3 Kostnadsanslag – tredelt ordning etter islandsk modell
Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet til Likelønnskommisjonen
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet, 2007.
3.1 Innledning
Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet antatt effekt av to alternative forslag om tredeling av foreldrepengeperioden.
Begge alternativer tar utgangspunkt i at foreldrepengeperioden (54 uker) fordeles med 17 uker til far, 17 uker til mor og at 17 uker deles mellom foreldrene slik de ønsker. I tillegg vil tre uker før fødselen være forbeholdt mor.
Fars rett til fedreuker skal gjelde alle fedre med rett til foreldrepenger, uavhengig av om mor har vært yrkesaktiv eller ikke. Beregningen forutsetter at fedre som bor sammen med mor vil ta ut 17 uker og mor resten av perioden. Hvis foreldrene bor hver for seg skal mor kunne ta ut hele perioden på 54 uker.
Alternativ 1 innebærer en endring i engangsstønaden i det mødre og fedre uten rett til foreldrepenger vil kunne få en ny minsteytelse på nivå med minstepensjon. Alternativ 2 viderefører dagens opptjeningsregler.
Anslagene er forbundet med stor usikkerhet. Beregningene nedenfor er å oppfatte som en illustrasjon av mulig utvikling på kort og lang sikt, og ikke som prognoser.
3.2 Nærmere om forutsetningene
I alle år har det vært slik at noen fedre ikke tar ut foreldrepenger, og at en del fedre tar ut færre dager enn det antall dager som er forbeholdt far. Det er ikke kjent hvor mange av de fedre som etter dagens regler ikke tar ut foreldrepenger som har opparbeidet seg rett til foreldrepenger gjennom en periode med inntektsgivende arbeid. Forslaget om tredeling av foreldrepengeperioden skal også omfatte fedre som etter dagens regler ikke har rett til fedrekvote fordi mor ikke var yrkesaktiv før fødselen. Fordi slike familier kan ha valgt en tradisjonell arbeidsdeling i hjemmet kan det være fedre i denne gruppen som velger ikke å benytte seg av en ny rett til fedreuker.
I forslaget under alternativ 1 skal også fedre uten rett til foreldrepenger kunne få den nye minsteytelsen som skal erstatte engangsstønad. Det er lagt til grunn at far for å få minsteytelsen må bo sammen med mor, slik vilkåret er for å få 17 uker med foreldrepenger, og at han må være hjemme hos barnet. Det er usikkert hvor mange fedre som kan være berettiget til den nye stønaden, og hvor mange som vil motta den. Fordi den nye minsteytelsen ikke skal komme i stedet for andre trygdeytelser vil det spesielt være fedre som er (eller har vært) studenter eller sosialhjelpsmottakere, og fedre som nettopp har startet sin yrkeskarriere eller nylig har kommet til landet, som vil kunne motta den nye minsteytelsen. Fedre som begynner i arbeid i løpet av foreldrepengeperioden vil av økonomiske grunner kunne velge bort permisjon med minsteytelse til fordel for en større inntekt.
Tre sett med forutsetninger
Utgiftene er beregnet med bakgrunn i tre sett forutsetninger, hvorav de to første tar utgangspunkt i fedres uttakspraksis etter gjeldende regler.
I det som kan være merutgifterpå lengre sikt er det forutsatt at andel fedre som tar ut foreldrepenger vil fortsette å være som ved dagens regelverk. Merutgifter til nye uker med fedrekvote er satt lik det gjeldende anslag for den sjette uken med fedrekvote.
Det kan bli en mer moderat effekt de første årenehvis fars del av foreldrepengeperioden økes fra seks til sytten uker fra ett og samme tidspunkt. Arbeids- og velferdsdirektoratet anser det som sannsynlig at praktiske, kulturelle og sosiale forhold kan medvirke til at det går noe tid før full effekt av endringen er nådd, og at merutgifter av hver nye uke vil bli lavere for hver nye uke som innføres.
Hvis utvidelse av fedrenes rettigheter bidrar til å endre fedrenes holdning til å være hjemme kan merutgifter av nye uker med fedrekvote bli langt større enn det den femte uken med fedrekvote kostet.
Merutgifter er derfor beregnet også ved et teoretisk maksimalt uttak av fedrekvote.Det er lagt til grunn at 90 pst av de fedre som bor sammen med mor vil ta ut foreldrepenger med i gjennomsnitt det antall uker som er forbeholdt far.
3.3 Kostnadsoverslag
3.3.1 Alternativ 1 – tredeling av foreldrepengeperioden og endret engangsstønad
Forslaget innebærer en tredeling av foreldrepengeperioden med 17 fedreuker til alle fedre, uavhengig av om mor har vært yrkesaktiv eller ikke. I tillegg skal mødre og fedre uten rett til foreldrepenger kunne få en ny minsteytelse på nivå med minstepensjon.
Tabell 3.1
På sikt kan forslaget gi | årlige merutgifter mellom 1 200 og 1 360 mill. kroner |
De første årene kan forslaget gi | årlig innsparing mellom 205 og 235 mill. kroner |
Ved teoretisk maksimalt uttak kan | årlige merutgifter bli mellom 1 650 og 1 900 mill. kroner |
Tabell 3.2
Alternativ 1 merutgifter på lengre sikt | Full effekt mill. kr | ||
---|---|---|---|
Merutbetalt | Innsparing | ||
Fedrekvote økes til 17 uker | 11 uker * 195 mill. kroner | 2 145 mill. kr +/- | |
a) 17 uker til «alle fedre» | 275 mill. kr (for 6 uker) * 17 / 6 | 781 mill. kr +/- | |
b) 37 uker tas ut av mor | 11 færre uker når mor bor med far | 2150 mill kr +/- | |
c) ny løpende minsteytelse | Til foreldre med engangsstønad eller fødselspenger under minsteytelsen | 500 mill. kr +/- | |
Merutgifter ved full effekt | Mellom 1 200 og 1 360 mill. kroner |
Innsparing som følge av at mødre kan få perioden redusert, er anslått til mellom 2 050 og 2 250 mill. kroner årlig. Merutgifter til en ny løpende minsteytelse (ny engangsstønad) er anslått til nær 500 mill. kroner årlig. Disse endringene vil få full effekt fra og med første fødselskull etter innføring.
Med ulike sett av forutsetninger til grunn er merutbetaling til fedrene beregnet som merutbetaling på lengre sikt, merutbetaling ved en mer moderat effekt de første årene og merutbetaling ved et teoretisk maksimalt uttak av fedrekvote.
Merutgifter på lengre sikt
I beregningen av merutgifter på lengre sikt er merutgifter av nye uker med fedrekvote anslått til 195 mill. kroner. Anslaget forutsetter at andel fedre som tar ut foreldrepenger vil være som ved dagens regelverk, og at en like stor andel vil ta ut det antall dager som er forbeholdt far.
Når alle fedre skal ha 17 uker uavhengig av mors tidligere yrkesaktivitet påløper merutgifter både når dagens fedrekvote utvides til å gjelde «alle fedre» (275 mill. kroner) og ved «utvidelse fra 6 til 17 uker». Med stor usikkerhet kan merutgifter på lengre sikt bli mellom 1 200 og 1 360 mill. kroner, fordelt som følger:
Merutgifter gitt en mer moderat effekt de første årene
Det anses som sannsynlig at sosiale, praktiske og kulturelle forhold kan medvirke til at merutbetaling for «17 uker til alle fedre» først får full effekt etter noen år. Arbeids- og velferdsdirektoratet har 20.08.07 anslått merutgiftene av den sjette uken med fedrekvote til mellom 150 og 170 mill. kroner. Dette anslaget forutsatte at merutgifter ved innføring av nye uker med fedrekvote ville bli lavere for hver nye uke som innføres. Tilsvarende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne en mer moderat effekt de nærmeste årene etter innføring av 17 fedreuker til alle fedre, jfr nærmere beskrivelse i vedlegget. Med stor usikkerhet anslås en innsparing de første årene på mellom 205 og 235 mill. kroner, fordelt som følger:
Tabell 3.3
Alternativ 1 en mer moderat effekt de første årene | Andre år mill. kroner | Femte år mill. kroner | Forsinket «full effekt» mill .kr | |
---|---|---|---|---|
Merutbetalt | Innsparing | |||
Utvidelse av 6 uker til «alle fedre» | 275 mill. kr | |||
a) 11 nye uker til «alle fedre» | 860 til 935 | 960 til 1050 | 1 150 mill. kr +/- | |
b) 37 uker tas ut av mor | 2150 mill kr +/- | |||
c) ny løpende minsteytelse | 500 mill. kr +/- | |||
Innsparing de første årene | Mellom 205 og 235 mill. kroner |
Tabell 3.4
Alternativ 1 teoretisk maksimalt uttak | Full effekt mill. kroner | |||
---|---|---|---|---|
Merutbetalt | Innsparing | |||
Utvidelse av 6 uker til «alle fedre» | 275 mill. kr * 90 pst/80 pst* til 90 pst av 53 000 fedre | 310 mill. kr +/- | ||
a) 11 nye uker til «alle fedre» | 3 112 mill. kr +/- | |||
b) 37 uker tas ut av mor | 2150 mill kr +/- | |||
c) ny løpende minsteytelse | 500 mill. kr +/- | |||
Innsparing de første årene | Mellom 1 650 og 1 900 mill. kroner |
* Etter gjeldende regler kan andel fedre som i dag tar ut fedrekvote være nærmere 80 pst.
Merutgifter ved et teoretisk maksimalt uttak av fedrekvote.
Et teoretisk maksimalt uttak av fedrekvote forutsetter at 90 pst av de fedre som bor sammen med mor vil ta ut foreldrepenger med i gjennomsnitt det antall uker som er forbeholdt far, jfr vedlegg. Med stor usikkerhet anslås at merutgifter ved maksimalt uttak kan bli mellom 1 650 og 1 900 mill. kroner, fordelt som følger:
Tabell 3.5
På sikt kan forslaget gi | Årlige merutgifter mellom 700 og 860 mill. kroner |
De første årene kan forslaget gi | årlig innsparing årlig mellom 705 og 735 mill. kroner |
Ved teoretisk maksimalt uttak kan | Årlige merutgifter bli mellom 1 150 og 1 400 mill. kroner |
3.3.2 Alternativ 2 – tredeling av foreldrepengeperioden
Forslaget under alternativ 2 forutsetter en tredeling av foreldrepengeperioden, men ingen endring i engangsstønaden. Forskjellen mellom alternativ 2 og alternativ 1 er de merutgifter som påløper hvis engangsstønaden erstattes av en løpende minsteytelse. Disse er kalkulert til om lag 500 mill. kroner årlig.