2 Sammendrag

2.1 Innledning

Utvalget har valgt å dele utredningen i seks deler. I tillegg til innledningen, som redegjør for utvalget og dets mandat og arbeid, gir utvalget en oversikt over dagens fag- og yrkesopplæring. Videre redegjør utvalget for de utviklingstrekk i arbeidslivet som er nevnt i mandatet og oppsummerer konsekvenser av disse utviklingstrekkene for fag- og yrkesopplæringen. Avslutningsvis vurderer utvalget dagens opplæring i lys av utviklingstrekkene og foreslår en rekke tiltak som vil ta sikte å gi en bedre opplæring tilpasset fremtidens arbeidsliv.

2.2 Dagens fag- og yrkesopplæring

Utvalget redegjør i kapittel 3 for de formelle forhold som rettigheter og ansvar for videregående opplæring, hvordan struktur og læreplaner er bygget opp, og opplæringen er organisert og fungerer. Kapittelet inneholder også en oversikt over aktiviteten innenfor fag- og yrkesopplæringen, bl.a. antall elever og lærlinger i forskjellige yrkesutdanninger, antall som gjennomfører, og antall fag- og svenneprøver. Utvalget redegjør også for overgangene fra fag- og yrkesutdanning til fagskole, høyskole og universitet. Samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet om fag- og yrkesopplæringen både sentralt og regionalt blir beskrevet, i tillegg til en kort gjennomgang av internasjonalt samarbeid om fag- og yrkesopplæringen.

2.3 Grunnleggende utviklingstrekk som påvirker arbeidslivet

I kapittel 4 går utvalget nærmere inn på de utviklingstrekk som er nevnt i utvalgets mandat. Utvalget beskriver endringer i befolkningens sammensetning og yrkesdeltakelse, med særlig vekt på personalbehovet i helse- og omsorgstjenesten i framtida. Kjønnsrelaterte forskjeller i arbeidslivet blir også beskrevet. Videre kommer utvalget inn på temaer som miljøendringene og ny teknologi og utfordringer for arbeidslivet og fagopplæringen. Utvalget beskriver også trender blant ungdom og tar opp internasjonalisering og Norge i en globalisert verden.

2.4 Konsekvenser for fag- og yrkes­opplæringen

Utvalget konstaterer i kapittel 4 at utviklingstrekkene i arbeidslivet vil få flere konsekvenser for fag- og yrkesopplæringen. Det vil bli behov for mer arbeidskraft med disse følgene:

• En større andel av ungdom må komme gjennom grunnopplæringen med en kompetanse som gjør dem attraktive for arbeidslivet og i stand til å delta i et arbeidsliv med store krav til innsats og omstillingsevne. Tallene på frafall i videregående opplæring, og særlig innenfor yrkesfagene, må reduseres.

• Utdanningssystemet må være i stand til å gi tilbud til arbeidstakere som er eller står i fare for å bli skjøvet ut av arbeidsmarkedet fordi deres yrkeskompetanse ikke lenger er etterspurt. Det kan være arbeidstakere uten videregående opplæring, arbeidstakere som har en videregående opplæring som ikke lenger er etterspurt, eller arbeidstakere i bransjer der norsk arbeidsliv ikke lenger klarer å konkurrere.

• Utdanningssystemet må også ha ordninger som gjør at innvandret arbeidskraft kan få supplert den kompetansen de har med seg, slik at den blir tilpasset de særlige behovene som måtte finnes i norsk arbeidsliv.

Det vil bli behov for høyere kompetanse i arbeidsstyrken slik at fagopplæringen må

• bidra til at færre unge avbryter videregående utdanning uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse

• bidra til at flere voksne fullfører sin utdanning

Videre vil det bli behov for mer fleksibilitet i opplæringen ved at fag- og yrkesopplæringen

• har en struktur som gir mulighet for å øke omfanget av opplæring og gi mulighet for større grad av spesialisering i enkelte fag.

• gir gode muligheter for overganger til fagskoler, høyskoler og universiteter

• etablerer utdanningstilbud på nye områder og som bygger på fagutdanning

• legger til rette for at flest mulig har bredest mulig kompetanse

• tilbyr arbeidstakere å få oppdatering innenfor faget sitt når det er nødvendig

• tilbyr arbeidstakere å få ny yrkesutdanning når arbeidslivet ikke lenger har behov for den yrkesutdanningen de har gjennomført

Utvalget peker på at behovet for raskere omstilling i utdanningstilbudet tilsier

• at fag- og yrkesopplæringen organiseres på en måte som muliggjør raskere omstillinger

Utvalget peker også på behovet for kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen er

• Slik at det må opprettes et godt fungerende kvalitetssikringssystem.

Behovet for kunnskap om miljø og arbeidsmiljø vil øke, og

• miljøutfordringene vil kreve et utdanningssystem som muliggjør raske omstillinger

• miljøutfordringene vil skape behov for høyt kompetente, ansvarsbevisste og omstillingsdyktige fagarbeidere

For å ivareta behovet for internasjonalisering mener utvalget

• at det bør utvikles klarere nasjonale prioriteringer knyttet til internasjonalisering

• at det bør legges til rette for at elever, lærlinger, lærere og instruktører i utstrakt grad får delta i internasjonale mobilitetstiltak

• at tilbudet om fremmedspråkundervisningen må styrkes på alle nivåer av opplæringen

2.5 Tiltak

I kapittel 6 vurderer utvalget dagens opplæring i forhold til utviklingstrekkene og foreslår en rekke tiltak som tar sikte på å gi en bedre opplæring tilpasset framtidas arbeidsliv. Utvalget viser i avsnitt 6.1 til retten til videregående opplæring, det lokale ansvaret for videregående opplæring, arbeidslivets rolle i utdanningen og strukturen og økonomien i videregående opplæring som viktige elementer som gjør at norsk fag- og yrkesopplæring er godt rustet til å møte utviklingstrekkene i samfunnet.

I avsnitt 6.2 viser utvalget til tiltak som skal bidra til raskere omstilling i samfunnet og har følgende forslag:

• Utvalget foreslår at de faglige rådene bør som en fast rutine vurdere behovet for endringer i fagene innenfor sitt område. Som en del av dette arbeidet bør det vurderes om det er mulig å initiere forskning og utvikle statistiske verktøy for å kartlegge og analysere endringsbehovet.

• Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet må legge til rette for at det kan skje nødvendige endringer i læreplaner for fag, i yrkesutdanninger eller i tilbudsstrukturen uten at det nødvendigvis gjennomføres som en del av en total reform i hele videregående opplæring.

• Utvalget foreslår at fylkeskommunene pålegges å kartlegge utstyrssituasjonen på de videregående skolene. Kartleggingen bør vurderes fulgt opp med økte økonomiske ressurser til fylkeskommunene for å sikre at utstyr og undervisningsmateriell er oppdatert.

• Utvalget foreslår at fylkeskommunene og lærebedriftene må følge med i utviklingen i fagene slik at opplæringen hele tiden er tilpasset produksjonsmetodene i arbeidslivet.

• Utvalget foreslår at Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen og de faglige rådene må tilstreve bedre kommunikasjon med miljøer som har interesser i fag- og yrkesopplæringen, men som ikke er representert i de faglige rådene.

I avsnitt 6.3 drøfter utvalget at mange avbryter videregående opplæring, og foreslår tiltak for at flere skal gjennomføre opplæringen:

Gjennomføring

• Utvalget foreslår at det utarbeides et nasjonalt gjennomføringskart som til enhver tid viser frafallet i de ulike fylkene. Fylkeskommunene bør ha en tilsvarende oversikt over skolene og lærebedriftene i sitt fylke. Derfor bør det utarbeides et felles rapporteringssystem som viser gjennomføringsgraden på den enkelte skole på hvert årstrinn og gjennomføringen i den enkelte lærebedrift. Fylkeskommunene pålegges å bruke rapporteringssystemet.

• Utvalget foreslår at det settes i gang forsøk med bruk av økonomiske og andre insentiver som bidrar til at flere elever og lærlinger gjennomfører videregående opplæring. Forsøkene skal evalueres.

• Utvalget foreslår at fylkeskommunene pålegges å kartlegge utstyrssituasjonen i skolen. Kartleggingen bør vurderes fulgt opp med overføringer til fylkeskommunene slik at utstyr og undervisningsmateriell er tilstrekkelig oppdatert.

• Utvalget foreslår at fylkeskommunene og yrkesopplæringsnemndene etablerer forpliktende møtearenaer mellom skolene og bedriftene, både for felles kompetanseheving av lærere og instruktører og for å utforme et helhetlig opplæringsløp for den enkelte elev/lærling.

Yrkesretting

• Utvalget foreslår at alle skoler bør ha tilbud om ungdomsbedrift.

• Utvalget foreslår at læreplanene i fellesfagene gjennomgås med sikte på at læreplanmålene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting.

• Utvalget foreslår at det stilles krav i forskriften til opplæringsloven eller i læreplanene for fag om at opplæringen skal yrkesrettes i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og at det skal fastsettes hva yrkesretting innebærer. Formelle forhold som for eksempel eksamensordninger må støtte opp under muligheten til lokal og yrkesrettet innretning på opplæringen.

• Utvalget foreslår at det utarbeides forpliktende veiledninger for yrkesretting.

• Utvalget foreslår at det utvikles fagdidaktiske kurs i yrkesretting for lærere som underviser i fellesfag og programfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Disse lærerne bør ha både rett og plikt til å delta i slik etterutdanning.

• Utvalget foreslår at fylkeskommunen må ha plikt til å legge til rette for yrkesretting av fellesfagene. Elevgrupper/klasser i fellesfagene skal organiseres slik at yrkesretting muliggjøres og fremmes.

• Utvalget foreslår at fylkeskommunens system for yrkesretting må være gjenstand for nasjonalt tilsyn.

Fleksible løp i fagopplæringen

• Utvalget foreslår at forsøksordningen med praksisbrev videreføres, og at den, etter råd fra de faglige rådene, utvides til flere fag og fylkeskommuner. Etter at ordningen er evaluert, bør det tas stilling til om ordningen skal formaliseres.

Oppfølging av elevene

• Utvalget foreslår at det presiseres i opplæringsloven eller forskriftene til denne at fylkeskommunene er forpliktet til å skaffe seg kunnskap om den enkelte elevens kunnskaper og ferdigheter ved skolestart.

• Utvalget foreslår at det innføres en plikt for kommunen til å informere fylkeskommunen om elever som på en eller annen måte har behov for ekstra opplæringstiltak. Plikten trer i kraft med mindre eleven eller elevens foresatte motsetter seg at slik informasjon blir gitt. Informasjonsplikten gjelder både elever som er omfattet opplæringsloven § 5-1, og elever som ikke er omfattet av opplæringsloven § 5-1, men som har behov for ekstra opplæringstiltak.

• Utvalget foreslår at det opprettes mentorordninger for elever og lærlinger som er i faresonen for å avbryte opplæringen.

• Utvalget foreslår å utvikle en ny ungdomsgaranti for ungdom mellom 20 og 24 år.

Tilgang på læreplasser

• Utvalget foreslår at staten tar initiativ overfor alle aktuelle parter for å vurdere å inngå en ny samfunnskontrakt om forpliktelser til å opprette læreplasser.

• Utvalget foreslår at de sentrale myndighetene utarbeider en strategi for læreplasser i statlige og kommunale virksomheter. Strategien må omhandle forpliktelser, støttetiltak, veiledning, erfaringsspredning, måltall og oppfølging av måloppnåelse. Tilsvarende strategi utarbeides for læreplasser i regionale helseforetak.

• Utvalget foreslår å pålegge fylkeskommunene å tilby plasser til alle elever som søker seg til helse- og sosialfag, og at staten pålegger sine egne helseforetak å opprette læreplasser for helsefagarbeidere.

• Utvalget foreslår at ett av konkurransekriteriene ved offentlige innkjøp skal være at tilbyderne deltar i opplæring innenfor fag- og yrkesopplæringen.

• Utvalget foreslår at lærlingtilskuddet justeres slik at det følger kostnaden for elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. Det foreslås at økonomien i fagopplæringen gjennomgås for å vurdere en mer fleksibel tilskuddsordning, der blant annet ulike fag og ulike kategorier lærlinger vurderes.

• Utvalget foreslår at det gis ekstra tilskudd og tilbud om annen støtte som oppfølging fra fylkeskommunen til lærebedrifter som tegner lærekontrakt med elever med spesielle oppfølgingsbehov.

• Utvalget foreslår at det gis større adgang til å tegne lærekontrakt i fag utenom eget utdanningsprogram (kryssløp), med et større ansvar for fylkeskommunen til å tilby opplæring i områder slike lærlinger mangler fra Vg2. De faglige rådenes rolle ved fastsetting av kryssløp må opprettholdes. I denne sammenhengen må reglene for godskriving i læretiden for gjennomført opplæring i andre utdanningsprogrammer gjennomgås. Det må også gis anledning til å avkorte læretiden med bakgrunn i realkompetansevurdering.

• Utvalget foreslår at alle elever som ikke får læreplass etter Vg2, får rett til to års yrkesfaglig opplæring.

Rådgiving og karriereveiledning

• Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet fastsetter nasjonale kompetansekrav for å arbeide som utdannings- og yrkesrådgivere i grunnskolen og videregående opplæring og ved karrieresentre.

• Utvalget foreslår at det utarbeides klare forskrifter om mål og oppgaver for utdannings- og yrkesrådgiverarbeidet. Rådgivertjenesten må være en del av skolens oppgave, og rådgiveren må ha en rolle som bidrar til at kollegiet og avdelingslederen settes i stand til å gi råd og bidra i karriereveiledningen.

• Utvalget foreslår at etter- og videreutdanningstilbud for rådgivere styrkes.

• Utvalget foreslår at dagens rådgivingsressurs dobles.

• Utvalget foreslår at lærlingene gis rett til å benytte skolenes yrkes- og sosialpedagogiske rådgivertjeneste etter tegnet lærekontrakt.

• Utvalget foreslår å opprette et nasjonalt senter for karriereveiledning.

I kapittel 6.4 drøfter utvalget muligheten for å bygge videre på fag- eller svennebrev og har følgende forslag:

Behov for mer spesialisert kunnskap

• Utvalget foreslår at faglig spesialisering som ikke kan finne sin plass innenfor dagens videregående opplæring, som hovedregel skal gis som tilbud i fagskolen.

• Utvalget mener at staten bør etablere ett eget råd for fagskoleutdanning. Rådet bør fortløpende vurdere kompetansebehovet i arbeidslivet, og gi råd om hvilke utdanningstilbud i fagskole som bør få offentlig støtte. Rådet bør samarbeide med SRY, de faglige rådene og de nasjonale utvalgene for fagskoleutdanning.

• Utvalget foreslår at fagskoletilbud som er en spesialisering som bygger på et fag- eller svennebrev, som hovedregel skal gis offentlig finansiering.

• Utvalget foreslår å bedre kunnskapsgrunnlaget om fagskoleutdanningen ved at Kunnskapsdepartementet får ansvar for innhenting av aktuell statistikk.

Utbygging av Y-veien til flere fag

• Utvalget foreslår å bygge ut Y-veien til flere fagområder.

Individuelle løsninger

• Utvalget foreslår at aldersgrensen for realkompetansevurdering vurderes satt ned.

Generell studieforberedthet

• Utvalget foreslår at fullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedte uavhengig av utdanningsprogram. Kravet om generell studiekompetanse faller dermed bort.

• Utvalget foreslår at retten til videregående opplæring utvides slik at de som har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram, har rett til påbyggingskurs i fellesfagene.

I kapittel 6.5 drøfter utvalget grunnopplæring for voksne og foreslår følgende:

• Utvalget foreslår at det utarbeides en nasjonal strategi for oppfølging av voksnes lovfestede rettigheter til grunnopplæring.

• Utvalget foreslår at det blir laget en oversikt over vellykkede fleksible modeller knyttet til voksenopplæring, og at denne gjøres tilgjengelig for alle tilbydere av grunnopplæring for voksne.

• Utvalget foreslår at det vurderes å etablere egne ordninger for finansiering av livsopphold for voksne som tar grunnopplæring

• Utvalget foreslår at BKA-programmet gjøres til en permanent ordning og utvides til 80 millioner kroner årlig.

• Utvalget foreslår at ordningen som gir fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner i samarbeid med virksomhetene mulighet til å søke om støtte til opplæringstiltak i BKA- programmet, gjøres permanent og utvides til også å gjelde grupper av bedrifter eller bransjeorganisasjoner.

• Utvalget foreslår at arbeidet med en lovhjemmel som sikrer egne tillitsvalgte som jobber med motivering og tilrettelegging av opplæring for de ansatte, prioriteres. Dette er i tråd med forslaget i St.meld. nr. 16 (2006-2007)

• Utvalget foreslår at arbeidsinnvandrere får rett til 300 timers opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

• Utvalget foreslår at ansvaret for godkjenning av utenlandsk fagutdanning legges på sentralt nivå.

• Utvalget foreslår at aldersgrensen for å kunne få videregående opplæring som arbeidsmarkedstiltak reduseres til 19 år. Det forutsettes at ungdomsretten i henhold til § 3-1 i opplæringsloven er fullt ut benyttet.

• Utvalget foreslår at det utarbeides nasjonale prinsipper for realkompetansevurdering av voksne som ønsker å ta videregående opplæring.

I kapittel 6.6 drøfter utvalget tiltak som skal bidra til kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen og foreslår følgende:

• Utvalget ønsker at arbeidet med læringsutbytte og gjennomføring skal prioriteres i arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

• Utvalget foreslår at sentrale myndigheter tar initiativ til utvikling av konkrete indikatorer og kvalitetsutviklingsverktøy på følgende områder:

  1. Læringsutbytte og gjennomføring i fag- og yrkesopplæringen

  2. Samarbeid mellom skole og bedrift

  3. Undervisning i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer

  4. Lærer- og instruktørkompetanse

  5. Elev- og lærlingvurdering

  6. Læringsmiljø

• Utvalget foreslår at Læringsplakaten brukes som rammeverk for en nasjonal kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen og at den kobles til læreplaner for fag i den konkrete utformingen av kvalitetsindikatorer.

• Utvalget foreslår at sentrale myndigheter tar initiativ til å lage en kunnskapsoversikt som sammenfatter, vurderer og kategoriserer det utviklingsarbeidet som har vært gjort innenfor fag- og yrkesopplæringen i de siste årene med vekt på de store nasjonale utviklingsprosjektene. Arbeidet skal munne ut i veiledere og konkrete verktøy for skoleeier, skoler og lærebedrifter innenfor de seks satsingsområdene. Forskere og praktikere fra skoler og bedrifter bør delta i et slik arbeid.

• Utvalget foreslår at det nasjonale tilsynet utvides til en mer helhetlig kvalitetssikring av fag- og yrkesopplæringen. Kvalitetssikringen skal inngå som del av et kvalitetsutviklingssystem i fylkeskommunene.

• Utvalget foreslår at de nasjonale tilsynsrapportene brukes til å identifisere fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter som må gjennomføre tiltak, og som trenger ekstra støtte.

• Utvalget foreslår at fag- og yrkesopplæringskompetansen styrkes hos Fylkesmannen.

• Utvalget foreslår at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen bygges ut på en måte som er relevant for fag- og yrkesopplæringen. Arbeidet bør skje i samarbeid mellom nasjonale myndigheter, skoleeiere og partene i arbeidslivet.

• Utvalget foreslår at det utvikles løpende statistikk som sier noe om gjennomføring etter hvert trinn i videregående opplæring.

I kapittel 6.7 drøfter utvalget situasjonen for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæringen og har følgende forslag:

• Utvalget foreslår at høyskolene må utvikle ulike tilbud for yrkesfaglærerutdanninger. I tillegg til heltidsstudium må det bli mulig å få utdanningen som deltidsstudium, som modulbasert opplæring, som nettstudium og som individuelle løsninger.

• Utvalget foreslår at det opprettes bachelorstudier for yrkesfaglærere i alle utdanningsprogrammer.

• Utvalget foreslår at det videreutvikles tilbud om mastergradsstudier for yrkesfaglærere.

• Utvalget foreslår at fylkeskommunenes ansvar for å tilby etterutdanning for yrkesfaglærere og instruktører tydeliggjøres, og at det innføres rett og plikt for lærerne, å delta i slik etterutdanning.

• Utvalget foreslår at kravene til veilederkompetanse hos instruktørene styrkes, og at tilbudene om kompetanseheving på området utbygges. Instruktører må få kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved deltakelse på kurs.

• Utvalget foreslår at det opprettes særskilte stipendordninger for yrkesfaglærerstudenter. Utvalget mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om både yrkesfaglærerens og instruktørens rolle.

• Utvalget mener at det må settes inn ekstraordinære tiltak for å sikre rekruttering til lærere i fag- og yrkesopplæringen.

• Utvalget foreslår at det utvikles gode systemer for hospitering og utveksling av personale mellom skole og arbeidsliv.

I kapittel 6.8 drøfter utvalget behovet for forskning og dokumentasjon om fag- og yrkesopplæringen og har følgende forslag:

• Utvalget foreslår at det etableres ett eller flere forskningssentre som får tildelt ekstraordinære midler til seniorforskere og stipendiatstillinger på feltet. Satsingen skal være tidsbegrenset.

• Utvalget foreslår at statistikkgrunnlaget for hele den videregående opplæringen bør videreutvikles. Basen skal også sikre pålitelig statistikk om opplæringen i lærebedrifter, om voksne og om studenter i fagskoleutdanningene.

• Utvalget foreslår at forsker- og brukersiden i større grad involveres for å sikre bedre kvalitet og samordning av dataproduksjonen. Det bør også arbeides med å bedre tilgangen til livsløpsanalyser der en kan følge personer inn og ut av utdanningsløp og arbeidsliv. Dette krever bedre tilgang på individdata.

• Det initieres en årlig nasjonal forskningskonferanse innenfor fag- og yrkesopplæringen. Denne konferansen bør være statlig finansiert.

• Utvalget foreslår at forskning om fag- og yrkesopplæring legges til det nye programmet for utdanningsforskning som er under planlegging i Norges forskningsråd. Kunnskapsdepartementet må imidlertid ha det overordnede ansvaret.

• Det etableres forskernettverk på feltet fag- og yrkesopplæring finansiert av Norges forskningsråd eller Utdanningsdirektoratet.

• Utdanningsdirektoratet lager en årlig statusrapport om fag- og yrkesopplæring med bistand fra dokumentasjonssenteret og forskere på feltet.

I kapittel 6.9 drøfter utvalget internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen og har følgende forslag:

• Utvalget foreslår at Norge fortsetter å delta i internasjonale undersøkelser og i arbeid med utvikling av internasjonale indikatorer, standarder og målemetoder.

• Utvalget foreslår at myndighetene videreutvikler samarbeidet med partene i arbeidslivet og andre berørte organisasjoner med sikte på å få best mulig gjennomslag internasjonalt for norske synspunkter i spørsmål som gjelder fag- og yrkesopplæringen.

• Utvalget foreslår at det etableres tilskuddsordninger for hospitering for elever, lærlinger, lærere og instruktører slik at flere får delta, og at hospiteringen kan skje også i land utenfor EU. Ordningene bør omfatte lærlinger som vil hospitere i en utenlandsk enhet i den lærebedriften de har kontrakt med.