2 Formål og begreper
2.1 Definisjon av «hvitvasking»
Begrepet «hvitvasking» («money laundering») defineres i tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 1 nr. 2. Definisjonen er i hovedsak samsvarende med definisjonen i første og annet hvitvaskingsdirektiv, og lyder:
«For the purposes of this Directive, the following conduct, when committed intentionally, shall be regarded as money laundering:
the conversion or transfer of property, knowing that such property is derived from criminal activity or from an act of participation in such activity, for the purpose of concealing or disguising the illicit origin of the property or of assisting any person who is involved in the commission of such activity to evade the legal consequences of his action;
the concealment or disguise of the true nature, source, location, disposition, movement, rights with respect to, or ownership of property, knowing that such property is derived from criminal activity or from an act of participation in such activity;
the acquisition, possession or use of property, knowing, at the time of receipt, that such property was derived from criminal activity or from an act of participation in such activity;
participation in, association to commit, attempts to commit and aiding, abetting, facilitating and counselling the commission of any of the actions mentioned in the foregoing points.»
Hvitvaskingsbegrepet benyttes gjennomgående som koblingsord i tredje hvitvaskingsdirektivet og de foregående direktiver.
Hvitvaskingsbegrepet benyttes ikke i de materielle bestemmelsene i hvitvaskingsloven, men bare i formålsangivelsen i § 1 og forskriftshjemlene i §§ 3 annet ledd og 18. På bakgrunn av den begrensede bruken ble det ved lovens forberedelse ikke ansett hensiktsmessig å lovfeste en definisjon av «hvitvasking», jf. Ot.prp. nr. 72 punkt 4.3.4.2. Lovens materielle bestemmelser benytter i stedet uttrykket «transaksjon [som] har tilknytning til utbytte av en straffbar handling», jf. blant annet §§ 5 tredje ledd og 7 første ledd. Begrepet «transaksjon» er definert i hvitvaskingsloven § 2 nr. 2 som «enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder». Det er lagt til grunn i forarbeidene at begrepet skal tolkes vidt, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt. 4.3. For begrepet «utbytte» legges til grunn samme forståelse som etter straffeloven § 317, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt. 4.3. Uttrykket «straffbar handling» må etter sin ordlyd forstås som enhver straffbar handling og inkluderer både forbrytelser og forseelser.
Ved endringslov 30. juni 2006 nr. 49 ble begrepet «hvitvasking» innført i straffeloven § 317. Bestemmelsens første og annet ledd lyder etter lovendringen:
«Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.
For hvitvasking straffes også den som gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet fra en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det.»
På bakgrunn av den ovennevnte endringen av straffeloven § 317 og den betydelige lovrevisjon gjennomføring av tredje hvitvaskingsdirektiv vil medføre, er det etter utvalgets oppfatning naturlig å revurdere hvorvidt det er hensiktsmessig at hvitvaskingsbegrepet defineres og i større utstrekning benyttes i hvitvaskingslovgivningen. I samsvar med departementets og arbeidsutvalgets standpunkt ved lovforberedelsen anser utvalget det ikke nødvendig med en særskilt legaldefinisjon dersom begrepet ikke benyttes i de materielle bestemmelsene. En definisjon vil bare være hensiktsmessig dersom «hvitvasking» innføres som et gjennomgående koblingsord. Begrunnelsen for en slik innføring må etter utvalgets oppfatning være at dette vil bidra til å øke rettsreglenes tilgjengelighet for lovens pliktsubjekter.
En nærliggende løsning vil være å knytte en definisjon av «hvitvasking» til straffeloven § 317, ved en henvisning til denne bestemmelsen. Direktivets hvitvaskingsbegrep er imidlertid videre enn straffelovens, ved at det også omfatter de klassiske heleritilfellene (motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling), jf. direktivet artikkel 1 nr. 2 (c). Straffelovens skille mellom hvitvasking og heleri går med andre ord på tvers av direktivets hvitvaskingsbegrep. En definisjon som henviser til straffeloven § 317 vil, for å være i samsvar med direktivet, måtte henvise til straffebudet som helhet og ikke bare bestemmelsens definisjon av «hvitvasking». En mulig formulering kunne være: «Med hvitvasking forstås en straffbar handling som nevnt i straffeloven § 317.» En slik definisjon vil imidlertid skape en inkonsekvens i forståelsen av hvitvaskingsbegrepet i lovverket, som etter utvalgets oppfatning vil være uheldig. Utvalget antar på denne bakgrunn at en definisjon knyttet til straffeloven § 317 ikke er tilrådelig.
Et alternativ er å utforme en selvstendig definisjon av «hvitvasking» i tilknytning til hvitvaskingslovgivningen. Også dette vil medføre en inkonsekvens i forhold til straffelovens begrepsbruk, men denne vil være mindre iøynefallende. Definisjonen av «hvitvasking» i tredje hvitvaskingsdirektiv er meget omfattende, men vil kunne forenkles betydelig. Det vises eksempelvis til definisjonen i dansk hvitvaskingslov § 3 nr. 5, som lyder:
«Ved hvidvask skal i denne lov forstås
uberettiget at modtage eller skaffe sig eller andre del i økonomisk udbytte, der er opnået ved en strafbar lovovertrædelse,
uberettiget at skjule, opbevare, transportere, hjælpe til afhændelse eller på anden måde efterfølgende virke til at sikre det økonomiske udbytte fra en strafbar lovovertrædelse eller
forsøg på eller medvirken til sådanne dispositioner.
Stk. 2. Bestemmelsen i stk. 1 omfatter også dispositioner foretaget af den, der har begået den strafbare lovovertrædelse, som udbyttet hidrører fra.»
En definisjon basert på direktivet artikkel 1 nr. 2 vil likevel måtte bli relativt omfangsrik. Utvalget anser det som tvilsomt om en slik definisjon vil være egnet til å øke rettsreglenes tilgjengelighet for hvitvaskingslovgivningens pliktsubjekter, i forhold til det nåværende uttrykk «transaksjon [som] har tilknytning til utbytte av en straffbar handling». På denne bakgrunn foreslår utvalget at den nåværende begrepsbruk videreføres.
Utvalget påpeker for ordens skyld at en definisjon av «hvitvasking» i samsvar med direktivets definisjon eller knyttet til straffebudet i straffeloven § 317 vil kunne medføre en viss realitetsforskjell i forhold til gjeldende rett, blant annet i forhold til når det utløses undersøkelses- og rapporteringsplikt ved mistenkelige transaksjoner. En slik definisjon vil innebære at det stilles krav til forsett hos vedkommende som foretar transaksjonen. Det nåværende uttrykk, «transaksjon [som] har tilknytning til utbytte av en straffbar handling», er derimot objektivt og gjelder uavhengig av om den utførende har kjennskap til at transaksjonen har tilknytning til utbytte av straffbar handling. Rapporteringspliktige skal ikke foreta noen vurdering av om den utførende har slik kjennskap eller begår en straffbar handling ved transaksjonen. Et krav til forsett er imidlertid ikke en nødvendig følge av en egen definisjon av hvitvaskingsbegrepet, og definisjonen i dansk hvitvaskingslov synes eksempelvis å ha utelatt et slikt subjektive elementet.
2.2 Formålsbestemmelse
Hvitvaskingsloven § 1 angir lovens formål, og lyder:
«Formålet med loven er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.»
Bestemmelsen ble i lovforberedelsen foreslått av departementet som følge av høringsuttalelser fra Datatilsynet og Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening, og er omtalt i Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 4.3.4.1. Departementet uttaler at en formålsbestemmelse vil kunne ha betydning for tolkningen av lovens øvrige innhold, men at lovens formål vanskelig kan defineres presist i en lovbestemmelse. I den nærmere presisering av lovens formål, uttales:
«Regelverket om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger skal ivareta flere hensyn. Den primære hensikten med regelverket er å hindre at kriminelle kan nyte godt av profittmotivert kriminalitet. Videre skal reglene bidra til å spore opp midlenes opprinnelse og dermed gjøre det mulig å avdekke den kriminelle handlingen utbyttet er generert fra, som igjen gjør det mulig å finne ut hvem som står bak de straffbare handlingene og hvitvaskingen. Reglene skal også bidra til å hindre at det skaffes til veie økonomiske midler til finansiering av terrorhandlinger og at økonomiske midler og finansielle tjenester stilles til rådighet for terrorister eller terrornettverk. Reglene skal også beskytte finansinstitusjoner og virksomheter mv. mot å bli utnyttet av kriminelle, med fare for tap av renommé, troverdighet, tillit og penger mv. (…) På den annen side er reglene ikke ment til å avdekke eller hindre ulovlige forhold som ikke kan sies å ha en viss tilknytning til hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme, jf. punkt 11.3 nedenfor.»
Utvalget slutter seg til departementets beskrivelse av lovens formål. Formålsangivelsen i hvitvaskingsloven § 1 tilsier imidlertid etter sin ordlyd et snevrere formål enn det som følger av beskrivelsen. De nevnte hensyn om å «hindre at kriminelle kan nyte godt av profittmotivert kriminalitet» og «avdekke den kriminelle handlingen utbyttet er generert fra» rekker langt videre enn hensynet til å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.
Rapporter etter hvitvaskingsloven § 7 annet ledd kan medføre at Økokrim eller politiet avdekker andre straffbare forhold enn hvitvasking, og det er i slike tilfeller adgang til å iverksette etterforskning av forholdet. Typiske tilfeller vil være overtredelse av ligningslovgivningen og trygdelovgivningen. Siste setning i det ovennevnte utdrag fra Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) kunne tyde på formålsangivelsen i hvitvaskingsloven var ment å medføre en begrensning i Økokrims og politiets kompetanse, men dette kan ikke ha vært tilsiktet. I proposisjonens punkt 11.3, som det henvises til, legger departementet til grunn at håndteringen av hvitvaskingsrapporter er underlagt de alminnelige regler om taushetsplikt i straffeprosessloven og politiloven, og at andre forvaltningsorganers tilgang til rapportene på denne bakgrunn er begrenset. Hvitvaskingslovens tilsiktede virkning kan i ytterste konsekvens sies å være forebyggelse og bekjempelse av profittmotivert kriminalitet, ikke bare forebyggelse og bekjempelse av hvitvasking av utbytte av straffbare handlinger.
Den danske hvitvaskingsloven inneholder ikke en formålsangivelse. I det svenske lovforslaget (SOU 2007:23) 1 § fastslås at lovens formål er å «förhindra att finansiell verksamhet och annan näringsverksamhet utnyttjas för penningtvätt eller finansiering av terrorism». Begrunnelsen for lovforslaget er å «särskilja penningtvättslagen, som ju handlar om administrativa kontrollåtgärder som vissa företag har att vidta, gentemot den straffrättsliga regleringen som återfinns på annat håll». Etter utvalgets oppfatning har denne begrunnelsen begrenset betydning.
Hvitvaskingslovgivningen er ikke et typisk forvaltningsrettslig regelverk med en rekke hjemler for inngripende forvaltningsvedtak, hvor en formålsbestemmelse i særlig grad kan være et nyttig tolkingsredskap. På den annen side er det vanlig i nyere lover å innta en bestemmelse om lovens formål. Utvalget antar at en formålsangivelse vil kunne virke klargjørende for lovens pliktsubjekter og vil kunne ha en pedagogisk effekt.
Utvalget foreslår at det formuleres en ny formålsangivelse som unngår bruk av hvitvaskingsbegrepet og tar hensyn til formålene å forhindre profittmotivert kriminalitet og terrorfinansiering. Det foreslås at lovens formålsangivelse retter seg mot forebygging og avdekking av transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger og finansiering av terrorhandlinger, jf. lovforslaget § 1.
Det vises til punkt 5.2.3.2 for en nærmere redegjørelse for de vurderinger rapporteringspliktige må foreta for å avgjøre om det foreligger undersøkelses- og rapporteringsplikt.
2.3 Lovens tittel
Hvitvaskingslovens nåværende tittel er «Lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.» Korttittelen er «hvitvaskingsloven».
Utvalget foreslår at den nye lovens tittel er «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.», for også å reflektere forebygging og avdekking av terrorfinansiering som sentrale formål. Korttittelen «hvitvaskingsloven» er innarbeidet i praksis, og utvalget foreslår at denne videreføres. Etter utvalgets oppfatning er det ikke problematisk at lovens tittel og korttittel isolert sett gir inntrykk av et noe snevrere formål enn lovens reelle formål.
2.4 Øvrige definisjoner
Tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 inneholder en rekke definisjoner, blant annet av «beneficial owner», «trust and company service providers», «politically exposed persons» og «business relationship». De fleste av disse definisjonene benyttes i relativt begrenset omfang i de materielle bestemmelsene i direktivet.
Etter norsk lovgivningspraksis begrenses vanligvis bruken av definisjoner i lovers innledningskapitler til ord og uttrykk som i stor grad benyttes i øvrig lovtekst, og således har en koblingsfunksjon. Ved ord og uttrykk som benyttes i mer begrenset omfang, oppstilles normalt definisjoner i de materielle bestemmelser der de aktuelle ord og uttrykk først forekommer, eventuelt i kombinasjon med etterfølgende henvisninger der de forekommer flere ganger. Etter utvalgets syn er dette normalt den beste tilnærming for ord og uttrykk som ikke har sentrale koblingsfunksjoner. Utvalget foreslår likevel uttrykkene «beneficial owner» og «trust and company service providers» definert innledningsvis i lovforslaget, på bakgrunn av uttrykkenes sentrale og definisjonenes omfattende karakter, jf. punkt 4.4.3.5 og 3.6. Definisjonene av «rapporteringspliktig» og «transaksjon» i hvitvaskingsloven § 2 foreslås videreført, jf. lovforslaget § 2. Øvrige definisjoner i direktivet artikkel 3 foreslås ikke inntatt innledningsvis i lovforslaget.