykkelig omfattes av loven i tillegg til forsikringsmeglere. Loven foreslås ikke gitt anvendelse på gjenforsikringsmeglingsvirksomhet.

Utvalget har vurdert om forhandlere av gjenstander bør unntas fra hvitvaskingsregelverket, og at det i stedet innføres et forbud mot kontantbetaling ved kjøp av gjenstander over et visst beløp. Utvalget anser at et slikt forbud ikke bør innføres, og foreslår at forhandlere med gjenstander fortsatt skal omfattes ved kontanttransaksjoner på 40 000 kroner eller mer. Utvalget anser at bestemmelsen ikke bør utvides til å omfatte selgere av tjenester. Det foreslås å videreføre en bestemmelse som gir adgang til å fastsette bestemmelser om at også transaksjoner med betalingskort skal reguleres på samme måte som kontanttransaksjoner ved kjøp av gjenstander.

Utvalget foreslår at postoperatører fortsatt skal omfattes av loven, men foreslår å innskrenke anvendelsesområdet til formidling av verdisendinger.

Kundekontroll og løpende oppfølging

Utvalget foreslår at det lovfestes et prinsipp om at gjennomføring av kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på et risikobasert grunnlag.

Kundekontroll skal etter utvalgets forslag utføres ved etablering av kundeforhold, ved transaksjoner som gjelder 100 000 kroner eller mer for kunder som den rapporteringspliktige ikke har et kundeforhold til, ved mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller terrorfinansiering samt ved tvil om hvorvidt tidligere innhentede opplysninger om kunden er korrekte eller tilstrekkelige. For forhandlere av gjenstander foreslår utvalget at plikt til å foreta kundekontroll kun skal inntre ved transaksjoner i kontanter på 40 000 kroner eller mer.

Etter utvalgets forslag skal kundekontroll omfatte registrering av opplysninger om kunden, bekreftelse av kundens identitet på grunnlag av gyldig legitimasjon, bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere på grunnlag av egnede tiltak og innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer en kunde samt fysiske personer som en transaksjon gjennomføres på vegne av.

Kravene til registrering av opplysninger foreslås i hovedsak videreført, men skjerpes i forhold til juridiske personer som ikke er registrert i offentlig register.

I det vesentlige foreslår utvalget å videreføre bestemmelsene i gjeldende hvitvaskingsforskrift om hva som skal anses som gyldig legitimasjon for fysiske personer. Det foreslås bestemmelser som legger til rette for elektronisk identifikasjon, samt et generelt unntak fra plikten til å kreve gyldig legitimasjon i tilfeller hvor den rapporteringspliktige er sikker på kundens identitet.

Gjeldende regler om hva som skal anses som fysisk legitimasjon for juridiske personer foreslås i hovedsak videreført. Imidlertid foreslås skjerpede krav til legitimasjon for juridiske personer som ikke er registrert i et offentlig register. Videre foreslår utvalget at det stilles krav om gyldig legitimasjon for den som handler på vegne av den juridiske personen, samt dokumentasjon for at vedkommende er berettiget til å representere den juridiske personen utad.

Utvalget foreslår at bestemmelsen om at identitetskontroll som hovedregel skal skje ved fysisk fremmøte hos den rapporteringspliktige oppheves og erstattes av et krav om ytterligere dokumentasjon der det benyttes fysisk legitimasjon.

Det foreslås lovfestet et krav om at kundekontroll skal gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utføring av transaksjon. Enkelte unntaksregler foreslås fastsatt i forskrift.

Forbudet mot å etablere kundeforhold eller utføre transaksjon i tilfeller hvor kundekontroll ikke kan gjennomføres, foreslås videreført. I forhold til etablerte kundeforhold foreslås at det i slike tilfeller innføres plikt til avvikling av kundeforholdet. Avviklingsplikten er betinget av at fortsettelse av kundeforholdet medfører risiko for transaksjoner som har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller terrorfinansiering

Utvalget foreslår at det gis adgang for rapporteringspliktige til å legge til grunn kundekontroll foretatt av tredjeparter. Ansvaret for gjennomføring av kundekontroll i samsvar med lovens bestemmelser påhviler den rapporteringspliktige selv. I tilknytning til utveksling av opplysninger ved kundekontroll ved tredjeparter, foreslår utvalget et unntak fra lovfestede taushetspliktsregler og personopplysningsloven.

Det foreslås adgang til utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll, også til andre enn rapporteringspliktige. Ansvaret for lovmessig gjennomføring av kundekontroll i samsvar med lovens bestemmelser, samt etablering av forsvarlige rutiner, påhviler den rapporteringspliktige selv (oppdragsgiver).

Utvalget foreslår regler om unntak fra plikt til å foreta kundekontroll (forenklet kundekontroll). Unntak gjelder blant annet i tilfeller hvor kunden er finansinstitusjon, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forsikringsselskap, forsikringsmeglingsforetak eller selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering på regulert marked i EØS. Unntakene gjelder ikke for plikten til å foreta kundekontroll ved mistenkelige transaksjoner.

Det foreslås plikt for rapporteringspliktige til å løpende følge opp eksisterende kundeforhold.

Utvalget foreslår en generell plikt for rapporteringspliktige til å anvende ytterligere kontrolltiltak i situasjoner som etter sin art innebærer høy risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller terrorfinansiering.

Det foreslås særskilte regler om forsterkede kontrolltiltak i tilknytning til «politisk eksponerte personer». Uttrykket omfatter fysiske personer som innehar eller i løpet av det siste året har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge, samt nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere til slike personer. Nærmere regler om hvem som skal anses som politisk eksponerte personer, foreslås inntatt i forskrift. Rapporteringspliktige skal ha til rådighet egnede risikobaserte framgangsmåter for å fastslå om kunden er en politisk eksponert person, samt iverksette særskilte kontrolltiltak i forbindelse med kundeforhold med eller transaksjoner for slike personer.

For kredittinstitusjoner foreslås plikt til å iverksette forsterkede kontrolltiltak i tilknytning til korrespondentbankforbindelser. Videre foreslås det et forbud mot at kredittinstitusjoner inngår eller opprettholder korrespondentbankforbindelser til tomme bankselskaper, samt plikt til å treffe egnede tiltak for å sikre at det ikke inngås eller opprettholdes korrespondentbankforbindelser til finansinstitusjoner som er kjent for å tillate at deres konti brukes av tomme bankselskaper.

Undersøkelser og rapportering

Utvalget foreslår at bestemmelsene i gjeldende hvitvaskingslov om undersøkelses- og rapporteringsplikt ved mistenkelige transaksjoner i det vesentlige videreføres. Det foreslås hjemmel for departementet til å pålegge rapporteringspliktige å overføre opplysninger til Økokrim elektronisk.

Hovedregelen om at den rapporteringspliktige ikke skal gjennomføre mistenkelige transaksjoner før Økokrim er underrettet, foreslås videreført.

Gjeldende bestemmelser om at opplysninger som i god tro meddeles Økokrim ikke medfører brudd på taushetsplikt og ikke gir grunnlag for erstatning eller straff, foreslås videreført. Unntaksbestemmelsen om utveksling av kundeopplysninger mellom finansinstitusjoner utvides til å omfatte forsikringsselskaper.

Utvalget foreslår at det lovfestes et forbud mot at kunder eller tredjepersoner gjøres kjent med at det foretas undersøkelser, er gitt opplysninger til Økokrim eller er iverksatt etterforskning. Enkelte unntak fra forbudet foreslås fastsatt i forskrift.

Oppbevaring

Hvitvaskingslovens regler om oppbevaring av dokumenter og opplysninger foreslås i det vesentlige videreført. Rapporteringspliktige skal oppbevare kopier av dokumenter benyttet ved kundekontroll, samt registrerte opplysninger, i et tidsrom på minst fem år etter at kundeforholdet er avsluttet eller transaksjonen er gjennomført, med mindre lengre frister følger av annen lov eller forskrift.

Kontroll- og kommunikasjonsrutiner

Reglene om kontroll- og kommunikasjonsrutiner i gjeldende hvitvaskingslov og hvitvaskingsforskrift foreslås videreført med enkelte endringer. Utvalget foreslår at det oppstilles et generelt krav til rapporteringspliktige om å ha forsvarlige kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av pliktene etter hvitvaskingsregelverket. Kravet om skriftlighet foreslås ikke videreført. Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd, dvs. blant annet finansinstitusjoner og verdipapirforetak, pålegges å kommunisere rutiner til filialer og datterselskap i tredjestater. Videre foreslås innført en generell plikt for rapporteringspliktige til å treffe nødvendige tiltak for å sikre at ansatte og andre personer som utfører oppgaver på vegne av den rapporteringspliktige, er kjent med de plikter som påligger den rapporteringspliktige og lærer å kjenne igjen mistenkelige transaksjoner og er kjent med den rapporteringspliktiges interne rutiner for håndtering av slike.

Kravet om at finansinstitusjoner skal etablere elektroniske overvåkingssystemer foreslås videreført. Det foreslås også at departementet gis hjemmel til å pålegge andre rapporteringspliktige slik plikt.

Utvalget foreslår innført plikt for rapporteringspliktige som nevnt i lovforslaget § 4 første ledd, herunder finansinstitusjoner og verdipapirforetak, å ha systemer som muliggjør raske og fullstendige svar på forespørsler fra Økokrim eller tilsynsmyndigheten om hvorvidt de har eller i løpet av de siste fem år har hatt kundeforhold til konkrete personer og om kundeforholdets art. Videre foreslås innført plikt for slike rapporteringspliktige til å påse at filialer og datterselskaper etablert i tredjestater anvender tilsvarende tiltak for kundekontroll, løpende oppfølging og oppbevaring. Dersom lovgivningen i vedkommende stat ikke tillater anvendelse av slike tiltak, foreslås det at den rapporteringspliktige skal informere tilsynsmyndigheten om dette og iverksette andre kontrolltiltak.

Sanksjoner

Gjeldende regler om administrative sanksjoner fra tilsynsorgan, i form av pålegg og tvangstiltak, foreslås videreført.

Straffebudet for overtredelse av hvitvaskingsregelverket foreslås utvidet til å ramme overtredelse ved grov uaktsomhet.

Opplysninger om betaleren ved pengeoverføringer

Utvalget foreslår forskriftshjemmel og forskriftsbestemmelse for gjennomføring av EØS-regler tilsvarende EU-forordning nr. 1781/2006 om opplysninger om betaleren som skal følge med pengeoverføringer. Forordningen skal gjelde som forskrift.

1.2 Utvalgets sammensetning og mandat

• Ved kongelig resolusjon 10. november 2006 ble det oppnevnt et lovutvalg for vurdering av tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon. Følgende ble oppnevnt som medlemmer av utvalget:

• Advokat dr. juris Kristin Normann, utvalgsleder

• Sjefsjurist Cecilie Ask (Kredittilsynet)

• Dommerfullmektig Hege Dahl (Finansdepartementet)

• Statsadvokat Sven Arild Damslora (Økokrim)

• Juridisk direktør Olav Hasaas (Næringslivets Hovedorganisasjon)

• Adm. dir. Ingebret Grude Hisdal (Den norske Revisorforening)

• Advokat Helge Jakob Kolrud (Den norske Advokatforening)

• Ass. dir. Sven L’Abée-Lund (Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen)

• Professor Frode Mellemvik

• Advokat Ida Kinn Nilsen (Finansforbundet)

• Adm. dir. Sandra Riise (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening)

• Seniorrådgiver Atle Roaldsøy (Justis- og politidepartementet)

• Seniorrådgiver Gunn-Heidi Tannum (Skattedirektoratet)

Utvalgets sekretærer har vært advokatfullmektig Per Arne Dæhli og seniorrådgiver Per Christian Bærøe.

Utvalgets mandat er todelt. Etter mandatets del 1 skal utvalget avgi utredning om tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering innen 1. juni 2007. Ved brev av 28. juni 2007 ga Finansdepartementet utsatt frist som anmodet til 22. august 2007. Etter mandatets del 2 skal utvalget avgi utredning om tiltak for å forhindre manipulering av regnskaper og annen finansiell informasjon innen 1. mars 2008. Utvalgets mandat del 1 lyder:

«Utvalget skal vurdere, og foreslå, endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften, som kan gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2005/60/EF), samt eventuelle gjennomføringsrettsakter fastsatt av Kommisjonen til utfylling av nevnte direktiv.

I vurderingen skal utvalget, i tillegg til tredje hvitvaskingsdirektiv, ta hensyn til andre internasjonale forpliktelser og anbefalinger, herunder anbefalinger fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF).

Utvalget skal spesielt vurdere gjeldende regler om identifisering av kunder, både ved etablering av kundeforhold og løpende kontroll, herunder hvordan EØS-forpliktelsene kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte for ikke-finansielle institusjoner og personer som omfattes av EØS-reglene. Utvalget skal vurdere om det bør være et krav at juridiske personer som vil etablere kundeforhold med en finansinstitusjon, skal være registrert i foretaksregisteret, enhetsregisteret eller tilsvarende.

Utvalget skal særlig ta hensyn til endringer i strukturen i finansmarkedet som følge av den teknologiske utviklingen, herunder problemstillinger knyttet til handel med varer og tjenester over internett og grensekryssende transaksjoner. Utvalget skal vurdere, og foreslå, regler som legger til rette for elektronisk kundeidentifikasjon innenfor rammen av internasjonale forpliktelser og anbefalinger.

Utvalget skal vurdere hvordan hensynet til personvern kan ivaretas på en hensiktsmessig måte.

Utvalget kan også vurdere, og eventuelt foreslå, endringer i gjeldende hvitvaskingslov og hvitvaskingsforskrift uavhengig av EØS-reglene som svarer til EUs hvitvaskingsdirektiv.

Utvalget bør i sitt arbeid se hen til det tilsvarende arbeidet med gjennomføringen av EØS-forpliktelser, internasjonale anbefalinger og forpliktelser knyttet til tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering i andre land, særlig i de øvrige nordiske land. Utvalget kan også peke på behov for nye internasjonale tiltak som kan bidra ytterligere i arbeidet mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering.

Vurderinger knyttet til organisering av mottak av hvitvaskingsmeldinger, samt vurderinger knyttet til straffeloven og straffeprosessloven, faller utenfor utvalgets mandat.»

For både mandatets del 1 og del 2 skal utvalget «utrede økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som fremmes.»

På bakgrunn av mandatets del 1 legger utvalget med dette frem innstilling med forslag til ny hvitvaskingslov og hvitvaskingsforskrift, som opphever henholdsvis lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) og forskrift 10. desember 2003 nr. 1487 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsforskriften). Forslaget er i hovedsak begrenset til nødvendige endringer som følge av gjennomføringen av direktiv 2005/60/EF (tredje hvitvaskingsdirektiv). På visse punkter foreslår utvalget endringer utover det som følger av direktivgjennomføringen.

Utvalgets arbeid har reist en rekke kompliserte spørsmål. På bakgrunn av den begrensede tiden utvalget har hatt til rådighet, har det ikke vært anledning til å drøfte samtlige av disse. Enkelte av de spørsmål utvalget har behandlet, har det ikke vært mulig å drøfte i sin fulle bredde.

1.3 Bakgrunn

1.3.1 Tredje hvitvaskingsdirektiv

Tredje hvitvaskingsdirektiv ble vedtatt 26. oktober 2005 og publisert i Official Journal 25. november 2005. Som i de tidligere hvitvaskingsdirektiver er medlemsstatene gitt adgang til å fastsette strengere regler enn det som følger av direktivet. Frist for gjennomføring i nasjonal rett er 15. desember 2007. Direktivet ble inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 87/2006 av 7. juli 2006. EØS-komiteens beslutning ble godkjent av Stortinget 19. desember 2006.

Hovedformålet med tredje hvitvaskingsdirektiv er å forhindre hvitvasking av penger og terrorfinansiering, ved et felles regelverk som er forenlig med den øvrige fellesskapsretten. Regelverket skal blant annet hindre misbruk av den frie kapitalbevegelse og adgangen til å yte finansielle tjenester, og forebygge at stabiliteten og omdømmet til det finansielle system skades. Sentrale virkemidler er plikt til kundeidentifikasjon og registrering av kundeopplysninger, undersøkelsesplikt og rapporteringsplikt for finansinstitusjoner og andre som utøver virksomhet som i særlig grad kan tenkes å bli brukt til hvitvasking og terrorfinansiering.

Tredje hvitvaskingsdirektiv erstatter direktiv 91/308/EØF (første hvitvaskingsdirektiv) og endringsdirektiv 2001/97/EF (annet hvitvaskingsdirektiv), som er en del av EØS-avtalen. Tredje hvitvaskingsdirektiv er dels en revisjon og dels en videreutvikling av de foregående hvitvaskingsdirektiver.

Anvendelsesområdet etter tredje hvitvaskingsdirektiv er utvidet ved at direktivet også retter seg mot terrorfinansiering. Kretsen av pliktsubjekter er utvidet, blant annet ved at forsikringsformidlingsforetak og tilbydere av visse tjenester til truster og selskaper omfattes. Definisjonen av finansinstitusjon er utvidet ved at man har fjernet formuleringen «whose principal activity is» ved henvisning til aktiviteter som nevnt i vedlegg I til direktiv 2000/12/EF (det konsoliderte bankdirektiv). Kravene til kundekontroll er spesifisert og utvidet, blant annet med krav om identifisering av fysiske personer som eier eller kontrollerer kunden eller som kunden handler på vegne av. Det stilles krav om løpende oppfølging av etablerte kundeforhold. Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en risikovurdering, og regelverket åpner i større grad for relativisering av kundekontrollen. Det åpnes også for å legge til grunn kundekontroll gjennomført av tredjeparter. Det er uttrykkelig inntatt forbud mot å etablere kundeforhold eller utføre en transaksjon, samt plikt til å avvikle eksisterende kundeforhold, dersom det ikke er mulig å gjennomføre kundekontroll. Det er innført forbud mot å etablere anonyme bankkonti og forbud mot å ha korrespondentbankforbindelse med tomme bankselskaper (såkalte «shell banks»). Når det gjelder rapporteringsplikten til «financial intelligence unit» (Økokrim), er det gitt enkelte unntak fra forbudet mot å opplyse tredjepersoner om at rapport er sendt.

Tredje hvitvaskingsdirektiv bærer gjennomgående preg av større detaljregulering enn første og annet hvitvaskingsdirektiv.

1.3.2 Utfyllende rettsakter

I flere bestemmelser i tredje hvitvaskingsdirektiv er det gitt hjemmel for Kommisjonen til å fastsette utfyllende rettsakter. Dette er gjort ved kommisjonsdirektiv 2006/70/EF, som ble vedtatt 1. august 2006 og publisert i Official Journal 4. august 2006 (kommisjonsdirektivet). Frist for gjennomføring i nasjonal rett er 15. desember 2007. Kommisjonsdirektivet ble inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 152/2006 av 8. desember 2006.

1.3.3 FATFs anbefalinger og evaluering av Norge

Financial Action Task Force (FATF) er et ad-hoc forum opprettet av G-7 i 1989 for bekjempelse av hvitvasking av penger. FATFs hovedoppgaver er å utarbeide internasjonale standarder med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, evaluere medlemsland etter disse standardene og kartlegge nye moduser og trender for hvitvasking og terrorfinansiering (typologi). Norge sluttet seg til FATF i 1991. I dag har FATF 33 medlemmer, herunder samtlige OECD-stater.

I 1990 utarbeidet FATF 40 anbefalinger om tiltak mot hvitvasking. Anbefalingene ble revidert i 1996 og 2003. I 2001/2004 utarbeidet FATF dessuten tilleggsanbefalinger om tiltak mot finansiering av terrorisme. FATF har også utarbeidet tolkingsuttalelser og «best practices papers» til anbefalingene.

FATF utfører regelmessig evalueringer av medlemslandenes gjennomføring av anbefalingene. I perioden november 2004 til juni 2005 ble det foretatt evaluering av Norge, som resulterte i en rapport av 10. juni 2005. I evalueringsrapporten legges det til grunn at Norge har gjennomført de fleste FATF-anbefalingene på en tilfredsstillende måte. Imidlertid blir det pekt på mangelfull gjennomføring av enkelte FATF-anbefalinger i norsk rett. Kritikken gjelder blant annet følgende forhold:

• Det er ikke krav om identifikasjon av reelle rettighetshavere, dvs. fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer kunden, eller som transaksjonen gjennomføres på vegne av, jf. anbefaling 5

• Det er ikke krav om kontroll av eksisterende kundeforhold, jf. anbefaling 5

• Norsk rett mangler et forbud mot at kredittinstitusjoner inngår forbindelser med tomme bankselskaper («shell banks»), jf. anbefaling 18

• Det er ikke gjennomført krav om skjerpede kontrolltiltak overfor politisk eksponerte personer, dvs. personer med høytstående offentlige stillinger eller verv i utlandet, jf. anbefaling 6

• Det er ikke gjennomført krav om skjerpete krav til kontroll av korrespondentbankforbindelser, jf. anbefaling 7

• Hvitvaskingsregelverket gjelder ikke for «trust and company service providers», jf. anbefaling 12

• Norge har ikke gjennomført spesialanbefaling VII om at informasjon om betaleren skal følge med transaksjonen.

Tredje hvitvaskingsdirektiv bygger, i likhet med de foregående hvitvaskingsdirektiver, i stor grad på FATFs anbefalinger, jf. direktivets fortale punkt 5.

Etter utvalgets mandat skal utvalget, i tillegg til tredje hvitvaskingsdirektiv, ta hensyn til andre internasjonale forpliktelser og anbefalinger, herunder anbefalinger fra FATF.

1.3.4 Konvensjoner

FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 ble gjennomført i norsk rett ved endringslov 28. juni 2002 nr. 54. Gjennomføringen medførte blant annet nye straffebud i straffeloven §§ 147a og 147b, som rammer terrorhandlinger og finansiering av terrorisme. Ved samme lovendring ble undersøkelses- og meldeplikten etter den nå opphevede finansieringsvirksomhetsloven § 2 – 17 utvidet til å gjelde ved mistanke om straffbare handlinger som nevnt i straffeloven §§ 147a og 147b. Slik undersøkelses- og meldeplikt er videreført i hvitvaskingsloven § 7.

FN-konvensjonen 31. oktober 2003 mot korrupsjon ble gjennomført i norsk rett ved endringslov 30. juni 2006 nr. 49. Gjennomføringen medførte blant annet en revisjon av straffeloven § 317, hvoretter såkalt «self-laundering» ble gjort straffbart og begrepet «hvitvasking» ble innført og definert.

1.3.5 Gjennomføring av tredje hvitvaskingsdirektiv i Danmark og Sverige

I Danmark er tredje hvitvaskingsdirektiv gjennomført ved «Lov om forebyggende foranstaltninger mod hvidvask af udbytte og finansiering af terrorisme» av 27. februar 2006. Loven trådte i kraft 1. mars 2006, med utsatt ikrafttredelse for enkelte deler til 1. januar 2007. Finanstilsynet har utarbeidet en veiledning til loven av 22. desember 2006.

Den danske loven inneholder en noe annen systematikk enn utvalget foreslår her. I den danske loven er bestemmelser om undersøkelses- og rapporteringsplikt plassert i forkant av bestemmelser om kundekontroll («legitimation m.v.»). Videre gjennomfører den danske hvitvaskingsloven et skille mellom «faste kundeforhold» og «lejlighedskunder» i forhold til reglene om kundekontroll. «Lejlighedskunder» defineres som kunder med enkeltstående transaksjoner, og er blant annet ikke underlagt krav om løpende oppfølgning. Denne systematikken bygger ikke på tredje hvitvaskingsdirektiv.

Loven innfører i § 2 forbud for forhandlere av gjenstander og auksjonsforretninger mot å motta kontantbetalinger på kr. 100 000 eller mer, uavhengig av om betalingen skjer gjennom én eller flere betalinger som er innbyrdes knyttet til hverandre. Som en konsekvens av dette forbudet er forhandlere av gjenstander ikke omfattet av den danske hvitvaskingsloven. Direktivet inneholder ingen bestemmelser om kontantforbud.

Gjennomgående er bestemmelsene i den danske lov formulert identisk med direktivets bestemmelser.

I Sverige er reglene om tiltak mot hvitvasking av penger samlet i «Lag om åtgärder mot penningtvätt» av 10. juni 1993. Loven bygger på første og annet hvitvaskingsdirektiv.

I mars 2007 ble det fremlagt en utredning, SOU 2007: 23, med forslag om gjennomføring av tredje hvitvaskingsdirektiv og FATFs 40 anbefalinger. Den nåværende loven er i hovedsak foreslått videreført med nødvendige justeringer, særlig i forhold til direktivets regler om kundekontroll. Det er videre foreslått forskrift med regler til utfylling av loven.

De nye bestemmelsene foreslås å tre i kraft 15. desember 2007 i samsvar med gjennomføringsfristen etter direktivet.

Det svenske lovutvalget legger i tillegg frem forslag til en egen lov hvor virksomhetsutøvere som omfattes av hvitvaskingsloven og som i dag ikke er underlagt tilsyn i henhold til annen lovgivning, pålegges registreringsplikt i et eget register. Dette vil gjelde blant annet de som driver yrkesmessig rådgivning ved stiftelse og salg av nystiftede selskaper; såkalte «bolagsbildare». De registrerte personer eller foretak vil bli underlagt tilsyn, og Finansinspektionen er foreslått som tilsynsmyndighet.

For øvrig viser utvalget til omtale av konkrete bestemmelser i den danske loven og forslag til bestemmelser i den svenske utredningen i den løpende fremstillingen.

1.4 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt åtte møter, hvorav tre av møtene har vært holdt over to dager. De fleste møtene har vært heldagsmøter. Utvalget har i sitt arbeid undersøkt arbeidet med å implementere tredje hvitvaskingsdirektiv i Danmark og Sverige, og sett på utvalgte punkter i dette arbeidet i England og Belgia.

Utredningen var ferdigstilt og klar for overlevering 22. august 2007. Av praktiske årsaker ba Finansdepartementet om at utredningen først skulle avgis 24. august 2007. Utvalget har forholdt seg til dette.

1.5 Ny hvitvaskingslov og hvitvaskingsforskrift

Etter utvalgets mandat skal utvalget «vurdere, og foreslå, endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften, som kan gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2005/60/EF), samt eventuelle gjennomføringsrettsakter fastsatt av Kommisjonen til utfylling av nevnte direktiv». Videre er utvalget gitt adgang til å «vurdere, og eventuelt foreslå, endringer i gjeldende hvitvaskingslov og hvitvaskingsforskrift uavhengig av EØS-reglene som svarer til EUs hvitvaskingsdirektiv».

Gjennomføring av tredje hvitvaskingsdirektiv nødvendiggjør en betydelig revisjon og utvidelse av det norske hvitvaskingsregelverket. Over halvparten av direktivets bestemmelser er nye i forhold til de tidligere hvitvaskingsdirektiver. Etter utvalgets oppfatning er det hensiktsmessig at gjennomføring foretas ved ny lov og forskrift. Dette vil også gi klare signaler til aktuelle pliktsubjekter om at det er foretatt viktige rettsendringer.

Utvalget vil fremheve at valget av gjennomføringsform er motivert ut fra redaksjonelle og pedagogiske hensyn. Utover de rettsendringer som følger av direktivet, foreslår utvalget stort sett en videreføring av det eksisterende regelverket. Utvalget har således ikke foretatt en fullstendig revisjon av bestemmelser i den nåværende hvitvaskingslovgivningen hvor direktivet ikke har nødvendiggjort endringer.

Utvalgets representant fra Kredittilsynet viser til at gjeldende hvitvaskingsregelverk omfatter virksomheter av svært ulik karakter og størrelse. For de rapporteringspliktige som er under Kredittilsynets tilsyn har det vært lagt stor vekt på å veilede om institusjonenes forpliktelser gjennom rundskriv og ved tilsyn hos institusjonene. Tredje hvitvaskingsdirektiv er, i likhet med EØS-regelverk generelt, preget av kompromisser mellom EU-landene, ulik oversettelse av direktivene og dermed også uklarhet med hensyn til hva som må anses som «riktig» gjennomføring av direktivet. I utvalgets arbeid har dette medført at det i en del bestemmelser er valgt å henvise til tredje hvitvaskingsdirektiv i lov- og forskriftstekst, uten at det fremgår klart hva dette i praksis innebærer for de rapporteringspliktige. Det vises særlig til lovforslaget § 15 og forslag til forskrift §§ 12 og 16. For å gjøre regelverket tilgjengelig for brukerne, understreker utvalgets representant fra Kredittilsynet derfor at det er behov for en redaksjonell gjennomgang av utvalgets lovforslag.