5 Utredninger og lovforslag av betydning for utvalgets arbeid
5.1 Innledning
I henhold til mandatets punkt 8 bes utvalget legge vekt på tidligere og pågående arbeid om tilknyttede problemstillinger, herunder
anbefalingene fra Riksadvokatens arbeidsgruppe som undersøkte voldtektssaker som har endt med frifinnelse,
Sosial- og helsedirektoratets veileder for helsetjenesten om overgrepsmottak, 2007,
NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter,
«Æ e itj fornærma, æ e forbanna» – Rapport fra arbeidsgruppe som utredet praktiske tiltak for å bedre ofrenes møte med politi og rettsapparat.
I tillegg har utvalget merket seg vurderingene og anbefalingene i NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold – Menns vold mot kvinner i nære relasjoner.
5.2 Anbefalinger fra Riksadvokatens arbeidsgruppe
Riksadvokaten nedsatte i 2005 en intern arbeidsgruppe fra påtalemyndigheten og politiet for å undersøke nærmere kvaliteten på tiltalevedtakene i voldtektssaker som har endt med frifinnelse, fordi frifinnelsesprosenten i voldtektssaker hadde vært meget høy i flere år. Arbeidsgruppen foreslår følgende (mars 2007):
Flere voldtektsmottak for å bedre tilgjengeligheten for de fornærmede. Enhetlig behandling og høy kvalitet ved mottakene vil bidra til bedre bevissikring.
Videoopptak på voldtektsmottakene for bedre å kunne dokumentere fornærmedes tilstand.
Nasjonalt tilgjengelig elektronisk dreiebok for voldtektssaker bør utarbeides. Dreieboken skal inneholde beskrivelse av samtlige etterforskingstiltak, så vel de tekniske/medisinske som de taktiske, som normalt oppstår tilknyttet en voldtektssak.
Bruk av videoopptak ved avhør av fornærmede i voldtektssaker.
SO-koordinator og SO-team i politidistriktene I hvert politidistrikt foreslås opprettet en stilling som SO-koordinator med særlig kompetanse i sedelighetssaker. Koordinatoren bør ved instruks involveres i alle distriktets voldtektssaker. Det foreslås at det i hvert politidistrikt opprettes SO-team, bestående av minimum en taktisk og en teknisk etterforsker samt en jurist med utdanning og kompetanse innen seksuelle overgrepssaker. Teamet bør involveres i alle distriktets voldtektssaker, enten konsultativt eller stedlig, og må være tilgjengelig allerede i initialfasen.
Kollegial påtalemessig vurdering vedat to politijurister, som hovedregel, vurderer saken før påtaleavgjørelse treffes. Det anbefales også at to statsadvokater som hovedregel gjennomgår saken før eventuelt tiltale tas ut.
Forberedende møter forut for aktorering ved at aktor initierer møter med bistandsadvokat, etterforsker, politijurist og sakkyndig før hovedforhandling. Ved behov bør domstolen kontaktes for avholdelse av saksforberedende møte.
Kompetanseheving for politijurister og statsadvokater ved å gjennomføre et seminar om bevisvurdering og aktorering i sedelighetssaker for å heve kompetansen og utveksle erfaringer. Hva gjelder kompetanseheving for etterforskere i politiet, anses tilbudet ved Politihøgskolen å være tilfredsstillende.
Arbeidsgruppen antar at de fleste forslag vil kunne gjennomføres uten større utgifter og at flere av disse, enten enkeltvis eller samlet, vil kunne bedre kvaliteten på etterforskingen, påtaleavgjørelsen og/eller bevispresentasjonen i retten.
5.3 Sosial- og helsedirektoratets veileder for helsetjenesten om overgrepsmottak
Det er iverksatt flere tiltak for å styrke helsetjenestens behandlingstilbud til personer utsatt for voldtekt og andre seksuelle overgrep. Det er bevilget stimuleringsmidler til etablering og kompetanseheving av overgrepsmottak ved minst én kommunal eller interkommunal legevakt i hvert fylke.
En arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedirektoratet avga våren 2007 forslag til veileder for etablering og drift av overgrepsmottak. Veilederen ble utgitt av direktoratet i juli 2007, se kapittel 9.2.1.
5.4 NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter
I 2004 oppnevnte Justisdepartementet et utvalg som har utredet fornærmedes stilling i straffeprosessen.
Fornærmedeutvalget leverte sin utredning i mai 2006 (NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter). De fleste av forslagene har blitt fulgt opp i Ot.prp. nr.11 (2007 – 2008).
Hvilke fornærmede bør gis økte rettigheter
Fornærmedeutvalget foreslår en styrking av de fornærmedes prosessuelle rettigheter i saker om alvorlige integritetskrenkelser, det vil særlig si alvorlige voldsforbrytelser og seksuallovbrudd. Fornærmedes styrkede rettigheter i alvorlige straffesaker skal utøves gjennom advokat, der bistandsadvokat er oppnevnt.
Partsstatus
Fornærmedeutvalget foreslår ikke at fornærmede bør gis en formell partsstilling.
Forslagene styrker likevel fornærmedes rettslige posisjon betydelig. Forslagene kan stikkordsmessig angis slik:
Før anmeldelse
Fornærmedeutvalget mener fornærmede i saker som faller inn under bistandsadvokatordningen, bør ha rett til kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere om forholdet bør anmeldes, uavhengig av om anmeldelse senere inngis.
Fornærmedeutvalget anbefaler at påtalemyndigheten og politiet etter mønster av ordningen i England utarbeider nye og mer informative standardbrev til fornærmede til bruk bl.a. ved underretning om påtaleavgjørelser.
Ved avhør av fornærmede foreslås at politiet rutinemessig skal spørre om den avhørte har opplysninger om vitner og andre bevis som kan bidra til å oppklare saken. De fornærmede skal også oppfordres til å ta kontakt med politiet dersom de har ytterligere opplysninger eller ønsker gjennomført særskilte etterforskingsskritt.
Den informasjonen som skal gis til fornærmede ved avhør om adgangen til å få fremmet krav i forbindelse med straffesaken, foreslås utdypet.
Det foreslås at politiet, på bistandsadvokatens oppfordring, skal gjennomføre et særskilt avhør av fornærmede i saker om alvorlige integritetskrenkelser for å belyse virkningene av lovbruddet.
Etter krav fra fornærmede foreslås at retten skal kunne oppnevne sakkyndige for å utrede fornærmedes helseskader dersom dette er nødvendig for å avgjøre krav etter § 3, typisk et erstatningskrav.
Fornærmede bør i utgangspunktet gis rett til å være til stede under alle rettsmøter, også om de går for lukkede dører. Fornærmede med bistandsadvokat bør også varsles om rettsmøter gjennom advokaten.
Aldersgrensen for dommeravhør av barn foreslås hevet fra 14 til 16 år. Et flertall foreslår at fristen for å avholde dommeravhøret reduseres til en uke.
Påtalespørsmålet
Alle fornærmede som har inngitt anmeldelse, bør etter Fornærmedeutvalgets mening underrettes om påtalemyndighetens avgjørelse, også om saken avgjøres ved forelegg.
Fornærmedeutvalget foreslår at det i saker om alvorlige integritetskrenkelser innføres en frist på 6 uker fra det var en mistenkt i saken for å ta ut tiltale, hvis den fornærmede var under 18 år da lovbruddet skjedde. Dette er samme frist som allerede gjelder hvor siktede var under 18 år på handlingstiden.
Forberedelse og berammelse av hovedforhandlingen
Etter Fornærmedeutvalgets forslag gis fornærmede i saker om alvorlige integritetskrenkelser rett til å foreslå supplerende bevisførsel om straffekravet. Avslår påtalemyndigheten å føre beviset, bør spørsmålet kunne bringes inn for retten. Begrensningene i fornærmedes rett til innsyn i dokumentene av hensyn til sakens behandling ved retten, foreslås opphevet. Fornærmede som har blitt utsatt for en alvorlig integritetskrenkelse, foreslås gitt rett til en samtale med aktor før hovedforhandlingen. Et flertall foreslår innført frister for berammelse av hovedforhandling i saker om alvorlige integritetskrenkelser mot personer som var under 18 år på handlingstiden.
Under hovedforhandlingen
Rekkefølgen av forklaringene foreslås endret slik at fornærmede forklarer seg før tiltalte. Dette er etter Fornærmedeutvalgets oppfatning en pedagogisk fordel og gir fornærmede rett til å være til stede under hele hovedforhandlingen. Et flertall foreslår at bistandsadvokaten gis rett til å stille supplerende spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, også om det ikke fremmes krav om erstatning. Et flertall går inn for at fornærmede i saker om alvorlige integritetskrenkelser gis samme adgang som tiltalte til å uttale seg etter forklaringer og skriftlige bevis, samt å kunne komme med en sluttbemerkning. Fornærmede i saker om alvorlige integritetskrenkelser bør etter Fornærmedeutvalgets oppfatning gis anledning til å gi en sammenhengende forklaring om virkningene av lovbruddet. Vitnegodtgjørelsesloven foreslås endret slik at fornærmede i saker om alvorlige integritetskrenkelser gis rett til godtgjørelse for tilstedeværelse under hele hovedforhandlingen. Fornærmedeutvalget foreslår utvidet adgangen etter vitnegodtgjørelsesloven til å få dekket omkostninger til ledsager for fornærmede ved hovedforhandlingen. Muligheten for å gi forklaring ved videooverføring bør etter Fornærmedeutvalgets oppfatning utvides, men Fornærmedeutvalget fremsetter ikke konkrete forslag om dette.
Rettigheter ved tilståelsesdom
I saker om alvorlige integritetskrenkelser foreslår Fornærmedeutvalget at fornærmede skal:
underrettes om begjæringen om pådømmelse som tilståelsessak,
gis anledning til å klage over siktelsens innhold når saken fremmes som tilståelsessak,
gis rett til å fremme erstatningskrav med fulle partsrettigheter. (Siktede foreslås i tilfelle gitt krav på forsvarer.)
Fornærmedeutvalget foreslår at det skal presiseres i loven og påtaleinstruksen at fornærmedes interesser skal tas i betraktning ved avgjørelsen av om saken bør avgjøres ved tilståelsesdom.
Opplysning om dom
Fornærmedeutvalget foreslår at retten skal sørge for meddelelse av avsagt dom til fornærmede med bistandsadvokat og til alle fornærmede som har fått avgjort krav etter straffeprosessloven § 3, typisk erstatningskrav.
Rettigheter ved anke og ankebehandling
Fornærmedeutvalget foreslår at påtalemyndigheten pålegges å underrette fornærmede ved bistandsadvokaten og fornærmede med borgerlige krav om anke og ankens innhold.
Tiltak etter rettskraftig dom
Fornærmede i saker om alvorlige integritetskrenkelser bør etter Fornærmedeutvalgets oppfatning underrettes om soningsutsettelser. Fornærmedeutvalget foreslår regler som sikrer at fornærmede, dersom det er av betydning for vedkommende, skal varsles ved alle avgjørelser som innebærer at domfelte kan påtreffes utenfor fengselet uten følge.
Gjenopptakelse
Fornærmedeutvalget foreslår at fornærmede skal varsles om at saken er begjært gjenopptatt dersom gjenopptakelseskommisjonen ikke forkaster begjæringen etter straffeprosessloven § 397 tredje ledd. Fornærmede bør gis rett til å uttale seg skriftlig i gjenopptakelsessaken. Retter gjenopptakelsesbegjæringen seg mot fornærmedes troverdighet, bør fornærmede gis rett også til å forklare seg muntlig for kommisjonen. Fornærmedeutvalget støtter Justisdepartementets forslag om at kommisjonen gis adgang til å oppnevne bistandsadvokat for fornærmede. Besluttes gjenopptakelse, bør fornærmede etter Fornærmedeutvalgets oppfatning straks underrettes.
Styrking av bistandsadvokatordningen
Fornærmedeutvalget foreslår at bistandsadvokatordningen utvides til å omfatte en del nye lovbruddskategorier. Mange bistandsadvokater utfører sitt oppdrag på en god og samvittighetsfull måte. Det er like fullt behov for tiltak for å bedre den generelle kvaliteten på bistanden. Fornærmedeutvalget går inn for at det innføres en ordning med faste bistandsadvokater ved de enkelte domstoler, lik den man i dag har for forsvarere.
Endringer i reglene om borgerlige rettskrav
Fornærmedeutvalget foreslår en rekke regelendringer for å bedre behandlingen av de borgerlige rettskravene, men beholder stort sett strukturen i det gjeldende regelverket.
Fornærmedeutvalget foreslår at det i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, skal være bistandsadvokatens oppgave fullt ut å forberede og prosedere erstatningskravet. I slike saker kan fornærmede etter Fornærmedeutvalgets forslag ikke lenger be om at påtalemyndigheten fremmer kravet. Dermed vil fornærmede som har bistandsadvokat, alltid ha fulle partsrettigheter i forhold til erstatningskravet, jf. straffeprosessloven § 428 annet ledd. En slik ordning vil skape ansvarsklarhet, skjerpe bistandsadvokatene og bidra til en bedre opplysning av erstatningskravene.
Fornærmedeutvalget foreslår en del justeringer i reglene om påtalemyndighetens og rettens plikt til å fremme og pådømme fornærmedes erstatningskrav med sikte på å snevre inn adgangen til å nekte kravene fremmet.
5.5 Ot.prp. nr 11 (2007 – 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte)
Ot.prp. nr. 11 (2007 – 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte) ble vedtatt i statsråd 16. november 2007. Her er mange av Fornærmedeutvalgets forslag foreslått gjennomført. Hovedinnholdet i proposisjonen er:
Bistandsadvokatordningen
Bistandsadvokatordningen styrkes betydelig ved at den utvides til flere sakstyper og at advokatens oppgaver økes og tydeliggjøres. Det gis videre lovhjemmel for en ordning med faste bistandsadvokater.
Når det gjelder utvidelsen av bistandsadvokatens oppgaver, følger denne stort sett av forslagene til bestemmelser som gir styrkede rettigheter til fornærmede og etterlatte. Bistandsadvokatens oppgave vil være å hjelpe fornærmede og etterlatte med å utøve disse rettighetene. For å tydeliggjøre bistandsadvokatens rolle innarbeides bistandsadvokatens oppgaver og rettigheter i de enkelte bestemmelsene om saksbehandlingen. Dette kommer i tillegg til den generelle oppdragsangivelsen i straffeprosessloven § 107 c om at advokaten skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken, og gi fornærmede slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.
Bistandsadvokatordningen utvides til å gjelde flere sakstyper. For fornærmede foreslås retten til bistandsadvokat utvidet til å gjelde seksuell handling med barn under 16 år, jf. straffeloven § 200 annet ledd (uavhengig av om handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter), vold i nære relasjoner, jf. straffeloven § 219, saker om besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av § 219, menneskehandel, jf. straffeloven § 224, kjønnslemlestelse, jf. lov 15. desember 1995 nr. 74, og alle saker der det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred.
Rett til kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere anmeldelse
I de fleste saker om seksuallovbrudd, overtredelse av besøksforbud, tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlestelse gis fornærmede rett til kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere spørsmål av betydning for anmeldelse, uavhengig av om slik anmeldelse senere inngis.
Rettigheter på etterforskingsstadiet
Proposisjonen fastslår at det er behov for en vesentlig styrking av fornærmedes rett til informasjon på alle stadier av straffesakens gang og innfører en fanebestemmelse om politiets og påtalemyndighetens informasjonsplikt overfor fornærmede. Dette skal være en påminnelse om at alle fornærmede har krav på informasjon om sine rettigheter i forbindelse med straffesaken.
Bestemmelsen hjemler en generell plikt til å holde fornærmede med bistandsadvokat løpende informert om sakens utvikling og fremdrift med mindre dette er «utilrådelig».
Det tydeliggjøres i bestemmelsen i straffeprosessloven at politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger gis til fornærmede og etterlatte eller deres representanter. Politiet og påtalemyndigheten skal kunne forby at slik informasjon gis videre.
Avhør av mindreårige
Aldersgrensen for bruk av dommeravhør heves fra 14 til 16 år, men likevel slik at fornærmede mellom 14 og 16 år skal kunne forklare seg under hovedforhandling etter ønske.
Rettigheter i forbindelse med forberedelse til hovedforhandling
For fornærmede med bistandsadvokat lovfestes det en rett til å foreslå supplerende bevisførsel om straffekravet. Dersom påtalemyndigheten avslår fornærmedes bevisforslag, skal fornærmede ha adgang til å bringe spørsmålet inn for retten.
Regelen om at dokumentinnsyn kan nektes dersom det kan volde skade eller fare for sakens behandling ved retten, oppheves.
Det foreslås også at fornærmede gis rett til informasjon bl.a. om rettsmøter på etterforskingsstadiet og andre opplysninger som kan være viktige for fornærmede.
Bistandsadvokaten gis rett til varsel om bevisopptak til hovedforhandling og rett til å stille spørsmål under bevisopptaket.
I de tilfellene fornærmede har bistandsadvokat, lovfestes det en del prosessuelle rettigheter, herunder om siktede eller andre personer skal pålegges å forlate rettssalen når et vitne eller medsiktet blir avhørt, eller om saken helt eller delvis skal føres for lukkede dører.
Rettigheter under hovedforhandling
Fornærmede skal ha rett til å være til stede under hele hovedforhandlingen, uavhengig av tidspunkt for egen forklaring. Videre skal fornærmede med bistandsadvokat som hovedregel forklare seg før tiltalte.
Fornærmede med bistandsadvokat gis flere prosessuelle rettigheter i tilknytning til bevisførselen. For det første skal bistandsadvokaten ha rett til å stille supplerende spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. For det andre gis fornærmede med bistandsadvokat, på linje med tiltalte, adgang til å uttale seg etter vitneforklaringer, tiltaltes forklaring og etter opplesning av skriftlige bevis. Fornærmede får også anledning til å komme med sluttbemerkning.
Fornærmede med bistandsadvokat gis rett til godtgjørelse for den tiden de følger hovedforhandlingen. Retten til godtgjørelse for ledsagere for fornærmede utvides ved å innføre en skjønnsmessig bestemmelse om godtgjørelse for ledsagere i særlige tilfeller.
I saker hvor barn har bistandsadvokat gis foreldre eller verge godtgjøring for å følge hovedforhandlingen selv om barnet ikke skal vitne. Foreldrene eller vergen kan også i særlige slike tilfeller ha rett til å ha med en ledsager som også gis godtgjøring.
Særlig om saker som avgjøres ved tilståelsesdom
Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, gis fornærmede med bistandsadvokat rett til underretning om påtalemyndighetens begjæring, klagerett over siktelsens innhold, og varsel om rettsmøtet. Det innføres som lovfestet rett at bistandsadvokaten får uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Bistandsadvokaten gis også anledning til å stille spørsmål til tiltalte. Siktede skal etter forslaget gis rett til forsvarer i alle tilståelsessaker der fornærmede har bistandsadvokat.
Underretning om og offentliggjøring av dommen
Retten skal underrette fornærmede med bistandsadvokat om domsresultatet. Retten gis videre mulighet til å forby offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse før den er meddelt fornærmede.
Avgjørelser i tilknytning til straffegjennomføring
Det gjøres ingen realitetsendringer i de nylig vedtatte utvidelser i reglene om varsling til fornærmede og etterlatte om avgjørelser under straffegjennomføringen, men det innføres en samlebestemmelse i straffegjennomføringsloven som viser til lovens regler om varsling.
Gjenåpning
Fornærmede og etterlatte informeres om at gjenåpning (gjenopptakelse) er begjært, med mindre gjenopptakelseskommisjonen forkaster begjæringen. Fornærmede og etterlatte gis rett til å uttale seg skriftlig om gjenåpningsbegjæringen.
Sivile krav
I saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, skal bistandsadvokaten ha ansvaret for å fremme sivile krav (borgerlige rettskrav) på vegne av fornærmede. Fornærmede skal i slike saker ikke lenger kunne be påtalemyndigheten om å fremme kravet på deres vegne.
Påtalemyndighetens plikt til å fremme krav fra andre fornærmede og umiddelbart skadelidende, utvides noe. Det lovfestes at fornærmede har klagerett i tilfeller der påtalemyndigheten nekter kravet fremmet.
Retten kan på etterforskingsstadiet, etter krav fra fornærmede, oppnevne en sakkyndig for å utrede fornærmedes helseskader dersom det er nødvendig for å avgjøre vedkommendes sivile krav.
Når det sivile kravet fremmes av påtalemyndigheten, skal størrelsen på kravet så vidt mulig fremgå av tiltalebeslutningen.
Påtalemyndigheten skal samtidig, med underretningen om tiltalen, gi fornærmede en kort frist for å be om endringer i påtalemyndighetens krav eller fremsette endelige erstatningskrav med bevisoppgave i retten, både når det er oppnevnt bistandsadvokat og når påtalemyndigheten fremmer kravet. Forsvareren skal også få anledning til å uttale seg om eventuelle erstatningskrav.
Regelen i straffeprosessloven § 428 første ledd annet og tredje punktum om at retten på ethvert tidspunkt i saken skal kunne nekte krav fremmet av fornærmede, oppheves.
Den klare hovedregelen er at kravet behandles sammen med straffesaken. Som en sikkerhetsventil forbeholdt ekstraordinære tilfeller, gis retten adgang til å henvise kravet til behandling i sivilprosessens former.
Retten skal meddele fornærmede dommen i alle saker der den har avgjort sivile krav. Dette sees i sammenheng med forslag om nye regler om ny prøving av kravet sammen med anke i straffesaken. Det innføres frister både for fornærmede og siktede for å begjære ny prøving av kravet.
Det lovfestes at bistandsadvokatens og forsvarerens oppdrag også omfatter fortsatt behandling og særskilt ankesak etter tvisteloven/tvistemålslovens regler.
5.6 «Æ e itj fornærma, æ e forbanna»
Justisdepartementet nedsatte i 2004 en arbeidsgruppe som har sett på hvordan fornærmede og pårørende møtes i forbindelse med straffesaker.
Arbeidsgruppen foreslår å styrke kompetansen om alminnelige offerreaksjoner hos aktørene i straffesakskjeden. Det foreslås også å videreutvikle ordningen med vitnestøtter, samt legge bedre til rette for skjerming av vitner ved å tilby separate venterom der det anses nødvendig. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring, og det arbeides med å følge opp forslagene til tiltak. Nedenfor gis et kort sammendrag:
Politi og påtalemyndighet
Kunnskapen om ofres og pårørendes reaksjoner og behov bør styrkes i politiet gjennom grunn-, videre- og etterutdanningen.
Den informasjon som gis av politiet, må tilrettelegges slik at alle grupper kan gjøre seg nytte av den, herunder barn, personer med språkvansker eller ulike typer funksjonshemminger.
Politiet bør informere om det tilbud som gis ved rådgivningskontorene for kriminalitetsofre og andre lokale hjelpetiltak for ofre.
Politiets samarbeid med andre profesjoner bør utvikles og formaliseres.
Det bør utarbeides skriftlige rutiner/instrukser for hvordan politiet skal møte ofre og pårørende.
Utformingen av vitnestevninger i straffesaker bør gjøres mer leservennlig. Den bør også inneholde informasjon om hvilke frivillige organisasjoner eller offentlige etater som kan tilby bistand, herunder vitnestøtte, der dette er tilgjengelig.
Det må sikres at aktor gjennomfører obligatorisk opplæring i vitnepsykologi og vitnebehandling.
Det bør utarbeides egne retningslinjer for påtalemyndighetens møte med ofre og pårørende.
Det bør tas initiativ til og legges til rette for samtale med ofre og pårørende i forkant av hovedforhandlingen.
Det bør utvikles rutiner slik at offeret, der konfliktrådsmegling kan være aktuelt, forespørres før siktede.
Det bør utarbeide rutiner som sikrer at spesielle behov hos ofre og pårørende avdekkes i forkant av straffesaken, samt at denne informasjonen formidles til domstolen.
Det bør utarbeides skriftlige rutiner for håndteringen av erstatningskrav.
Bistandsadvokat
Advokatforeningen bør tilby bistandsadvokater tilrettelagt opplæring.
Det bør vurderes å innføre fast bistandsadvokatordning tilsvarende det som gjelder for faste forsvarere, eller andre ordninger som kan sikre god kvalitet på de tjenester som ytes.
Domstolene
Det må utvikles rutiner som sikrer at ofre og pårørende mottar aktuell forhåndsinformasjon om domstolens lokaliteter og praktiske forhold, knyttet til selve rettssaken.
Det må sikres at informasjon fra påtalemyndighet, bistandsadvokat eller offeret selv blir tatt hensyn til, slik at tilrettelegging med bakgrunn i spesielle behov ivaretas.
Prosjektet vitnestøtte bør utvides til å omfatte flere domstoler.
Det må sikres rutiner for at sakens utfall meddeles ofre og pårørende før eller samtidig med at dommen offentliggjøres.
Kunnskapen om ofres reaksjoner og behov bør styrkes i domstolene ved at opplæring i vitnepsykologi og vitnebehandling gjøres obligatorisk for dommere.
Separate venterom bør tilbys i de saker der det bes om dette eller anses nødvendig.
Konfliktrådet
Konfliktrådet skal være et synlig og godt tilbud for ofre og pårørende, og skal utvikle metoder og samtaleforum som ivaretar ofrenes behov.
Offeret skal tilbys megling uavhengig av hvilken skjebne saken får i straffesakskjeden.
Utvikle samarbeidet med rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.
Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
Det bør vurderes å etablere en kriminalitetsoffermyndighet som får ansvaret for å sikre et helhetlig tilbud til kriminalitetsofre.
Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre gjøres til en permanent ordning og legges administrativt, faglig og økonomisk inn under Kontoret for voldsoffererstatning.
Tilbudet bør utvides slik at det opprettes et rådgivningskontor i alle politidistrikt.
5.7 NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold – Menns vold mot kvinner i nære relasjoner
Utredningen tar utgangspunkt i at menns vold mot kvinner i nære relasjoner er et verdensomspennende fenomen av betydelig omfang og som utgjør et alvorlig samfunnsproblem. At slik vold fortsetter uten tilstrekkelig effektive sanksjoner mot overgriper, er et vesentlig hinder for likestilling og er et omfattende kriminalitetsproblem. Vold i nære relasjoner har en klar kjønnsretning der offeret som hovedregel er en kvinne og utøveren som hovedregel er en mann. Mannens dominans og makt i relasjonen kommer til uttrykk gjennom vold og overgrep og er vesentlig for å forstå mekanismene som inngår i voldsrelasjonen, og konsekvensene som volden har for de utsatte og for samfunnet.
Kvinnevoldsutvalget foreslår at et minimum av tjenester må sikres av kommunen eller ved interkommunalt samarbeid, og at hver kommune må ha ansvar for at det eksisterer et tilfredsstillende og samordnet hjelpe- og behandlingstilbud lokalt for voldsutsatte kvinner og barn, samt voldsutøvende menn.
Kvinnevoldsutvalget foreslår at et behandlingstilbud til voldsutsatte kvinner og barn etableres parallelt med en opprustning av de ordinære lokale behandlingstilbudene. Hjelpe- og behandlingstilbud til menn som utøver vold i nære relasjoner anbefales bygget ut til et landsdekkende tilbud.
Kvinnevoldsutvalget foreslår at det etableres en nasjonal telefontjeneste (grønt nummer), rettet mot voldsutsatte kvinner og barn, voldsutøvende menn og pårørende, samt mot fagpersonell som skal formidle informasjon om relevante hjelpetilbud.
Kvinnevoldsutvalget foreslår et nytt nasjonalt kompetansesenter om vold i nære relasjoner, underlagt Barne- og familiedepartementet.