6 Økonomiske og administrative konsekvenser
6.1 Innledning/konsekvenser for politiet
Utvalgets flertall har foreslått at det gis en lov for den sivile grensekontrollen - grenseovervåkingen og inn- og utreisekontrollen. Denne vil i hovedsak være en videreføring av gjeldende regler i riksgrenseloven og utlendingsloven hva gjelder tilsyn med grensen og inn- og utreisekontroll. Lovforslaget legger ikke opp til noen endring av organiseringen og gjennomføring av inn- og utreisekontroll og grenseovervåking. Det kan derfor ikke ses at lovforslaget i seg selv gir vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Utvalget vil imidlertid peke på at lovforslagets § 12 fjerde ledd vil innebære en positiv økonomisk konsekvens for det offentlige ved at eier eller annen driftsansvarlig for grenseovergangssteder vederlagsfritt plikter å stille tilstrekkelige bygningsarealer og utearealer til disposisjon for politiets virksomhet på grenseovergangsstedet. En slik adgang vil innebære at det offentlige ikke vil ha utgifter til løpende leie for bygninger og grunn. Den ordningen som det her legges opp til, vil imidlertid medføre en økonomisk byrde for eier/driftsansvarlig for grenseovergangsstedet.
6.2 Konsekvenser for Forsvaret
I lovforslagets § 28 nr. 3 foreslås en endring i politiloven § 20 fjerde ledd slik at tildeling av begrenset politimyndighet til militært personell fra Forsvaret kan gis til militært personell på grensen som sådan, ikke bare begrenset til den norsk-russiske grense. Det foreslås videre i § 28 nr. 4 en endring i kystvaktloven § 3 annet ledd slik at Kystvaktens kontrollområde utvides noe. Utvalget antar ikke at disse endringene vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for Forsvaret.
6.3 Konsekvenser for tollmyndighetene
For tollmyndighetene vil ikke grenseloven ha økonomiske konsekvenser da det allerede i ny utlendingslov er hjemlet en bistandsplikt for tollmyndighetene. Denne hjemmelen foreslås flyttet til grenseloven § 6 nr. 3.
6.4 Konsekvenser som følge av beslutninger fra EU/Schengen
Beslutninger fra EU/Schengen, uavhengig av utvalgets lovforslag, vil kunne medføre behov for økte ressurser knyttet til grenseovervåking og inn- og utreisekontroll. Dette gjelder bl.a. EU-rådets beslutning om den såkalte «Grensepakken», jf. avsn. 3.3.5.9. Denne består bl.a. av EUROSUR, som krever at det i hvert land etableres et nasjonalt koordineringssenter for sivil grenseovervåking. Etablering av et slikt senter vil ha budsjettmessige konsekvenser, men disse vil komme uavhengig av forslaget til ny grenselov. Det samme vil gjelde innføring av VIS og Entry/Exit. Videre vil implementering av Kystverkets overvåkingssystemer i politiet ha økonomiske konsekvenser uten at dette er et resultat av utvalgets lovforslag.
6.5 Administrative konsekvenser
Overføring av bestemmelsene om inn- og utreisekontroll fra utlendingsloven, som ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde, til grenseloven under Justisdepartementet, betyr at det vil være naturlig at Justisdepartementet blir ansvarlig representant i EUs grensegruppe.
Utarbeidelse av forskrifter vil kreve noe arbeid.